NOU 2012: 13

Pensjonslovene og folketrygdreformen II— Utredning nr. 26 fra Banklovkommisjonen

Til innholdsfortegnelse

8 Pensjonsordningens midler

8.1 Pensjonsordningens midler og forholdet til foretaket

Klare grenser for hvilke midler som inngår i en pensjonsordning er viktig av ulike grunner. For det første setter dette grenser mellom pensjonsordningens midler, pensjonsinnretningens øvrige kapital og foretakets midler. Slike grenser er helt sentrale for å hindre sammenblanding mellom pensjonsmidler og selskaps-/foretaksmidler. Videre er en klar avgrensning av pensjonsordningens midler et viktig grunnlag for beregning av den avkastning som skal tilføres pensjonsordningen hvert år. I tillegg utgjør pensjonsordningens midler en avgrensning for pensjonsinnretningenes avkastningsansvar i form av nullgarantien med mindre det er avtalt investeringsvalg for hele eller deler av midlene. Det vises til avsnittene 5.4.3 og 6.4 ovenfor. Pensjonsordningens midler er også en avgrensning for hvilke midler som er underlagt en skattegunstig behandling.

Pensjonsordningens midler vil dels bestå av innbetalte midler og dels av tilført avkastning i tidligere år. I lovutkastet § 5-1 første ledd er det fastsatt at pensjonsordningens midler omfatter midler tilsvarende medlemmenes pensjonsbeholdninger til enhver tid. Det er gitt en nærmere definisjon av pensjonsbeholdning i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav d. Pensjonsbeholdningene omfatter både pensjonsbeholdning knyttet til opptjeningsperioden og beholdning som er under utbetaling. Dersom pensjonsordningen er etablert etter standardmodellen, vil pensjonsordningens midler også omfatte reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond. Disse er nærmere definert i lovutkastet § 1-2 første ledd bokstav f og g. Det vises til omtale av disse fondene i avsnittene 6.5 og 6.8 ovenfor. Lovutkastet § 5-1 er bygget opp på samme måte som tilsvarende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 8-1 første ledd og innskuddspensjonsloven § 8-1 første ledd.

Kapital knyttet til utstedte pensjonskapitalbevis for fratrådte arbeidstakere vil ikke omfattes av pensjonsordningens midler. Nedenfor i kapittel 9 fremgår det at pensjonskapitalbeviset utgjør et særskilt rettsforhold mellom pensjonsordningen og innehaveren av pensjonskapitalbeviset. Pensjonskapitalbeviset og midlene knyttet til dette er derfor ikke en del av pensjonsordningens midler. Det vises til § 5-1 første ledd annet punktum.

Når det gjelder forholdet til foretaket har det vært et sentralt prinsipp i kollektiv tjenestepensjon at det skal skilles klart mellom foretakets midler og pensjonsordningens midler til sikring av pensjon. Dette såkalte separasjonsprinsippet medfører blant annet at foretaket ikke kan bruke pensjonsordningens midler som sikkerhet ved gjeldsforpliktelser og lignende. Tilsvarende kan ikke foretakets kreditorer ta sikkerhet eller beslag i pensjonsordningens midler. Dette kommer til uttrykk i lovutkastet § 5-2 som er bygget opp på tilsvarende måte som foretakspensjonsloven § 8-3 og innskuddspensjonsloven § 8-3.

Definisjonen av pensjonsordningens midler danner grunnlag for beregning av hvilken avkastning som skal tilføres pensjonsordningen hvert år. Det vises til lovutkastet § 5-4. Dersom pensjonsordningen har alminnelig forvaltning av midlene skal avkastningen fordeles forholdsmessig mellom medlemmenes pensjonsbeholdninger. Dersom ordningen er etablert i samsvar med standardmodellen skal også reguleringsfondet og pensjonsreguleringsfondet tildeles en forholdsmessig andel av avkastningen. Hvordan denne avkastningen skal brukes følger av lovutkastet kapittel 4. Det vises til kapittel 6 og 7 ovenfor der det er lagt til grunn at avkastningen skal benyttes til oppregulering av medlemmenes pensjonsbeholdning og årlige pensjonsytelser. For pensjonsytelser i pensjonsordninger etablert i samsvar med grunnmodellen skal avkastning også kunne dekke premier og kostnader knyttet til utbetalingsperioden. Kongen er i lovutkastet gitt en adgang til å fastsette en øvre grense for størrelsen på den avkastning som årlig kan anvendes til oppregulering, overskytende avkastning skal i så fall tilføres premiefondet, jf. § 4-10 tredje ledd og § 4-13 tredje ledd, se også ovenfor i avsnitt 7.4.

8.2 Premiefondet

1) Premiefondet kan ses på som foretakets midler i pensjonsordningen. For å markere denne forskjellen inngår ikke premiefondet i definisjonen av pensjonsordningens midler i lovutkastet § 5-1 første ledd. Dette til forskjell fra tilsvarende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 8-1 første ledd og innskuddspensjonsloven § 8-1 første ledd. Separasjonsprinsippet i forhold til foretakets midler vil imidlertid gjelde fullt ut. Pensjonsinnretningens nullgaranti vil også gjelde premiefondets midler med mindre det avtales investeringsvalg. Premiefondet vil gi foretaket et visst rom for å tilpasse belastningen ved pensjonsordningen til variasjoner i foretakets økonomiske situasjon. I år hvor lønnsevnen er begrenset vil foretaket kunne begrense sine innbetalinger til pensjonsordningen for dekning av årspremier, risikopremier og kostnader ved å trekke på midlene i premiefondet. I år hvor lønnsevnen er god vil foretaket kunne tilføre pensjonsordningen midler utover det som følger av foretakets premie og kostnadsansvar ved å tilføre midler til premiefondet i samsvar med skatteloven § 6-46 første ledd bokstav c. Så lenge det er midler i premiefondet vil det også kunne utgjøre en sikkerhet for arbeidstakerne for videreføring av pensjonsordningen i år hvor foretaket har redusert lønnsevne.

