2 Sammendrag

Forvalterregistreringsutvalget er gitt i oppdrag å vurdere hvorvidt det bør åpnes adgang for innenlandske aksjonærer til å la sine aksjeposter i norske selskaper forvalterregistrere. Utenlandske aksjonærer har i dag slik adgang, og norsk rett er heller ikke til hinder for at innenlandske aksjonærer kan la seg forvalterregistrere i utenlandske selskaper. Med forvalterregistrering av aksjeeiere menes at en annen enn aksjeeieren opptrer i registeret over selskapets eiere, samtidig som det fremgår av registeret at den aksjene er registrert på, ikke er eier av aksjene.

Spørsmålet om det bør åpnes adgang for innenlandske investorer til å la sine aksjeposter i norske selskap forvalterregistrere, har vært berørt i en rekke sammenhenger de siste 20 årene, men spørsmålet har hittil ikke blitt gjort til gjenstand for særskilt behandling.

Utvalget går ikke inn for at det bør åpnes adgang for innenlandske investorer til å la sine aksjeposter i norske selskap forvalterregistrere. Utvalget anbefaler heller ikke at utlendingers adgang til dette snevres inn. Utvalgets forslag går derfor ut på at hovedpunktene i dagens regelverk opprettholdes. Utvalget foreslår i sitt prinsipale lovforslag, som altså i hovedsak viderefører dagens system, bare enkelte mindre justeringer i lovverket.

Hensynet til likebehandling av innenlandske og utenlandske investorer anføres gjerne som et argument i favør av å gi også innenlandske investorer adgang til å la sine aksjer i norske selskap forvalterregistrere. Utvalget har imidlertid funnet at likebehandlingshensynet ikke kan betraktes isolert. De argumenter hensynet gir grunnlag for må presiseres og diskuteres i samband med de øvrige argumenter som gjør seg gjeldende.

Om det åpnes for forvalterregistrering også for innenlandske aksjonærer, vil det svekke aksjeeierregisterets verdi som kilde for allmennhetens kunnskap om hvem som er de reelle eierne av selskapet og om de transaksjoner som gjøres i aksjen, og for kontrollmyndighetenes arbeid. De ulike argumentene for og i mot forvalterregistrering som er kommet frem i utvalgets undersøkelser, knytter seg i betydelig grad nettopp til denne «anonymiseringseffekten» av forvalterregistrering. Utvalget legger til grunn at åpenhet om eierforhold, eierstrukturer og maktforhold i næringslivet er et viktig hensyn i det norske samfunnet, og at begrensninger i allmennhetens tilgang til informasjon om eierforhold i norske selskaper og endringer i disse, derfor krever en særlig begrunnelse. Utvalget har ikke funnet at det foreligger tilstrekkelig tungtveiende hensyn i favør av en lovendring som i større grad åpner for forvalterregistrering. Utvalget har også lagt vesentlig vekt på at forvalterregistrering vanskeliggjør kontrollmyndighetenes innsyn i eierforholdene. En økt adgang til forvalterregistrering vil trolig redusere mulighetene til å avdekke ulovlige forhold som innsidehandel mv., og dermed kunne svekke tilliten til det norske verdipapirmarkedet. Endelig er hensynet til en effektiv skattekontroll tillagt vesentlig vekt.

Utvalget har påpekt at selskapenes mulighet til å være i dialog med sine eiere svekkes dersom selskapets eiere er forvalterregistrert. Samtidig vanskeliggjøres mulighetene for å utøve aktivt eierskap dersom utvidet adgang til forvalterregistrering har som konsekvens at forvalterregistrering benyttes i økt grad. Dette fordi aksjeeierregisteret ikke vil ha den opplysningsverdi det har i dag hvor innenlandske aksjeeiere står registrert i eget navn. Dette er hensyn som har inngått som en del av utvalgets totalvurdering.

Disse betenkelighetene knytter seg også til utlendingers adgang til å la seg forvalterregistrere, men utvalget har ikke funnet at det bør gjøres innskrenkninger i denne. Utvalget antar for øvrig at utenlandske investorers adgang til å la seg forvalterregistrere gjør investeringer i norske aksjer mer attraktive enn de hadde vært dersom slik adgang ikke forelå. Utvalget har i denne forbindelse vist til at utlendinger er vel kjent med forvalterregistrering fra andre markeder, samt at norsk rett ikke begrenser innenlandske investorers adgang til å forvalterregistrere aksjer i utenlandske selskaper.

