Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2003: 17

Særavgifter og grensehandel— Rapport fra Grensehandelsutvalget

Til innholdsfortegnelse

5 Andre årsaker til prisforskjeller på grensehandelsutsatte varer

5.1 Innledning

Forskjeller i prisnivået mellom Norge og Sverige gjør at det er knyttet privatøkonomiske gevinster til nordmenns handel i Sverige. Hvor stor gevinsten er, vil bl.a. avhenge av valutakursen og av sammensetningen av varene som blir kjøpt.

Det er gjennomført flere sammenlignende prisundersøkelser mellom Norge og Sverige i de siste årene, og undersøkelsene viser at det kan være store prisforskjeller på enkelte varetyper. Det er også påvist forskjeller internt i Sverige mellom grenseområdene, framfor alt i Strømstadregionen, og steder lengre inn i Sverige. Enkelte varer framstår som rimeligere ved grensen (Dulsrud og Lavik 2003, Bruksås, Myran og Svennebye 2001, Lavik og Dulsrud 2000). Prissammenligningene viser bare eksempler på priser på en del varer i Norge og i Sverige, og viser ikke hva nordmenn faktisk handler i Sverige. Undersøkelser av hvilke varer nordmenn handler i Sverige, viser at grensehandlerne ofte kjøper de varene som er mest prisgunstige, jf. Ericsson (1997) og Ericsson (2001). I tillegg skyldes en del handel at vareutvalget er et annet i Sverige enn i Norge.

De privatøkonomiske gevinstene ved å handle i Sverige må veies opp mot kostnadene forbundet med å reise, blant annet utgifter til bensin, slitasje på bilen og at en bruker tid og ressurser på langdistansehandel. 1 I tillegg til de privatøkonomiske kostnadene kommer det samfunnsøkonomiske tapet ved grensehandel gjennom at personer velger å bruke tid og andre ressurser på å skaffe seg varer fra et sted som ligger langt borte fra hjemstedet. Endelig kommer tapet av inntekter for staten og virkninger på produksjon og sysselsetting i Norge.

En vesentlig del av grensehandelen foregår med varer som ikke er pålagt særavgifter i Norge, eller varer hvor særavgiften bare utgjør en mindre andel av prisen.

En rekke forhold påvirker det relative prisnivået mellom Norge og utlandet. Det generelle lønns- og kostnadsnivået vil i betydelig grad påvirke prisnivået i et land. Derfor vil det relative lønnsnivået mellom landene ha stor betydning for prisforskjeller. I tillegg vil forskjeller i markedsforhold ha betydning. Graden av skjerming av landbruket og utformingen av støtteordninger for denne næringen vil ha stor betydning for prisforskjeller på matvarer. Videre vil endringer i valutakursen kunne gi opphav til betydelige prisforskjeller.

5.2 Priser på andre varer som har betydning for grensehandelen

5.2.1 Innledning

Handelen med varer som i liten grad er omfattet av særavgifter utgjør en betydelig del av den samlede grensehandelen. Samlet sett anslås varer utenom alkohol og tobakk å utgjøre om lag 2/3 av grensehandelen. Til sammen utgjør dagligvarer noe under halvparten av grensehandelen mot Sverige. Størrelsen alene gjør at handelen med disse varene er svært viktige for den samlede utviklingen i grensehandelen.

Det går fram av kapittel 8 at kjøttvarer er den varegruppen som har størst betydning for grensehandelen. I tillegg til at handelen med kjøttvarer alene utgjør betydelige beløp, kan denne handelen trekke opp den øvrige grensehandelen med dagligvarer. Dette skyldes at terskelen for å kjøpe med seg andre varer når en først er i butikken, kan være lav. Det er dette fenomenet utvalget karakteriserer som stordriftsfordeler i grensehandelen.

