NOU 2017:5 En påtalemyndighet for fremtiden - Høring

Bakgrunn

I Prop. 61 LS (2014 — 2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen — nærpolitireformen) uttales det blant annet at «Det skal foretas en utredning av om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse». I Innst. 306 S (2014 — 2015) heter det: «Komiteen merker seg at det skal foretas en utredning av om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse. Komiteen viser til at målet med utredningen ikke er å endre det integrerte to-sporede system».

Et overordnet mål for påtalemyndigheten er å bidra til å redusere kriminaliteten i Norge gjennom en målrettet og effektiv straffesaksbehandling av høy kvalitet som ivaretar rettssikkerhet og menneskerettigheter. Påtalemyndighetens samfunnsoppdrag er å ivareta borgernes rettssikkerhet under politiets etterforsking. Gjennom god ledelse av etterforskingsarbeidet skal påtalemyndigheten bidra til at håndheving av lover og regler gir en effektiv kriminalitetsbekjempelse og legger til rette for et best mulig grunnlag for at domstolene treffer riktige avgjørelser og ilegger adekvate reaksjoner. Det er derfor grunnleggende at påtalemyndigheten har den nødvendige uavhengighet og gjennomslagskraft i sin oppgaveutførelse.

Påtaleanalyseutvalget som ble oppnevnt i statsråd 4. mars 2016, overleverte sin utredning, NOU 2017:5 En påtalemyndighet for fremtiden (Påtaleanalysen) 2. mars 2017. Utvalgets mandat er inntatt i utredningens pkt. 1.2 Mandat og sammensetning.

Utvalgets mandat innebar å gjennomføre en analyse som kan danne grunnlag for en videreutvikling av og en kvalitetsreform i påtalemyndigheten, både for statsadvokatembetene og for påtalemyndigheten i politiet, og derved bidra til forbedringer i straffesaksarbeidet. Analysen skulle ha et særlig fokus på om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse for å ivareta de mål som er angitt, og identifisere forbedringspotensial og foreslå løsninger for både kapasitetsutvikling og kompetanseutvikling. Samtidig skulle analysen vie særlig oppmerksomhet til påtalemyndighetens objektivitet, uavhengighet og gjennomslagskraft. Det skulle videre identifiseres forbedringspunkter og foreslås konkrete tiltak i forhold til organisering, effektive og rasjonelle arbeidsformer og systemer for samhandling både innad i påtalemyndigheten og i forhold til samarbeidende aktører. Det skulle også vurderes mulige tiltak for blant annet å oppnå en bedre og mer lik oppgaveutførelse og resultatoppnåelse i alle deler av landet.

Forslagene til tiltak

Utredningen inneholder til sammen forslag til 21 tiltak som berører blant annet temaene ressursbehov, struktur, kompetanse, fagledelse, påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskningen, IKT og effektivisering av straffesaksbehandlingen:

• Tiltak 1 – Definisjon av Påtalemyndighetens samfunnsoppdrag
• Tiltak 2 – Kompetanse
• Tiltak 3 – Økt stabskraft ved Riksadvokatembetet
• Tiltak 4 – En mer fleksibel kompetansefordeling mellom riksadvokaten og statsadvokatene
• Tiltak 5 – Økt bruk av forskning i straffesaksbehandlingen
• Tiltak 6 – En redefinering av statsadvokatrollen
• Tiltak 7 – En styrking, videreutvikling og profesjonalisering av fagledelsen
• Tiltak 8 – Handlingsrom for økt fagledelse
• Tiltak 9 – En reduksjon i antall statsadvokatembeter og opprettelse av faglederstillinger
• Tiltak 10 – Statsadvokatenes rolle i påtalejuristenes ansettelses- og karriereløp
• Tiltak 11 – En klargjøring av påtalemyndighetens rolle som leder av etterforskingen
• Tiltak 12 – En ressurstilførsel til påtalemyndigheten i politiet
• Tiltak 13 – Nye stillingskategorier i påtalemyndigheten i politiet – et mer strukturert system
• Tiltak 14 – Merkantil støtte
• Tiltak 15 – Utstyrspakke til påtalejuristene
• Tiltak 16 – Bedre IKT-verktøy og brukeropplæring
• Tiltak 17 – Kontrolletatene – utvidet bruk av forenklet forelegg, overføring til forvaltningen for vurdering av administrative sanksjoner, avkriminalisering
• Tiltak 18 – Et tilgjengelig og oppdatert regelverk
• Tiltak 19 – En servicestrategi
• Tiltak 20 – Etiske retningslinjer
• Tiltak 21 - Økt satsing på tilståelsesdommer

Forslagene til tiltak er sammenfattet i utredningens Kapittel 15 Tiltak(sidene 211 – 215). For hvert av tiltakene er det angitt henvisning til hvor i utredningen de enkelte temaene er behandlet.

Departementet anmoder om høringsinstansenes vurdering av de enkelte tiltakene, men ber også om påpekninger dersom det er andre temaer som burde vært omtalt, gitt utvalgets mandat.

Høringsinstansene bør også vurdere forslagene i forhold til den pågående implementeringen av nærpolitireformen og Særorganutredningen som vil bli avgitt før utløpet av høringsfristen.

For flere av forslagene til tiltak kvantifiserer ikke utredningen hva tiltaket bør munne ut i. Departementet ber om høringsinstansenes bidrag til dette.

I den grad høringsinstansene har forutsetninger for det, ber man spesielt om innspill mht. prioritering av tiltak og angivelse av  hvilke tiltak som kan iverksettes innenfor eksisterende rammer, og hvilke som vil kreve ekstra ressurser.

Frist for å sende inn høringsuttalelse er 1. oktober 2017.

Les NOU-en og svar på høringen her: www.regjeringen.no/id2552138.

Høringer er åpne, og alle kan sende innspill til oss. Vi ber om at høringssvar sendes inn digitalt ved å bruke skjemaet for høringssvar på regjeringen.no.

Med vennlig hilsen 
Thor Arne Aass
ekspedisjonssjef 

Svein Wiiger Olsen
avdelingsdirektør 

• NOU 2017: 5

Departementene

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barneombudet

Datatilsynet

DIFI

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Domstoladministrasjonen

Forbrukerombudet

Forsvarsstaben

Helsedirektoratet

Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll

Kriminalomsorgsdirektoratet

Kripos

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Luftfartstilsynet

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Politidirektoratet

Politihøgskolen

Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Riksarkivet

Sametinget

Skattedirektoratet

Spesialenheten for politisaker

Statistisk Sentralbyrå

Statsadvokatembetene

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

(EOS- utvalget)

Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannen)

Sysselmannen på Svalbard

Tolldirektoratet

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda

Vegdirektoratet

Økokrim

Amnesty International Norge

Antirasistisk Senter

Den Norske Advokatforening

Den Norske Dommerforening

Finansnæringens Fellesorganisasjon

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Juss-Buss

Innvandrernes landsorganisasjon

Kommunesektorens organisasjon

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norges idrettsforbund

Mediebedriftenes landsforening

Norges politilederlag

Norsk forening for kriminalreform (KROM)

Norsk Journalistlag

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

Norsk Senter for Menneskerettigheter

Næringslivets Hovedorganisasjon

OMOD (Organisasjon mot offentlig diskriminering)

Politiets Fellesforbund

Tekna

Redd Barna, Rettighetssenteret

Rettspolitisk forening

Røde kors

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP)

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø