4 Sosiale ordninger for fiskere
4.1 Innledning
Det er flere særlige ordninger for fiskerne innenfor og i tilknytning til folketrygden. I dette kapitlet gis det en oversikt over disse ordningene. Dessuten omtales ordningen med garantert minsteinntekt for fiskere (garantiordningen).
Fiskere som helt eller delvis har inntekt i form av lott blir i dag regnet som selvstendige næringsdrivende skatte- og trygderettslig. For fiskere finansieres folketrygden delvis gjennom en produktavgift (se punkt 4.2). Til gjengjeld betales det ikke arbeidsgiveravgift til folketrygden for båtmannskap, og alle fiskere betaler samme trygdeavgift som arbeidstakere (mellomsats, 7,8 prosent av pensjonsgivende inntekt). I punkt 4.3-4.5 omtales særordninger for fiskere som produktavgiften også finansierer. Disse særordningene, og garantiordningen som omtales i punkt 4.6, er knyttet til opptak i fiskermanntallet, se om dette manntallet i kapittel 6, punkt 6.5.
4.2 Produktavgift til folketrygden
Produktavgiften ble satt i verk fra juli 1968. Avgiften er lagt på førstehåndsomsetningen av fisk, og innkreves gjennom fiskesalgslagene.
Produktavgiften skal dekke:
Trygdeavgift over 7,8 prosent av pensjonsgivende inntekt
Arbeidsgiveravgift for fiskere som lønnes av hyre
Utgifter til yrkesskadetrygd for fiskere
Utgifter til arbeidsløshetstrygd for fiskere
Utgifter til kollektiv tilleggstrygd for sykepenger.
Avgiftssatsen fastsettes av Stortinget hvert år og har variert gjennom årene. For 2002 er produktavgiften fastsatt til 3,6 prosent av omsetningen fra 1. januar, og 2,8 prosent fra 1. juli.
4.3 Yrkesskadetrygd for fiskere
Folketrygdloven har særlige regler for medlemmer som blir rammet av yrkesskade. Det gjelder blant annet gunstige regler for beregning av pensjoner og fritak for egenandeler ved legehjelp. Videre gis det erstatning for ikke-økonomisk tap (menerstatning) ved varig medisinsk invaliditet ned til 15 prosent.
Yrkesskadedekningen omfatter i utgangspunktet arbeidstakere, men selvstendige næringsdrivende kan tegne frivillig trygd.
Fiskere og fangstmenn har imidlertid en særlig stilling, og trenger ikke tegne frivillig yrkesskadetrygd. Etter folketrygdloven omfatter yrkesskadedekningen fiskere og fangstmenn som er tatt opp i fiskermanntallet, samt lottakere og redere som arbeider om bord på fiske- eller fangstfartøy.
Lov om yrkesskadeforsikring pålegger alle arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Erstatning fra forsikringen kommer i tillegg til utbetalinger fra folketrygden. Etter lov om yrkesskadeforsikring blir båtmannskap regnet som arbeidstakere på vanlig måte selv om de skatte- og trygderettslig regnes som næringsdrivende. Båtmannskapet har dermed rett til både stønad fra folketrygden og erstatning fra yrkesskadeforsikringen. Båteiere omfattes ikke av yrkesskadeforsikringen.
4.4 Arbeidsløshetstrygd for fiskere
De ordinære reglene om dagpenger ved arbeidsløshet i folketrygden omfatter medlemmer som har tapt arbeidsinntekt som arbeidstakere .
Den særlige ordningen for fiskere administreres av Garantikassen for fiskere, og dekker i prinsippet alle yrkesfiskere som har fiske eller fangst som ene- eller hovedyrke. Ordningen tar sikte på å gi kompensasjon for tap av inntekt for en avgrenset periode av året. Den er videre tilpasset de særlige forholdene som gjør seg gjeldende for personer som fremdeles er «aktive yrkesfiskere», men som på grunn av ulike forhold får avbrudd i fisket, og dermed inntektstap.
Personer som får stønad fra den særlige ordningen med arbeidsløshetstrygd for fiskere, men som ikke er tilknyttet et fartøy og dermed er disponibel for annet høvelig arbeid, må melde seg for A-etat som arbeidssøkere.
4.5 Sykepengeordningen for fiskere
Ved arbeidsuførhet har arbeidstakere etter folketrygdloven rett til sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag. Arbeidsgiveren betaler sykepengene opp til 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden), deretter yter folketrygden sykepenger. Det ytes sykepenger fra trygden i til sammen 248 dager (lørdag og søndag unntatt). Selvstendig næringsdrivende får sykepenger fra folketrygden etter 16 kalenderdager med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. De kan tegne frivillig trygd med 100 prosent dekning, og dekning fra første sykedag.
Fiskere som står oppført på blad B i fiskermanntallet er i dag helårstrygdet med rett til sykepenger som næringsdrivende uten hensyn til om de for tiden er knyttet til et fartøy. Dessuten har denne gruppen en kollektiv tilleggstrygd som gir 100 prosent sykepengedekning fra første dag. Denne tilleggstrygden, som finansieres gjennom produktavgiften, er fastsatt gjennom avtale.
Også arbeidstakere som er lønnet med hyre får i praksis sykepenger fra den kollektive ordningen de 16 første sykepengedagene, og ikke fra rederiet (arbeidsgiveren).
4.6 Garantiordningen
Formålet med den særlige garantiordningen for fiskere er å garantere/sikre fiskerne enn viss minsteinntekt innenfor bestemte garantiperioder på årsbasis under de ulike fiskeriene. Størrelsen på den garanterte minsteinntekten fastsettes gjennom de årlige forhandlingene mellom Staten og Norges Fiskarlag (Fiskeriavtalen).
Garantiordningen administreres av Garantikassen for fiskere, og dekker i prinsippet alle fiskere som står på blad B i fiskermanntallet eller fyller betingelsene for opptak. Båteier/høvedsmann er likestilt med mannskap.
I tilknytning til garantiordningen kan båteier/høvedsmann ta opp forskuddslån på vegne av seg selv og mannskapet. Størrelsen på forskuddslånet fastsettes av styret i Garantikassen for fiskere.