11 Økonomiske og administrative konsekvenser av desentralisert håndheving

Innføring av hjemmel for Konkurransetilsynet til å håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 innebærer at tilsynet får nye fullmakter. Norske myndigheter vil da kunne behandle saker som i dag behandles av ESA og/eller Kommisjonen. Siden Konkurransetilsynet antas å ha bedre kjennskap til nasjonale forhold samt befinner seg nærmere de berørte markedene enn overvåkningsorganene, mener utvalget at en nasjonal håndheving vil kunne gi en mer effektiv håndheving av EØS-avtalen artikkel 53 og 54 enn tidligere.

I tillegg legger utvalget til grunn at Konkurransetilsynet vil ha bedre muligheter til å sette inn flere ressurser i den enkelte sak enn det overvåkningsorganene har hatt. Konkurransetilsynet vil derfor kunne ta hurtigere avgjørelser enn overvåkningsorganene, noe som vil være positivt for de involverte bedrifter.

En mer effektiv håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler kan dessuten gi positive effektivitetsvirkninger som følge av økt konkurranse og dermed legge grunnlaget for en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.

For en del bedrifter vil en nasjonal håndheving av EØS-reglene kunne gi kostnadsbesparelser, siden disse i en del tilfeller bare trenger å forholde seg til én konkurransemyndighet i saker som har en EØS-dimensjon.

For å vurdere forslagets økonomiske konsekvenser har utvalget forsøkt å anslå hvor stor økning i sakstilfanget innføring av desentralisert håndheving vil kunne medføre. Det er redegjort for dette i kapittel 8. Utvalget har sett hen til det årlige sakstilfanget i ti EU-stater som har innført desentralisert håndheving, 1 hvilket sakstilfang ESA har vedrørende håndhevingen av EØS-avtalen artikkel 53 og 54, samt opplysninger om behandlede saker i Konkurransetilsynet. I tillegg vil det være et moment at man ikke vet hvordan næringslivet vil vurdere hensiktsmessigheten av å bringe en sak til Konkurransetilsynet i forhold til å bringe saken til ett av overvåkningsorganene.

Som redegjort for i kapittel 8, mener utvalget det ikke er mulig å trekke sikre konklusjoner med hensyn til antall saker Konkurransetilsynet kan forvente å behandle etter EØS-avtalen artikkel 53 og 54 dersom tilsynet får kompetanse til å håndheve disse bestemmelsene. Utvalget har lagt til grunn at en økning i sakstilfanget generelt på rundt fem saker kan synes som en rimelig antakelse.

Utvalget antar at et sakstilfang i denne størrelsesorden i seg selv ikke medfører behov for økte ressurser for Konkurransetilsynet. Utvalget utelukker imidlertid ikke at sakene som har en EØS-dimensjon kan være mer kompliserte og kreve flere ressurser fra tilsynet enn tilsvarende nasjonale saker. Utvalget antar videre at tilsynet, i en overgangsperiode, vil kunne ha behov for økte midler for å bygge opp tilstrekkelig kompetanse i EØS-retten med sikte på å kunne forestå en effektiv håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler.

Utvalget legger videre til grunn at innføring av hjemmel til å håndheve EØS-avtalen artikkel 53 og 54 vil kunne få konsekvenser for virksomheten til Arbeids- og administrasjonsdepartementet og påtalemyndigheten. Fordi sakstilfanget synes å være begrenset, antar imidlertid utvalget at eventuelle nye saker bør kunne håndteres innenfor gjeldende økonomiske og administrative rammer for disse myndighetene.