5.2.2 Kjøpekraftspariteter og prisnivåindekser

I tabell 5.1 gjengis kjøpekraftspariteter og prisnivåindekser 2 for Norge, Sverige og Danmark. Beregningene er laget med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås kjøpekraftsundersøkelse og Eurostats statistikk for matvarepriser i Europa for 2001. Indeksene er framskrevet for 2002 ved hjelp av utviklingen i konsumprisindeksen og valutakursen. I tillegg er det beregnet en kjøpekraftindeks som på bakgrunn av relativt pris- og lønnsnivå sammenligner kjøpekraften til en gjennomsnittlig timelønn etter skatt for norske, svenske og danske industriarbeidere.

Av tabellen går det fram at det generelle prisnivået i Sverige og Danmark er lavere enn i Norge, særlig gjelder dette for mat og alkoholfrie drikkevarer. Ifølge kjøpekraftsparitetene ble forskjellene mindre fra 2001 til 2002 målt i nasjonal valuta. Dette skyldtes i stor grad at halveringen av matmomsen 1. juli i 2001 ga lavere prisvekst på matvarer i Norge enn i Sverige og Danmark fra 2001 til 2002. Dette ble imidlertid oppveid av en betydelig styrking av den norske kronekursen. Målt i felles valuta ble norske matvarer noe dyrere sammenlignet med danske matpriser, mens det bare var små endringer sammenlignet med svenske matpriser. Tallene tyder på at svenske matpriser i 2002 i gjennomsnitt var 27 pst. lavere enn i Norge, mens danske matpriser var 19 pst. lavere. Ikke uventet er det kjøttvarer som er billigst i våre naboland. Også for de øvrige matvaregruppene tyder tallene på et betydelig høyere prisnivå i Norge. Unntaket er sekkeposten andre matvarer, der det bare var små forskjeller i prisnivå.

De lavere prisnivåene i Sverige og Danmark gjenspeiler imidlertid ikke at nordmenn har tilsvarende lavere kjøpekraft. Dette skyldes at norske lønninger etter skatt gjennomgående er høyere enn i Sverige og Danmark. Sammenlignet med norske industriarbeidere, viser kjøpekraftindeksen for alle konsumvarer og /-tjenester grovt sett at en svensk industriarbeiders kjøpekraft er 37 pst. lavere enn en norsk industriarbeiders kjøpekraft, mens en dansk industriarbeider har 6 pst. lavere kjøpekraft. For matvarer og alkoholfrie drikkevarer viser tabellen at en svensk industriarbeiders kjøpekraft er hhv. 27 og 22 pst. lavere enn den norske, mens en dansk industriarbeider har om lag samme kjøpekraft som en norsk industriarbeider.

Tabell 5.1 Kjøpekraftspariteter og prisnivåindekser for samlet konsum og konsumgrupper. Norge=1 for kjøpekraftspariteter og 100 for prisnivåindeksene

  Kjøpekraftspariteter Prisnivåindekser   Kjøpekraft  indeks1)
    2001   2002   2001   2002 2002
  S DK S DK S DK S DK S DK
Samlet konsumprisnivå 1,03 0,86 1,04 0,87 90 93 85 88 63 94
Matvarer 0,84 0,77 0,89 0,80 73 83 73 81 73 102
Brød og kornprodukter 0,82 0,74 0,86 0,77 71 80 70 78 76 106
Kjøtt 0,75 0,70 0,78 0,71 65 75 64 71 84 116
Fisk 0,78 0,84 0,87 0,89 68 91 72 90 75 92
Melk, ost og egg 0,84 0,71 0,89 0,75 73 77 73 76 74 109
Matoljer og fett 0,95 0,80 0,98 0,80 83 87 81 81 66 102
Frukt 0,91 0,89 1,00 0,96 79 96 82 97 65 85
Grønnsaker 0,93 0,88 0,96 0,90 81 95 78 91 68 91
Sukkervarer 0,86 0,77 0,90 0,80 75 83 74 81 72 103
Andre matvarer 1,09 0,85 1,17 0,92 95 91 96 93 56 89
Alkoholfrie drikkevarer 0,81 0,80 0,83 0,83 71 87 68 84 78 98
Kaffe, te og kakao 0,90 0,86 0,93 0,89 78 93 76 90 70 92
Mineralvann, brus og saft 0,81 0,80 0,81 0,83 70 86 67 84 80 99

