Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2015: 3

Advokaten i samfunnet — Lov om advokater og andre som yter rettslig bistand

Til innholdsfortegnelse

Del 8
Økonomiske og administrative konsekvenser

29 Økonomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag

I utvalgets mandat fremgår:

«Utvalget skal klargjøre de økonomiske og administrative konsekvensene av sine forslag. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk, jf. utredningsinstruksen punkt 3.1.»

Utvalgets antagelse er at forslagene til lovendringer og anbefalinger, om de følges opp, i det alt vesentlige kan utføres innenfor gjeldende økonomiske rammer for det offentlige. Som det fremgår av gjennomgangen nedenfor, antar utvalget at forslaget heller ikke vil ha vesentlig betydning for andres ressursbruk. Det er derfor bare utformet ett lovforslag.

Forslaget om en generell adgang til å yte rettslig bistand, og forslaget om adgang for jurister til å opptre som prosessfullmektig under rettergang

Forslaget om å åpne for en generell adgang til å yte rettslig bistand innebærer ingen betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige sammenlignet med dagens regler. Forslaget vil antagelig hverken medføre behov for nye stillinger eller frigjøre stillinger i det offentlige. Forslaget antas heller ikke å ville få andre budsjettmessige konsekvenser for det offentlige.

Utvalgets forslag om en adgang til å forby personer å yte rettslig bistand i spesielle tilfeller vil kunne ha visse administrative og økonomiske konsekvenser for Statens sivilrettsforvaltning, som skal ilegge de eventuelle forbudene. Adgangen til å forby personer å yte rettslig bistand er ment som en sikkerhetsventil for de tilfellene hvor det er behov for å beskytte samfunnet eller den enkelte mot personer som opptrer uforsvarlig. Utvalget antar at antallet forbud ikke vil bli stort. På dette punktet vil forslaget dermed kun ha mindre økonomiske konsekvenser.

Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være behov for å utstede eller følge opp tillatelser til å drive rettslig bistand for andre enn advokater. Dette vil være en besparelse, både økonomisk og administrativt.

Forslaget som åpner for at enhver kan yte rettslig bistand, vil kunne få økonomisk betydning fordi det kan bli hovednæringsgrunnlag for mange, både jurister og personer som ikke er jurister.

En opphevelse av rettsrådsmonopolet antas også å kunne medføre en økning i rettshjelptilbudet, og en økning i konkurransen på markedet for tjenester som omfatter rettslig bistand. Særlig vil adgangen til å yte rettslig bistand for jurister uten advokatbevilling kunne øke konkurransen i markedet og gi mulighet for å tilby billigere tjenester til det rettssøkende publikum.

Adgangen for jurister til å yte rettslig bistand vil få praktiske konsekvenser for næringslivet fordi det kan ansettes jurister som kan yte rettslig bistand til både foretaket og kundene. Dette vil også kunne gi økonomiske besparelser for næringslivet, fordi det vil avhjelpe behovet for å søke ekstern advokatbistand. En mulig konsekvens for advokatstanden er at det blir færre oppdrag fra foretak og større konkurranse om interne stillinger som jurist i foretak.

For jurister uten advokatbevilling vil forslaget om å oppheve ordningen med rettshjelpere innebære økonomiske og praktiske besparelser ved at det for disse aktørene ikke lenger kreves tillatelse for å yte juridiske tjenester, bidrag til tilsynsorgan eller sikkerhetsstillelse.

Utvalgets forslag om å utvide adgangen til å opptre som prosessfullmektig under rettergang i sivile saker, slik at også jurister kan opptre som prosessfullmektig, vil kunne bedre tilgangen til slik bistand, gi billigere bistand, og det vil kunne øke konkurransen i markedet for slike oppdrag. Forslaget vil ikke få konsekvenser for saker etter offentlige satser; disse skal føres ved advokat. For foretak og for næringslivet vil forslaget kunne gi økonomiske besparelser.

Vilkårene for å bli advokat

De foreslåtte endringene av vilkårene for å få advokatbevilling vil i det vesentlige ikke medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Se imidlertid nedenfor om konsekvenser av forslaget om advokatutdanningen. Utstedelse av advokatbevilling skal administreres og håndteres av Advokatsamfunnet.

