1 Den internasjonale konvensjon om ansvar og erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer, 1996
DE KONTRAHERENDE STATER,
som er oppmerksomme på de farer som den verdensomspennende transport til sjøs av farlige og skadelige stoffer medfører,
som er overbevist om nødvendigheten av å sikre tilfredstillende, omgående og effektiv erstatning til de som påføres skade ved begivenheter i forbindelse i forbindelse med sjøtransport av slike stoffer,
som ønsker å vedta ensartede internasjonale regler og fremgangsmåter for å avgjøre spørsmål om ansvar og erstatning for slik skade,
som mener at de økonomiske konsekvenser av skade forårsaket av sjøtransport av farlige og skadelige stoffer bør deles mellom sjøtransportindustrien og lasteinteressene som er involvert,
er blitt enige om følgende:
Kapittel I
1.1 Alminnelige bestemmelser
1.1.1 Definisjoner
Artikkel 1
I denne konvensjonen skal
”Skip” bety ethvert sjøgående fartøy eller annen sjøgående innretning av enhver type.
”Person” bety enhver fysisk person og enhver juridisk person på det privatrettslige eller offentligrettslige område, herunder enhver stat og dens underavdelinger.
”Eier” bety den eller de personer som er registrert som eier av skipet, eller om registrering ikke er foretatt, den eller de personer som eier skipet. Eies imidlertid et skip av en stat, men brukes av et selskap som i denne stat er registrert som skipets bruker, skal med ”eier” forstås dette selskap.
”Mottager” bety enten:
den som fysisk mottar avgiftspliktig last som losses ved havner og terminaler i en kontraherende stat; men dersom den personen som fysisk mottar lasten på tidspunktet for mottagelsen handler som fullmektig for en annen som er underlagt jurisdiksjonen i en kontraherende stat, skal fullmaktsgiveren anses som mottager, dersom fullmektigen oppgir dennes identitet til HNS-fondet; eller
den personen i den kontraherende stat som i henhold til de nasjonale reglene i denne kontraherende staten anses som mottager av avgiftspliktig last som losses ved havner og terminaler i den kontraherende staten, forutsatt at samlet mengde avgiftspliktig last som mottas i henhold til disse nasjonale reglene blir vesentlig den samme som den ville blitt under (a)
”Farlige og skadelige stoffer” (HNS) bety:
alle stoffer, materialer eller gjenstander som transporteres som last ombord på skip, av den art som omhandles i punktene (i) til (vii) nedenfor:
olje som transporteres som last i bulk og som er oppført på listen i vedlegg I i bilag I i Internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, som endret ved protokoll av 1978, med senere endringer;
skadelige flytende stoffer som transporteres i bulk og som er oppført i vedlegg II i bilag II i Internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, med protokoll av 1978, med senere endringer, og de stoffer og blandinger som inntil videre er klassifisert som forurensningskategori A, B, C eller D etter regel 3 (4) i nevnte vedlegg II;
farlige flytende stoffer som transporteres i bulk og som er oppført i kapittel 17 i International Code for the Construction and Equipment of Ships carrying Dangerous Chemicals in Bulk, 1983, med senere endringer, og de farlige produkter for hvilke administrasjonen eller berørte havnemyndigheter har gitt foreløpige regler for hensiktsmessig lastehåndtering etter reglene i paragraf 1.1.3;
farlige og skadelige stoffer, materialer eller gjenstander i pakket form som er omfattet av International Maritime Dangerous Goods Code , med endringer;
flytende gasser som er oppført i kapittel 19 i International Code for the Construction and Equipment of Ships carrying Liquified Gases in Bulk, 1983, med senere endringer, og de farlige produkter for hvilke administrasjonen eller berørte havnemyndigheter har gitt foreløpige regler for hensiktsmessig lastehåndtering etter reglene i paragraf 1.1.6;
flytende stoffer som transporteres som last i bulk med antennelsestemperatur som ikke overstiger 60° C (målt ved ”closed cup” test);
faste bulklaster med farlige kjemiske egenskaper som omfattes av vedlegg B i Code of Safe Practice for Solid Bulk Cargoes, med endringer, i den utstrekning disse stoffene i pakket form ville være omfattet av International Maritime Dangerous Goods Code; og
rester fra en forutgående bulktransport av stoffer mv som nevnes i (a) (i) til (iii) og (v) til (vii) her.
”Skade” bety:
død eller personskade ombord på eller utenfor skipet som frakter de farlige og skadelige stoffene, og som er forårsaket av disse stoffene;
tap av eller skade på eiendom utenfor skipet som frakter de farlige og skadelige stoffene, og som er forårsaket av disse stoffene;
tap eller skade ved forurensning av miljøet som er forårsaket av farlige og skadelige stoffer, likevel slik at erstatning for miljøskade med unntak av tapte inntekter fra slik skade, skal være begrenset til utgifter til rimelige utbedringstiltak som faktisk er gjennomført eller som skal gjennomføres; og
utgifter til avvergingstiltak samt tap eller skade som skyldes avvergingstiltak.
Når det ikke med rimelighet er mulig å skille skade som er forårsaket av farlige og skadelige stoffer fra skade som har andre årsaker, skal all slik skade anses å være forårsaket av de farlige og skadelige stoffene unntatt hvis, og i den utstrekning, den skaden som er forårsaket av andre faktorer er av den art som er omhandlet i artikkel 4 paragraf 3.
I denne paragrafen betyr ”som er forårsaket av disse stoffene”, forårsaket av stoffets farlige og skadelige egenskaper.
”Avvergingstiltak” bety ethvert rimelig tiltak foretatt av enhver person etter at en begivenhet har funnet sted, for å avverge eller begrense skade.
”Begivenhet” bety enhver begivenhet eller serie av begivenheter som har samme opprinnelse, og som enten volder skade eller skaper en alvorlig og overhengende fare for skade.
”Sjøtransport” bety perioden fra det tidspunktet de farlige og skadelige stoffer ved innlastingen kommer i eller på noen del av skipets utrusting, frem til det tidspunkt de ved lossingen ikke lenger er tilstede i noen del av skipets utrustning. Der skipets utrustning ikke anvendes, begynner, henholdsvis slutter, perioden på det tidspunkt godset krysser skipsrelingen.
”Avgiftspliktig last” bety alle farlige og skadelige stoffer som fraktes til sjøs som last til en havn eller terminal i territoriet til en kontraherende stat og som losses i den staten. Last i transitt som i løpet av transporten fra havnen eller terminalen for den opprinnelige innlasting til havnen eller terminalen for det endelige bestemmelsstedet, helt eller delvis overføres direkte, eller gjennom en havn eller terminal, fra et skip til et annet, skal anses som avgiftspliktig last kun forsåvidt gjelder mottagelsen ved det endelige bestemmelsesstedet.
”HNS-fondet” bety Det internasjonale fond for farlige og skadelige stoffer, som etableres etter artikkel 13.
”Regneenhet” bety den spesielle trekkrettigheten (SDR) slik den er definert av Det internasjonale valutafond.
”Skipets registreringsstat” bety med hensyn til registrerte skip den stat hvor skipet er registrert, og med hensyn til uregistrerte skip den stat hvis flagg skipet er berettiget til å føre.
”Terminal” bety sted for oppbevaring av farlige og skadelige stoffer som er mottatt fra vanntransport, herunder ethvert anlegg beliggende utenfor kysten og med rørforbindelse eller lignende til et slikt sted.
”Direktør” bety Direktøren i HNS-fondet.
”Organisasjon” bety Den internasjonale sjøfartsorganisasjon.
”Generalsekretær” bety Organisasjonens generalsekretær.
1.1.2 Bilag
Artikkel 2
Bilagene til denne konvensjonen skal ha status som en del av konvensjonen.
1.1.3 Anvendelsesområde
Artikkel 3
Denne konvensjonen kommer bare til anvendelse på:
enhver skade i en kontraherende stats territorium, herunder sjøterritorium;
forurensningsskade i en kontraherende stats egen økonomiske sone, som er opprettet i samsvar med internasjonal rett, eller, hvis en kontraherende stat ikke har opprettet en slik sone, i et område utenfor og grensende opp til dens sjøterritorium, slik vedkommende stat har fastsatt etter internasjonal rett og hvor området ikke måler mer enn 200 nautiske mil fra de grunnlinjer som sjøterritoriet måles fra;
skade, annet enn forurensningsskade, utenfor territoriet til enhver stat, herunder sjøterritoriet, hvis skaden er forårsaket av et stoff transportert ombord et skip som er registrert i en kontraherende stat, eller, hvis skipet ikke er registrert, ombord et skip som er berettiget til å føre flagget til en kontraherende stat; og
på avvergingstiltak, uansett hvor disse gjennomføres.
Artikkel 4
Denne konvensjonen kommer til anvendelse på krav i anledning skade som skriver seg fra sjøtransport av farlige og skadelige stoffer, med unntak for krav som oppstår i forbindelse med en avtale om transport av gods eller passasjerer.
Denne konvensjonen kommer ikke til anvendelse i den utstrekning reglene her er uforenlige med gjeldende regler vedrørende erstatning til arbeidstakere eller trygdeordninger.
Denne konvensjonen kommer ikke til anvendelse:
på forurensningsskade slik dette er definert i Internasjonal konvensjon om erstatningsansvar for oljesølskade, 1969, med senere endringer, uansett om det foreligger erstatningsplikt eller ikke for skaden under den konvensjonen; og
på skade forårsaket av radioaktivt materiale i klasse 7, enten i International Maritime Dangerous Goods Code, med endringer, eller i vedlegg B i Code of Safe Practice for Solid Bulk Cargoes, med endringer.
Med unntak for tilfelle som nevnt i paragraf 5, skal bestemmelsene i denne konvensjonen ikke komme til anvendelse på krigsskip, marinens hjelpeskip, eller andre skip som eies eller brukes av en stat og som på det aktuelle tidspunkt utelukkende benyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed.
En kontraherende stat kan beslutte å gi denne konvensjonen anvendelse på dens krigsskip eller andre skip som er beskrevet i paragraf 4, i så fall må den kontraherende staten underrette generalsekretæren om dette, og angi de betingelser og vilkår som skal gjelde for anvendelsen.
Når det gjelder skip som eies av en kontraherende stat og som benyttes i kommersielt øyemed, skal staten kunne saksøkes i de jurisdiksjoner som følger av artikkel 38 og skal frasi seg alle innsigelser som er basert på dens status som suveren stat.
Artikkel 5
En stat kan, på tidspunktet for ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse til denne konvensjonen, eller på ethvert senere tidspunkt, erklære at denne konvensjonen ikke skal gjelde for skip:
som ikke overstiger 200 bruttotonn; og
som fører farlige og skadelige stoffer kun i pakket form; og
mens de går i fart mellom havner eller anlegg i den staten.
Når to nabostater er enige om at denne konvensjonen ikke skal gjelde for skip som er omfattet av paragraf 1 (a) og (b) mens skipet er i fart mellom havner eller anlegg i disse statene, kan de statene som dette gjelder erklære at unntaket for anvendelsen av konvensjonen som erklæres under paragraf 1 også omfatter skip som omhandles i paragrafen her.
Enhver stat som har avgitt erklæring under paragraf 1 og 2 kan på ethvert tidspunkt trekke slik erklæring tilbake.
En erklæring som er avgitt under paragraf 1 og 2, og den tilbaketrekning av erklæringen som gjøres under paragraf 3, skal deponeres hos Generalsekretæren, som skal meddele dette til Direktøren etter denne konvensjonens ikrafttredelse.
Når en stat har avgitt en erklæring under paragraf 1 eller 2 og ikke har trukket den tilbake, skal farlige og skadelige stoffer som transporteres med skip som er omfattet av den paragrafen ikke anses som avgiftspliktig last ved anvendelsen av artiklene 18 og 20, artikkel 21 paragraf 5 og artikkel 43.
HNS-fondet er ikke pliktig til å betale erstatning for skade som er forvoldt av stoffer som er transportert ombord på skip som konvensjonen ikke kommer til anvendelse på i henhold til en erklæring avgitt under paragraf 1 og 2, i den utstrekning:
skaden, slik dette er definert i artikkel 1 paragraf 6 (a), (b) og (c), er oppstått i:
territoriet, herunder sjøterritoriet, til den staten som har avgitt erklæringen, eller, der to nabostater har avgitt erklæring under paragraf 2, til noen av statene; eller
den økonomiske sonen, eller områder som nevnt i artikkel 3 (b), til den stat eller de stater som det vises til i (i);
skaden innbefatter tiltak for å forhindre eller begrense slik skade.
1.1.4 De kontraherende staters forpliktelser
Artikkel 6
Hver kontraherende stat skal sørge for at alle forpliktelser som oppstår under denne konvensjonen blir oppfylt, og skal foreta de skritt som er hensiktsmessige under nasjonal rett, herunder opprette slike sanksjonssystemer som den finner nødvendig, med henblikk på effektiv oppfyllelse av alle disse forpliktelser.
Kapittel II
1.1.5 Ansvar
1.1.6 Eierens ansvar
Artikkel 7
Med unntak for tilfeller som nevnt i paragraf 2 og 3, skal den som er eier av skipet på tidspunktet for vedkommende begivenhet være ansvarlig for skade som skyldes farlige og skadelige stoffer i forbindelse med transport av dem til sjøs ombord på skipet, dog slik at der begivenheten består av en serie hendelser med samme utspring, skal den som er eier på tidspunktet for den første hendelsen være ansvarlig.
Eieren er ikke ansvarlig dersom eieren beviser at:
skaden skyldes krigshandling, eller lignende handling under væpnet konflikt, borgerkrig eller opprør eller en naturbegivenhet av usedvanlig, uunngåelig eller uimotståelig karakter; eller
skaden i sin helhet skyldes en handling eller unnlatelse utført av tredjemann med hensikt å volde skade; eller
skaden i sin helhet skyldes uaktsomhet eller annen rettstridig handling av en regjering eller annen myndighet i forbindelse med ansvaret for vedlikehold av fyr eller andre hjelpemidler for navigeringen; eller
avlasterens eller enhver annen persons unnlatelse av å yte informasjon vedrørende de transporterte stoffenes farlige og skadelige egenskaper enten
har forårsaket skaden, helt eller delvis; eller
har medført at eieren ikke har tegnet forsikring i samsvar med artikkel 12;
forutsatt at hverken eieren, personer i eierens tjeneste, eller personer som handlet for eieren, kjente til, eller burde kjent til, de farlige og skadelige egenskapene til de transportere stoffene.
Beviser eieren at skaden helt eller delvis skyldes en handling eller forsømmelse foretatt av skadelidte med hensikt å volde skade eller skadelidtes uaktsomhet, kan eieren fritas helt eller delvis for sitt ansvar overfor denne personen.
Krav på erstatning kan ikke gjøres gjeldende mot eieren på annen måte enn etter denne konvensjonen.
Med unntak av det som følger av paragraf 6, kan krav på erstatning for skade etter denne konvensjonen eller på annet grunnlag, ikke fremsettes mot:
eierens folk eller medlemmer av besetningen;
losen eller andre personer som uten å være medlem av besetningen utfører tjenester for skipet;
enhver befrakter (uansett betegnelse, herunder bareboat-befrakter), disponent eller operatør av skipet;
enhver person som utfører bergingsoperasjon med eierens samtykke eller på oppdrag fra en kompetent offentlig myndighet;
enhver person som utfører avvergingstiltak; og
personer som arbeider for eller representerer de personer som er nevnt i bokstavene (c), (d) og (e);
med mindre skaden skyldes en personlig handling eller unnlatelse utført i den hensikt å volde slik skade, eller uaktsomt og med forståelse av det sannsynligvis ville kunne føre til slik skade.
Bestemmelsene i denne konvensjonen skal ikke avskjære den rett til regress som eieren måtte ha mot tredjemann, innbefattet, men ikke begrenset til, avlaster eller mottager av de stoffer som har forårsaket skaden, eller personer som nevnt i paragraf 5.
1.1.7 Hendelser som involverer to eller flere skip
Artikkel 8
Dersom skade er forvoldt ved en begivenhet som involverer to eller flere skip som alle transporterer farlige og skadelige stoffer, skal hver eier, med mindre denne er unntatt fra ansvar under artikkel 7, være ansvarlig for skaden. Eierne skal være solidarisk ansvarlig for all slik skade som ikke med rimelighet kan skilles ut.
Eiere skal imidlertid ha rett til den ansvarbegrensning som er anvendelig i forhold til hver enkelt eier under artikkel 9.
Intet i denne artikkel skal avskjære noen eiers rett til regress mot en annen eier.
1.1.8 Begrensning av ansvaret
Artikkel 9
Eieren av et skip skal ha rett til å begrense sitt ansvar etter denne konvensjonen til et samlet beløp som beregnes som følger:
10 millioner regneenheter for et skip som ikke overstiger 2 000 tonnasjeenheter; og
for et skip som overstiger nevnte tonnasje, følgende beløp i tillegg til det som følger av (a):
for hver tonnasjeenhet fra 2 001 til 50 000 tonnasjeenheter, 1 500 regneenheter
for hver tonnasjeenhet over 50 000 tonnasjeenheter, 360 regneenheter
dog slik at det samlede beløp ikke i noe tilfelle skal overstige 100 millioner regneenheter.
Eieren skal ikke ha rett til å begrense sitt ansvar etter denne konvensjonen hvis det er bevist at skaden skyldes eierens personlige handling eller unnlatelse, utført i den hensikt å volde slik skade, eller uaktsomt og med forståelse av at det sannsynligvis ville kunne føre til slik skade.
For å kunne benytte retten til begrensning etter paragraf 1, må eieren opprette et fond som svarer til det fulle begrensningsbeløp i samsvar med paragraf 1, ved en domstol eller annen kompetent myndighet i en kontraherende stat hvor sak er reist etter artikkel 38, eller, hvis sak ikke er reist, ved enhver domstol eller annen kompetent myndighet i enhver kontraherende stat hvor søksmål kan reises etter artikkel 38. Fondet kan opprettes enten ved at beløpet deponeres, eller ved at det stilles bankgaranti eller annen sikkerhet som kan godtas etter lovgivningen i den kontraherende stat hvor fondet opprettes, og som retten eller annen kompetent myndighet finner tilfredsstillende.