1) Kjøpekraftindeksen er beregnet som relativ timelønn i felles valuta etter skatt for en industriarbeider uten barn dividert på relativt prisnivå i felles valuta. Kjøpekraftindeksen er satt lik 100 for Norge. En indeksverdi for matvarer i Danmark på 102 sier dermed grovt sett at en dansk industriarbeider kan kjøpe 2 pst. mer mat enn en norsk industriarbeider for en timelønn etter skatt.

Kilde: SSB, OECD, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og egne beregninger.

5.2.3 Kjøttvarer

Som nevnt ser kjøttvarer ut til å være den varegruppen som har størst betydning for grensehandelen. I tillegg til at handelen med kjøttvarer utgjør en betydelig andel av den samlede grensehandelen (snaut 20 pst. av grensehandelen med Sverige), er kjøttvarer den varegruppen flest grensehandlere oppgir at de først og fremst drar for å handle.

Tabell 5.2 viser prisen på utvalgte kjøttvarer i Norge, Sverige og Danmark i januar 2001 (Bruksås, Myran og Svennebye 2001).

Tabell 5.2 Priser på utvalgte kjøttvarer i Norge, Sverige og Danmark i januar 2001

  NOK pr. kg/l Antall minutter en industriarbeider må arbeide for å kjøpe en kg/l1)
  Norge Sverige Danmark Norge Sverige Danmark
Kjøttdeig 74 38 64 43 33 45
Indrefilet av storfe 263 191 182 151 170 127
Svinekoteletter 72 51 78 41 45 54
Wienerpølser 77 56 44 44 50 31
Kylling 57 29 24 33 26 16

1) Det er brukt tall for gjennomsnittlig timefortjeneste pr. arbeidet time etter skatt for en enslig arbeidstaker uten barn.

Kilde: SSB, Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og OECD.

Det går fram av tabell 5.2 at de fleste kjøttvarene er billigere i Sverige og Danmark enn i Norge. Etter at tallene ble innhentet har i tillegg den norske kronekursen styrket seg betydelig, mens den generelle prisstigningen på mat- og drikkevarer har økt klart mindre enn i Sverige og Danmark som følge av halveringen av matmomsen i juli 2002. Målt i felles valuta, har prisutviklingen på matvarer vært relativt lik i Norge, Sverige og Danmark. I gjennomsnitt vil derfor tabellen trolig gi et relativt godt bilde av prisforskjellene også i dag.

I tabellen er det i tillegg beregnet hvor mange minutter en industriarbeider må jobbe for å kjøpe en enhet av utvalgte varer. Når det tas hensyn til lønnsforskjeller, blir bildet endret. Selv om det er store forskjeller mellom de ulike varegruppene, er den gjennomgående tendensen at en norsk industriarbeider må jobbe om lag like lenge som svensker og dansker for å kjøpe en enhet av varene i hjemlandet. Dette illustrerer de relativt høye norske lønningene. Kjøpekraften til nordmenn er derfor nødvendigvis ikke dårligere enn kjøpekraften til svensker og dansker. I tillegg kan de høye lønningene bidra til å forklare deler av prisforskjellene mellom Norge og våre naboland. Det at de norske lønningene er så vidt mye høyere enn lønningene til svenskene og danskene, vil bidra til et generelt høyere kostnadsnivå i Norge, noe som også vil gi utslag i matprisene. Det er imidlertid lite trolig at dette kan forklare hele prisforskjellen.

Prisforskjellene i tabell 5.2 har trolig i liten grad sammenheng med valutakursutviklingen. Dette skyldes at dataene ble hentet inn i januar 2001. På innhentingstidspunktet var den norske kronekursen klart svakere enn i dag. Ved utgangen av januar 2001 var den norske kronen målt mot svenske og danske kroner hhv. 4 pst. sterkere og 2 pst. svakere enn gjennomsnittet på 1990-tallet.