Når praksiskravet for å bli advokat ikke lenger er knyttet til stilling som advokatfullmektig, vil det gi bedre muligheter for å oppfylle praksiskravet. Det vil blant annet kunne gjøre det praktisk lettere å gjennomføre praksisperioden for personer i distriktene, og det vil legge til rette for at jurister som er ansatt andre steder enn i advokatforetak eller i stillinger som ellers har kvalifisert som praksis, slipper å bytte arbeidssted for å få gjennomført praksisperioden. Forlengelsen av praksisperioden fra to til tre år vil kunne få en viss økonomisk betydning for personer som ellers ville nådd et høyere lønnsnivå dersom de straks etter endt praksisperiode på to år ville fått advokatbevilling. Endringen av kravet til prosedyrepraksis, ved at det ikke lenger kreves at man har gjennomført reelle rettssaker, vil gjøre det praktisk lettere for søkerne å oppfylle kravet. Det vil få økonomiske konsekvenser for søkerne, ved at «prosedyrekurset» som utgjør en del av advokatutdanningen, gjør advokatutdanningen dyrere. Det vil få administrative konsekvenser for Advokatsamfunnet og eventuelle andre aktører som skal bistå med gjennomføringen av fiktive rettssaker som en del av advokatutdanningens prosedyrekurs.

Advokatutdanningen som foreslås innført, forutsettes finansiert gjennom kursavgift fra deltagerne og vil derfor ikke medføre utgifter av betydning for det offentlige til organisering eller gjennomføring. Administrasjonen av advokatkurset legges til Advokatsamfunnet. Som en del av forslaget forutsettes det at advokatutdanningen kan finansieres ved studielån fra Statens lånekasse for utdanning, noe som kan få økonomiske konsekvenser for det offentlige.

Forslaget om en mer omfattende advokatutdanning vil få praktiske konsekvenser enten ved at de som ønsker å bli advokat, vil måtte «forlenge» utdanningsperioden med ett semester etter endt mastergrad, eller ved at jurister som har gått ut i arbeidslivet, må innrette seg etter arbeidsgiveren, slik at de får gjennomført et semesters utdanning. Dette vil kunne få økonomiske konsekvenser for søkerne, men omfanget vil avhenge av hvordan søkeren innretter seg. For søkere som velger å gjennomføre advokatutdanningen over en lengre periode ved siden av arbeidet, vil de økonomiske konsekvensene bli mindre.

De øvrige endringer i kravene for å få advokatbevilling antas ikke å ville medføre økonomiske konsekvenser av nevneverdig betydning hverken for det offentlige eller andre.

Advokatfullmektigordningen

Forslaget om å oppheve autorisasjonskravet for advokatfullmektiger vil være en forenkling i forhold til dagens ordning, og vil totalt sett medføre mindre administrasjon og ressursbruk. Ordningen med at det er arbeidsgiverne som skal kontrollere advokatfullmektigenes opplysninger mv., i stedet for at dette gjøres ved en ekstern autorisasjonsordning, antas ikke å medføre økonomiske konsekvenser av betydning for advokatforetakene eller vedkommende som vil bli advokatfullmektig. Det antas at det også etter dagens ordning er slik at arbeidsgiverne gjør visse undersøkelser og kontrollerer opplysningene om den som vurderes ansatt som advokatfullmektig. Også i dag må politiattest fremskaffes av den som vil bli advokatfullmektig.

Etterutdanning

Forslaget om å innføre krav om obligatorisk etterutdanning for advokater vil ikke medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Administrasjonen av ordningen med etterutdanning vil ligge hos Advokatsamfunnet. Forslaget legger opp til at advokatene selv skal finansiere kursavgift, avgift til seminarer o.l. Ordningen vil medføre økte kostnader og få praktiske konsekvenser for de advokatene som i dag ikke er medlem av Advokatforeningen. Dette gjelder cirka ti prosent av advokatene i landet. De advokatene som er medlemmer av Advokatforeningen, er allerede i dag underlagt en ordning hvor etterutdanning må gjennomføres. Forslaget forutsetter at etterutdanningen har omtrent samme omfang som etter Advokatforeningens ordning i dag, og antas derfor ikke å medføre økte utgifter eller praktiske konsekvenser for disse, som utgjør om lag 90 prosent av landets advokater.

Spesialistordning

Utvalget foreslår at det innføres en spesialistordning for advokater. Det forutsettes at utdanningsopplegget skal administreres av Advokatsamfunnet. Kostnader ved ordningen skal i utgangspunktet dekkes av den enkelte advokat. Forslaget vil få både økonomiske og praktiske konsekvenser for advokater som ønsker å oppnå en spesialisttittel. Forslaget vil derfor ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.

