NOU 2004: 10

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2004

Til innholdsfortegnelse

1 Den samlede inntektsutviklingen

  • Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel realinntekt for Norge økte med 0,9 prosent i 2003. Det var ingen markerte vekstbidrag fra produksjon, bytteforhold eller rente og stønadsbalansen. 2003 var det tredje året på rad med svak inntektsvekst, men sterk vekst i 1999 og 2000 førte likevel til at nivået på disponibel realinntekt for Norge i fjor lå nær 24 prosent høyere enn ved konjunkturtoppen i 1998 og nær 56 prosent høyere enn for 10 år siden. Lønnskostnadene som andel av faktorinntekten falt noe i industrien fra 2000 til 2001, for så å øke både i 2002 og 2003 da andelen er beregnet til 82 prosent. I øvrige deler av markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge har lønnskostnadsandelen gått ned fra 68 prosent i 2000 til anslagsvis 66 prosent i 2003. For markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge samlet har andelen vært forholdsvis stabil rundt 69 prosent de siste tre årene.

1.1 Disponibel inntekt for Norge

Disponibel inntekt for Norge økte moderat i 2003, og det var ingen markerte vekstbidrag fra noen av hovedområdene. I de fem foregående årene var oljeprisen den helt dominerende faktor bak utviklingen, mens produksjonsutviklingen i Fastlands-Norge hadde en tilsvarende rolle i de fem foregående årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var inntektsøkningen fra 2002 til 2003 på om lag 48 milliarder kroner. Disponibel inntekt for Norge i 2003 kom da opp i 1 338 milliarder kroner, noe som tilsvarer omlag 292 000 kroner per innbygger.

Figur 1-1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før

Figur 1-1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før

Kilde: Statistisk sentralbyrå

I de 3 siste årene har disponibel realinntekt for Norgeendret seg forholdsvis lite, etter å ha økt kraftig i de to foregående årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte disponibel realinntekt for Norge med 0,9 prosent i 2003, etter ett fall på 1,3 prosent året før og en økning på 0,2 prosent i 2001. Sett over en lengre tidsperiode er derimot den reelle inntektsøkningen sterkere, og ble for perioden 1998 til 2003 på i underkant 24 prosent og for de siste 10 årene på over 56 prosent.

Tabell 1.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner (løpende priser)1)

    199419951996199719981999200020012002*2003*
Bruttonasjonalprodukt873,4937,41026,91111,31132,11233,01469,11526,21522,21570,3
-Kapitalslit143,2149,0154,8164,1175,6188,5204,9215,9218,8220,5
=Nettonasjonalprodukt730,2788,4872,1947,2956,51044,51264,21310,41303,41349,9
+Formuesinntekt og lønn fra utlandet, netto-15,4-12,2-12,2-11,8-9,4-14,8-14,4-10,85,09,9
=Nasjonalinntekt714,8776,2860,0935,4947,21029,71249,81299,61308,51359,8
+Stønader og løpende overføringer fra utlandet, netto-12,2-13,0-9,7-9,9-11,6-11,3-11,4-14,6-18,7-21,7
=Disponibel inntekt for Norge702,6763,2850,3925,5935,61018,41238,41285,11289,81338,1

* Foreløpige tall

1) Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 1.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1). Prosent

  GjennomsnittEndring fra året før
  1994-2003199419951996199719981999200020012002*2003*
Vekst i disponibel realinntekt4,74,65,99,46,3-2,16,216,80,2-1,30,9
Bidrag til vekst, prosentpoeng: 2)
Produksjonsvekst i utvinning og rørtransport av råolje og gass3)0,72,11,41,91,2-1,1-0,60,71,70,3-0,2
Produksjonsvekst i øvrige næringer3)2,64,13,64,04,33,52,01,91,21,00,4
Endring i bytteforholdet1,1-1,90,42,90,7-4,65,314,1-2,7-3,50,5
 Herav prisutviklingen på råolje  og gass0,6-1,7-0,83,4-0,1-4,74,112,9-3,6-4,00,6
Endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet0,20,30,40,50,10,2-0,50,10,10,90,2

*Foreløpige tall

1) Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.

2) Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.

3) Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Veksten i disponibel realinntekt kan splittes i bidrag fra henholdsvis innenlandsk produksjonsvekst (nettonasjonalprodukt i faste priser), endring i rente- og stønadsbalansen overfor utlandet og endring i bytteforholdet overfor utlandet ("terms of trade"). Vekstbidragene er vist i tabell 1.2, der bidraget fra produksjonsvekst er splittet opp i petroleumsvirksomhet og øvrige næringer.

Bidraget fra produksjonsveksten i petroleumsvirksomheten til veksten i disponibel realinntekt for Norge ser ut til å ha vært svakt negativt i 2003, etter å ha gitt et positivt bidrag på 0,3 prosentpoeng året før. Fjorårets vekstbidraget fra produksjonsutviklingen i øvrige næringer er anslått til 0,4 prosentpoeng, mot 1,0 prosentpoeng året før. Dette er det klart laveste siden slutten av 1980-tallet.

Oljeprisutviklingen er særlig viktig for utviklingen i bytteforholdet overfor utlandet. Oljeprisen målt i dollar økte markert fra 2002 til 2003, men bare beskjedent målt i norske kroner. Dette medførte likevel at vekstbidraget fra endringen i bytteforholdet ble positivt, tilsvarende 0,5 prosentpoeng i 2003. I de to foregående årene medførte fall i oljeprisen til svekkelse av bytteforholdet, etter at økte oljepriser i de to årene før det igjen resulterte i en kraftig bedring. Prisutviklingen på andre varer enn råolje og naturgass virket samlet sett svakt negativt i forhold til veksten i disponibel realinntekt for Norge i fjor, etter å ha bidratt i motsatt retning i de fire foregående årene.

Figur 1-2 Bytteforholdet overfor utlandet. 2001=100

Figur 1-2 Bytteforholdet overfor utlandet. 2001=100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Oljeinntektene har bidratt til at Norge i 1996 kom over i en netto fordringsposisjon, og fordringene har siden vokst. Vekstbidraget fra endringen i rente- og stønadsbalansen er anslått til 0,2 prosentpoeng i 2003, mot 0,9 prosentpoeng i 2002. Netto formuesinntekter til Norge har i de to siste årene vært positive for første gang på over 50 år. At ikke vekstbidragene fra endringene i rente- og stønadsbalansen har vært større kan blant annet forklares av at utlendingers investeringer i Norge har vært konsentrert om rentebærende objekter, mens norske plasseringer i utlandet i større grad er preget av aksjekjøp, blant annet gjennom plasseringen av midlene til Statens petroleumsfond. Aksjeutbytte og kursgevinster blir dermed viktig for de samlede formuesinntekter for Norge. Løpende renteutbetalinger registreres i likhet med utbytte som en del av rente- og stønadsbalansen, mens kursendringer inngår i posten omvurderinger i kapitalregnskapet. Det at norske renter har ligget høyere enn rentene i utlandet har også bidratt til en relativt svak utvikling i rente- og stønadsbalansen.

1.2 Faktorinntekt, lønn og driftsresultat

Faktorinntekten gir uttrykk for den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Faktorinntekt beregnes som nettonasjonalprodukt (eller nettoproduktet for en næring) fratrukket netto produksjonsskatter, eller som summen av lønnskostnader og driftsresultat. Faktorinntekten for økonomien som helhet økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 3,9 prosent i fjor, etter et at det ble redusert med 0,1 prosent i 2002.

Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene økte de samlede lønnskostnadene i Norge med 3,1 prosent i 2003, mot en vekst på 4,9 prosent i 2002 og 6,4 prosent i 2001. Timelønnskostnadene økte i disse årene mer enn dette, mens antallet utførte timeverk ble redusert. Driftsresultatet for økonomien som helhet økte ifølge det foreløpige regnskapet med 5,2 prosent i fjor, etter et fall i 2002 på 7,6 prosent og en oppgang på 0,6 prosent i 2001. I 2000 økte driftsresultatet med hele 64,2 prosent. Dette forløpet er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumssektoren. Driftsresultatet i petroleumsutvinning og rørtransport økte ifølge regnskapet med 7,5 prosent i 2003, mot et fall på 19,5 prosent i 2002 og 7,9 prosent i 2001. I 2000 økte driftsresultatet i denne sektoren derimot med 157,0 prosent. Ifølge det foreløpige regnskapet økte driftsresultatet i de øvrige sektorene med 3,1 prosent i fjor, mens det økte med henholdsvis 5,9 prosent i 2002, 12,3 prosent i 2001 og 9,2 prosent i 2000.