De relativt høye prisene på norske kjøttvarer kan først og fremst forklares ved høy grad av skjerming av norsk landbruk, kombinert med at de klimatiske og topografiske forholdene gjør det relativt dyrt å produsere mat i Norge. En tidligere undersøkelse av produsentprisene innenfor landbruket i Norge og Sverige viste at prisen til bonde for storfe og svinekjøtt var fra 50 – 150 pst. høyere i Norge enn i Sverige (Landbruksdepartementet 1999). Dette kan se ut til å være hovedforklaringen til de store prisforskjellene.

5.2.4 Andre varer

Grensehandelen med sjokolade, mineralvann og andre dagligvarer er også av et betydelig omfang. Også for disse varene er prisene i våre naboland betydelig lavere enn i Norge.

Tabell 5.3 viser prisen på utvalgte varer i Norge, Sverige og Danmark i januar 2001 (Bruksås, Myran og Svennebye (2001)).

Tabell 5.3 Priser på utvalgte dagligvarer utenom kjøttvarer i Norge, Sverige og Danmark i januar 2001

  NOK pr. kilogram/liter Antall minutter en industriarbeider må jobbe for å kjøpe en kg/l1)
  Norge Sverige Danmark Norge Sverige Danmark
             
Coca-Cola (på flaske 1,5 el. 2l) 9 10 16 5 9 11
Coca-Cola (boks 0,33l) 9 5 .. 5 4 ..
Gouda ost 77 47 55 44 42 38
Frisk ost, Philadelfia 121 87 110 69 77 77
Ris, langkornet 18 10 10 .. 7
Spagetti 17 10 8 10 9 6
Te (100 poser) 69 46 .. 40 41 ..
Sjokolade, Mars 111 94 137 63 83 95
After Eight 161 99 110 92 88 77

1)  Det er brukt tall for gjennomsnittlig timefortjeneste pr. arbeidet time etter skatt for en enslig arbeidstaker uten barn.

Kilde: SSB og Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og OECD.

Siden tallene ble innhentet har den norske kronekursen styrket seg betydelig, mens den generelle prisstigningen på matvarer og drikkevarer har vært klart mindre enn i Sverige og Danmark som følge av halveringen av matmomsen i juli 2002. Målt i felles valuta har prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer i gjennomsnitt økt med hhv. 4,5 og 1,5 pst. mer i Norge enn i Sverige og Danmark fra januar 2001 til januar 2003. Det framgår av tabellen at også dagligvarer utenom kjøttvarer er klart dyrere i Norge enn i Sverige og Danmark. Den eneste varen i utvalget som var billigere i Norge enn i både Sverige og Danmark er Coca-Cola på flaske. I tillegg var Mars-sjokolade billigere i Norge enn i Danmark. De øvrige varene var dyrere i Norge enn i Sverige og Danmark.

Også i tabell 5.3 er det beregnet hvor mange minutter en industriarbeider må jobbe for å kjøpe en kg/l av varen. Tallene gir ikke noe entydig bilde av hvorvidt norske industriarbeidere har større kjøpekraft enn sine danske og svenske kolleger for disse enkeltvarene.

5.2.5 Strategisk prising på grensen

For å tiltrekke seg flere grensehandlere kan butikkene på grensen velge å prise ned enkelte spesielt grensehandelsutsatte produkter, slik at marginene på disse varene blir svært lave. Det er i hovedsak to grunner til at butikkene kan ønske å gjøre dette. For det første vil kundene også kjøpe en del andre varer når de først er i butikken. For det andre vil økt salg kunne oppveie lavere marginer pr. enhet slik at butikkens overskudd alt i alt øker.