Med unntak for det som følger av artikkel 11, skal fondet fordeles blandt fordringshaverne i forhold til størrelsen av deres anerkjente krav.
Har eieren, personer i eierens tjeneste eller noen som handler for eieren eller eierens forsikringsgiver eller noen som har stilt økonomisk sikkerhet som følge av begivenheten betalt erstatning for skade før fondet er fordelt, trer vedkommende ved subrogasjon, for inntil det beløp han har betalt, inn i de rettigheter som den som har mottatt erstatningen ville ha hatt etter denne konvensjonen.
Retten til subrogasjon etter paragraf 5 kan også utøves av andre enn de som der er nevnt, for ethvert beløp vedkommende måtte ha betalt i erstatning for skade, men bare i den utstrekning slik inntreden er tillatt etter den anvendelige nasjonale rett.
Godtgjør eiere eller noen andre at de senere kan bli nødt til helt eller delvis å betale et erstatningskrav som ville utløst rett til subrogasjon etter paragrafene 5 og 6 dersom erstatningen var blitt betalt før fondet ble fordelt, kan retten eller annen kompetent myndighet i den stat hvor fondet er opprettet, beslutte at et tilstrekkelig beløp foreløpig skal settes til side for å gjøre det mulig for vedkommende senere å gjøre sitt krav gjeldende mot fondet.
Krav som gjelder rimelige utgifter eller oppofrelser som eieren frivillig har foretatt for å avverge eller begrense skade, er likestilt med andre krav mot fondet.
Beløpene i paragraf 1 skal omregnes til den nasjonale valuta på basis av verdien av denne valuta uttrykt i den spesielle trekkrettighet den dag begrensningsfond opprettes etter paragraf 3. For en kontraherende stat som er medlem av Det internasjonale valutafond, skal verdien av den nasjonale valuta i forhold til den spesielle trekkrettighet beregnes i samsvar med den verdsettingsmetode som Det internasjonale valutafond vedkommende dag anvender for sine operasjoner og transaksjoner. For en kontraherende stat som ikke er medlem av Det internasjonale valutafond, skal verdien av den nasjonale valuta i forhold til den spesielle trekkkrettighet beregnes på den måten denne staten bestemmer.
Likevel kan de stater som ikke er medlem i Det internasjonale valutafond og hvis lov ikke tillater å anvende bestemmelsene i paragraf 9 (a), ved ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse av denne konvensjonen eller på ethvert senere tidspunkt, erklære at regneenheten i paragraf 9 (a) skal tilsvare 15 gull-francs. En gull-franc skal ved anvendelsen av denne paragraf svare til sekstifem og ett halvt milligram gull av finhet 900 tusendeler. Omregningen av gull-francs til nasjonal valuta skal skje i samsvar med vedkommende stats lov.
Den beregning som er nevnt i siste setning i paragraf 9 (a) og den omregning som er nevnt i paragraf 9 (b), skal foretas på en slik måte at beløpene så vidt mulig får samme reelle verdi uttrykt i den kontraherende stats nasjonale valuta, som ville blitt resultatet ved anvendelse av de to første setningene i paragraf 9 (a). De kontraherende stater skal underrette Generalsekretæren om beregningsmåten etter paragraf 9 (a), eller i tilfelle om resultatet av omregning etter paragraf 9 (b), når de deponerer et dokument vedrørende ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse av denne konvensjonen, og hver gang det skjer en forandring i beregningsmåten eller omregningen.
Ved anvendelsen av denne artikkel skal skipets tonnasje være dets brutto tonnasje beregnet etter reglene for måling av tonnasje i vedlegg I til Internasjonal konvensjon om måling av fartøyer, 1969.
Forsikringsgiveren eller en annen som har stilt økonomisk sikkerhet, skal ha rett til å opprette et fond etter denne artikkel på samme vilkår og med samme virkning som om det var opprettet av eieren. Et slikt fond kan opprettes også i tilfelle der eieren etter paragraf 2 ikke er berettiget til ansvarsbegrensning, men opprettelsen av fondet skal i så fall ikke berøre noen kravshavers rettigheter overfor eieren.
Artikkel 10
Når eieren etter en begivenhet har opprettet et fond i samsvar med artikkel 9, og har rett til å begrense sitt ansvar:
kan krav om erstatning for skade som skyldes vedkommende begivenhet, ikke gjøres gjeldende mot annen eiendom som tilhører eieren, og
skal retten eller annen kompetent myndighet i enhver kontraherende stat beordre at skip eller annen eiendom som tilhører eieren og som er blitt arrestert for erstatningskrav for skade som skriver seg fra samme begivenhet, skal frigis, og skal likeledes frigi enhver kausjon eller annen sikkerhet som er stilt for å unngå slik arrest.
Bestemmelsene foran kommer imidlertid bare til anvendelse når fordringshaveren har adgang til den domstol som administrerer fondet, og dette faktisk er tilgjengelig for kravet.
1.1.9 Død og personskade
Artikkel 11
Krav vedrørende død og personskade skal ha prioritet foran andre krav, men bare i den utstrekning summen av slike krav ikke overstiger to tredeler av det samlede beløp som er fastsatt i henhold til artikkel 9, paragraf 1.
1.1.10 Tvungen forsikring for eieren
Artikkel 12
Eieren av et skip som er registrert i en kontraherende stat og som faktisk transporterer farlige og skadelige stoffer, plikter å ha forsikring eller annen økonomisk sikkerhet, såsom garanti fra en bank eller lignende finansieringsinstitusjon, for de beløp som gjelder i henhold til ansvarsgrensene fastsatt i artikkel 9, paragraf 1, for å dekke sitt ansvar for skade etter denne konvensjonen.
Et sertifikat der det bekreftes at det foreligger gjeldende forsikring eller annen økonomisk sikkerhet i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen skal utstedes for hvert skip etter at vedkommende myndighet i en kontraherende stat har fastslått at bestemmelsene i paragraf 1 er overholdt. For skip registrert i en kontraherende stat skal slikt sertifikat for pliktig forsikring utstedes av eller attesteres av vedkommende myndighet i registreringsstaten; for skip som ikke er registrert i en kontraherende stat kan slik sertifikat utstedes av eller attesteres av vedkommende myndighet i enhver kontraherende stat. Sertifikatet skal være i utformet i samsvar med modellen i Vedlegg I, og skal inneholde følgende opplysninger:
skipets navn, kjennetegn i nummer eller bokstaver, og registreringshavn;
eierens navn og hovedforretningssted;
IMO identifikasjonsnummer,
sikkerhetens art og gyldighetstid
navn og hovedforretningssted til forsikringsgiveren eller annen som har stilt sikkerhet, og i tilfelle det forretningssted hvor forsikringen er ytet eller sikkerheten stilt; og
sertifikatets gyldighetstid, som ikke må være lengre enn forsikringens eller sikkerhetens gyldighetstid.
Sertifikatet skal utferdiges på det eller de offisielle språk i den stat hvor det utstedes. Er det språk som anvendes hverken engelsk, fransk eller spansk, skal teksten inneholde en oversettelse til et av disse språk.
Sertifikatet skal medføres ombord på skipet, og en kopi skal deponeres hos skipets registreringsmyndighet, eller, hvis skipet ikke er registrert i en kontraherende stat, hos vedkommende myndighet i den stat der sertifikatet er utstedt.
En forsikring eller annen økonomisk sikkerhet fyller ikke vilkårene i denne artikkel om den kan opphøre å gjelde - av annen grunn enn at forsikringens gyldighetsperiode som er angitt i sertifikatet i samsvar med paragraf 2 er utløpt - før det er gått tre måneder fra den dag melding om oppsigelsen ble gitt den myndighet som er nevnt i paragraf 4, med mindre sertifikatet er [levert tilbake til myndigheten eller nytt sertifikat er]* utstedt før utløpet av denne frist. Bestemmelsene foran gjelder tilsvarende for enhver endring som medfører at forsikringen eller sikkerheten ikke lenger fyller vilkårene i denne artikkel.
* Teksten i klammer er antakelig utelatt ved en feiltakelse i den autentiske versjonen, se LEG 74/13 para 59 et seq.
Registreringsstaten fastsetter vilkårene for utstedelse av sertifikat og for dets gyldighet, etter bestemmelsene i denne artikkel.
Pliktige forsikringssertifikater som er utstedt eller attestert etter myndighet fra en kontraherende stat etter paragraf 2 skal anerkjennes av andre kontraherende stater ved anvendelsen av denne konvensjonen, og skal av disse stater anses å ha samme gyldighet som pliktige forsikringssertifikater utstedt eller bekreftet av dem også når det gjelder utstedelse eller attestering i anledning skip som ikke er registrert i en kontraherende stat. En kontraherende stat kan når som helst anmode om konsultasjon med den utstedende eller attesterende stat dersom den tror at den forsikringsgiver eller garantist som er nevnt i sertifikatet ikke er økonomisk istand til å oppfylle forpliktelsene etter denne konvensjonen.
Krav om erstatning for skade kan reises direkte mot forsikringsgiveren eller den som har stilt økonomisk sikkerhet for eierens ansvar for skade. I et slikt tilfelle kan saksøkte, uten hensyn til om eieren er berettiget til begrensning av ansvaret, nyte godt av begrensning av ansvaret fastsatt i samsvar med paragraf 1. Saksøkte kan også gjøre gjeldende de innsigelser som eieren selv ville hatt rett til å gjøre gjeldende (med unntak for innsigelser som bygger på at eieren er gått konkurs eller at hans bo er tatt under likvidasjon). Videre kan saksøkte gjøre gjeldende den innsigelse at skaden skyldes eierens forsettlige feil, men saksøkte kan ikke gjøre gjeldende andre innsigelser som han ville hatt rett til å gjøre gjeldende i søksmål anlagt av eieren mot saksøkte. Saksøkte skal alltid ha rett til å kreve at eieren skal tre inn i saken.
Ethvert beløp som skriver seg fra en forsikring eller annen økonomisk sikkerhet som er gitt etter paragraf 1 kan bare benyttes til å dekke krav etter denne konvensjonen.
En kontraherende stat skal ikke tillate at et skip som fører dens flagg, og som denne artikkel kommer til anvendelse på, brukes til skipsfart med mindre skipet har sertifikat som er utstedt i samsvar med paragrafene 2 eller 12.
Forsåvidt ikke annet følger av bestemmelsene i denne artikkel, skal enhver kontraherende stat i sin nasjonale rett sørge for at forsikring eller annen sikkerhet for beløpene i paragraf 1 er i kraft for ethvert skip, uansett hvor det er registrert, som anløper eller forlater en havn på statens territorium, eller anløper eller forlater en ikke landtilknyttet anløpsplass i dens sjøterritorium.
Når et skip som eies av en kontraherende stat ikke er dekket av forsikring eller annen økonomisk sikkerhet, får bestemmelsene om forsikring og sikkerhet i denne artikkel ikke anvendelse på skipet, men skipet skal være utstyrt med et sertifikat, utstedt av vedkommende myndighet i registreringsstaten, der det bekreftes at skipet eies av vedkommende stat og at skipets ansvar er dekket innen de grenser som er angitt i paragraf 1. Dette sertifikat skal så langt som mulig svare til den modell som er påbudt i paragraf 2.
Kapittel III
1.1.11 Erstatning fra det internasjonale fond for farlige og skadelige stoffer (HNS-fondet)
1.1.12 Etablering av HNS-fondet
Artikkel 13
Det internasjonale fond for farlige og skadelige stoffer (HNS-fondet) etableres herved med følgende formål:
å yte erstatning for skade i forbindelse med sjøtransport av farlige og skadelige stoffer, i den utstrekning det vern som gis under Kapittel II ikke er tilstrekkelig eller ikke er tilgjengelig; og
å realisere de beslektede formål som beskrives i artikkel 15.
HNS-fondet skal i hver kontraherende stat anerkjennes som en juridisk person som under statens rettsregler har evne til å ha rettigheter og forpliktelser, og til å være part i rettslige forhandlinger ved statens domstoler. Hver kontraherende stat skal anerkjenne Direktøren som den rettslige representant for HNS-fondet.
1.1.13 Erstatning
Artikkel 14
For å utføre sine oppgaver etter artikkel 13 paragraf 1 (a) skal HNS-fondet betale erstatning til enhver som er påført skade dersom vedkommende ikke har fått full erstatning for skaden under bestemmelsene i kapittel II:
fordi det ikke foreligger noe ansvar for skaden etter kapittel II;
fordi den eier som er ansvarlig for skaden etter kapittel II økonomisk er ute av stand til å innfri sine forpliktelser etter denne konvensjonen fullt ut, og den økonomiske sikkerhet som er stilt etter kapittel II ikke omfatter skaden eller er utilstrekkelig til å dekke erstatningskravene; en eier skal anses å være finansielt ute av stand til å innfri sine forpliktelser, og en økonomiske sikkerhet skal anses som utilstrekkelig, dersom skadelidte ikke har kunnet oppnå full dekning av sitt krav på erstatning etter kapittel II etter å ha foretatt alle rimelige tiltak for å forfølge de tilgjengelige rettsmidler;
fordi skaden overstiger eierens ansvar etter kapittel II.
Ved anvendelsen av denne artikkel skal rimelige utgifter eller oppofrelser som eieren frivillig har foretatt for å avverge eller begrense skade, anses som skade.
HNS-fondet blir ikke ansvarlig etter de foregående paragrafer dersom:
det beviser at skaden skyldes en krigshandling eller lignende handling under væpnet konflikt, borgerkrig eller opprør, eller skyldes farlige og skadelige stoffer som er unnsluppet eller tømt ut fra et krigsskip eller annet skip som eies eller brukes av en stat og som på tidspunktet for begivenheten bare ble benyttet i statlig, ikke-kommersielt øyemed; eller
saksøker ikke kan bevise at det foreligger en rimelig sannsynlighet for at skaden skyldes en begivenhet som involverte ett eller flere skip.
Hvis HNS-fondet beviser at skaden helt eller delvis skyldes en handling eller unnlatelse foretatt av skadelidte med hensikt å volde skade eller skadelidtes uaktsomhet, kan HNS-fondet helt eller delvis fritas for sin plikt til å betale erstatning til vedkommende. HNS-fondet er under enhver omstendighet fritatt for ansvar i den utstrekning eieren ville ha vært det under artikkel 7 paragraf 3. Det skal dog ikke gjelde noe slikt fritak for ansvar for HNS-fondet i anledning avvergingstiltak.
Med mindre annet følger av subparagraf (b), skal det samlede erstatningsbeløp som HNS-fondet kan utbetale etter denne artikkel for hver begivenhet være begrenset slik at summen av dette beløp og det erstatningsbeløp som faktisk er utbetalt etter kapittel II for skade som omfattes av denne konvensjonens anvendelsesområde etter artikkel 3, ikke skal overstige 250 millioner regneenheter.
Det samlede erstatningsbeløp som HNS-fondet kan utbetale etter denne artikkel for skade som skyldes en naturbegivenhet av usedvanlig, uunngåelig og uimotståelig karakter, skal ikke overstige 250 millioner regneenheter.
Eventuell rente som påløper et fond etablert etter artikkel 9 paragraf 3, skal ikke tas med i betraktningen ved beregningen av det samlede erstatningsbeløp som HNS-fondet skal betale etter denne artikkel.
Beløpene nevnt i denne artikkel skal konverteres til nasjonal valuta på basis av verdien av valutaen, uttrykt i spesielle trekkkrettigheter, på datoen for beslutningen av HNS-fondets Forsamling om den første betalingsdatoen for erstatningen.
Dersom summen av anerkjente krav mot HNS-fondet overstiger det samlede erstatningsbeløp som kan utbetales etter paragraf 5, skal det tilgjengelige beløp fordeles på en slik måte at forholdet mellom det anerkjente krav og det erstatningsbeløp som faktisk utbetales fordringshaveren under denne konvensjonen skal være det samme for alle fordringshavere. Krav som gjelder død eller personskade skal ha prioritet foran andre krav, men bare i den utstrekning summen av slike krav ikke overstiger to tredjedeler av det samlede beløp som er fastsatt i henhold til paragraf 5.
HNS-fondets Forsamling kan i ekstraordinære saker beslutte at erstatning etter denne konvensjonen kan utbetales selv om eieren ikke har etablert et fond i samsvar med kapittel II. I slike saker kommer paragraf 5 (d) tilsvarende til anvendelse.
1.1.14 Beslektede oppgaver for HNS-fondet
Artikkel 15
For å utføre sin funksjon under artikkel 13 paragraf 1 (a), skal HNS-fondet ha følgende oppgaver:
å vurdere krav som fremsettes mot HNS-fondet;
å gjøre følgende overslag i form av et budsjett for hvert kalenderår for:
Utgifter:
omkostninger og utgifter til administrasjon av HNS-fondet i vedkommende år og til dekning av underskudd fra virksomheten i tidligere år; og
utbetalinger fra HNS-fondet i vedkommende år;
Inntekter:
overskudd av virksomheten i tidligere år, inklusive mulige renter;
grunnavgifter som skal betales i løpet av året;
årlig bidrag, hvis dette kreves for å balansere budsjettet; og
andre inntekter;
å stille sine tjenester til disposisjon etter anmodning fra en kontraherende stat der dette er nødvendig for at denne staten raskt skal sikres slikt personell, utstyr og tjenester som er nødvendig for at den skal kunne iverksette tiltak for å avverge eller begrense skade som HNS-fondet kan bli krevet erstatning for etter denne konvensjonen; og
å stille kreditter på de vilkår som følger av det interne reglementet med henblikk på utføringen av tiltak for å avverge eller begrense skade som skyldes en begivenhet som HNS-fondet kan bli krevet erstatning for etter denne konvensjonen.
1.1.15 Generelle bestemmelser om avgifter
Artikkel 16
HNS-fondet skal ha en hovedkonto, som skal inndeles i sektorer.
HNS-fondet skal, med de forbehold som følger av artikkel 19 paragrafene 3 og 4, også ha særkonti for:
olje, som definert i artikkel 1 paragraf 5 (a) (i) (oljekonto);
naturgasser i flytende form bestående av lette hydrokarboner med metan som hovedbestanddel (LNG) (LNG-konto);
petroleumsgasser i flytende form, bestående av lette hydrokarboner med propan og butan som hovedbestanddeler (LPG) (LPG-konto);
Det skal være en grunnavgift, og, etter behov, årlig avgift til HNS-fondet.