Tabell 1.3 Nettonasjonalprodukt og faktorinntekt. Milliarder kroner

  19941995199619971998199920001)20011)2002*2003*
Nettonasjonalprodukt730,2788,4872,1947,2956,51044,51264,21310,41303,41349,9
-Netto produksjonsskatter106,4120,6133,8146,9153,1164173,5176,5170,5173,1
=Faktorinntekt623,8667,8738,4800,4803,4880,51090,71133,91132,91176,8
-Lønnskostnader418,5444476,2516,5567,8606,1640,1680,7714,3736,7
=Driftsresultat205,3223,8262,2283,8235,6274,4450,6453,2418,6440,1
-Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport56,361,7103,411560,8102,2262,5241,8194,7209,2
=Driftsresultat i øvrige sektorer149162,1158,8168,8174,8172,2188,1211,4223,9230,9

*Foreløpige tall

1) De påløpte lønnskostnadene i 2000 og 2001 knyttet til ferieutvidelsen i 2001 og 2002, ble for staten først registrert når feriepengene ble utbetalt i henholdsvis 2001 og 2002.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 1.4 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent

  19941995199619971998199920001)20011)2002*2003*
Nettonasjonalprodukt5,78,010,68,61,09,221,03,7-0,53,6
Faktorinntekt5,07,110,68,40,49,623,94,0-0,13,9
Lønnskostnader5,16,17,28,59,96,75,66,44,93,1
Driftsresultat5,09,017,18,3-17,016,564,20,6-7,65,2
Driftsresultat i olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport6,59,767,511,2-47,167,9157,0-7,9-19,57,5
Driftsresultat i øvrige sektorer4,48,8-2,06,33,5-1,49,212,35,93,1

* Foreløpige tall

1) De påløpte lønnskostnadene i 2000 og 2001 knyttet til ferieutvidelsen i 2001 og 2002, ble for staten først registrert når feriepengene ble utbetalt i henholdsvis 2001 og 2002.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1.3 Endringer i funksjonell inntektsfordeling

I tabell 1.5 og 1.6 og figur 1.3-1.5 vises tall for lønnskostnader og driftsresultat for hovedgrupper av sektorer for å belyse hovedtrekk ved utviklingen i den funksjonelle inntektsfordelingen.

Tabell 1.5. Lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner og prosentvis fordeling

        19941995199619971998199920001)20011)20021)*2003*
Alle næringer418,5444,0476,2516,5567,8606,1640,1680,7714,3736,7
Offentlig forvaltning2)125131,1140,4148,6162,2173,3182,7198,5210,0219,6
Ideelle organisasjoner, boligtjenester og eget bruk11,71212,612,913,514,615,516,317,318,2
Markedsrettet virksomhet3)281,8300,9323,2355392418,3441,8466,0487,1498,8
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport11,911,912,514,215,617,117,020,522,422,5
Markedsrettet virksomhet ellers269,8289310,6340,8376,5401,2424,9445,5464,8476,3
Markedsrettet virksomhet3) Fastlands-Norge262,5281,6303,1332,7367,2391,0414434,1453,5465,3
Industri71,175,879,886,993,595,497,7100,0103,6102,0
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.27,229,431,034,837,940,039,841,143,542,1
Råvarebasert industri16,317,518,219,020,120,120,821,221,621,8
Øvrige industrisektorer27,628,930,633,135,535,237,037,638,538,2
Øvrig markedsrettet virksomhet3) i Fastlands-Norge191,4205,8223,4245,8273,7295,6316,4334,0349,8363,3
I prosent av samlede lønnskostnader
lig forvaltning2)29,929,529,528,828,628,628,529,229,429,8
Ideelle organisasjoner, boligtjenester og eget bruk2,82,72,72,52,42,42,42,42,42,5
Markedsrettet virksomhet3)67,367,867,968,769,069,069,068,568,267,7
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport2,92,72,62,72,72,82,63,03,13,1
Markedsrettet virksomhet ellers64,565,165,266,066,366,266,465,465,164,7
Markedsrettet virksomhet3) Fastlands-Norge62,763,463,764,464,764,564,763,863,563,2
Industri17,017,116,816,816,515,715,314,714,513,8
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.6,56,66,56,76,76,66,26,06,15,7
Råvarebasert industri3,94,03,83,73,53,33,33,13,03,0
Øvrige industrisektorer6,66,56,46,46,25,85,85,55,45,2
Øvrig markedsrettet virksomhet3) i Fastlands-Norge45,746,446,947,648,248,849,449,149,049,3

* Foreløpige tall

1) De påløpte lønnskostnadene i 2000 og 2001 knyttet til ferieutvidelsen i 2001 og 2002, ble for staten først registrert når feriepengene ble utbetalt i henholdsvis 2001 og 2002.

2) Vannforsyning, kloakk- og renovasjonsvirksomhet i kommuneforvaltningen er definert som markedsrettet virksomhet og er derfor tatt ut av offentlig forvaltning i denne oppstillingen.

3) Markedsrettet virksomhet er samlingen av produksjonsenheter som henter mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 1.6. Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner

        199419951996199719981999200020012002*2003*4)
Alle næringer 1)236,5253,3292,6314,5267,3310,0487,0491,3456,6481,2
Offentlig forvaltning 2)0,00,00,00,00,00,00,00,00,00,0
Ideelle organisasjoner, boligtjenester og eget bruk46,646,244,742,243,244,547,850,253,957,7
Markedsrettet virksomhet 3)189,9207,1247,9272,3224,1265,6439,2441,1402,7423,6
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport56,361,7103,4115,060,8102,2262,5241,8194,7209,2
Markedsrettet virksomhet ellers133,6145,3144,5157,3163,3163,4176,7199,3208,0214,3
Markedsrettet virksomhet3) Fastlands-Norge133,6145,0144,3154,9161,9163,2172,9191,1201,6207,2
Industri19,425,522,422,923,025,127,631,128,422,8
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.4,25,05,57,08,68,74,96,17,54,5
Råvarebasert industri5,911,39,28,58,69,012,511,65,34,7
Øvrige industrisektorer9,39,27,67,55,87,410,213,515,713,6
Øvrig markedsrettet virksomhet3) i Fastlands-Norge114,2119,5122,0132,0138,8138,2145,3160173,2184,3
I prosent av driftsresultat i alle næringer
Ideelle organisasjoner, boligtjenester og eget bruk19,718,215,313,416,214,39,810,211,812,0
Markedsrettet virksomhet3)80,381,884,786,683,885,790,289,888,288,0
Olje- og gassutvinning inkl. tjenester og rørtransport23,824,435,436,622,833,053,949,242,643,5
Markedsrettet virksomhet3) ellers56,557,449,45061,152,736,340,645,544,5
I prosent av driftsresultatet i markedsrettet virksomhet3) Fastlands-Norge
Industri14,517,615,514,814,215,415,916,314,111,0
Verkstedindustri og skipsbyggingsindustri mv.3,13,43,84,55,35,32,83,23,72,2
Råvarebasert industri4,47,86,45,55,35,57,36,02,62,3
Øvrige industrisektorer6,96,35,34,83,64,55,97,07,86,6
Øvrig markedsrettet virksomhet3) i Fastlands-Norge85,582,484,585,285,884,684,183,785,989,0

* Foreløpige tall

1) Forskjellen mellom totalt driftsresultat og driftsresultatet for næringsvirksomhet skyldes en korreksjonspost i nasjonalregnskapet for frie banktjenester, som er beregnet fra rentemarginene i bankene. Dette regnes ikke som verdiskapning for økonomien under ett.

2) Vannforsyning, kloakk- og renovasjonsvirksomhet i kommuneforvaltningen er definert som markedsrettet virksomhet og er derfor tatt ut av offentlig forvaltning i denne oppstillingen.

3) Markedsrettet virksomhet er samlingen av produksjonsenheter som henter mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.