Forsikring

Det er uvisst om forslaget til regler for advokaters forsikringsplikt og lovpålagt kollektiv forsikringsordning vil få økonomiske konsekvenser for advokatene, og i så fall hvilke økonomiske konsekvenser. Advokatene har også i dag krav om ansvarsforsikring og utgifter til dette. Det er uvisst om det nye forslaget vil gi en dyrere eller billigere forsikring. Økt forsikringssum kan gi økt premie. Samordningen i den kollektive forsikringsordningen vil medføre at risikoen fordeles, noe som muligens kan gi en reduksjon i premien for de advokatene som i dag har tegnet forsikring utenfor Advokatforeningens medlemstilbud. Plikten til å tegne tilleggsforsikring innebærer neppe økte kostnader av betydning for advokatene, da dette er ordningen også etter dagens regler. Det er Advokatsamfunnet som administrerer og organiserer den kollektive forsikringsordningen.

Organisering av advokatvirksomhet

For enkelte advokatforetak som tilbyr tjenester basert på sammensatt utadrettet rådgivning, og for enkelte av de ansatte som yter annen virksomhet enn advokatvirksomhet i disse advokatforetakene, kan det få praktiske og eventuelt visse økonomiske konsekvenser at det ikke lenger er adgang for andre enn advokater eller advokatfullmektiger til å yte tjenester utad fra advokatforetak. Dette endringsforslaget antas ikke å få nevneverdige praktiske konsekvenser for det rettssøkende publikum, fordi det som følge av den generelle adgangen til å yte juridiske tjenester vil kunne tilbys juridisk rådgivning fra jurister – i kombinasjon med andre rådgivningstjenester.

Reglene om organisering av virksomheter som kan ha ansatt organisasjonsadvokater kan medføre et økt tilbud av advokattjenester til kostpris, og dermed en bedre tilgang på advokattjenester for det rettssøkende publikum. Dette vil også kunne øke konkurransen på markedet for advokattjenester.

Forslagene som innebærer visse særreguleringer for internadvokater, vil kunne medføre at foretak eller andre som har ansatt internadvokater, må gjøre enkelte administrative og praktiske tilpasninger når det gjelder internadvokatenes roller i foretaket eller konsernet, og når det gjelder organiseringen av internadvokatene i foretaket.

Forslaget til ny disiplinær- og tilsynsordning, regelgivning

Utvalget foreslår at tilsynsmyndighet, disiplinærmyndighet og regelgivning skal organiseres under Advokatsamfunnet og Advokatnemnda. Etter samme prinsipp som for finansieringen av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnda og Disiplinærnemnden i dag, vil det etter utvalgets forslag være advokatene som finansierer Advokatsamfunnet, Advokatnemnda og meklingsordningen for forbrukere gjennom de lovpålagte innbetalingene til Advokatsamfunnet. Forslaget om å samle og samorganisere disse funksjonene vil således ikke innebære økonomiske eller andre konsekvenser for det offentlige sammenlignet med dagens regler. Det kan antas at endringene vil gi en viss reduksjon i ressursbruken og muligens frigjøre stillinger i det offentlige, ved at det administrative arbeidet knyttet til Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, Advokatbevillingsnemnda og Disiplinærnemnden, faller bort som følge av forslaget om at Advokatsamfunnet skal være uavhengig av det offentlige. Departementet skal etter forslagets bestemmelse om kontrollkomité oppnevne et medlem. Dette vil kreve noe ressursbruk, men de økonomiske konsekvensene for departementet antas å være små.

For advokatene vil de økonomiske konsekvensene av forslaget til ny organisering av tilsyns- og disiplinærfunksjonene avhenge av flere faktorer. Enkelte faktorer og sider ved forslaget kan føre til besparelser, mens andre faktorer kan føre til økte kostnader. Før ordningen er endelig etablert og satt ut i praksis, er det vanskelig å gi et samlet bilde av hvordan advokatene totalt vil bli økonomisk påvirket av den nye ordningen, og også vanskelig å gi nærmere anslag over størrelsen på den lovpålagte innbetalingen til Advokatsamfunnet.

Forslaget innebærer en samordning av organer og funksjoner som i dag utøves i flere organer. Denne samorganiseringen av tilsyns- og disiplinærfunksjonene vil gi besparelser i form av stordriftsfordeler. Dette vil totalt sett være ressursbesparende og gi lavere utgifter for organene og for advokatene som finansierer ordningene.

Advokatnemnda blir en nemnd som etter forslaget blant annet skal ivareta oppgavene til Advokatbevillingsnemnda og Disiplinærnemnden. Dette vil gi besparelser ved at det ved være ett sekretariat. Advokatnemnda skal være en uavhengig nemnd og foreslås å ha et eget sekretariat med egen ledelse, slik at det vil være ett sekretariat for Advokatsamfunnet og ett sekretariat for Advokatnemnda. Etter forslaget kan sekretariatene være samlokalisert hos Advokatsamfunnet og skal kunne benytte samme infrastruktur for IKT-tjenester mv. Dette vil gi stordriftsfordeler som vil innebære økonomiske besparelser. Utvalget forutsetter at Advokatnemnda kan beslutte at sekretariatet skal befinne seg et annet sted enn i Advokatsamfunnet, hvis det anses nødvendig for å sikre Advokatnemndas uavhengighet. I så fall vil besparelsene som er skissert for samlokalisering mv., ikke bli aktuelle.