Avgifter til HNS-fondet skal innbetales til hovedkontoen etter artikkel 18, til særkontiene etter artikkel 19, og til enten hovedkontoen eller særkontiene etter artikkel 20 eller artikkel 21 paragraf 5. Med de unntak som følger av artikkel 19 paragraf 6, skal hovedkontoen disponeres til erstatning for skade som skyldes de farlige og skadelige stoffer som omfattes av hovedkontoen, mens en særkonto skal disponeres til erstatning for skade som skyldes de farlige og skadelige stoffer som er omfattet av den kontoen.
Ved anvendelsen av artikkel 18, artikkel 19 paragraf 1 (a) (i), paragraf 1 (a) (ii) og paragraf 1 (c), artikkel 20 og artikkel 21 paragraf 5, i det tilfellet at det kvantum av en gitt type avgiftspliktig last som i ett kalenderår mottas i en kontraherende stats territorium av en person, sammen med kvantum av samme type last som er mottatt i samme kalenderår i den samme kontraherende stat av en assosiert person eller personer, overstiger grensen som er angitt i de respektive subparagrafer, skal denne personen betale avgifter for det kvantum som personen faktisk har mottatt, selv om dette ikke overstiger den respektive grenseen.
”Assosiert person” skal bety enhet som vedkommende har nært interessefellesskap med, eller felles kontrollert selskap. Spørsmålet om en person omfattes av denne definisjonen avgjøres av den interne rett i den staten det gjelder.
1.1.16 Generelle bestemmelser om årlige avgifter
Artikkel 17
Årlig avgift til hovedkontoen og til hver særkonto skal pålegges bare så langt det er nødvendig for å foreta utbetalinger fra vedkommende konto.
Årlige avgifter som skal betales etter artiklene 18, 19 og artikkel 21 paragraf 5, skal fastsettes av Forsamlingen, og skal beregnes etter de nevnte artiklene på grunnlag av de enheter av avgiftspliktig last som er mottatt, eller, når det gjelder laster som nevnt i artikkel 19 paragraf 1 (b), på grunnlag av laster som er losset, i det foregående kalenderår eller et annet år i henhold til Forsamlingens beslutning.
Forsamlingen skal fastsette det samlede beløp som skal pålegges i årlige avgifter til hovedkontoen og til hver særkonto. I samsvar med denne beslutningen skal Direktøren, hva angår hver kontraherende stat, for hver person som er pliktig til å betale avgift etter artikkel 18, artikkel 19 paragraf 1 og artikkel 21 paragraf 5, beregne den årlige avgiften for den personen til hver konto på grunnlag av et fast beløp for hver enhet av avgiftpliktig last som er innrapportert for den personen i løpet av det foregående kalenderår eller det år som Forsamlingen bestemmer. Når det gjelder hovedkontoen, skal det ovennevnte faste beløp per enhet avgiftpliktig last beregnes for hver sektor etter bestemmelsene i Vedlegg II til denne konvensjonen. Når det gjelder hver særkonto skal det ovennevnte faste beløp per enhet avgiftspliktig last beregnes ved å dividere summen av de årlige avgifter som skal utskrives til særkontoen med det totale kvantum last som pålegges avgift til særkontoen.
Forsamlingen kan også pålegge årlige avgifter til dekning av administrative kostnader og kan fastsette fordelingen av slike kostnader mellom sektorene under hovedkontoen og særkontiene.
Forsamlingen skal også fastsette fordelingen mellom de relevante konti og sektorer av erstatningsbeløp for skade som er forårsaket av to eller flere stoffer som faller inn under ulike sektorer og konti på basis av et anslag over i hvilken grad hver av de involverte stoffene har bidratt til skaden.
1.1.17 Årlige avgifter til hovedkontoen
Artikkel 18
Med forbehold for særreglene i artikkel 16 paragraf 5 skal årlige avgifter til hovedkontoen for hver kontraherende stat betales av enhver person som var mottager i den staten i det foregående kalenderår, eller et annet år i henhold til Forsamlingens beslutning, av kvantum som samlet overstiger 20 000 tonn avgiftspliktig last, med unntak for stoffer som nevnt i artikkel 19 paragraf 1, som faller innenfor følgende sektorer:
faste stoffer i bulk, som nevnt i artikkel 1 paragraf 5 (a) (vii);
stoffer som nevnt i paragraf 2; og
andre stoffer.
Årlig avgift til hovedkontoen skal også betales av personer som ville vært forpliktet til å betale avgifter til en særkonto etter artikkel 19 paragraf 1, dersom driften av kontoen ikke var blitt utsatt eller innstilt etter artikkel 19. Hver særkonto som har fått utsatt eller innstilt driften etter artikkel 19, skal utgjøre en egen sektor innenfor hovedkontoen.
1.1.18 Årlige avgifter til særkonti
Artikkel 19
Med forbehold for reglene i artikkel 16 paragraf 5, skal det betales årlige avgifter til særkontiene for hver kontraherende stat:
når det gjelder oljekontoen,
av enhver person som i det foregående kalenderår eller et annet år i henhold til Forsamlingens beslutning, i den staten har mottatt et kvantum som samlet overstiger 150 000 tonn avgiftspliktig olje som definert i artikkel 1 paragraf 3 i Internasjonal konvensjon om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade, 1971, med senere endringer, og som er eller ville vært pliktig til å betale avgifter til det Internasjonale fond for erstatning av oljesølskade etter artikkel 10 i den konvensjonen; og
av enhver person som i det foregående kalenderår eller eller et annet år i henhold til Forsamlingens beslutning, i den staten har mottatt et kvantum som samlet overstiger 20 000 tonn av andre typer olje i bulk som er opplistet i vedlegg I til Internasjonal konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, med protokoll av 1978, med senere endringer;
når det gjelder LNG-kontoen, av enhver person som i det foregående kalenderår eller et annet år i henhold til Forsamlingens beslutning, umiddelbart forut for lossingen, hadde eiendomshjemmel til en LNG-last som ble losset ved en havn eller terminal i den staten;
når det gjelder LPG-kontoen, av enhver person som i det foregående kalenderår eller et annet år i henhold til Forsamlingens beslutning, i den staten var mottager av et kvantum som samlet oversteg 20 000 tonn LPG.
Med forbehold for reglene i paragraf 3, skal de særkonti som omhandles i paragraf 1 settes i drift på samme tidspunkt som hovedkontoen.
Oppstarten av driften på en særkonto som nevnt i artikkel 16 paragraf 2 skal utsettes inntil det tidspunkt mengden avgiftspliktig last under den kontoen, i løpet av det foregående kalenderåret eller eller et annet år i henhold til Forsamlingens beslutning, overstiger følgende nivåer:
350 millioner tonn avgiftspliktig last under oljekontoen;
20 millioner tonn avgiftspliktig last under LNG-kontoen; og
15 millioner tonn avgiftspliktig last under LPG-kontoen.
Forsamlingen kan midlertidig innstille driften av en særkonto dersom:
mengden avgiftspliktig last for kontoen i det foregående kalenderår faller under det nivået som er spesifisert i paragraf 3; eller
når seks måneder er gått siden avgiften forfalt til betaling, og samlet beløp utestående avgift overstiger 10 % av den siste utskrivning av avgift til den kontoen etter paragraf 1.
Forsamlingen kan gjenoppta driften av en særkonto som er blitt innstilt etter paragraf 4.
Enhver person som ville være pliktig til å betale avgifter til en særkonto som er blitt utsatt etter paragraf 3 eller innstilt etter paragraf 4, skal innbetale det avgiftsbeløp han skylder til særkontoen, inn til hovedkontoen. Med hensyn til beregningen av fremtidige avgifter skal den utsatte eller innstilte særkontoen danne en ny sektor under hovedkontoen og det HNS-poengsystemet som defineres i vedlegg II skal gjelde.
1.1.19 Grunnavgifter
Artikkel 20
For hver kontraherende stat skal en grunnavgift betales med et beløp som for hver person som er pliktig til å betale avgift etter artikkel 16 paragraf 5, artikkel 18, 19 og artikkel 21 paragraf 5, skal beregnes på grunnlag av et fast beløp, som skal være det samme for hovedkontoen og hver særkonto, for hver enhet avgiftspliktig last som er mottatt, eller når det gjelder LNG losset, i den staten i kalenderåret forut for ikrafttredelsen av denne konvensjonen for den staten.
Det faste beløpet og enhetene for de ulike sektorer under hovedkontoen, såvel som for hver særkonto som nevnt i paragraf 1, skal fastsettes av Forsamlingen.
Grunnavgifter skal betales innen tre måneder fra den dagen HNS-fondet utsteder fakturaer for hver kontraherende stat til personer som er pliktig til å betale avgifter etter paragraf 1.
1.1.20 Rapporter
Artikkel 21
Hver kontraherende stat skal sørge for at alle personer som er pliktig til å betale avgifter etter artikkel 18, artikkel 19, eller paragraf 5 i denne artikkel, er ført opp på en liste som skal opprettes og holdes oppdatert av Direktøren etter bestemmelsene i denne artikkel.
I det øyemed som er angitt i paragraf 1 skal hver kontraherende stat, til den tid og på den måten som blir bestemt i HNS-fondets reglement, underrette Direktøren om navn og adresse på alle de personer som, når det gjelder den staten, plikter å betale avgift etter artikkel 18, artikkel 19, og paragraf 5 i denne artikkel, samt gi opplysninger om kvantum avgiftspliktig last som hver slik person plikter å betale avgift for når det gjelder det foregående kalenderår.
Ved avgjørelsen av hvem som på et bestemt tidspunkt plikter å betale avgift etter artikkel 18, artikkel 19, og paragraf 5 i denne artikkel, og i så fall hvilke kvanta avgiftspliktig last som skal tas med i beregningen for hver enkelt person ved fastsettelsen av hans avgift, er listen prima facie bevis for så vidt gjelder opplysningene som den inneholder.
Dersom en kontraherende stat ikke oppfyller sine forpliktelser når det gjelder å underrette Direktøren om informasjon som nevnt i paragraf 2 og dette resulterer i et økonomisk tap for HNS-fondet, plikter den kontraherende stat å erstatte slik tap til HNS-fondet. Forsamlingen skal på anbefaling fra Direktøren avgjøre om slik erstatning skal betales av en kontraherende stat.
For avgiftspliktig last som fraktes fra en havn eller terminal i en kontraherende stat til en annen havn eller terminal i den samme staten og losses der, skal de kontraherende stater kunne velge å avgi en rapport til HNS-fondet over årlig kvantum for hver konto som dekker alle mottak av avgiftspliktig last, herunder slike kvanta som det skal betales avgift av etter artikkel 16, paragraf 5. Den kontraherende stat skal ved rapporteringen enten:
underette HNS-fondet om at vedkommende stat vil betale det samlede beløp til hver konto for det relevante året ved en samlet sum til HNS-fondet; eller
instruere HNS-fondet om å innkreve det samlede avgiftsbeløp for hver konto ved å fakturere de individuelle mottagere, eller for LNG de eiendomshjemmelshavere som losser innenfor den statens jurisdiksjon, for det avgiftsbeløp som hver av dem plikter å betale. Disse personene skal identifiseres i samsvar med vedkommende stats nasjonale rettsregler.
1.1.21 Manglende betaling av avgifter
Artikkel 22
Avgifter som nevnt i artiklene 18, 19, 20 eller 21 paragraf 5 som er forfalt til betaling skal forrentes etter en rentefot som skal fastsettes etter HNS-fondets interne reglement, hvorved forskjellig rentefot kan fastsettes for forskjellige forhold.
Når en person som plikter å betale avgifter etter artiklene 18, 19, 20 eller 21 paragraf 5, helt eller delvis unnlater å oppfylle sine forpliktelser med hensyn til avgiften og er i restanse, skal Direktøren på vegne av HNS-fondet treffe alle passende tiltak, herunder rettslige skritt, mot vedkommende for å inndrive det forfalte beløp. Dersom den avgiftspliktige som er i mislighold er åpenbart insolvent, eller det ellers er grunn til det, kan dog Forsamlingen etter forslag fra Direktøren beslutte at tiltak mot vedkommende ikke skal treffes eller opprettholdes.
1.1.22 Valgfri forpliktelse for statene når det gjelder betaling av avgift
Artikkel 23
Uten hensyn til artikkel 21 paragraf 5 kan en kontraherende stat på tidspunktet for ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse til denne konvensjonen, eller på ethvert senere tidspunkt, erklære at staten påtar seg ansvaret for forpliktelser som i denne konvensjonen pålegges enhver person som plikter å betale avgifter etter artikkel 18, 19, 20 eller 21 paragraf 5, for farlige og skadelige stoffer som er mottatt eller losset i vedkommende stats territorium. En slik erklæring skal være skriftlig og skal spesifisere de forpliktelser som staten derved påtar seg.
Når en en erklæring etter paragraf 1 avgis før ikrafttredelsen av denne konvensjonen etter artikkel 46, skal den deponeres hos Generalsekretæren, som etter ikrafttredelsen av konvensjonen skal underrrette Direktøren om erklæringen.
En erklæring etter paragraf 1 som avgis etter ikrafttredelsen av denne konvensjonen skal deponeres hos Direktøren.
En erklæring som er avgitt i samsvar med denne artikkel kan trekkes tilbake av vedkommende stat etter å ha gitt Direktøren skriftlig underretning om dette. Slik underretning skal ha virkning fra tre måneder etter at den er mottatt av Direktøren.
Enhver stat som er bundet av en erklæring avgitt etter denne artikkel skal i ethvert søksmål mot staten ved en kompetent domstol vedrørende enhver forpliktelse som er spesifisert i erklæringen, frasi seg enhver immunitet som staten ellers kunne påberopt seg.
1.1.23 Organisasjon og administrasjon
Artikkel 24
HNS-fondet skal ha en Forsamling og et sekretariat som ledes av en direktør.
1.1.24 Forsamlingen
Artikkel 25
Forsamlingen består av alle de kontraherende stater.
Artikkel 26
Forsamlingens oppgaver skal være:
å velge på hver ordinære sesjon en president og en visepresident som skal tjenestegjøre til neste ordinære sesjon;
å fastsette sin egen forretningsorden, som skal være underlagt denne konvensjonens bestemmelser;
å utvikle, anvende og løpende vurdere internt og finansielt reglement for å gjenomføre HNS-fondets formål som beskrevet i artikkel 13 paragraf 1 (a), og de beslektede oppgaver som beskrevet i artikkel 15;
å ansette Direktøren og gi bestemmelser om ansettelse av annet nødvendig personell, og fastsette Direktørens og andre ansattes ansettelsesvilkår;
å vedta det årlige budsjett som utarbeides etter artikkel 15 (b);
å vurdere og, når det er påkrevet, godkjenne enhver anbefaling fra Direktøren når det gjelder rekkevidden av definisjonen av avgiftspliktig last;
å utnevne revisorer og godkjenne HNS-fondets regnskaper;
å godkjenne oppgjør av krav mot HNS-fondet, å vedta fordeling blandt kravshaverne av det tilgjengelige erstatningsbeløp etter artikkel 14, og å fastsette på hvilke vilkår midlertidig utbetaling skal skje for å sikre at de skadelidte får erstatning så hurtig som mulig;
å opprette en komite for erstatningskrav med minst 7 og ikke flere enn 15 medlemmer, samt slike midlertidige eller permanente underorganer som den finner nødvendig, å definere dens kompetanseområde og gi den slik myndighet som er nødvendig for at den skal kunne utføre de funksjoner den er tillagt; ved oppnevnelsen av medlemmer til slike organer skal Forsamlingen bestrebe seg på å sørge for en rimelig geografisk fordeling av medlemmer og å sørge for at de kontraherende stater er behørig representert; Forsamlingens forretningsorden kan anvendes mutatis mutandis, for arbeidet i til et slikt underorgan;
å avgjøre hvilke ikke-kontraherende stater, hvilke assosierte medlemmer av Organisasjonen, og hvilke mellomstatlige og internasjonale ikke-statlige organisasjoner som skal ha rett til uten stemmerett å delta i møter i Forsamlingen og underorganer;
å gi Direktøren og underorganer instrukser om administrasjonen av HNS-fondet;
å overvåke at konvensjonens bestemmelser og Forsamlingens vedtak blir overholdt;
å vurdere gjennomføringen av denne konvensjonen hvert femte år, spesielt når det gjelder hvordan systemet for beregningen av avgifter og avgiftsmekanismen for innenlands handel fungerer; og
å utføre andre oppgaver som tilligger Forsamlingen etter denne konvensjonen, eller som ellers er nødvendig for at HNS-fondet skal fungere tilfredstillende.
Artikkel 27
Ordinær sesjon av Forsamlingen skal holdes en gang hvert kalenderår etter innkalling fra Direktøren.
Ekstraordinær sesjon av Forsamlingen skal innkalles av Direktøren etter anmodning av minst en tredel av Forsamlingens medlemmer, og kan innkalles på Direktørens eget initiativ etter samråd med Forsamlingens president. Direktøren skal underrette medlemmene om slike møter minst 30 dager i forveien.
Artikkel 28
Forsamlingen er beslutningsdyktig når flertallet av dens medlemmer er tilstede.
1.1.25 Sekretariatet
Artikkel 29
Sekretariatet skal bestå av Direktøren og det personell som trengs for å administrere HNS-fondet
Direktøren skal være HNS-fondets lovlige stedfortreder.
Artikkel 30
Direktøren skal være HNS-fondets høyeste tjenestemann. Direktøren skal utføre de oppgaver som er tillagt Direktøren i denne konvensjonen, HNS-fondets interne reglement og Forsamlingen.
Direktøren skal særlig:
ansette det personell som trengs for å administrere HNS-fondet;
ta alle nødvendige forholdsregler for å sikre en riktig forvaltning av HNS-fondets aktiva;
inndrive de avgifter som skal betales etter konvensjonen, hvorved han især skal iakktta reglene i artikkel 22 paragraf 2;
benytte juridiske, økonomiske og andre eksperter i den utstrekning det er nødvendig for å behandle krav mot HNS-fondet eller utføre andre oppgaver tillagt det;
gjøre alle nødvendige tiltak for å behandle erstatningskrav mot HNS-fondet innenfor de grenser og på de vilkår som er fastsatt i HNS-fondets interne reglement, herunder endelig oppgjør av krav uten Forsamlingens forhåndssamtykke der reglementet tillater det;
utarbeide og legge frem for Forsamlingen regnskap og budsjettforslag for hvert kalenderår;
utarbeide en rapport over HNS-fondets aktiviteter det foregående kalenderår i samråd med Forsamlingens president, og publisere denne; og
utarbeide, samle inn og distribuere de dokumenter og opplysninger som trengs for arbeidet i Forsamlingen og underorganene.