4) Driftsresultatet i enkeltnæringer er Beregningsutvalgets anslag

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Tabell 1.5 viser at mens de samlede lønnskostnadene i 2003 ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall var 737 milliarder kroner, var lønnskostnadene innenfor markedsrettet produksjon 499 milliarder kroner. Forskjellen utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning, ideelle organisasjoner og produksjonen av boligtjenester.

Ved konjunkturtoppen i 1998 utgjorde lønnskostnadene i offentlig forvaltning 1 28,6 prosent av de totale lønnskostnadene. I de to påfølgende årene var andelen om lag uforandret, for deretter å øke forholdsvis markert i 2001, og videre øke svakt i 2002 og 2003. Lønnskostnadsandelen for disse tre årene må ses i sammenheng med økte pensjonspremiebetalinger til Kommunal landspensjonskasse og Statens pensjonskasse. De økte premiebetalingene skyldes i hovedsak behov for tilførsel av kapital etter tap av fondsmidler som følge av realiserte tap i finansmarkedene årene forut for økningen, men også som følge av økning i pensjonsforpliktelsene. Videre har nasjonalregnskapets behandling av påløpte lønnskostnadene i statlig sektor knyttet til ferieutvidelsen i 2001 og 2002 også hatt betydning. Dette skyldes at disse kostnadene i staten i nasjonalregnskapet ikke har blitt registrert i det de har påløpt, men i det feriepengene har blitt utbetalt. Den valgte føringen bidro isolert til å redusere offentlig sektors lønnskostnadsandel i 2000 og 2001 mens andelene for 2002 og 2003 skal være upåvirket.

Industriens lønnskostnader som andel av de totale lønnskostnadene holdt seg stabilt rundt 17 prosent fra 1990 til 1997. I de seks siste årene har industriens andel sunket, og andelen var ifølge det foreløpige regnskapet kommet ned i 13,8 prosent i 2003.

Driftsresultat (jf. tabell 1.6) påvirkes sterkt av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og viser derfor betydelig svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for en del næringsgrupper. Bevegelsene i oljeprisen er av særlig betydning ettersom overskuddene i oljevirksomheten i perioder har utgjort en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.

I årene 1990 til 1995 utgjorde driftsresultatet i petroleumssektoren rundt 24 prosent av næringenes samlede driftsresultat. Markerte bevegelser i oljeprisen har bidratt til kraftige svingninger i denne andelen i de siste åtte årene. Etter å ha vært oppe i 36,6 prosent i 1997, falt petroleumssektorens andel av samlet driftsresultat til 22,8 prosent i 1998, for deretter å øke til hele 53,9 prosent i 2000. Deretter har andelen falt noe ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall; til 42,6 prosent i 2002. I fjor er andelen anslått å ha økt svakt til 43,5 prosent.

Driftsresultatet i markedsrettet virksomhet på fastlandet økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 10,5 milliarder i 2002, til 201,6 milliarder kroner. Det anslås at driftsresultatet i fjor økte med om lag 5 milliarder, til 207 milliarder kroner. Endelige nasjonalregnskapstall viser at industriens driftsresultat i 2001 var 31,1 milliarder kroner, mens foreløpige nasjonalregnskapstall viser at driftsresultatet i industrien i 2002 var 28,4 milliarder kroner, en reduksjon på 2,7 milliarder fra året før. Beregningsutvalget anslår en ytterligere nedgang i 2003, til knappe 23 milliarder kroner. De endelige nasjonalregnskapstallene for 2001 innebar en oppjustering av driftsresultatet i industrien med knappe 9 milliarder kroner sammenlignet med tidligere publiserte foreløpige nasjonalregnskapstall. Oppjusteringen skyldes at Statistisk sentralbyrås Strukturstatistikk for industri har blitt innarbeidet.

Utviklingen i 2002 og 2003 kan i stor grad forklares av den kraftige styrkingen i kronekursen i 2002, svak utvikling på de norske eksportmarkedene og en forholdsvis høy vekst i lønnskostnadene sett i forhold til produksjonsveksten.