Siden det dreier seg om midler som etter skattereglene er underlagt en skattegunstig behandling er det nødvendig å begrense både hvilke midler som kan tilføres premiefondet, bruken av disse midlene og om, og i hvilken grad, foretaket skal kunne overføre midler fra fondet til foretaket. Alle disse forholdene er regulert i innskuddspensjonsloven kapittel 9 og foretakspensjonsloven kapittel 10. Bestemmelsene i lovutkastet §§ 5-10 flg. om premiefond tar derfor utgangspunkt i bestemmelsene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

2) Premiefondet kan som nevnt ovenfor tilføres midler direkte fra foretaket i form av tilskudd i samsvar med skatteloven § 6-46 første ledd bokstav c. Videre følger det av lovutkastet § 5-11 at premiefondet skal tilføres avkastning. Midlene i premiefondet kan enten forvaltes ved alminnelig forvaltning i pensjonsinnretningene eller ved foretakets investeringsvalg dersom foretaket har bestemt at premiefondet skal underlegges en egen investeringsportefølje i samsvar med bestemmelsene i lovutkastet § 5-14. Dersom Kongen velger å fastsette øvre grenser for hvor stor avkastning som i et år kan tilføres reguleringsfondet hvor pensjonsordningen er etablert i samsvar med standardmodellen eller til pensjonsbeholdningen hvor pensjonsordningen er etablert i samsvar med grunnmodellen, skal den overskytende avkastning tilføres premiefondet. Det vises til avsnittene 6.5.3 og 7.4. I tillegg vil premiefondet kunne tilføres midler som følge av at et medlem slutter i foretaket i løpet av et år eller som følge av at medlemmer slutter før de har fått krav på pensjonsbevis. Det vises til avsnitt 9.2.

3) Som følge av at premiefondets midler vil være underlagt en skattegunstig behandling, vil bruken av fondets midler måtte begrenses til formål knyttet til pensjonsordningen. Det er derfor i lovutkastet § 5-12 lagt til grunn at premiefondet kan brukes til dekning av årspremie, risikopremier og kostnader som følger av lovutkastet kapittel 4. For en pensjonsordning etablert etter standardmodellen vil dette foruten årspremiene og kostnader knyttet til administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen, omfatte vederlag for pensjonsinnretningens nullgaranti i opptjeningsperioden og utbetalingsperioden, samt premie for levealdersrisiko i utbetalingsperioden. Det vises til lovutkastet § 4-11. For grunnmodellen utgjør kostnadene som kan belastes premiefondet årspremiene og kostnader knyttet til administrasjon og forvaltning av pensjonsordningen, samt vederlag for nullgarantien i opptjeningsperioden.

I samsvar med tilsvarende bestemmelser i foretakspensjonsloven § 10-3 første ledd åpner ikke lovutkastets ordlyd uttrykkelig for at administrasjonsreserve i tilknytning til utstedelse av pensjonskapitalbevis i standardmodellen etter § 6-2 annet ledd, kan dekkes av midler i premiefondet med mindre utstedelsen av pensjonskapitalbevis skjer i forbindelse med etablering av kombinerte pensjonsordninger, jf. lovutkastet § 2-9 fjerde ledd. Dette har sammenheng med at det normalt er avtalt mellom pensjonsinnretningen og foretaket at pensjonsordningens administrasjonsreserve skal ha en viss minstestørrelse til enhver tid. Ved utstedelse av fripoliser dekkes administrasjonsreserven som skal følge disse, av pensjonsordningens administrasjonsreserve. Dersom dette medfører at pensjonsordningens administrasjonsreserve da blir mindre enn den avtalte minstestørrelse, vil pensjonsinnretningen kreve en premie for oppbyggingen av reserven opp til minstekravet. Dette vil være en premie som inngår i årspremien og som dermed kan trekkes av premiefondet. Det vises til avsnitt 9.2 nedenfor.

Foretakspensjonsloven § 10-3 tredje ledd og innskuddspensjonsloven § 9-3 tredje ledd inneholder også en adgang til å bruke premiefondets midler til dekning av manglende premiereserve eller manglende pensjonskapital, dersom pensjonsordningen er etablert i en pensjonskasse som har tapt sin ansvarlige kapital. Banklovkommisjonen har ikke funnet grunn til å foreslå en tilsvarende bestemmelse i lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring på bakgrunn av at virksomhetsreglene for pensjonskasser i mellomtiden har blitt vurdert og regulert i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 7.

4) Av skattemessige grunner er det i foretakspensjonsloven § 10-4 og innskuddspensjonsloven § 9-4 fastsatt grenser for hvor mye midler som premiefondet kan omfatte. Dersom premiefondet eller innskuddsfondet overstiger denne grensen, skal det overskytende tilføres foretaket mot beskatning av midlene. Tilsvarende bestemmelser er foreslått i lovutkastet § 5-14.

Til forsiden