Artikkel 31
Ved utførelsen av sine plikter skal Direktøren, de ansatte og de eksperter Direktøren oppnevner ikke søke eller motta instruksjoner fra noen regjering eller noen myndighet utenfor HNS-fondet. De skal avholde seg fra enhver handling som kan få uheldig virkning på deres posisjon som internasjonale tjenestemenn. Enhver kontraherende stat forplikter seg på sin side til å respektere den eksklusivt internasjonale karakter av oppgavene til Direktøren, de ansatte og de eksperter som er oppnevnt av Direktøren, og til ikke å søke å øve innflytelse på noen av dem under utførelsen av deres plikter.
1.1.26 Finanser
Artikkel 32
Enhver kontraherende stat skal bære lønns- og reiseutgifter samt andre utgifter for sin egen delegasjon til Forsamlingen og for sine representanter i underorganene.
Alle andre utgifter som oppstår i tilknytning til HNS-fondets virksomhet, skal bæres av HNS-fondet.
1.1.27 Avstemning
Artikkel 33
Følgende bestemmelser skal gjelde for avstemninger i Forsamlingen:
hvert medlem skal ha en stemme;
for så vidt ikke annet følger av artikkel 34 skal vedtak i Forsamlingen treffes med simpelt flertall av de medlemmer som er tilstede og avgir stemme;
vedtak som krever to tredels flertall fattes med to tredels flertall av de medlemmer som er tilstede; og
i denne artikkel menes med uttrykket ”medlemmer som er tilstede”, ”medlemmer som er tilstede ved tidspunktet for avstemningen”, og med uttrykket ”medlemmer som er tilstede og avgir stemme” menes ”medlemmer som er tilstede og avgir positiv eller negativ stemme”. Medlemmer som avstår fra å stemme skal anses ikke å ha avgitt stemme.
Artikkel 34
Følgende vedtak i forsamlingen krever to tredels flertall:
et vedtak etter artikkel 19 paragraf 4 eller 5 om å innstille eller gjenoppta driften av en særkonto;
et vedtak etter artikkel 22 paragraf 2 om at tiltak mot en avgiftspliktig ikke skal treffes eller opprettholdes;
ansettelse av Direktøren etter artikkel 26 (d);
opprettelse av underorganer etter artikkel 26 (i), og saker vedrørende opprettelsen; og
et vedtak etter artikkel 51 paragraf 1 om at denne konvensjonen skal vedvare å være i kraft.
1.1.28 Skatteunntak og valutareguleringer
Artikkel 35
HNS-fondet, dets aktiva og inntekter, herunder avgifter, og annen eiendom som er nødvendig for utførelsen av dets oppgaver som beskrevet i artikkel 13 paragraf 1, skal være fritatt for all direkte beskatning i alle kontraherende stater.
Når HNS-fondet foretar større innkjøp av løsøre eller fast eiendom, eller av tjenester som er nødvendig for utøvelsen av dets offisielle virksomhet for å gjennomføre de siktemål som er angitt i artikkel 13 paragraf 1, og prisen på dette inkluderer indirekte skatter eller omsetningsavgift, skal de kontraherende staters regjeringer, når det er mulig, foreta passende tiltak for å ettergi eller tilbakebetale slike skatter og avgifter. Varer som er anskaffet på denne måten må ikke overdras, hverken mot betaling eller gratis, annet enn på vilkår som er godtatt av den staten som har innvilget eller støttet ettergivelsen eller refusjonen.
Fritak skal ikke gis for skatter, avgifter eller gebyrer som bare utgjør betaling for tjenester fra det offentlige.
HNS-fondet skal fritas for alle tollavgifter, skatter og andre tilsvarende avgifter på gjenstander som innføres eller utføres av eller på vegne av HNS-fondet til offisielt bruk. Gjenstander som er blitt innført på denne måte, må ikke overdras, hverken mot betaling eller gratis, i importstaten annet enn på vilkår som er godtatt av regjeringen i den staten.
Personer som betaler avgift til HNS-fondet, samt skadelidte og eiere som mottar erstatning fra HNS-fondet , skal være underlagt skattelovgivningen i den stat hvor de er skattepliktige, og konvensjonen gir dem hverken særlige fritagelser eller andre rettigheter i så måte.
Uten hensyn til gjeldende eller fremtidige regler om kontroll med valuta eller overføring av kapital, skal de kontraherende stater uten noen restriksjoner tillate overføringer og betaling av avgifter til HNS-fondet og av erstatninger som HNS-fondet utbetaler.
1.1.29 Konfidensialitet av informasjon
Artikkel 36
Informasjon vedrørende individuelle avgiftsytere som gis med denne konvensjonens formål for øyet skal ikke røpes utenfor HNS-fondet, unntatt der dette er strengt nødvendig for at HNS-fondet skal kunne utføre sine oppgaver, herunder å bringe en sak inn for eller forsvare seg i rettslige forhandlinger.
Kapittel IV
1.1.30 Krav og søksmål
1.1.31 Foreldelse av krav
Artikkel 37
Rett til erstatning etter kapittel II faller bort om søksmål ikke er reist i henhold til disse bestemmelsene innen tre år regnet fra den dag skadelidte kjente til eller med rimelighet burde kjent til skaden og eierens identitet.
Rett til erstatning etter kapittel III faller bort om søksmål ikke er reist etter disse bestemmelsene, eller underretning er gitt etter artikkel 39 paragraf 7, innen tre år regnet fra den dag skadelidte kjente til eller med rimelighet burde kjent til skaden.
Krav kan dog ikke i noe tilfelle gjøres gjeldende senere enn ti år fra dagen for den begivenhet som forvoldte skaden.
Dersom begivenheten består av en serie begivenheter, skal tiårsfristen i paragraf 3 løpe fra dagen for den siste av begivenhetene.
1.1.32 Jurisdiksjon ved søksmål mot eieren
Artikkel 38
Har en begivenhet forårsaket skade i en eller flere kontraherende staters territorium, herunder sjøterritoriet eller en sone som nevnt i artikkel 3 (b), eller er avvergingstiltak foretatt for å avverge eller begrense skade i et slikt territorium, herunder sjøterritoriet eller en slik sone, kan søksmål om erstatning som reises mot eieren eller en annen person som har stilt økonomisk sikkerhet for eierens ansvar bare reises ved domstolene i slike kontraherende stater.
Har en begivenhet forårsaket skade bare utenfor territoriet, herunder territorialfarvannet, til noen stat, og betingelsene i artikkel 3 (c) for anvendelsen av denne konvensjonen er oppfylt eller avvergingstiltak for å avverge eller begrense slik skade er foretatt, kan erstatningssøksmål mot eieren eller en annen person som har stilt økonomisk sikkerhet for eierens ansvar kun reises ved domstolene i:
den kontraherende stat der skipet er registrert eller, for et uregistrert skip, skipets flaggstat; eller
den kontraherende stat der eieren har sin bopel eller der eierens hovedforretningssted er etablert; eller
den kontraherende stat der et fond er etablert etter artikkel 9 paragraf 3.
Den saksøkte skal gis rimelig varsel om søksmål som reises etter paragraf 1 eller 2.
Enhver kontraherende stat skal sørge for at dens domstoler har nødvendig kompetanse til å behandle søksmål om erstatning under denne konvensjonen.
Når et fond er opprettet av eieren eller forsikringsgiver eller en annen som har stilt økonomisk sikkerhet i samsvar med artikkel 12, skal domstolene i den stat hvor fondet er opprettet ha enekompetanse til å avgjøre ethvert spørsmål vedrørende fordeling og utbetaling fra fondet.
1.1.33 Jurisdiksjon i søksmål mot HNS-fondet eller søksmål reist av HNS-fondet
Artikkel 39
Med mindre annet følger av bestemmelsene i denne artikkel, kan søksmål mot HNS-fondet om erstatning etter artikkel 14 bare reises ved domstol som er kompetent etter artikkel 38 til å behandle søksmål mot den eier som er ansvarlig for skade forårsaket av den aktuelle begivenhet, eller ved domstol i en kontraherende stat som ville ha vært kompetent hvis en eier hadde vært ansvarlig.
Dersom det skipet som transporterte de farlige eller skadelige stoffene som forårsaket skaden ikke er identifisert, skal bestemmelsene i artikkel 38 paragraf 1 anvendes mutatis mutandis ved søksmål mot HNS-fondet.
Enhver kontraherende stat skal sørge for at dens domstoler har kompetanse til å behandle søksmål mot HNS-fondet som nevnt i paragraf 1.
Når søksmål om erstatning for skade er reist ved en domstol mot eieren eller hans forsikringsgiver, skal denne domstolen ha enekompetanse i alle søksmål mot HNS-fondet om erstatning etter bestemmelsene i artikkel 14 vedrørende samme skade.
Enhver kontraherende stat skal sørge for at HNS-fondet har rett til å intervenere som part i ethvert søksmål som er reist i henhold til denne konvensjonen mot eieren eller eierens forsikringsgiver ved en kompetent domstol i staten.
Med mindre annet følger av paragraf 7, blir HNS-fondet ikke bundet av dom eller kjennelse i en rettssak som det ikke har vært part i, eller av et forlik som det ikke er part i.
Er søksmål om erstatning for skade reist etter denne konvensjonen mot en eier eller eierens forsikringsgiver ved en kompetent domstol i en kontraherende stat, skal hver av sakens parter ha rett til å varsle HNS-fondet om søksmålet i samsvar med vedkommende stats nasjonale rett, uten at dette skal medføre noen innskrenkning i det som er bestemt i paragraf 5. Når slikt varsel er gitt i samsvar med formkravene i domstolstatens rett, og til slik tid og på slik måte at HNS-fondet har hatt en reell mulighet til å intervenere som part i søksmålet, skal rettens dom i saken, når den er rettskraftig og tvangskraftig i den stat hvor den er avsagt, være bindende for HNS-fondet, på den måte at HNS-fondet ikke kan gjøre innsigelser gjeldende mot avgjørelsens rettslige og faktiske konklusjoner, selv om HNS-fondet faktisk ikke har intervenert i saken.
1.1.34 Anerkjennelse og fullbyrdelse
Artikkel 40
Dom avsagt av en domstol som er kompetent etter artikkel 38, som kan fullbyrdes i opprinnelsesstaten og ikke lenger kan overprøves med vanlige rettsmidler der, skal anerkjennes i alle kontraherende stater, med mindre:
dommen ble oppnådd med svik; eller
saksøkte ikke ble gitt rimelig varsel og rimelig mulighet til å fremstille sin sak.
En dom som er anerkjent i samsvar med paragraf 1 er tvangskraftig i enhver kontraherende stat så snart de formaliteter som vedkommende stat krever er oppfylt. Disse formaliteter må ikke gi adgang til ny prøving av sakens realitet.
Med forbehold om avgjørelser om fordelingen som nevnt i artikkel 14 paragraf 6, skal enhver dom mot HNS-fondet ved en domstol som er kompetent etter artikkel 39 paragrafene 1 og 3 anerkjennes og kunne fullbyrdes i enhver kontraherende stat, når dommen er tvangskraftig i opprinnelsesstaten og i denne staten ikke lenger kan overprøves ved vanlige rettsmidler.
1.1.35 Subrogasjon og regress
Artikkel 41
HNS-fondet skal tre inn i den rett som mottageren av erstatningen måtte ha mot eieren eller hans forsikringsgiver for alle beløp som er betalt i skadeserstatning etter artikkel 14 paragraf 1.
Intet i denne konvensjonen skal innskrenke HNS-fondets rett til regress eller inntreden ved subrogasjon mot noen person, herunder personer som nevnt i artikkel 7 paragraf 2 (d), utenom de personer som det vises til i forrige paragraf i den utstrekning disse kan begrense sitt ansvar. Under enhver omstendighet skal HNS-fondets rett til å tre inn i krav mot slike personer ved subrogasjon ikke være mindre gunstige enn den rett som tilkommer en forsikringsgiver til den som har motatt erstatning.
Uten at dette innskrenker andre eksisterende rettigheter til inntreden ved subrogasjon eller regress mot HNS-fondet, skal en kontraherende stat eller dens organer som har betalt erstatning for skade i samsvar med nasjonale rettsregler, ved subrogasjon tre inn i den rett som mottageren av erstatningen ville hatt etter denne konvensjonen.
1.1.36 Fortrengningsklausul
Artikkel 42
Denne konvensjonen skal avløse alle konvensjoner som er ikraft eller åpen for undertegning, ratifikasjon eller tiltredelse den dag denne konvensjonen åpnes for undertegning, men bare i den utstrekning slike konvensjoner ville være i konflikt med denne; dog slik at denne bestemmelsen ikke skal berøre de kontraherende staters forpliktelser etter slike konvensjoner overfor ikke-kontraherende stater.
Kapittel V
1.1.37 Overgangsbestemmelser
1.1.38 Informasjon om avgiftspliktig last
Artikkel 43
Ved deponering av dokument som nevnt i artikkel 45 paragraf 3, og deretter årlig frem til denne konvensjonen trer ikraft for en stat, skal denne staten fremlegge for Generalsekretæren data for de relevante kvanta avgiftspliktig last som er motatt, eller når det gjelder LNG, losset, i vedkommende stat i det foregående kalenderår særskilt for hovedkontoen og for hver særkonto.
1.1.39 Forsamlingens første sesjon
Artikkel 44
Generalsekretæren skal innkalle Forsamlingen til dens første sesjon. Denne skal finne sted så snart som mulig etter at konvensjonen er trådt ikraft, og ikke senere enn tretti dager etter ikrafttredelsen.
Kapittel VI
1.1.40 Avsluttende bestemmelser
1.1.41 Signatur, ratifikasjon, tiltredelse, vedtagelse og godkjennelse
Artikkel 45
Denne konvensjonen skal være åpen for undertegning ved Organisasjonens hovedkontor fra 1. oktober 1996 til 30. september 1997, og skal deretter være åpen for tiltredelse.
Stater kan gi uttrykk for sin tilslutning til denne konvensjonen ved:
signatur uten reservasjon for ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse; eller
signatur med forbehold om ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse som etterfølges av ratifikasjon, vedtagelse eller godkjennelse; eller
tiltredelse.
Ratifikasjon, vedtagelse, godkjennelse eller tiltredelse skjer ved å deponere et dokument med dette innhold hos Generalsekretæren.
1.1.42 Ikrafttredelse
Artikkel 46
Denne konvensjonen skal tre ikraft atten måneder etter den dagen følgende betingelser er tilfredsstilt:
minst tolv stater, inkludert fire stater med ikke mindre enn 2 millioner enheter bruttotonn, har gitt uttrykk for sin tilslutning, og
Generalsekretæren har mottatt informasjon i samsvar med artikkel 43 om at de personene i disse statene som ville være pliktige til å betale avgift etter artikkel 18 paragrafene 1 (a) og (c), i det foregående kalenderår har mottatt et samlet kvantum som utgjør minst 40 millioner tonn last som er avgiftspliktig til hovedkontoen.
For en stat som gir uttrykk for sin tilslutning til denne konvensjonen etter at betingelsene for ikrafttredelse er tilfredstilt, skal tilslutningen ha virkning fra tre måneder etter datoen for tilslutningen, eller fra datoen denne konvensjonen trer ikraft i samsvar med paragraf 1, ettersom hvilket av disse to alternativer som inntreffer sist.
1.1.43 Revideringer og endringer
Artikkel 47
Organisasjonen kan innkalle til en konferanse med det formål å revidere eller endre denne konvensjonen.
Generalsekretæren skal innkalle til en konferanse for de kontraherende stater for å revidere eller endre denne konvensjonen på anmodning av enten seks kontraherende stater eller en tredel av de kontraherende stater, ettersom hvilket tall som er det høyeste.
Enhver tilslutning til denne konvensjonen som uttrykkes etter datoen for ikrafttredelsen av en endring til denne konvensjonen, skal anses å gjelde konvensjonen med endringer.
1.1.44 Endringer av begrensningsbeløp
Artikkele 48
Med forbehold for bestemmelsene i artikkel 47, skal de spesielle prosedyrene etter denne artikkel gjelde kun for endringer av begrensningsbeløpene i artikkel 9 paragraf 1 og artikkel 14 paragraf 5.
På forlangende av minst halvparten, men ikke under seks, kontraherende stater, skal generalsekretæren la ethvert forslag om endringer av begrensningsbeløpene som er fastsatt i artikkel 9 paragraf 1 og artikkel 14 paragraf 5, sirkulere til alle Organisasjonens medlemmer og til alle kontraherende stater.
Enhver endring som blir foreslått og sirkulert slik det er nevnt ovenfor skal sendes til Organisasjonens juridiske komité (Legal Committee) for vurdering tidligst seks måneder etter sirkulasjonsdatoen.
Alle kontraherende stater til konvensjonen uten hensyn til om disse er medlemmer av Organisasjonen eller ikke, skal ha rett til å delta under saksbehandlingen til juridisk komité for vurdering og vedtagelse av endringer.
Endringer skal vedtas med to tredelers majoritet av de kontraherende stater som er tilstede og stemmer i juridisk komité, utvidet slik det er bestemt i paragraf 4, under forutsetning av at minst halvparten av de kontraherende stater er tilstede ved avstemningen.
Ved behandling av et forslag om endring av begrensningsbeløpene skal komitéen vurdere erfaring med hensyn til ulykker, spesielt omfanget av de skader disse har resultert i, endringer i valutaverdiene, og virkningen av den foreslåtte endring på forsikringskostnadene. Komitéen skal også vurdere forholdet mellom begrensningsbeløpene i artikkel 9 paragraf 1 og artikkel 14 paragraf 5.
Ingen endring i begrensningsbeløpene etter denne artikkel kan vurderes før tidligst fem år fra den dag denne konvensjonen åpnes for signatur, og tidligst fem år etter den dag en foregående endring etter denne artikkelen trådte ikraft.