Utvalget har fremhevet at også andre forhold enn muligheten til anonymitet kan gjøre forvalterregistrering attraktivt, og nevner muligheten til å samle forvaltningen av aksjene hos én forvalter og på den måten kunne samle porteføljen under én jurisdiksjon.

Utvalget har funnet at gjeldende lovbestemmelse og forarbeider gir for få holdepunkter når det gjelder avgrensningen av «utenlandsk aksjeeier». Utvalget har derfor foreslått en presisering av begrepet i allmennaksjeloven § 4-10. I forslaget presiseres at et utenlandskregistrert selskap hvis hovedkontor er i Norge, ikke vil være å anse som «utenlandsk aksjeeier». For så vidt gjelder fysiske personer, vil bare utenlandske statsborgere bosatt i utlandet anses som «utenlandsk aksjeeier».

Det hersker en viss uklarhet med hensyn til om det overhodet er adgang til å være registrert ved forvalter i et aksjeselskaps aksjeeierbok. I praksis er det imidlertid brukt forvalterregistrering i flere aksjeselskaper med aksjene registrert i Verdipapirsentralen ASA (VPS). Utvalget har foreslått en presisering slik at det fremgår klart at dagens regler om forvalterregistrering også gjelder for aksjeselskapene, samtidig som det presiseres at et selskap kan reservere seg mot denne muligheten gjennom bestemmelse i selskapsvedtektene.

Dagens rettstilstand medfører at utlendinger, i motsetning til innenlandske investorer, kan gjennomføre oppkjøps- og nedsalgsstrategier uten at det kommer til uttrykk i aksjeeierregisteret, og dermed uten at allmennheten kan benytte dette til kunnskap om endringer i eierforhold og eierstrukturer i næringslivet. Utvalget har vurdert om det kan tenkes en mer begrenset løsning på denne ulikheten enn å åpne for forvalterregistrering for innenlandske aksjonærer, for eksempel ved at det gis regler om forsinket innsyn for allmennheten i aksjeeierregisteret. Forsinket innsyn for allmennheten har ikke de samme negative virkninger for kontrollmyndighetenes muligheter til å utføre sine oppgaver. Utvalget har likevel funnet at man ikke vil anbefale en slik løsning. Bakgrunnen for dette er at forsinket innsyn reiser problemstillinger som blant annet knytter seg til avgrensningen av den personkretsen som likevel skal ha samtidig innsyn, nedslagsfeltet til-, og håndhevelsen av verdipapirhandellovens regler om markedsatferd mv. Likeså er det problemstillinger knyttet til medienes rolle og medienes behov for informasjon.

Utvalget er av den oppfatning at dagens forvalterregistreringsadgang for utlendinger reduserer verdien av innsyn i aksjeeierregisteret. Aksjeeierregisterets informasjonsverdi kan bedres ved at forvalterforetak med jevne mellomrom leverer oppdaterte opplysninger om hvem som er eiere av de aksjeposter som forvaltes . Utvalget har foreslått at det gis hjemmel for nærmere regler om dette.

I mandatet er utvalget bedt spesielt om å foreslå regler om rettsvern for disposisjoner over forvalterregistrerte finansielle instrumenter. Utvalgets forslag bygger på gjeldende rett med hensyn til hvordan rettsvern oppnås for rettsstiftelser i ikke-registrerte formuesgoder i tredjemanns besittelse. Utvalget har foreslått at rettsvern for rettsstiftelser i forvalterregistrerte aksjer oppnås ved melding til forvalter om rettighetsstiftelsen.

I tråd med mandatet har utvalget utarbeidet et sekundært lovforslag til regler som åpner for forvalterregistrering også for innenlandske investorer. Her foreslår utvalget en regel om at også innenlandske aksjeeiere kan la sine aksjer i norske selskaper forvalterregistrere. Slik bestemmelse innføres ved at begrensningen til utenlandske aksjeeiere i allmennaksjeloven § 4-10 oppheves.

Utvalgets anbefalinger er i hovedsak enstemmige. Et mindretall foreslår imidlertid at aksjer i aksjeselskap ikke skal kunne forvalterregistreres, samt at forvalterregistrering – dersom det åpnes adgang for det – ikke skal tillates i mer enn ett lag, med mindre også de underliggende forvalterne er godkjent av norske myndigheter. Utvalgets forslag om å opprettholde dagens ordning med at innenlandske aksjeeiere ikke har anledning til å la sine aksjeposter i norske selskaper forvalterregistrere, er enstemmig.