Typiske grensehandelsbutikker vil kunne sette svært lave marginer på enkelte varer for å øke sin omsetning. Omfanget av dette er imidlertid vanskelig å anslå, ettersom det er vanskelig å finne tall for marginer for enkeltvarer. Prisforskjeller mellom butikker i grensehandelsområder og butikker i områder der innenlandske kunder utgjør kundegrunnlaget vil kunne gi en indikasjon på omfanget av en slik prissetting. Dersom typiske grensehandelsvarer gjennomgående er priset lavere i områder der grensehandlende utgjør en betydelig andel av kundegrunnlaget, vil det kunne antyde at butikkene i grensehandelsområdene bevisst setter lavere marginer for å trekke til seg grensehandlere.

En undersøkelse av prisene på en del grensehandelsutsatte varer i 2001 tyder på at butikkene i noen grad velger å sette marginene noe lavere enn ellers i landet for å tiltrekke seg grensehandlere (Bruksås, Myran og Svennebye 2001), jf. tabell 5.4. Det kan imidlertid også være andre forhold som kan gjøre at butikkene på grensen kan prise typiske grensehandelsvarer billigere. Ettersom disse butikkene trolig vil ha en langt høyere omsetning av typiske grensehandelsvarer enn butikker med et mer lokalt kundegrunnlag, vil butikkene kunne holde en lavere pris på grunn av høyere omsetningshastighet eller gjennom å kjøpe inn større partier. I tillegg er det mulig at høyere andel importerte varer fra tredjeland kan forklare deler av prisforskjellen mellom grensehandelsstedene og ellers i Sverige 3.

Tabell 5.4 Prisforskjell på utvalgte varer mellom grensen og øvrige steder i Sverige i 2001. Indeks grense=100

Vare Indeksverdi
Oksemørbrad 115
Rundbiff 125
Kjøttdeig 104
Skinkestek 121
Skivet bacon 100
Ribbeskiver 137
Lammestek 137
Kyllingfileter 121
Grillede kyllingvinger 210
Wienerpølser 133
Lettmargarin 90
Knekkebrød 81
Coca-cola (boks) 108

Kilde: Bruksås, Myran og Svennebye 2001.

5.2.6 Varer som fungerer som lokkevarer

Hvilke varer som lokker nordmenn over grensen for å handle er av vesentlig betydning for hvor mye endringer i særavgifter kan påvirke grensehandelen. Dersom det stort sett er varer som i liten grad er omfattet av særavgifter som lokker nordmenn over grensen, vil reduksjoner i særavgifter kunne ha liten innvirkning på grensehandelen.

Det er ikke åpenbart hva en skal mene med en lokkevare i grensehandelssammenheng. Med en lokkevare mener utvalget en vare der prisforskjellen mellom landene er så stor at grensehandlernes kjøp av varen i betydelig grad kan bidra til å finansiere utgiftene forbundet med grensehandelsturen. Videre må det være en vare som husholdningene vet er klart billigere i utlandet, og som faktisk er utslagsgivende for om de velger å dra på grensehandelstur.

Utvalget mener at begrepet stordriftsfordeler i grensehandelen er mer relevant for å beskrive grensehandelsfenomenet. Stordriftsfordeler i grensehandelen innebærer at konsumenten forholder seg til en rekke prisforskjeller mellom hjemlandet og grensen. Det er da den samlede besparelsen som bestemmer hvorvidt konsumenten velger å dra på grensehandel. Når først aktøren har bestemt seg for å handle på grensen, vil han kunne tenkes å ta med seg de varene som er billigere enn på hjemstedet.

For mange varetyper er det betydelige besparelser ved å handle i Sverige eller Danmark. Når en spør grensehandlerne hva de først og fremst reiser for å kjøpe, skiller en vare seg klart ut, nemlig kjøttvarer. Blant annet oppga hele 68 pst. av grensehandlerne at de først og fremst dro til Sverige for å kjøpe kjøttvarer i en spørreundersøkelse for Opinion i desember 2000. 4 Til sammenlikning oppga 25 pst. tobakk, 16 pst. vin og brennevin og 14 pst. meierivarer. Dette tyder på at kjøttvarer er den desidert viktigste lokkevaren. Selv om særavgiftene på alkohol og tobakk ble redusert, vil det at kjøtt er den viktigste lokkevaren gjøre at det fortsatt vil være betydelig grensehandel med alkohol og tobakk, selv om prisforskjellene for disse varene ble mindre.