Intet begrensningsbeløp kan heves slik at det overstiger et beløp som tilsvarer den begrensning som er fastsatt i denne konvensjonen med en 6 prosent økning pr år beregnet på akkumulert basis fra den dag denne konvensjonen åpnes for signatur.
Intet begrensningsbeløp kan heves slik at det overstiger et beløp som tilsvarer den begrensning som er fastsatt i denne konvensjonen, multiplisert med tre.
Organisasjonen skal gi melding til alle kontraherende stater om enhver endring som er vedtatt i samsvar med paragraf 5. Endringen skal anses å være vedtatt etter en periode på atten måneder regnet fra den dag meldingen ble gitt, med mindre minst en fjerdedel av statene som var kontraherende stater på det tidspunkt da endringen ble vedtatt av komitéen har underrettet Generalsekretæren i løpet av denne periode om at de ikke vedtar endringen, i hvilket tilfelle endringen blir forkastet og skal være uten virkning.
En endring som anses å være vedtatt i samsvar med paragraf 8 trer ikraft atten måneder etter vedtagelsen.
Alle kontraherende stater skal være bundet av endringen med mindre de sier opp denne konvensjonen i samsvar med artikkel 49 paragrafene 1 og 2, minst seks måneder før endringen trer ikraft. En slik oppsigelse gjelder fra det tidspunkt endringen trer ikraft.
Når en endring er blitt vedtatt, men attenmånedersperioden for dens vedtagelse ennå ikke er utløpt, skal en stat som i løpet av denne periode blir en kontraherende stat være bundet av endringen hvis den trer ikraft. En stat som blir en kontraherende stat etter at denne perioden er utløpt, skal være bundet av en endring som er blitt vedtatt etter paragraf 8. I de tilfelle som er nevnt i denne paragrafen blir en stat bundet av en endring når endringen trer ikraft, eller når denne konvensjonen trer ikraft for vedkommende stat, dersom dette skjer på et senere tidspunkt.
1.1.45 Oppsigelse
Artikkel 49
Denne konvensjonen kan sies opp av enhver av de kontraherende stater når som helst etter den dag da konvensjonen trådte ikraft for vedkommende stat.
Oppsigelse skal skje ved deponering av et oppsigelsesdokument hos Generalsekretæren.
Oppsigelsen får virkning 12 måneder etter at oppsigelsesdokumentet ble deponert hos Generalsekretæren, eller på det senere tidspunkt som er angitt i dokumentet.
Uansett en kontraherende stats oppsigelse etter denne artikkelen, gjelder fremdeles denne konvensjonens bestemmelser om plikt til å betale avgifter etter artiklene 18 og 19 eller artikkel 21 paragraf 5 for erstatningsutbetalinger vedtatt av Forsamlingen for en begivenhet som finner sted før oppsigelsen får virkning.
1.1.46 Ekstraordinære sesjoner i Forsamlingen
Artikkel 50
Enhver kontraherende stat kan innen nitti dager etter deponeringen av et oppsigelsesdokument som etter statens mening vil medføre en betydelig økning av avgiftene fra de andre kontraherende stater, be Direktøren om å innkalle til en ekstraordinær sesjon i Forsamlingen. Direktøren skal innkalle Forsamlingen til møte innen seksti dager etter at han mottok anmodningen.
Direktøren kan på eget initiativ innkalle en ekstraordinær sesjon i Forsamlingen til møte innen seksti dager etter deponeringen av et oppsigelsesdokument, dersom Direktøren anser at slik oppsigelse vil føre til en betydelig økning av avgiftene fra de andre kontraherende statene.
Dersom Forsamlingen på en ekstraordinær sesjon innkalt i samsvar med paragraf 1 og 2, fastslår at oppsigelsen vil medføre en betydelig økning av avgiftene fra de andre kontraherende statene, kan enhver av disse statene, senest etthundredeogtyvedager før den dagen oppsigelsen får virkning, si opp denne konvensjonen med virkning fra den samme dagen.
1.1.47 Opphør
Artikkel 51
Denne konvensjonen skal opphøre å være i kraft:
den dag da antallet kontraherende stater er mindre enn seks; eller
tolv måneder etter den dagen Direktøren etter artikkel 21 ble underrettet om data for et tidligere kalenderår, dersom disse dataene viser at det totale kvantum avgiftspliktig last til hovedkontoen etter artikkel 18 paragraf 1 (a) og (c) som er mottatt i de kontraherenede stater i det tidligere kalenderår var mindre enn 30 millioner tonn.
Uten hensyn til punkt (b), dersom det totale kvantum avgiftspliktig last til hovedkontoen etter artikkel 18 paragrafene 1 (a) og (c) som er mottatt i de kontraherende stater i det foregående kalenderår var mindre enn 30 millioner tonn, men mer enn 25 millioner tonn, og dersom Forsamlingen anser at dette skyldes ektraordinære omstendigheter og sannsynligvis ikke vil gjenta seg, kan Forsamlingen før utløpet av den ovennevnte 12 måneders perioden beslutte at konvensjonen skal fortsette å være ikraft. Forsamlingen kan imidlertid ikke gjøre en slik beslutning i mer enn to år etter hverandre.
Stater som er bundet av denne konvensjonen dagen før den dato den opphører å være ikraft, skal gjøre det mulig for HNS-fondet å utføre de oppgaver som er angitt i artikkel 52, og forblir kun i dette øyemed bundet av konvensjonen.
1.1.48 Likvidasjon av HNS-fondet
Artikkel 52
Dersom denne konvensjonen opphører å være ikraft, skal HNS-fondet likevel:
innfri sine forpliktelser med hensyn til begivenheter som inntrådte før denne konvensjonen opphørte å være ikraft; og
være berettiget til å utøve sin rett til avgifter for så vidt disse avgiftene er nødvendige for at Fondet skal kunne dekke sine forpliktelser etter (a), herunder utgifter til nødvendig administrasjon av HNS-fondet i dette øyemed.
Forsamlingen skal ta alle nødvendige skritt for å avslutte likvidasjonen av HNS-fondet, herunder en rettferdig fordeling av resterende aktiva blant dem som har betalt avgift til HNS-fondet.
For oppfyllelse av forpliktelsene etter denne artikkel beholder HNS-fondet sin rettslige handleevne.
1.1.49 Depositar
Artikkel 53
Denne konvensjonen og enhver endring vedtatt under artikkel 48 skal deponeres hos Generalsekretæren.
Generalsekretæren skal:
underette alle stater som har undertegnet eller tiltrådt denne konvensjonen, og alle medlemmer av Organisasjonen, om:
enhver ny undertegning eller deponering av et ratifikasjons- vedtagelses-, godkjennelses- eller tiltredelsesdokument, samt datoen for denne;
datoen for konvensjonens ikrafttredelse;
ethvert forslag til endring av beløpsgrensene for erstatningen, som er blitt fremsatt i samsvar med artikkel 48 paragraf 2;
enhver endring som er vedtatt i samsvar med artikkel 48 paragraf 5;
enhver endring som anses å være godkjent etter artikkel 48 paragraf 8, samt datoen for denne endringens ikrafttredelse i henhold til paragrafene 9 og 10 i den artikkelen;
deponeringen av ethvert dokument for oppsigelse av denne konvensjonen, samt datoen dokumentet er mottatt og datoen oppsigelsen får virkning; og
enhver underretning som kreves etter noen artikkel i denne konvensjonen; og
oversende bekreftede kopier av denne konvensjonen til alle statene som har signert eller tiltrådt konvensjonen.
Så snart denne konvensjonen trer ikraft, skal depositaren sende en bekreftet kopi av den til Generalsekretæren i De Forente Nasjoner for registrering og offentliggjøring i samsvar med artikkel 102 i De Forente Nasjoners Pakt.
1.1.50 Språk
Artikkel 54
Denne konvensjonen er utferdiget i et eneste eksemplar med arabisk, kinesisk, engelsk, fransk, russisk og spansk tekst, som alle har samme gyldighet.
UTFERDIGET I LONDON den 3. mai 1996.
TIL BEKREFTELSE HERAV har nedenstående befullmektigede, som er behørig bemyndiget dertil, undertegnet denne konvensjonen.
Vedlegg I
Sertifikatet er ikke oversatt.
Vedlegg II
1.1.51 Regler om beregningen av de årlige avgifter til hovedkontoen
Regel 1
Det faste beløp det vises til i artikkel 17 paragraf 3 skal fastsettes for hver sektor i samsvar med reglene her.
Når det er nødvendig å beregne avgifter for mer enn sektor av hovedkontoen, skal et separat fast beløp per enhet avgiftspliktig last beregnes for hver av de følgende sektorer etter behov:
faste bulklaster som nevnt i artikkel 1 paragraf 5 (a) (vii);
olje, dersom driften av oljekontoen er utsatt eller innstilt;
LNG, dersom driften av LNG-kontoen er utsatt eller innstilt;
LPG, dersom driften av LPG-kontoen er utsatt eller innstilt;
andre stoffer.
Regel 2
For hver sektor, skal det faste beløp per enhet avgiftspliktig last være produktet av avgiften per HNS-poeng og sektorfaktoren for den sektoren.
Avgiften per HNS-poeng skal være de samlede årlige avgifter til hovedkontoen dividert med det samlede antall HNS-poeng for alle sektorer.
Det samlede antall HNS-poeng for hver sektor skal være produktet av det samlede volum, målt i metriske tonn, av avgiftspliktig last til den sektoren og den korresponderende sektorfaktor.
En sektorfaktor skal utregnes av det veide aritmetiske gjennomsnittet av forholdstallet mellom krav og volum for den sektoren for det relevante år og de foregående ni årene i samsvar med denne bestemmelsen.
Bortsett fra det som følger av artikkel 6, skal forholdstallet mellom krav og volum for hvert av disse årene beregnes som følger:
anerkjente krav, målt i regneenheter konvertert fra kravets valuta etter kursen på dagen for den begivenhet det gjelder, for skade forvoldt av stoffer det skal betales avgift av til HNS-fondet det relevante året; dividert med
volumet avgiftspliktig last som refererer seg til det relevante året.
I tilfeller der den informasjon som er påkrevet under, paragraf 5 (a) og (b) ikke er tilgjengelig, skal følgende verdier benyttes til forholdstallet mellom krav og volum for hvert av de manglende år:
faste bulklaster som nevnt i artikkel 1 paragraf 5 (a) (vii) 0
olje, dersom driften av oljekontoen er utsatt 0
LNG, dersom driften av LNG-kontoen er utsatt 0
LPG, dersom driften av LPG-kontoen er utsatt 0
andre stoffer 0.0001
Det aritmetiske gjennomsnitt av de ti årene skal veies etter en synkende lineær skala, slik at ratioen for det relevante året skal ha en vekt på 10, året før det relevante året skal ha en vekt på 9, året før der igjen skal ha en vekt på 8, og så videre, inntil det tiende året har en vekt på 1.
Hvis driften av en særkonto er blitt innstilt, skal den relevante sektor faktoren beregnes i samsvar med de reglene i denne bestemmelsen som Forsamlingen finner passende.
1A International convention on liability and compensation for damage in connection with the carriage of hazardous and noxious substances by sea, 1996
THE STATES PARTIES TO THE PRESENT CONVENTION,
conscious of the dangers posed by the worldwide carriage by sea of hazardous and noxious substances,
convinced of the need to ensure that adequate, prompt and effective compensation is available to persons who suffer damage caused by incidents in connection with the carriage by sea of such substances,
desiring to adopt uniform international rules and procedures for determining questions of liability and compensation in respect of such damage,
considering that the economic consequences of damage caused by the carriage by sea of hazardous and noxious substances should be shared by the shipping industry and the cargo interests involved,
have agreed as follows:
Chapter I
General provisions
Definitions
Article 1
For the purposes of this Convention:
”Ship” means any seagoing vessel and seaborne craft, of any type whatsoever.
”Person” means any individual or partnership or any public or private body, whether corporate or not, including a State or any of its constituent subdivisions.
”Owner” means the person or persons registered as the owner of the ship or, in the absence of registration, the person or persons owning the ship. However, in the case of a ship owned by a State and operated by a company which in that State is registered as the ship"s operator, ”owner” shall mean such company.
”Receiver” means either:
the person who physically receives contributing cargo discharged in the ports and terminals of a State Party; provided that if at the time of receipt the person who physically receives the cargo acts as an agent for another who is subject to the jurisdiction of any State Party, then the principal shall be deemed to be the receiver, if the agent discloses the principal to the HNS Fund; or
the person in the State Party who in accordance with the national law of that State Party is deemed to be the receiver of contributing cargo discharged in the ports and terminals of a State Party, provided that the total contributing cargo received according to such national law is substantially the same as that which would have been received under (a).
”Hazardous and noxious substances” (HNS) means:
any substances, materials and articles carried on board a ship as cargo, referred to in (i) to (vii) below:
oils carried in bulk listed in appendix I of Annex I to the International Convention for the Prevention of Pollution from Ships, 1973, as modified by the Protocol of 1978 relating thereto, as amended;
noxious liquid substances carried in bulk referred to in appendix II of Annex II to the International Convention for the Prevention of Pollution from Ships, 1973, as modified by the Protocol of 1978 relating thereto, as amended, and those substances and mixtures provisionally categorized as falling in pollution category A, B, C or D in accordance with regulation 3(4) of the said Annex II;
dangerous liquid substances carried in bulk listed in chapter 17 of the International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Dangerous Chemicals in Bulk, 1983, as amended, and the dangerous products for which the preliminary suitable conditions for the carriage have been prescribed by the Administration and port administrations involved in accordance with paragraph 1.1.3 of the Code;
dangerous, hazardous and harmful substances, materials and articles in packaged form covered by the International Maritime Dangerous Goods Code, as amended;
liquefied gases as listed in chapter 19 of the International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk, 1983, as amended, and the products for which preliminary suitable conditions for the carriage have been prescribed by the Administration and port administrations involved in accordance with paragraph 1.1.6 of the Code;
liquid substances carried in bulk with a flashpoint not exceeding 60_C (measured by a closed cup test);
solid bulk materials possessing chemical hazards covered by appendix B of the Code of Safe Practice for Solid Bulk Cargoes, as amended, to the extent that these substances are also subject to the provisions of the International Maritime Dangerous Goods Code when carried in packaged form; and
residues from the previous carriage in bulk of substances referred to in (a)(i) to (iii) and (v) to (vii) above.
”Damage” means:
loss of life or personal injury on board or outside the ship carrying the hazardous and noxious substances caused by those substances;
loss of or damage to property outside the ship carrying the hazardous and noxious substances caused by those substances;
loss or damage by contamination of the environment caused by the hazardous and noxious substances, provided that compensation for impairment of the environment other than loss of profit from such impairment shall be limited to costs of reasonable measures of reinstatement actually undertaken or to be undertaken; and
the costs of preventive measures and further loss or damage caused by preventive measures.
Where it is not reasonably possible to separate damage caused by the hazardous and noxious substances from that caused by other factors, all such damage shall be deemed to be caused by the hazardous and noxious substances except if, and to the extent that, the damage caused by other factors is damage of a type referred to in article 4, paragraph 3.
In this paragraph, ”caused by those substances” means caused by the hazardous or noxious nature of the substances.
”Preventive measures” means any reasonable measures taken by any person after an incident has occurred to prevent or minimize damage.
”Incident” means any occurrence or series of occurrences having the same origin, which causes damage or creates a grave and imminent threat of causing damage.
”Carriage by sea” means the period from the time when the hazardous and noxious substances enter any part of the ship"s equipment, on loading, to the time they cease to be present in any part of the ship"s equipment, on discharge. If no ship"s equipment is used, the period begins and ends respectively when the hazardous and noxious substances cross the ship"s rail.
”Contributing cargo” means any hazardous and noxious substances which are carried by sea as cargo to a port or terminal in the territory of a State Party and discharged in that State. Cargo in transit which is transferred directly, or through a port or terminal, from one ship to another, either wholly or in part, in the course of carriage from the port or terminal of original loading to the port or terminal of final destination shall be considered as contributing cargo only in respect of receipt at the final destination.
The ”HNS Fund” means the International Hazardous and Noxious Substances Fund established under article 13.
”Unit of account” means the Special Drawing Right as defined by the International Monetary Fund.
”State of the ship"s registry” means in relation to a registered ship the State of registration of the ship, and in relation to an unregistered ship the State whose flag the ship is entitled to fly.
”Terminal” means any site for the storage of hazardous and noxious substances received from waterborne transportation, including any facility situated offshore and linked by pipeline or otherwise to such site.
”Director” means the Director of the HNS Fund.
”Organization” means the International Maritime Organization.
”Secretary-General” means the Secretary-General of the Organization.
Annexes
Article 2
The Annexes to this Convention shall constitute an integral part of this Convention.
Scope of application
Article 3
This Convention shall apply exclusively:
to any damage caused in the territory, including the territorial sea, of a State Party;
to damage by contamination of the environment caused in the exclusive economic zone of a State Party, established in accordance with international law, or, if a State Party has not established such a zone, in an area beyond and adjacent to the territorial sea of that State determined by that State in accordance with international law and extending not more than 200 nautical miles from the baselines from which the breadth of its territorial sea is measured;
to damage, other than damage by contamination of the environment, caused outside the territory, including the territorial sea, of any State, if this damage has been caused by a substance carried on board a ship registered in a State Party or, in the case of an unregistered ship, on board a ship entitled to fly the flag of a State Party; and
to preventive measures, wherever taken.
Article 4
This Convention shall apply to claims, other than claims arising out of any contract for the carriage of goods and passengers, for damage arising from the carriage of hazardous and noxious substances by sea.
This Convention shall not apply to the extent that its provisions are incompatible with those of the applicable law relating to workers" compensation or social security schemes.
This Convention shall not apply:
to pollution damage as defined in the International Convention on Civil Liability for Oil Pollution Damage, 1969, as amended, whether or not compensation is payable in respect of it under that Convention; and
to damage caused by a radioactive material of class 7 either in the International Maritime Dangerous Goods Code, as amended, or in appendix B of the Code of Safe Practice for Solid Bulk Cargoes, as amended.
Except as provided in paragraph 5, the provisions of this Convention shall not apply to warships, naval auxiliary or other ships owned or operated by a State and used, for the time being, only on Government non-commercial service.