Industriens andel av det samlete driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var i 2001 oppe i 16,3 prosent. Deretter har andelen blitt redusert og kom i 2003 ned til 11,0 prosent ifølge Beregningsutvalgets anslag. Utviklingen i driftsresultatet i industrien har tradisjonelt vært dominert av svingningene i de råvarebaserte sektorene. I de senere årene har det imidlertid også vært betydelige endringer i andre deler av industrien. Driftsresultatet i råvarebasert industri falt markert fra 2001 til 2002 ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene og Beregningsutvalget anslår en ytterligere nedgang fra 2002 til 2003. Lønnsomheten i verksted- og skipsbyggingsindustrien ser ut til å ha tatt seg noe opp i 2001 og 2002, fra et historisk forholdsvis lavt nivå i 2000. Beregningsutvalget anslår imidlertid – på bakgrunn av lav ordreinngang – klar nedgang i 2003. I likhet med verksted- og skipsbyggingssektoren bedret lønnsomheten seg i de øvrige industrisektorene i årene 2001 og 2002. Gruppen omfatter flere sektorer som i hovedsak leverer sin produksjon for konsumformål til hjemmemarkedet. Beregningsutvalget anslår imidlertid en nedgang i driftsresultatet i 2003 også for disse sektorene, slik at resultatet nærmer seg noe nivået på slutten av 90-tallet. Det må understrekes at det er knyttet spesielt stor usikkerhet til nasjonalregnskapets foreløpige tall og Beregningsutvalgets anslag for driftsresultat etter sektor, og at revisjonene kan bli forholdsvis store.

Figur 1-3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Figur 1-3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Figur 1-4 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Figur 1-4 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Figur 1-5 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Figur 1-5 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Figurene 1.3 til 1.5 viser hvordan lønnskostnadene som andel av faktorinntekten har utviklet seg over tid for en del næringsgrupper. I markedsrettet virksomhetlønnskostnadsandelen på 1990-tallet forholdsvis stabilt på rundt 60 prosent (jf. figur 1.3). I 2000 falt andelen til 50 prosent, men har deretter økt litt. For 2003 er andelen anslått til 54,1 prosent. Utviklingen i driftsresultatet i petroleumsvirksomheten forklarer mye av endringene i denne andelen.

I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge var lønnskostnadsandelen i 1995 nede i 66,0 prosent. I de siste seks årene har andelen vært meget stabil rundt 70 prosent og i 2003 er den anslått til 69,2 prosent.

Figur 1.4 viser utviklingen i lønnskostnadsandelen i industrien og i øvrig markedsrettetvirksomhet i Fastlands-Norge. I industrien nådde lønnskostnadsandelen en topp i 1998 med 80,2 prosent. Lønnskostnadsandelen falt deretter jevnt og nådde en bunn i 2001 med 76,3 prosent. I de siste to årene ser den ut til å ha økt, og Beregningsutvalget anslår andelen til knappe 82 prosent i 2003. I øvrig markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økte lønnskostnadsandelen fra 1994 til 2000 med 5,9 prosentpoeng, til 68,5 prosent og har deretter avtatt jevnt. For 2003 er andelen anslått til 66,3 prosent.

Figur 1.5 viser utviklingen i lønnskostnadene som andel av faktorinntekten for ulike deler av industrien. Etter 1994 har det vært en forholdsvis jevn nedadgående tendens i lønnskostnadsandelen i verkstedsindustrien, helt til 2000 da andelen økte kraftig og kom opp i overkant av 89 prosent. Lønnskostnadsandelen falt i de to etterfølgende årene og nådde 85,3 prosent i 2002, som er på linje med det gjennomsnittlige nivået for siste halvdel av 1990-tallet. Beregningsutvalgets anslår en markert oppgang i lønnskostnadsandelen i 2003, så vidt i overkant av 90 prosent.

I råvarebasert industri er det spesielt store fluktuasjoner i lønnskostnadsandelen, noe som reflekterer konjunkturfølsomheten i denne virksomheten. Store prisendringer gir seg utslag i kraftige svingninger i faktorinntekten og driftsresultatet. I de siste årene har variasjoner i kronekursen i seg selv blitt et vesentlig moment i forhold til prisutviklingen målt i norske kroner. I perioden 1995 - 2001 lå andelen i intervallet 60 - 70 prosent. I de to siste årene ser det ut til å ha vært en kraftig økning, slik at lønnskostnadsandelen i 2003 ifølge Beregningsutvalgets anslag var kommet opp i 82 prosent. I øvrig industri var det gjennom konjunkturoppgangen på 1990-tallet en jevn og sterk økning i lønnskostnadsandelen, og andelen nådde en topp i 1998 med knappe 86 prosent. Deretter falt andelen klart i fire år og er for 2002 anslått til 71 prosent. Beregningsutvalget anslår at andelen økte svakt i fjor, til 74 prosent.

1.4 Den institusjonelle inntekstfordelingen

I dette avsnittet presenteres hovedtrekk i inntektsutviklingen i Norge etter institusjonell sektor. Det vises kun tall for total disponibel inntekt for de ulike gruppene av inntektsmottakere. I neste kapittel gis en nærmere presentasjon og analyse av inntektsutviklingen for husholdningssektoren.

Tabell 1.7 Disponibel inntekt for Norge etter inntektsmottaker. Milliarder kroner og prosentvis fordeling

    199419951996199719981999200020012002*2003*
Offentlig forvaltning211,4250,3296,5332,6308,9362,7531,7537,7492,7497,3
Stat90,9124,9165,3188,1166,1202,7359,0345,8324,2331,1
Kommune120,5125,3131,2144,5142,8159,9172,7191,9168,5166,3
Finansinstitusjonene12,76,815,414,216,819,14,111,729,134,2
Ikke-finansielle foretak23,826,633,741,426,925,249,668,636,545,2
Husholdninger454,7479,4504,7537,3582,9611,5653,0667,0731,5761,4
Disponibel inntekt for Norge702,6763,2850,3925,5935,61018,41238,41285,11289,81338,1
Memo: Disponibel inntekt for Norge ekskl. driftsresultatet i petroleumssektoren646,3701,5746,8810,5874,8916,2975,91043,21095,11128,9
Prosentvis fordeling
Offentlig forvaltning30,132,834,935,933,035,642,941,838,237,2
Stat12,916,419,420,317,819,929,026,925,124,7
Kommune17,116,415,415,615,315,713,914,913,112,4
Finansinstitusjonene1,80,91,81,51,81,90,30,92,32,6
Ikke-finansielle foretak3,43,54,04,52,92,54,05,32,83,4
Husholdninger64,762,859,458,062,360,052,751,956,756,9
Disponibel inntekt for Norge100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0100,0
Memo: Husholdningenes disponible inntekt som andel av disponibel inntekt for Norge ekskl. driftsresultatet i petroleumssektoren70,468,367,666,366,666,766,963,966,867,4

* Foreløpige tall

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Disponibel inntekt i offentlig forvaltning var ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall 497,3 milliarder kroner i 2003. Dette er i prinsippet det beløpet som i et gitt år er disponibelt for offentlig konsum og sparing. Sparingen kan enten være i form av netto realinvesteringer eller ved at det offentlige øker sine fordringer på andre sektorer (netto finansinvestering).

Offentlig forvaltning får normalt en stor del av sine inntekter fra oljevirksomheten. Lave oljepriser bidro til at offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt for Norge kom ned i 33,0 prosent i 1998. I de to påfølgende årene økte oljeprisen meget kraftig, og dette bidro til at andelen i 2000 kom opp i hele 42,9 prosent. Lavere oljepriser og redusert skatteinngang som følge av den generelle konjunkturutviklingen og skattelette, har deretter bidratt til en reduksjon i andelen. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at andelen kom på 38,2 prosent i 2002 og 37,2 prosent i 2003. Offentlig forvaltnings andel av disponibel inntekt i 2003 er likevel høyere enn noe år på 1980- og 1990-tallet.

Finansinstitusjonenes andel av disponibel inntekt for Norge har gjennomgående vært forholdsvis stabil i de 10 siste årene, på 1,5 - 2,0 prosent. Avvikene fra dette kan i stor grad føres tilbake til svingninger i overføringene fra Norges Bank til statsforvaltningen.

Ikke-finansielle foretaks andel av disponibel inntekt for Norge nådde en bunn i 1999 med 2,5 prosent. Deretter steg andelen, blant annet på grunn av oljeprisutviklingen, til 5,3 prosent i 2001. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at andelen falt til 2,8 prosent i 2002 og økte til 3,4 prosent i 2003. Svingninger i oljeprisen og netto renteutgifter, samt den svake konjunktursituasjonen, er noen momenter bak denne utviklingen.