5.2.7 Hvorfor er internasjonale merkevarer dyrere i Norge enn i Sverige?

Også varer som i liten grad påvirkes av avgiftsforskjeller og forskjeller i landbrukspolitikk, er ofte dyrere i Norge enn i Sverige. Statens institutt for forbruksforskning undersøkte i oktober 2002 prisforskjeller mellom Norge og Sverige på internasjonale merkevarer som ble omsatt i dagligvarehandelen (Dulsrud og Lavik 2003). I utvalget av matvarer var det forsøkt å velge ut varer som i liten grad var omfattet av tollbeskyttelse og/eller næringssubsidier. For 11 utvalgte internasjonale merkevarer innen mat viste undersøkelsen at prisene i Norge gjennomsnittlig var knapt 20 pst. høyere enn i Sverige når det ble korrigert for forskjeller i avgifter. For 9 utvalgte ”non-food” artikler var prisene drøyt 20 pst. lavere i Sverige. For begge varegruppene var det imidlertid store forskjeller fra produkt til produkt. Undersøkelsen tyder også på at norske merkevarer var klart billigere i Sverige enn i Norge, noe som er å vente ettersom produsenten av disse varene trolig har større markedsmakt i Norge enn i Sverige.

Det er verdt å merke seg at prisundersøkelsen til Dulsrud og Lavik ble foretatt etter en periode der den norske kronen hadde styrket seg markert mot den svenske. Dersom det hadde vært svært god konkurranse i alle ledd, ville kronestyrkingen hatt lite å si for den relative prisutviklingen i felles valuta. Dette skyldes at lavere importpris ville slått raskt ut i prisen på varen i butikken, og dermed hadde de relative prisene i felles valuta blitt lite påvirket. Dersom det er begrenset konkurranse på importørsiden, vil en slik styrking av valutakursen hovedsakelig slå ut i importørens avanser. Særlig dersom produktene konkurrerer mot norskproduserte varer, er det grunn til å tro at det vil ta lang tid før aktørene vil la endringene i valutakursen slå ut i prisene. Utviklingen i kronekursen kombinert med begrenset konkurranse i importørleddet, kan derfor være en viktig forklaringsårsak til prisforskjellene. Selv uten valutakursendringer vil manglende konkurranse i importørleddet kunne bidra til prisforskjeller. Dersom importørene har markedsmakt og ikke blir utsatt for parallellimport, vil de kunne sette ulike priser i ulike markeder. I Norge, som et høykostnadsland, vil da prisene kunne settes høyere enn i andre land.

5.3 Effekter av valutakursutviklingen

Valutakursen har stor betydning både for prisutviklingen i et land og for det relative prisnivået mellom land, særlig for en liten, åpen økonomi som den norske. Virkningene av valutakursen på prisene kommer gjennom flere kanaler:

  • En direkte effekt på prisene på importerte konsumvarer.

  • En indirekte effekt gjennom prisene på importerte innsatsvarer som igjen påvirker prisene på innenlandsk produserte varer og tjenester.

  • En indirekte effekt gjennom lønnsveksten. Endringer i valutakursen vil kunne påvirke både lønnsomhet og prisvekst og vil derfor også kunne påvirke lønnsveksten. Endringer i lønnsvekst vil over tid gi utslag i prisveksten.

Over tid er det grunn til å tro at en varig endring i valutakursen vil slå helt og fullt ut i prisnivået på importerte konsumvarer, når det justeres for eventuelle avgifter og toll- og fraktkostnader. Det er imidlertid flere grunner til at det tar tid fra valutakursen endres til det gir utslag i prisene på importerte konsumvarer. Det kan være usikkerhet om valutakursendringen er varig. Dette gjør at bedriftene kan vente til de ser om kursendringen er varig før de tilpasser prisene til den nye valutakursen. Videre kan bedrifter og importører ha sikret seg mot endringer i valutakursen. I tillegg vil det i markeder med monopolistisk konkurranse ofte være strategisk prissetting. Her kan utenlandske produsenter velge å prise sine varer i norske kroner og dermed ta hele eller deler av valutakursrisikoen på kort sikt (Norges Bank 2002).