A State Party may decide to apply this Convention to its warships or other vessels described in paragraph 4, in which case it shall notify the Secretary-General thereof specifying the terms and conditions of such application.
With respect to ships owned by a State Party and used for commercial purposes, each State shall be subject to suit in the jurisdictions set forth in article 38 and shall waive all defences based on its status as a sovereign State.
Article 5
A State may, at the time of ratification, acceptance, approval of, or accession to, this Convention, or any time thereafter, declare that this Convention does not apply to ships:
which do not exceed 200 gross tonnage; and
which carry hazardous and noxious substances only in packaged form; and
while they are engaged on voyages between ports or facilities of that State.
Where two neighbouring States agree that this Convention does not apply also to ships which are covered by paragraph 1(a) and (b) while engaged on voyages between ports or facilities of those States, the States concerned may declare that the exclusion from the application of this Convention declared under paragraph 1 covers also ships referred to in this paragraph.
Any State which has made the declaration under paragraph 1 or 2 may withdraw such declaration at any time.
A declaration made under paragraph 1 or 2, and the withdrawal of the declaration made under paragraph 3, shall be deposited with the SecretaryGeneral who shall, after the entry into force of this Convention, communicate it to the Director.
Where a State has made a declaration under paragraph 1 or 2 and has not withdrawn it, hazardous and noxious substances carried on board ships covered by that paragraph shall not be considered to be contributing cargo for the purpose of application of articles 18, 20, article 21, paragraph 5 and article 43.
The HNS Fund is not liable to pay compensation for damage caused by substances carried by a ship to which the Convention does not apply pursuant to a declaration made under paragraph 1 or 2, to the extent that:
the damage as defined in article 1, paragraph 6 (a), (b) or (c) was caused in:
the territory, including the territorial sea, of the State which has made the declaration, or in the case of neighbouring States which have made a declaration under paragraph 2, of either of them; or
the exclusive economic zone, or area mentioned in article 3(b), of the State or States referred to in (i);
the damage includes measures taken to prevent or minimize such damage .
Duties of State Parties
Article 6
Each State Party shall ensure that any obligation arising under this Convention is fulfilled and shall take appropriate measures under its law including the imposing of sanctions as it may deem necessary, with a view to the effective execution of any such obligation.
Chapter II
Liability
Liability of the owner
Article 7
Except as provided in paragraphs 2 and 3, the owner at the time of an incident shall be liable for damage caused by any hazardous and noxious substances in connection with their carriage by sea on board the ship, provided that if an incident consists of a series of occurrences having the same origin the liability shall attach to the owner at the time of the first of such occurrences.
No liability shall attach to the owner if the owner proves that:
the damage resulted from an act of war, hostilities, civil war, insurrection or a natural phenomenon of an exceptional, inevitable and irresistible character; or
the damage was wholly caused by an act or omission done with the intent to cause damage by a third party; or
the damage was wholly caused by the negligence or other wrongful act of any Government or other authority responsible for the maintenance of lights or other navigational aids in the exercise of that function; or
the failure of the shipper or any other person to furnish information concerning the hazardous and noxious nature of the substances shipped either
has caused the damage, wholly or partly; or
has led the owner not to obtain insurance in accordance with article 12;
provided that neither the owner nor its servants or agents knew or ought reasonably to have known of the hazardous and noxious nature of the substances shipped.
If the owner proves that the damage resulted wholly or partly either from an act or omission done with intent to cause damage by the person who suffered the damage or from the negligence of that person, the owner may be exonerated wholly or partially from liability to such person.
No claim for compensation for damage shall be made against the owner otherwise than in accordance with this Convention.
Subject to paragraph 6, no claim for compensation for damage under this Convention or otherwise may be made against:
the servants or agents of the owner or the members of the crew;
the pilot or any other person who, without being a member of the crew, performs services for the ship;
any charterer (howsoever described, including a bareboat charterer), manager or operator of the ship;
any person performing salvage operations with the consent of the owner or on the instructions of a competent public authority;
any person taking preventive measures; and
the servants or agents of persons mentioned in (c), (d) and (e);
unless the damage resulted from their personal act or omission, committed with the intent to cause such damage, or recklessly and with knowledge that such damage would probably result.
Nothing in this Convention shall prejudice any existing right of recourse of the owner against any third party, including, but not limited to, the shipper or the receiver of the substance causing the damage, or the persons indicated in paragraph 5.
Incidents involving two or more ships
Article 8
Whenever damage has resulted from an incident involving two or more ships each of which is carrying hazardous and noxious substances, each owner, unless exonerated under article 7, shall be liable for the damage. The owners shall be jointly and severally liable for all such damage which is not reasonably separable.
However, owners shall be entitled to the limits of liability applicable to each of them under article 9.
Nothing in this article shall prejudice any right of recourse of an owner against any other owner.
Limitation of liability
Article 9
The owner of a ship shall be entitled to limit liability under this Convention in respect of any one incident to an aggregate amount calculated as follows:
10 million units of account for a ship not exceeding 2,000 units of tonnage; and
for a ship with a tonnage in excess thereof, the following amount in addition to that mentioned in (a):
for each unit of tonnage from 2,001 to 50,000 units of tonnage, 1,500 units of account
for each unit of tonnage in excess of 50,000 units of tonnage, 360 units of account
provided, however, that this aggregate amount shall not in any event exceed 100 million units of account.
The owner shall not be entitled to limit liability under this Convention if it is proved that the damage resulted from the personal act or omission of the owner, committed with the intent to cause such damage, or recklessly and with knowledge that such damage would probably result.
The owner shall, for the purpose of benefitting from the limitation provided for in paragraph 1, constitute a fund for the total sum representing the limit of liability established in accordance with paragraph 1 with the court or other competent authority of any one of the States Parties in which action is brought under article 38 or, if no action is brought, with any court or other competent authority in any one of the States Parties in which an action can be brought under article 38. The fund can be constituted either by depositing the sum or by producing a bank guarantee or other guarantee, acceptable under the law of the State Party where the fund is constituted, and considered to be adequate by the court or other competent authority.
Subject to the provisions of article 11, the fund shall be distributed among the claimants in proportion to the amounts of their established claims.
If before the fund is distributed the owner or any of the servants or agents of the owner or any person providing to the owner insurance or other financial security has as a result of the incident in question, paid compensation for damage, such person shall, up to the amount that person has paid, acquire by subrogation the rights which the person so compensated would have enjoyed under this Convention.
The right of subrogation provided for in paragraph 5 may also be exercised by a person other than those mentioned therein in respect of any amount of compensation for damage which such person may have paid but only to the extent that such subrogation is permitted under the applicable national law.
Where owners or other persons establish that they may be compelled to pay at a later date in whole or in part any such amount of compensation, with regard to which the right of subrogation would have been enjoyed under paragraphs 5 or 6 had the compensation been paid before the fund was distributed, the court or other competent authority of the State where the fund has been constituted may order that a sufficient sum shall be provisionally set aside to enable such person at such later date to enforce the claim against the fund.
Claims in respect of expenses reasonably incurred or sacrifices reasonably made by the owner voluntarily to prevent or minimize damage shall rank equally with other claims against the fund.
The amounts mentioned in paragraph 1 shall be converted into national currency on the basis of the value of that currency by reference to the Special Drawing Right on the date of the constitution of the fund referred to in paragraph 3. The value of the national currency, in terms of the Special Drawing Right, of a State Party which is a member of the International Monetary Fund, shall be calculated in accordance with the method of valuation applied by the International Monetary Fund in effect on the date in question for its operations and transactions. The value of the national currency, in terms of the Special Drawing Right, of a State Party which is not a member of the International Monetary Fund, shall be calculated in a manner determined by that State.
Nevertheless, a State Party which is not a member of the International Monetary Fund and whose law does not permit the application of the provisions of paragraph 9(a) may, at the time of ratification, acceptance, approval of or accession to this Convention or at any time thereafter, declare that the unit of account referred to in paragraph 9(a) shall be equal to 15 gold francs. The gold franc referred to in this paragraph corresponds to sixty-five-and-a-half milligrammes of gold of millesimal fineness nine hundred. The conversion of the gold franc into the national currency shall be made according to the law of the State concerned.
The calculation mentioned in the last sentence of paragraph 9(a) and the conversion mentioned in paragraph 9(b) shall be made in such manner as to express in the national currency of the State Party as far as possible the same real value for the amounts in paragraph 1 as would result from the application of the first two sentences of paragraph 9(a). States Parties shall communicate to the SecretaryGeneral the manner of calculation pursuant to paragraph 9(a), or the result of the conversion in paragraph 9(b) as the case may be, when depositing an instrument of ratification, acceptance, approval of or accession to this Convention and whenever there is a change in either.
For the purpose of this article the ship"s tonnage shall be the gross tonnage calculated in accordance with the tonnage measurement regulations contained in Annex I of the International Convention on Tonnage Measurement of Ships, 1969.
The insurer or other person providing financial security shall be entitled to constitute a fund in accordance with this article on the same conditions and having the same effect as if it were constituted by the owner. Such a fund may be constituted even if, under the provisions of paragraph 2, the owner is not entitled to limitation of liability, but its constitution shall in that case not prejudice the rights of any claimant against the owner.
Article 10
Where the owner, after an incident, has constituted a fund in accordance with article 9 and is entitled to limit liability:
no person having a claim for damage arising out of that incident shall be entitled to exercise any right against any other assets of the owner in respect of such claim; and
the court or other competent authority of any State Party shall order the release of any ship or other property belonging to the owner which has been arrested in respect of a claim for damage arising out of that incident, and shall similarly release any bail or other security furnished to avoid such arrest.
The foregoing shall, however, only apply if the claimant has access to the court administering the fund and the fund is actually available in respect of the claim.
Death and injury
Article 11
Claims in respect of death or personal injury have priority over other claims save to the extent that the aggregate of such claims exceeds twothirds of the total amount established in accordance with article 9, paragraph 1.
Compulsory insurance of the owner
Article 12
The owner of a ship registered in a State Party and actually carrying hazardous and noxious substances shall be required to maintain insurance or other financial security, such as the guarantee of a bank or similar financial institution, in the sums fixed by applying the limits of liability prescribed in article 9, paragraph 1, to cover liability for damage under this Convention.
A compulsory insurance certificate attesting that insurance or other financial security is in force in accordance with the provisions of this Convention shall be issued to each ship after the appropriate authority of a State Party has determined that the requirements of paragraph 1 have been complied with. With respect to a ship registered in a State Party such compulsory insurance certificate shall be issued or certified by the appropriate authority of the State of the ship"s registry; with respect to a ship not registered in a State Party it may be issued or certified by the appropriate authority of any State Party. This compulsory insurance certificate shall be in the form of the model set out in Annex I and shall contain the following particulars:
name of the ship, distinctive number or letters and port of registry;
name and principal place of business of the owner;
IMO ship identification number;
type and duration of security;
name and principal place of business of insurer or other person giving security and, where appropriate, place of business where the insurance or security is established; and
period of validity of certificate, which shall not be longer than the period of validity of the insurance or other security.
The compulsory insurance certificate shall be in the official language or languages of the issuing State. If the language used is neither English, nor French nor Spanish, the text shall include a translation into one of these languages.
The compulsory insurance certificate shall be carried on board the ship and a copy shall be deposited with the authorities who keep the record of the ship"s registry or, if the ship is not registered in a State Party, with the authority of the State issuing or certifying the certificate.
An insurance or other financial security shall not satisfy the requirements of this article if it can cease, for reasons other than the expiry of the period of validity of the insurance or security specified in the certificate under paragraph 2, before three months have elapsed from the date on which notice of its termination is given to the authorities referred to in paragraph 4, unless the compulsory insurance certificate has been [surrendered to these authorities or a new certificate has been]* issued within the said period. The foregoing provisions shall similarly apply to any modification which results in the insurance or security no longer satisfying the requirements of this article.
* The words in square brackets have probably been omitted in the authentic text by error; see LEG 74/13 para 59 et seq.
The State of the ship"s registry shall, subject to the provisions of this article, determine the conditions of issue and validity of the compulsory insurance certificate.
Compulsory insurance certificates issued or certified under the authority of a State Party in accordance with paragraph 2 shall be accepted by other States Parties for the purposes of this Convention and shall be regarded by other States Parties as having the same force as compulsory insurance certificates issued or certified by them even if issued or certified in respect of a ship not registered in a State Party. A State Party may at any time request consultation with the issuing or certifying State should it believe that the insurer or guarantor named in the compulsory insurance certificate is not financially capable of meeting the obligations imposed by this Convention.
Any claim for compensation for damage may be brought directly against the insurer or other person providing financial security for the owner"s liability for damage. In such case the defendant may, even if the owner is not entitled to limitation of liability, benefit from the limit of liability prescribed in accordance with paragraph 1. The defendant may further invoke the defences (other than the bankruptcy or winding up of the owner) which the owner would have been entitled to invoke. Furthermore, the defendant may invoke the defence that the damage resulted from the wilful misconduct of the owner, but the defendant shall not invoke any other defence which the defendant might have been entitled to invoke in proceedings brought by the owner against the defendant. The defendant shall in any event have the right to require the owner to be joined in the proceedings.
Any sums provided by insurance or by other financial security maintained in accordance with paragraph 1 shall be available exclusively for the satisfaction of claims under this Convention.
A State Party shall not permit a ship under its flag to which this article applies to trade unless a certificate has been issued under paragraph 2 or 12.
Subject to the provisions of this article, each State Party shall ensure, under its national law, that insurance or other security in the sums specified in paragraph 1 is in force in respect of any ship, wherever registered, entering or leaving a port in its territory, or arriving at or leaving an offshore facility in its territorial sea.
If insurance or other financial security is not maintained in respect of a ship owned by a State Party, the provisions of this article relating thereto shall not be applicable to such ship, but the ship shall carry a compulsory insurance certificate issued by the appropriate authorities of the State of the ship"s registry stating that the ship is owned by that State and that the ship"s liability is covered within the limit prescribed in accordance with paragraph 1. Such a compulsory insurance certificate shall follow as closely as possible the model prescribed by paragraph 2.
Chapter III
Compensation by the international hazardous and noxious substances fund (HNS fund)
Establishment of the HNS Fund
Article 13
The International Hazardous and Noxious Substances Fund (HNS Fund) is hereby established with the following aims:
to provide compensation for damage in connection with the carriage of hazardous and noxious substances by sea, to the extent that the protection afforded by chapter II is inadequate or not available; and
to give effect to the related tasks set out in article 15.
The HNS Fund shall in each State Party be recognized as a legal person capable under the laws of that State of assuming rights and obligations and of being a party in legal proceedings before the courts of that State. Each State Party shall recognize the Director as the legal representative of the HNS Fund.
Compensation
Article 14
For the purpose of fulfilling its function under article 13, paragraph 1(a), the HNS Fund shall pay compensation to any person suffering damage if such person has been unable to obtain full and adequate compensation for the damage under the terms of chapter II:
because no liability for the damage arises under chapter II;
because the owner liable for the damage under chapter II is financially incapable of meeting the obligations under this Convention in full and any financial security that may be provided under chapter II does not cover or is insufficient to satisfy the claims for compensation for damage; an owner being treated as financially incapable of meeting these obligations and a financial security being treated as insufficient if the person suffering the damage has been unable to obtain full satisfaction of the amount of compensation due under chapter II after having taken all reasonable steps to pursue the available legal remedies;
because the damage exceeds the owner"s liability under the terms of chapter II.
Expenses reasonably incurred or sacrifices reasonably made by the owner voluntarily to prevent or minimize damage shall be treated as damage for the purposes of this article.
The HNS Fund shall incur no obligation under the preceding paragraphs if:
it proves that the damage resulted from an act of war, hostilities, civil war or insurrection or was caused by hazardous and noxious substances which had escaped or been discharged from a warship or other ship owned or operated by a State and used, at the time of the incident, only on Government non-commercial service; or
the claimant cannot prove that there is a reasonable probability that the damage resulted from an incident involving one or more ships.
If the HNS Fund proves that the damage resulted wholly or partly either from an act or omission done with intent to cause damage by the person who suffered the damage or from the negligence of that person, the HNS Fund may be exonerated wholly or partially from its obligation to pay compensation to such person. The HNS Fund shall in any event be exonerated to the extent that the owner may have been exonerated under article 7, paragraph 3. However, there shall be no such exoneration of the HNS Fund with regard to preventive measures.
Except as otherwise provided in subparagraph (b), the aggregate amount of compensation payable by the HNS Fund under this article shall in respect of any one incident be limited, so that the total sum of that amount and any amount of compensation actually paid under chapter II for damage within the scope of application of this Convention as defined in article 3 shall not exceed 250 million units of account.
The aggregate amount of compensation payable by the HNS Fund under this article for damage resulting from a natural phenomenon of an exceptional, inevitable and irresistible character shall not exceed 250 million units of account.
Interest accrued on a fund constituted in accordance with article 9, paragraph 3, if any, shall not be taken into account for the computation of the maximum compensation payable by the HNS Fund under this article.
The amounts mentioned in this article shall be converted into national currency on the basis of the value of that currency with reference to the Special Drawing Right on the date of the decision of the Assembly of the HNS Fund as to the first date of payment of compensation.
Where the amount of established claims against the HNS Fund exceeds the aggregate amount of compensation payable under paragraph 5, the amount available shall be distributed in such a manner that the proportion between any established claim and the amount of compensation actually recovered by the claimant under this Convention shall be the same for all claimants. Claims in respect of death or personal injury shall have priority over other claims, however, save to the extent that the aggregate of such claims exceeds twothirds of the total amount established in accordance with paragraph 5.
The Assembly of the HNS Fund may decide that, in exceptional cases, compensation in accordance with this Convention can be paid even if the owner has not constituted a fund in accordance with chapter II. In such cases paragraph 5(d) applies accordingly.
Related tasks of the HNS Fund
Article 15
For the purpose of fulfilling its function under article 13, paragraph 1(a), the HNS Fund shall have the following tasks:
to consider claims made against the HNS Fund;
to prepare an estimate in the form of a budget for each calendar year of:
Expenditure:
costs and expenses of the administration of the HNS Fund in the relevant year and any deficit from operations in the preceding years; and
payments to be made by the HNS Fund in the relevant year;
Income:
surplus funds from operations in preceding years, including any interest;
initial contributions to be paid in the course of the year;
annual contributions if required to balance the budget; and
any other income;
to use at the request of a State Party its good offices as necessary to assist that State to secure promptly such personnel, material and services as are necessary to enable the State to take measures to prevent or mitigate damage arising from an incident in respect of which the HNS Fund may be called upon to pay compensation under this Convention; and
to provide, on conditions laid down in the internal regulations, credit facilities with a view to the taking of preventive measures against damage arising from a particular incident in respect of which the HNS Fund may be called upon to pay compensation under this Convention.