Forslaget vil ikke gi noen reduksjon i antall nemndmedlemmer i Advokatbevillingsnemnda og Disiplinærnemnden, og antas derfor ikke isolert sett å gi besparelser i form av godtgjørelse til nemndmedlemmer. Forslaget om disiplinærsystemet er basert på at det ikke er behov for et parallelt disiplinærsystem i Advokatforeningen, og det er ikke en forutsetning om at disiplinærutvalgene i Advokatforeningen foretar en parallell behandling. Dersom Advokatforeningens disiplinærsystem ikke videreføres, vil det gi en besparelse for de advokatene som er medlemmer av Advokatforeningen, sett i forhold til den situasjonen at det blir et «tosporet» system. Forslaget bygger på en en-instansbehandling av disiplinærsakene. Dette gir totalt sett besparelser sammenlignet med de disiplinærsakene som etter dagens ordning behandles i Advokatforeningens disiplinærutvalg og deretter overprøves i Disiplinærnemnden. Etter forslaget skal Advokatnemndas sekretariat avgi innstilling i disiplinærsakene. Dette vil være mer ressurskrevende og gi økte utgifter sammenlignet med sekretariatenes arbeid i dag, men antas totalt sett å være mindre ressurskrevende og gi lavere utgifter enn et to-instanssystem for behandling av disiplinærsaker.

Utvalget foreslår at næringsdrivende/profesjonelle klienter ikke skal ha adgang til å anlegge disiplinærsak knyttet til størrelsen på salæret. Det er opplyst at en stor del av sakene i disiplinærutvalgene og i Disiplinærnemnden i dag er salærsaker. Lovforslaget vil medføre at det blir færre disiplinærsaker og vil gi økonomiske besparelser. Utvalget foreslår å opprette en meklingsordning for forbrukere som vil behandle salærsaker. En del av besparelsen ved at salærsakene ikke skal behandles i disiplinærorganet må forutsettes å være utgifter som likevel henføres under den foreslåtte meklingsordningen for forbrukere. Se nærmere om dette nedenfor.

For klienter, publikum og andre vil forslaget til ny organisering innebære en forenkling ved at det praktisk vil være mulig å henvende seg til Advokatsamfunnet når det gjelder tilsyn, disiplinærsaker, regelutvikling og meklingsordningen for forbrukere.

Det nye forslaget innebærer et noe mer utvidet og mer intensivert tilsyn med advokater, herunder at advokater skal kunne veiledes og at det skal kunne gjennomføres tilsynssamtaler med dem. Dette antas å kreve flere ressurser og gi en viss økning i utgifter, sammenlignet med dagens ordning. Samtidig vil et mer aktivt tilsyn på et tidlig stadium kunne avhjelpe og avdekke forhold som ellers ville ha vært underlagt fullt tilsyn og som ville kunne få større økonomiske konsekvenser dersom forholdene hadde utartet. Totalt sett er det derfor uvisst i hvilken grad det «utvidede» tilsynet som foreslås, vil gi en økt ressursbruk.

Innføringen av en meklingsordning for forbrukere vil gi økte utgifter, blant annet ved at det skal opprettes et nytt organ. Det er advokatene som finansierer ordningen gjennom de lovpålagte innbetalingene til Advokatsamfunnet, og det vil derfor medføre økte kostnader for advokatene. Det vil ikke medføre økte kostnader for det offentlige. Det er usikkert i hvilken grad antallet saker vedrørende salærkrav vil øke. Dette er saker som etter dagens ordning har vært behandlet av disiplinærorganene. Derfor vil det ikke nødvendigvis være slik at meklingsordningen innebærer vesentlig økte kostnader for advokatene knyttet til gjennomføringen av salærsakene sammenlignet med dagens ordning eller sammenlignet med at salærsakene ville blitt behandlet av Advokatnemnda. Det er vanskelig å anslå hvor stort behovet for meklere vil være. Det antas at det er naturlig å begynne i det små, og at ordningen bygges ut ved behov.

Når det gjelder forslaget om regelutvikling og regelgivning for advokater, antas ikke dette å innebære noen vesentlige konsekvenser for det offentlige sammenlignet med dagens ordning.

Til toppen
Til dokumentets forside