Husholdningssektoren (inklusive ideelle organisasjoner) er den klart største av de institusjonelle sektorene målt ved disponibel inntekt. I andre halvdel av 1990-tallet har husholdningenes andel av disponibel inntekt for Norge svingt rundt 60 prosent, men falt i 2000 ned til 52,7 prosent og 51,9 prosent i 2001. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at andelen kom på 56,7 prosent i 2002 og på 56,9 prosent i 2003. Sett i forhold til disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumssektoren, har husholdningenes disponible inntekt utgjort i overkant av 66 prosent i de syv siste årene, bortsett fra i 2001 hvor andelen var litt lavere.

Boks 1.1 Noen Inntektsbegreper i nasjonalregnskapet

Bruttonasjonalproduktet gir uttrykk for den samlede verdiskapingen i landet, utført av innenlandske produsenter i markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Etter fradrag for kapitalslit, som er den beregnede verdireduksjonen av produksjonskapitalen i landet som følge av slitasje og elde, framkommer nettonasjonalproduktet som netto verdiskaping eller netto inntekt opptjent i Norge.

Uten økonomisk samkvem med andre land ville nettonasjonalprodukt også vært landets disponible inntekt. Som deltaker i det internasjonale økonomiske samkvem vil imidlertid Norge ha finansinntekter av fordringer på utlandet og utlendinger ha tilsvarende inntekter på fordringer på oss, og vi kan motta og gi inntektsoverføringer. Nasjonalinntektener den samlede inntekt som tilfaller nordmenn, og framkommer ved å legge netto renter, aksjeutbytte og andre primære inntekter fra utlandet til nettonasjonalproduktet. Ved i tillegg å legge netto stønader og andre løpende overføringer fra utlandet til nasjonalinntekten, får en fram disponibel inntekt for Norge. Ved å deflatere disponibel inntekt for Norge med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, kommer en fram til begrepet disponibel realinntekt for Norge.

Bytteforholdet overfor utlandet er en betegnelse på forholdet mellom gjennomsnittlig eksportpris og gjennomsnittlig importpris. Hvis prisene på norsk eksport over en periode stiger mindre enn prisene på de produkter Norge importerer, betyr dette at landet kan importere mindre for hver enhet eksportvare enn tidligere. En slik forverring i bytteforholdet trekker isolert sett disponibel realinntekt ned.

Nettonasjonalprodukt (nettoprodukt i en næring) fratrukket netto produksjonsskatter og lønnskostnader gir driftsresultat. Lønnskostnadene omfatter kontant- og naturallønn utbetalt til arbeidstakerne og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier. Driftsresultatet utgjør det beregnede overskuddet og kan tolkes som godtgjøring til produksjonsfaktorene kapital og eiernes egen arbeidsinnsats. Som følge av at tall for driftsresultat beregnes som restposter, må en regne med til dels store feilmarginer i disse anslagene.

I den institusjonelle inntektsfordelingen splittes disponibel inntekt for Norge opp etter hvilke institusjonelle sektorer inntektene tilfaller. Blant institusjonelle sektorer skiller en vanligvis mellom: Offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak, husholdninger og utlandet.

Offentlig forvaltning består av statsforvaltningen (inklusive trygdeforvaltningen) og kommuneforvaltningen. Inntektene består i hovedsak av skatt på inntekt og formue, trygde- og pensjonspremier og produksjonsskatter. De viktigste postene på utgiftssiden ved beregning av disponibel inntekt er produksjonssubsidier og stønader til private konsumenter.

Finansforetak består av Norges Bank, private og offentlige banker, forsikringsselskaper, kredittforetak og andre finansieringsinstitusjoner.

Ikke-finansielle foretak(selskaper) består av statsforetak (inklusive statens forretningsdrift), kommuneforetak og private ikke-finansielle foretak.

Husholdningssektoren omfatter alle personer hjemmehørende i Norge og ideelle organisasjoner med virksomhet rettet mot husholdningene.

Fotnoter

1.

Eksklusive vannforsyning, kloakk og renovasjonsvirksomhet i kommuneforvaltningen.

Til forsiden