Figur 5-1 Valutakursutviklingen. Antall norske kroner pr. 100 svenske eller danske kroner

Figur 5-1 Valutakursutviklingen. Antall norske kroner pr. 100 svenske eller danske kroner

Kilde: EcoWin.

For de fleste grensehandelsvarene, som alkohol, tobakk, mat og alkoholfrie drikkevarer, vil det ikke være vesentlige direkte priseffekter innenlands av endringer i valutakursen. For enkelte av varene, som kjøtt- og meierivarer, skyldes dette at varene i liten grad er importerte eller utsatt for prismessig importkonkurranse, mens for andre varer, som tobakk, vil mengdeavgiftene 5 utgjøre en så stor del av prisen at valutakursendringer bare vil gi mindre utslag i utsalgsprisene.

Også de indirekte virkningene av endringer i valutakursen vil trolig gi små utslag i prisen på de fleste grensehandelsutsatte varer. Dette skyldes både at importerte innsatsvarer ofte vil utgjøre en liten del av sluttprisen på produktet, og at den samlede prisveksten over tid ikke vil påvirkes vesentlig av valutakursendringer. Det siste skyldes innretningen av pengepolitikken. Med et inflasjonsmål er det langt på vei gitt hva den samlede prisveksten på noe sikt skal være. Valutakursen vil derfor i hovedsak påvirke hvordan den samlede prisveksten fordeles mellom de ulike vare- og tjenestegruppene.

Alt i alt er det grunn til å tro at valutakursendringer gir relativt beskjedne utslag i prisene i Norge på store deler av de grensehandelsutsatte varene. Ettersom prisene på grensehandelsutsatte varer i nasjonal valuta i liten grad påvirkes av valutakursen - verken på kort eller lang sikt - vil valutakursendringer gi betydelige utslag i de relative prisene målt i felles valuta. Utviklingen i valutakursen vil derfor ha stor betydning for insentivene til grensehandel.

Fra våren 2000 og fram til januar i år styrket den norske kronekursen seg markert, jf. figur 5.1. Særlig kraftig styrket den norske kronekursen seg mot svenske kroner, men også i forhold til danske kroner og til euro var det en betydelig styrking. Flere forhold kan ha bidratt til dette, men trolig var den høye rentedifferansen i forhold til utlandet den viktigste årsaken (Norges Bank 2003). Styrkingen av den norske kronen fram til januar i år gjorde det vesentlig billigere for nordmenn å handle i utlandet.

Fotnoter

1.

Forhold som påvirker disse kostnadene vil derfor kunne påvirke grensehandelen. For eksempel vil den planlagte europaveien gjennom Østfold kunne påvirke de privatøkonomiske kostnadene. Ifølge St. prp. nr. 68 (2002-2003) planlegges utbedringen av denne å være ferdig i 2009.

2.

En kjøpekraftsparitet er et prisrelativ mellom to eller flere land, regioner eller lignende. Hvis et gitt produkt koster 100 norske kroner i Norge og 95 svenske kroner i Sverige, er kjøpekraftspariteten mellom de to landene for dette produktet lik 95/100=0,95. For å lage en prisnivåindeks, divideres kjøpekraftpariteten med nominell valutakurs.

3.

Det imidlertid ikke grunnlag for å hevde at dette medfører lavere kvalitet på varene. I en test foretatt av Forbrukerrådet og Matforsk i 2002, kom billig, importert kjøtt kjøpt inn i Strømstadregionen svært godt ut.

4.

I spørreundersøkelsen kunne respondenten maksimalt gi 3 svar.

5.

En mengdeavgift er en avgift som beregnes pr. enhet av varen uavhengig av verdi.

Til toppen
Til dokumentets forside