General provisions on contributions
Article 16
The HNS Fund shall have a general account, which shall be divided into sectors.
The HNS Fund shall, subject to article 19, paragraphs 3 and 4, also have separate accounts in respect of:
oil as defined in article 1, paragraph 5(a)(i) (oil account);
liquefied natural gases of light hydrocarbons with methane as the main constituent (LNG) (LNG account); and
liquefied petroleum gases of light hydrocarbons with propane and butane as the main constituents (LPG) (LPG account).
There shall be initial contributions and, as required, annual contributions to the HNS Fund.
Contributions to the HNS Fund shall be made into the general account in accordance with article 18, to separate accounts in accordance with article 19 and to either the general account or separate accounts in accordance with article 20 or article 21, paragraph 5. Subject to article 19, paragraph 6, the general account shall be available to compensate damage caused by hazardous and noxious substances covered by that account, and a separate account shall be available to compensate damage caused by a hazardous and noxious substance covered by that account.
For the purposes of article 18, article 19, paragraph 1(a)(i), paragraph 1(a)(ii) and paragraph 1(c), article 20 and article 21, paragraph 5, where the quantity of a given type of contributing cargo received in the territory of a State Party by any person in a calendar year when aggregated with the quantities of the same type of cargo received in the same State Party in that year by any associated person or persons exceeds the limit specified in the respective subparagraphs, such a person shall pay contributions in respect of the actual quantity received by that person notwithstanding that that quantity did not exceed the respective limit.
”Associated person” means any subsidiary or commonly controlled entity. The question whether a person comes within this definition shall be determined by the national law of the State concerned.
General provisions on annual contributions
Article 17
Annual contributions to the general account and to each separate account shall be levied only as required to make payments by the account in question.
Annual contributions payable pursuant to articles 18, 19 and article 21, paragraph 5 shall be determined by the Assembly and shall be calculated in accordance with those articles on the basis of the units of contributing cargo received or, in respect of cargoes referred to in article 19, paragraph 1(b), discharged during the preceding calendar year or such other year as the Assembly may decide.
The Assembly shall decide the total amount of annual contributions to be levied to the general account and to each separate account. Following that decision the Director shall, in respect of each State Party, calculate for each person liable to pay contributions in accordance with article 18, article 19, paragraph 1 and article 21, paragraph 5, the amount of that person"s annual contribution to each account, on the basis of a fixed sum for each unit of contributing cargo reported in respect of the person during the preceding calendar year or such other year as the Assembly may decide. For the general account, the abovementioned fixed sum per unit of contributing cargo for each sector shall be calculated pursuant to the regulations contained in Annex II to this Convention. For each separate account, the fixed sum per unit of contributing cargo referred to above shall be calculated by dividing the total annual contribution to be levied to that account by the total quantity of cargo contributing to that account.
The Assembly may also levy annual contributions for administrative costs and decide on the distribution of such costs between the sectors of the general account and the separate accounts.
The Assembly shall also decide on the distribution between the relevant accounts and sectors of amounts paid in compensation for damage caused by two or more substances which fall within different accounts or sectors, on the basis of an estimate of the extent to which each of the substances involved contributed to the damage.
Annual contributions to the general account
Article 18
Subject to article 16, paragraph 5, annual contributions to the general account shall be made in respect of each State Party by any person who was the receiver in that State in the preceding calendar year, or such other year as the Assembly may decide, of aggregate quantities exceeding 20,000 tonnes of contributing cargo, other than substances referred to in article 19, paragraph 1, which fall within the following sectors:
solid bulk materials referred to in article 1, paragraph 5(a)(vii);
substances referred to in paragraph 2; and
other substances.
Annual contributions shall also be payable to the general account by persons who would have been liable to pay contributions to a separate account in accordance with article 19, paragraph 1 had its operation not been postponed or suspended in accordance with article 19. Each separate account the operation of which has been postponed or suspended under article 19 shall form a separate sector within the general account.
Annual contributions to separate accounts
Article 19
Subject to article 16, paragraph 5, annual contributions to separate accounts shall be made in respect of each State Party:
in the case of the oil account,
by any person who has received in that State in the preceding calendar year, or such other year as the Assembly may decide, total quantities exceeding 150,000 tonnes of contributing oil as defined in article 1, paragraph 3 of the International Convention on the Establishment of an International Fund for Compensation for Oil Pollution Damage, 1971, as amended, and who is or would be liable to pay contributions to the International Oil Pollution Compensation Fund in accordance with article 10 of that Convention; and
by any person who was the receiver in that State in the preceding calendar year, or such other year as the Assembly may decide, of total quantities exceeding 20,000 tonnes of other oils carried in bulk listed in appendix I of Annex I to the International Convention for the Prevention of Pollution from Ships, 1973, as modified by the Protocol of 1978 relating thereto, as amended;
in the case of the LNG account, by any person who in the preceding calendar year, or such other year as the Assembly may decide, immediately prior to its discharge, held title to an LNG cargo discharged in a port or terminal of that State;
in the case of the LPG account, by any person who in the preceding calendar year, or such other year as the Assembly may decide, was the receiver in that State of total quantities exceeding 20,000 tonnes of LPG.
Subject to paragraph 3, the separate accounts referred to in paragraph 1 above shall become effective at the same time as the general account.
The initial operation of a separate account referred to in article 16, paragraph 2 shall be postponed until such time as the quantities of contributing cargo in respect of that account during the preceding calendar year, or such other year as the Assembly may decide, exceed the following levels:
350 million tonnes of contributing cargo in respect of the oil account;
20 million tonnes of contributing cargo in respect of the LNG account; and
15 million tonnes of contributing cargo in respect of the LPG account.
The Assembly may suspend the operation of a separate account if:
the quantities of contributing cargo in respect of that account during the preceding calendar year fall below the respective level specified in paragraph 3; or
when six months have elapsed from the date when the contributions were due, the total unpaid contributions to that account exceed ten per cent of the most recent levy to that account in accordance with paragraph 1.
The Assembly may reinstate the operation of a separate account which has been suspended in accordance with paragraph 4.
Any person who would be liable to pay contributions to a separate account the operation of which has been postponed in accordance with paragraph 3 or suspended in accordance with paragraph 4, shall pay into the general account the contributions due by that person in respect of that separate account. For the purpose of calculating future contributions, the postponed or suspended separate account shall form a new sector in the general account and shall be subject to the HNS points system defined in Annex II.
Initial contributions
Article 20
In respect of each State Party, initial contributions shall be made of an amount which shall for each person liable to pay contributions in accordance with article 16, paragraph 5, articles 18, 19 and article 21, paragraph 5 be calculated on the basis of a fixed sum, equal for the general account and each separate account, for each unit of contributing cargo received or, in the case of LNG, discharged in that State, during the calendar year preceding that in which this Convention enters into force for that State.
The fixed sum and the units for the different sectors within the general account as well as for each separate account referred to in paragraph 1 shall be determined by the Assembly.
Initial contributions shall be paid within three months following the date on which the HNS Fund issues invoices in respect of each State Party to persons liable to pay contributions in accordance with paragraph 1.
Reports
Article 21
Each State Party shall ensure that any person liable to pay contributions in accordance with articles 18, 19 or paragraph 5 of this article appears on a list to be established and kept up to date by the Director in accordance with the provisions of this article.
For the purposes set out in paragraph 1, each State Party shall communicate to the Director, at a time and in the manner to be prescribed in the internal regulations of the HNS Fund, the name and address of any person who in respect of the State is liable to pay contributions in accordance with articles 18, 19 or paragraph 5 of this article, as well as data on the relevant quantities of contributing cargo for which such a person is liable to contribute in respect of the preceding calendar year.
For the purposes of ascertaining who are, at any given time, the persons liable to pay contributions in accordance with articles 18, 19 or paragraph 5 of this article and of establishing, where applicable, the quantities of cargo to be taken into account for any such person when determining the amount of the contribution, the list shall be prima facie evidence of the facts stated therein.
Where a State Party does not fulfil its obligations to communicate to the Director the information referred to in paragraph 2 and this results in a financial loss for the HNS Fund, that State Party shall be liable to compensate the HNS Fund for such loss. The Assembly shall, on the recommendation of the Director, decide whether such compensation shall be payable by a State Party.
In respect of contributing cargo carried from one port or terminal of a State Party to another port or terminal located in the same State and discharged there, States Parties shall have the option of submitting to the HNS Fund a report with an annual aggregate quantity for each account covering all receipts of contributing cargo, including any quantities in respect of which contributions are payable pursuant to article 16, paragraph 5. The State Party shall, at the time of reporting, either:
notify the HNS Fund that that State will pay the aggregate amount for each account in respect of the relevant year in one lump sum to the HNS Fund; or
instruct the HNS Fund to levy the aggregate amount for each account by invoicing individual receivers or, in the case of LNG, the title holder who discharges within the jurisdiction of that State Party, for the amount payable by each of them. These persons shall be identified in accordance with the national law of the State concerned.
Nonpayment of contributions
Article 22
The amount of any contribution due under articles 18, 19, 20 or article 21, paragraph 5 and which is in arrears shall bear interest at a rate which shall be determined in accordance with the internal regulations of the HNS Fund, provided that different rates may be fixed for different circumstances.
Where a person who is liable to pay contributions in accordance with articles 18, 19, 20 or article 21, paragraph 5 does not fulfil the obligations in respect of any such contribution or any part thereof and is in arrears, the Director shall take all appropriate action, including court action, against such a person on behalf of the HNS Fund with a view to the recovery of the amount due. However, where the defaulting contributor is manifestly insolvent or the circumstances otherwise so warrant, the Assembly may, upon recommendation of the Director, decide that no action shall be taken or continued against the contributor.
Optional liability of States Parties for the payment of contributions
Article 23
Without prejudice to article 21, paragraph 5, a State Party may at the time when it deposits its instrument of ratification, acceptance, approval or accession or at any time thereafter declare that it assumes responsibility for obligations imposed by this Convention on any person liable to pay contributions in accordance with articles 18, 19, 20 or article 21, paragraph 5 in respect of hazardous and noxious substances received or discharged in the territory of that State. Such a declaration shall be made in writing and shall specify which obligations are assumed.
Where a declaration under paragraph 1 is made prior to the entry into force of this Convention in accordance with article 46, it shall be deposited with the SecretaryGeneral who shall after the entry into force of this Convention communicate the declaration to the Director.
A declaration under paragraph 1 which is made after the entry into force of this Convention shall be deposited with the Director.
A declaration made in accordance with this article may be withdrawn by the relevant State giving notice thereof in writing to the Director. Such a notification shall take effect three months after the Director"s receipt thereof.
Any State which is bound by a declaration made under this article shall, in any proceedings brought against it before a competent court in respect of any obligation specified in the declaration, waive any immunity that it would otherwise be entitled to invoke.
Organization and administration
Article 24
The HNS Fund shall have an Assembly and a Secretariat headed by the Director.
Assembly
Article 25
The Assembly shall consist of all States Parties to this Convention.
Article 26
The functions of the Assembly shall be:
to elect at each regular session its President and two Vice-Presidents who shall hold office until the next regular session;
to determine its own rules of procedure, subject to the provisions of this Convention;
to develop, apply and keep under review internal and financial regulations relating to the aim of the HNS Fund as described in article 13, paragraph 1(a), and the related tasks of the HNS Fund listed in article 15;
to appoint the Director and make provisions for the appointment of such other personnel as may be necessary and determine the terms and conditions of service of the Director and other personnel;
to adopt the annual budget prepared in accordance with article 15(b);
to consider and approve as necessary any recommendation of the Director regarding the scope of definition of contributing cargo;
to appoint auditors and approve the accounts of the HNS Fund;
to approve settlements of claims against the HNS Fund, to take decisions in respect of the distribution among claimants of the available amount of compensation in accordance with article 14 and to determine the terms and conditions according to which provisional payments in respect of claims shall be made with a view to ensuring that victims of damage are compensated as promptly as possible;
to establish a Committee on Claims for Compensation with at least 7 and not more than 15 members and any temporary or permanent subsidiary body it may consider to be necessary, to define its terms of reference and to give it the authority needed to perform the functions entrusted to it; when appointing the members of such body, the Assembly shall endeavour to secure an equitable geographical distribution of members and to ensure that the States Parties are appropriately represented; the Rules of Procedure of the Assembly may be applied, mutatis mutandis, for the work of such subsidiary body;
to determine which States not party to this Convention, which Associate Members of the Organization and which intergovernmental and international non-governmental organizations shall be admitted to take part, without voting rights, in meetings of the Assembly and subsidiary bodies;
to give instructions concerning the administration of the HNS Fund to the Director and subsidiary bodies;
to supervise the proper execution of this Convention and of its own decisions;
to review every five years the implementation of this Convention with particular reference to the performance of the system for the calculation of levies and the contribution mechanism for domestic trade; and
to perform such other functions as are allocated to it under this Convention or are otherwise necessary for the proper operation of the HNS Fund.
Article 27
Regular sessions of the Assembly shall take place once every calendar year upon convocation by the Director.
Extraordinary sessions of the Assembly shall be convened by the Director at the request of at least onethird of the members of the Assembly and may be convened on the Director"s own initiative after consultation with the President of the Assembly. The Director shall give members at least thirty days" notice of such sessions.
Article 28
A majority of the members of the Assembly shall constitute a quorum for its meetings.
Secretariat
Article 29
The Secretariat shall comprise the Director and such staff as the administration of the HNS Fund may require.
The Director shall be the legal representative of the HNS Fund.
Article 30
The Director shall be the chief administrative officer of the HNS Fund. Subject to the instructions given by the Assembly, the Director shall perform those functions which are assigned to the Director by this Convention, the internal regulations of the HNS Fund and the Assembly.
The Director shall in particular:
appoint the personnel required for the administration of the HNS Fund;
take all appropriate measures with a view to the proper administration of the assets of the HNS Fund;
collect the contributions due under this Convention while observing in particular the provisions of article 22, paragraph 2;
to the extent necessary to deal with claims against the HNS Fund and to carry out the other functions of the HNS Fund, employ the services of legal, financial and other experts;
take all appropriate measures for dealing with claims against the HNS Fund, within the limits and on conditions to be laid down in the internal regulations of the HNS Fund, including the final settlement of claims without the prior approval of the Assembly where these regulations so provide;
prepare and submit to the Assembly the financial statements and budget estimates for each calendar year;
prepare, in consultation with the President of the Assembly, and publish a report on the activities of the HNS Fund during the previous calendar year; and
prepare, collect and circulate the documents and information which may be required for the work of the Assembly and subsidiary bodies.
Article 31
In the performance of their duties the Director and the staff and experts appointed by the Director shall not seek or receive instructions from any Government or from any authority external to the HNS Fund. They shall refrain from any action which might adversely reflect on their position as international officials. Each State Party on its part undertakes to respect the exclusively international character of the responsibilities of the Director and the staff and experts appointed by the Director, and not to seek to influence them in the discharge of their duties.
Finances
Article 32
Each State Party shall bear the salary, travel and other expenses of its own delegation to the Assembly and of its representatives on subsidiary bodies.
Any other expenses incurred in the operation of the HNS Fund shall be borne by the HNS Fund.
Voting
Article 33
The following provisions shall apply to voting in the Assembly:
each member shall have one vote;
except as otherwise provided in article 34, decisions of the Assembly shall be made by a majority vote of the members present and voting;
decisions where a two-thirds majority is required shall be a two-thirds majority vote of members present; and
for the purpose of this article the phrase ”members present” means ”members present at the meeting at the time of the vote”, and the phrase ”members present and voting” means ”members present and casting an affirmative or negative vote”. Members who abstain from voting shall be considered as not voting.
Article 34
The following decisions of the Assembly shall require a two-thirds majority:
a decision under article 19, paragraphs 4 or 5 to suspend or reinstate the operation of a separate account;
a decision under article 22, paragraph 2, not to take or continue action against a contributor;
the appointment of the Director under article 26(d);
the establishment of subsidiary bodies, under article 26(i), and matters relating to such establishment; and
a decision under article 51, paragraph 1, that this Convention shall continue to be in force.
Tax exemptions and currency regulations
Article 35
The HNS Fund, its assets, income, including contributions, and other property necessary for the exercise of its functions as described in article 13, paragraph 1, shall enjoy in all States Parties exemption from all direct taxation.
When the HNS Fund makes substantial purchases of movable or immovable property, or of services which are necessary for the exercise of its official activities in order to achieve its aims as set out in article 13, paragraph 1, the cost of which include indirect taxes or sales taxes, the Governments of the States Parties shall take, whenever possible, appropriate measures for the remission or refund of the amount of such duties and taxes. Goods thus acquired shall not be sold against payment or given away free of charge unless it is done according to conditions approved by the Government of the State having granted or supported the remission or refund.
No exemption shall be accorded in the case of duties, taxes or dues which merely constitute payment for public utility services.
The HNS Fund shall enjoy exemption from all customs duties, taxes and other related taxes on articles imported or exported by it or on its behalf for its official use. Articles thus imported shall not be transferred either for consideration or gratis on the territory of the country into which they have been imported except on conditions agreed by the Government of that country.
Persons contributing to the HNS Fund as well as victims and owners receiving compensation from the HNS Fund shall be subject to the fiscal legislation of the State where they are taxable, no special exemption or other benefit being conferred on them in this respect.
Notwithstanding existing or future regulations concerning currency or transfers, States Parties shall authorize the transfer and payment of any contribution to the HNS Fund and of any compensation paid by the HNS Fund without any restriction.
Confidentiality of information
Article 36
Information relating to individual contributors supplied for the purpose of this Convention shall not be divulged outside the HNS Fund except in so far as it may be strictly necessary to enable the HNS Fund to carry out its functions including the bringing and defending of legal proceedings.
Chapter IV
Claims and actions
Limitation of actions
Article 37
Rights to compensation under chapter II shall be extinguished unless an action is brought thereunder within three years from the date when the person suffering the damage knew or ought reasonably to have known of the damage and of the identity of the owner.
Rights to compensation under chapter III shall be extinguished unless an action is brought thereunder or a notification has been made pursuant to article 39, paragraph 7, within three years from the date when the person suffering the damage knew or ought reasonably to have known of the damage.
In no case, however, shall an action be brought later than ten years from the date of the incident which caused the damage.
Where the incident consists of a series of occurrences, the ten-year period mentioned in paragraph 3 shall run from the date of the last of such occurrences.
Jurisdiction in respect of action against the owner
Article 38
Where an incident has caused damage in the territory, including the territorial sea or in an area referred to in article 3(b), of one or more States Parties, or preventive measures have been taken to prevent or minimize damage in such territory including the territorial sea or in such area, actions for compensation may be brought against the owner or other person providing financial security for the owner"s liability only in the courts of any such States Parties.
Where an incident has caused damage exclusively outside the territory, including the territorial sea, of any State and either the conditions for application of this Convention set out in article 3(c) have been fulfilled or preventive measures to prevent or minimize such damage have been taken, actions for compensation may be brought against the owner or other person providing financial security for the owner"s liability only in the courts of:
the State Party where the ship is registered or, in the case of an unregistered ship, the State Party whose flag the ship is entitled to fly; or
the State Party where the owner has habitual residence or where the principal place of business of the owner is established; or
the State Party where a fund has been constituted in accordance with article 9, paragraph 3.
Reasonable notice of any action taken under paragraph 1 or 2 shall be given to the defendant.
Each State Party shall ensure that its courts have jurisdiction to entertain actions for compensation under this Convention.
After a fund under article 9 has been constituted by the owner or by the insurer or other person providing financial security in accordance with article 12, the courts of the State in which such fund is constituted shall have exclusive jurisdiction to determine all matters relating to the apportionment and distribution of the fund.
Jurisdiction in respect of action against the HNS Fund or taken by the HNS Fund
Article 39
Subject to the subsequent provisions of this article, any action against the HNS Fund for compensation under article 14 shall be brought only before a court having jurisdiction under article 38 in respect of actions against the owner who is liable for damage caused by the relevant incident or before a court in a State Party which would have been competent if an owner had been liable.
In the event that the ship carrying the hazardous or noxious substances which caused the damage has not been identified, the provisions of article 38, paragraph 1, shall apply mutatis mutandis to actions against the HNS Fund.
Each State Party shall ensure that its courts have jurisdiction to entertain such actions against the HNS Fund as are referred to in paragraph 1.
Where an action for compensation for damage has been brought before a court against the owner or the owner"s guarantor, such court shall have exclusive jurisdiction over any action against the HNS Fund for compensation under the provisions of article 14 in respect of the same damage.
Each State Party shall ensure that the HNS Fund shall have the right to intervene as a party to any legal proceedings instituted in accordance with this Convention before a competent court of that State against the owner or the owner"s guarantor.
Except as otherwise provided in paragraph 7, the HNS Fund shall not be bound by any judgement or decision in proceedings to which it has not been a party or by any settlement to which it is not a party.
Without prejudice to the provisions of paragraph 5, where an action under this Convention for compensation for damage has been brought against an owner or the owner"s guarantor before a competent court in a State Party, each party to the proceedings shall be entitled under the national law of that State to notify the HNS Fund of the proceedings. Where such notification has been made in accordance with the formalities required by the law of the court seized and in such time and in such a manner that the HNS Fund has in fact been in a position effectively to intervene as a party to the proceedings, any judgement rendered by the court in such proceedings shall, after it has become final and enforceable in the State where the judgement was given, become binding upon the HNS Fund in the sense that the facts and findings in that judgement may not be disputed by the HNS Fund even if the HNS Fund has not actually intervened in the proceedings.
Recognition and enforcement
Article 40
Any judgement given by a court with jurisdiction in accordance with article 38, which is enforceable in the State of origin where it is no longer subject to ordinary forms of review, shall be recognized in any State Party, except:
where the judgement was obtained by fraud; or
where the defendant was not given reasonable notice and a fair opportunity to present the case.
A judgement recognized under paragraph 1 shall be enforceable in each State Party as soon as the formalities required in that State have been complied with. The formalities shall not permit the merits of the case to be re-opened.
Subject to any decision concerning the distribution referred to in article 14, paragraph 6, any judgement given against the HNS Fund by a court having jurisdiction in accordance with article 39, paragraphs 1 and 3 shall, when it has become enforceable in the State of origin and is in that State no longer subject to ordinary forms of review, be recognized and enforceable in each State Party.
Subrogation and recourse
Article 41
The HNS Fund shall, in respect of any amount of compensation for damage paid by the HNS Fund in accordance with article 14, paragraph 1, acquire by subrogation the rights that the person so compensated may enjoy against the owner or the owner"s guarantor.
Nothing in this Convention shall prejudice any rights of recourse or subrogation of the HNS Fund against any person, including persons referred to in article 7, paragraph 2(d), other than those referred to in the previous paragraph, in so far as they can limit their liability. In any event the right of the HNS Fund to subrogation against such persons shall not be less favourable than that of an insurer of the person to whom compensation has been paid.
Without prejudice to any other rights of subrogation or recourse against the HNS Fund which may exist, a State Party or agency thereof which has paid compensation for damage in accordance with provisions of national law shall acquire by subrogation the rights which the person so compensated would have enjoyed under this Convention.
Supersession clause
Article 42
This Convention shall supersede any convention in force or open for signature, ratification or accession at the date on which this Convention is opened for signature, but only to the extent that such convention would be in conflict with it; however, nothing in this article shall affect the obligations of States Parties to States not party to this Convention arising under such convention.
Chapter V
Transitional provisions
Information on contributing cargo
Article 43
When depositing an instrument referred to in article 45, paragraph 3, and annually thereafter until this Convention enters into force for a State, that State shall submit to the Secretary-General data on the relevant quantities of contributing cargo received or, in the case of LNG, discharged in that State during the preceding calendar year in respect of the general account and each separate account.
First session of the Assembly
Article 44
The Secretary-General shall convene the first session of the Assembly. This session shall take place as soon as possible after the entry into force of this Convention and, in any case, not more than thirty days after such entry into force.
Chapter VI
Final clauses
Signature, ratification, acceptance, approval and accession
Article 45
This Convention shall be open for signature at the Headquarters of the Organization from 1 October 1996 to 30 September 1997 and shall thereafter remain open for accession.
States may express their consent to be bound by this Convention by:
signature without reservation as to ratification, acceptance or approval; or
signature subject to ratification, acceptance or approval, followed by ratification, acceptance or approval; or
accession.
Ratification, acceptance, approval or accession shall be effected by the deposit of an instrument to that effect with the Secretary-General.
Entry into force
Article 46
This Convention shall enter into force eighteen months after the date on which the following conditions are fulfilled:
at least twelve States, including four States each with not less than 2 million units of gross tonnage, have expressed their consent to be bound by it, and
the Secretary-General has received information in accordance with article 43 that those persons in such States who would be liable to contribute pursuant to article 18, paragraphs 1(a) and (c) have received during the preceding calendar year a total quantity of at least 40 million tonnes of cargo contributing to the general account.
For a State which expresses its consent to be bound by this Convention after the conditions for entry into force have been met, such consent shall take effect three months after the date of expression of such consent, or on the date on which this Convention enters into force in accordance with paragraph 1, whichever is the later.
Revision and amendment
Article 47
A conference for the purpose of revising or amending this Convention may be convened by the Organization.
The Secretary-General shall convene a conference of the States Parties to this Convention for revising or amending the Convention, at the request of six States Parties or onethird of the States Parties, whichever is the higher figure.
Any consent to be bound by this Convention expressed after the date of entry into force of an amendment to this Convention shall be deemed to apply to the Convention as amended.
Amendment of limits
Article 48
Without prejudice to the provisions of article 47, the special procedure in this article shall apply solely for the purposes of amending the limits set out in article 9, paragraph 1 and article 14, paragraph 5.
Upon the request of at least one half, but in no case less than six, of the States Parties, any proposal to amend the limits specified in article 9, paragraph 1, and article 14, paragraph 5, shall be circulated by the Secretary-General to all Members of the Organization and to all Contracting States.
Any amendment proposed and circulated as above shall be submitted to the Legal Committee of the Organization (the Legal Committee) for consideration at a date at least six months after the date of its circulation.
All Contracting States, whether or not Members of the Organization, shall be entitled to participate in the proceedings of the Legal Committee for the consideration and adoption of amendments.
Amendments shall be adopted by a two-thirds majority of the Contracting States present and voting in the Legal Committee, expanded as provided in paragraph 4, on condition that at least one half of the Contracting States shall be present at the time of voting.
When acting on a proposal to amend the limits, the Legal Committee shall take into account the experience of incidents and, in particular, the amount of damage resulting therefrom, changes in the monetary values and the effect of the proposed amendment on the cost of insurance. It shall also take into account the relationship between the limits established in article 9, paragraph 1, and those in article 14, paragraph 5.
No amendment of the limits under this article may be considered less than five years from the date this Convention was opened for signature nor less than five years from the date of entry into force of a previous amendment under this article.
No limit may be increased so as to exceed an amount which corresponds to a limit laid down in this Convention increased by six per cent per year calculated on a compound basis from the date on which this Convention was opened for signature.
No limit may be increased so as to exceed an amount which corresponds to a limit laid down in this Convention multiplied by three.
Any amendment adopted in accordance with paragraph 5 shall be notified by the Organization to all Contracting States. The amendment shall be deemed to have been accepted at the end of a period of eighteen months after the date of notification, unless within that period no less than one-fourth of the States which were Contracting States at the time of the adoption of the amendment have communicated to the Secretary-General that they do not accept the amendment, in which case the amendment is rejected and shall have no effect.
An amendment deemed to have been accepted in accordance with paragraph 8 shall enter into force eighteen months after its acceptance.
All Contracting States shall be bound by the amendment, unless they denounce this Convention in accordance with article 49, paragraphs 1 and 2, at least six months before the amendment enters into force. Such denunciation shall take effect when the amendment enters into force.
When an amendment has been adopted but the eighteen month period for its acceptance has not yet expired, a State which becomes a Contracting State during that period shall be bound by the amendment if it enters into force. A State which becomes a Contracting State after that period shall be bound by an amendment which has been accepted in accordance with paragraph 8. In the cases referred to in this paragraph, a State becomes bound by an amendment when that amendment enters into force, or when this Convention enters into force for that State, if later.
Denunciation
Article 49
This Convention may be denounced by any State Party at any time after the date on which it enters into force for that State Party.
Denunciation shall be effected by the deposit of an instrument of denunciation with the Secretary-General.
Denunciation shall take effect twelve months, or such longer period as may be specified in the instrument of denunciation, after its deposit with the Secretary-General.
Notwithstanding a denunciation by a State Party pursuant to this article, any provisions of this Convention relating to obligations to make contributions under articles 18, 19 or article 21, paragraph 5 in respect of such payments of compensation as the Assembly may decide relating to an incident which occurs before the denunciation takes effect shall continue to apply.
Extraordinary sessions of the Assembly
Article 50
Any State Party may, within ninety days after the deposit of an instrument of denunciation the result of which it considers will significantly increase the level of contributions from the remaining States Parties, request the Director to convene an extraordinary session of the Assembly. The Director shall convene the Assembly to meet not less than sixty days after receipt of the request.
The Director may take the initiative to convene an extraordinary session of the Assembly to meet within sixty days after the deposit of any instrument of denunciation, if the Director considers that such denunciation will result in a significant increase in the level of contributions from the remaining States Parties.
If the Assembly, at an extraordinary session, convened in accordance with paragraph 1 or 2 decides that the denunciation will result in a significant increase in the level of contributions from the remaining States Parties, any such State may, not later than one hundred and twenty days before the date on which the denunciation takes effect, denounce this Convention with effect from the same date.
Cessation
Article 51
This Convention shall cease to be in force:
on the date when the number of States Parties falls below 6; or
twelve months after the date on which data concerning a previous calendar year were to be communicated to the Director in accordance with article 21, if the data shows that the total quantity of contributing cargo to the general account in accordance with article 18, paragraphs 1(a) and (c) received in the States Parties in that preceding calendar year was less than 30 million tonnes.
Notwithstanding (b), if the total quantity of contributing cargo to the general account in accordance with article 18, paragraphs 1(a) and (c) received in the States Parties in the preceding calendar year was less than 30 million tonnes but more than 25 million tonnes, the Assembly may, if it considers that this was due to exceptional circumstances and is not likely to be repeated, decide before the expiry of the above-mentioned twelve month period that the Convention shall continue to be in force. The Assembly may not, however, take such a decision in more than two subsequent years.
States which are bound by this Convention on the day before the date it ceases to be in force shall enable the HNS Fund to exercise its functions as described under article 52 and shall, for that purpose only, remain bound by this Convention.
Winding up of the HNS Fund
Article 52
If this Convention ceases to be in force, the HNS Fund shall nevertheless:
meet its obligations in respect of any incident occurring before this Convention ceased to be in force; and
be entitled to exercise its rights to contributions to the extent that these contributions are necessary to meet the obligations under (a), including expenses for the administration of the HNS Fund necessary for this purpose.
The Assembly shall take all appropriate measures to complete the winding up of the HNS Fund including the distribution in an equitable manner of any remaining assets among those persons who have contributed to the HNS Fund.
For the purposes of this article the HNS Fund shall remain a legal person.
Depositary
Article 53
This Convention and any amendment adopted under article 48 shall be deposited with the Secretary-General.
The Secretary-General shall:
inform all States which have signed this Convention or acceded thereto, and all Members of the Organization, of:
each new signature or deposit of an instrument of ratification, acceptance, approval or accession together with the date thereof;
the date of entry into force of this Convention;
any proposal to amend the limits on the amounts of compensation which has been made in accordance with article 48, paragraph 2;
any amendment which has been adopted in accordance with article 48, paragraph 5;
any amendment deemed to have been accepted under article 48, paragraph 8, together with the date on which that amendment shall enter into force in accordance with paragraphs 9 and 10 of that article;
the deposit of any instrument of denunciation of this Convention together with the date on which it is received and the date on which the denunciation takes effect; and
any communication called for by any article in this Convention; and
transmit certified true copies of this Convention to all States which have signed this Convention or acceded thereto.
As soon as this Convention enters into force, a certified true copy thereof shall be transmitted by the depositary to the Secretary-General of the United Nations for registration and publication in accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations.
Languages
Article 54
This Convention is established in a single original in the Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish languages, each text being equally authentic.
DONE AT LONDON this third day of May one thousand nine hundred and ninetysix.
IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorized by their respective Governments for that purpose, have signed this Convention.
Annex I
Certificate of insurance or other financial security in respect of liability for damage caused by hazardous and noxious substances (HNS)
Issued in accordance with the provisions of Article 12 of the International Convention
on Liability and Compensation for Damage in Connection with the Carriage of Hazardous
and Noxious Substances by Sea, 1996
Name of ship
Distinctive number or letters
IMO ship identification number
Port of registry
Name and full adress of the principal place of buiness of the owner
This is to certify that there is in force in respect of the abovenamed ship a policy of insurance or other financial security satisfying the requirements of Article 12 of the International Convention on Liability and Compensation for Damage in Connection with the Carriage of Hazardous and Noxious Substances by Sea, 1996.
Type of security
Duration of security
Name and address of the insurer(s) and/or guarantor(s)
Name
Address
This certificate is valid until
Issued or certified by the Government of (Full designation of the State)
At (Place)
On (Date)
(Signature and Title of issuing or certifying official)
Explanatory Notes:
If desired, the designation of the State may include a reference to the competent public authority of the country where the certificate is issued.
2. If the total amount of security has been furnished by more than one source, the amount of each of them should be indicated.
If security is furnished in several forms, these should be enumerated.
The entry ”Duration of the Security” must stipulate the date on which such security takes effect.
The entry ”Address” of the insurer(s) and/or guarantor(s) must indicate the principal place of business of the insurer(s) and/or guarantor(s). If appropriate, the place of business where the insurance or other security is established shall be indicated.
Annex 2
Regulations for the calculation of annual contributions to the general account
Regulation 1
The fixed sum referred to in article 17, paragraph 3 shall be determined for each sector in accordance with these regulations.
When it is necessary to calculate contributions for more than one sector of the general account, a separate fixed sum per unit of contributing cargo shall be calculated for each of the following sectors as may be required:
solid bulk materials referred to in article 1, paragraph 5(a)(vii);
oil, if the operation of the oil account is postponed or suspended;
LNG, if the operation of the LNG account is postponed or suspended;
LPG, if the operation of the LPG account is postponed or suspended;
other substances.
Regulation 2
For each sector, the fixed sum per unit of contributing cargo shall be the product of the levy per HNS point and the sector factor for that sector.
The levy per HNS point shall be the total annual contributions to be levied to the general account divided by the total HNS points for all sectors.
The total HNS points for each sector shall be the product of the total volume, measured in metric tonnes, of contributing cargo for that sector and the corresponding sector factor.
A sector factor shall be calculated as the weighted arithmetic average of the claims/volume ratio for that sector for the relevant year and the previous nine years, according to this regulation.
Except as provided in paragraph 6, the claims/volume ratio for each of these years shall be calculated as follows:
established claims, measured in units of account converted from the claim currency using the rate applicable on the date of the incident in question, for damage caused by substances in respect of which contributions to the HNS Fund are due for the relevant year; divided by
the volume of contributing cargo corresponding to the relevant year.
In cases where the information required in paragraphs 5(a) and (b) is not available, the following values shall be used for the claims/volume ratio for each of the missing years:
solid bulk materials referred to in article 1, paragraph 5 (a)(vii) 0
oil, if the operation of the oil account is postponed 0
LNG, if the operation of the LNG account is postponed 0
LPG, if the operation of the LPG account is postponed 0
other substances 0.0001
The arithmetic average of the ten years shall be weighted on a decreasing linear scale, so that the ratio of the relevant year shall have a weight of 10, the year prior to the relevant year shall have a weight of 9, the next preceding year shall have a weight of 8, and so on, until the tenth year has a weight of 1.
If the operation of a separate account has been suspended, the relevant sector factor shall be calculated in accordance with those provisions of this regulation which the Assembly shall consider appropriate.