NOU 2019: 20

En styrket familietjeneste — En gjennomgang av familieverntjenesten

Til innholdsfortegnelse

Forord

Utvalget er bedt om å foreta en gjennomgang av familieverntjenesten. Tjenesten utfører et viktig samfunnsoppdrag. Utvalget har gjennom arbeidet lært familieverntjenesten å kjenne som en viktig tjeneste med høy kvalitet og faglig tyngde.

Utvalget mener det er viktig at familieverntjenestens særpreg og særegne verdier videreføres. Familievernet har familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Nettopp familieorienteringen og den systemiske metodikken som vektlegger kontekst og relasjoner, er helt sentrale elementer i familievernets særpreg.

Familieverntjenesten bør etter utvalgets syn være lett tilgjengelig for befolkningen, og bør fortsette å søke å ivareta relasjoner i familier. Tjenesten bør fortsatt være en forebyggende lavterskeltjeneste med høy relasjonsspesialisert kompetanse. En viktig del av familieverntjenestens egenart er at den tar utgangspunkt i den enkeltes families behov, ikke individuelle dysfunksjoner, diagnoser eller henvisninger fra andre tjenester. Den ikke-diagnostiserende tilnærmingen og brukernes muligheter for direkte henvendelse er det etter utvalgets syn viktig at videreføres.

Familieverntjenesten har de siste årene hatt mer oppmerksomhet på barn og unges medvirkning. Barna har blitt satt i fokus, og er kommet mer inn i arbeidet ved kontorene, barn og unge skal ses, høres og snakkes med. Utvalget mener barn og unge i enda større grad enn i dag bør inkluderes i familieverntjenesten. Derfor anbefaler utvalget at det innføres en lovfestet rett for barn til å bli inkludert i meklingsprosessen og til samtale med familievernet i forbindelse med foreldres samlivsbrudd. Utvalget anbefaler klare styringssignaler og konkrete tiltak for større grad av inkludering av barn og unge i tjenesten for øvrig.

Utvalget mener familieverntjenesten fortsatt bør være en tjeneste for alle familier, uansett hvordan de er sammensatt. Det bør fortsatt være en lav terskel for å komme til tjenesten med stort og smått, og gjerne med utfordringer og konflikter som enda ikke har vokst seg store og blitt fastlåst. Tjenesten skal også være for familier med særskilte utfordringer. Samtidig mener utvalget at tjenesten i møte med definerte helselidelser som krever spesialisert behandling, bør anbefale videre til helsetjenesten og andre relevante aktører.

Familieverntjenesten bør etter utvalgets syn være mer tilgjengelig for befolkningen enn i dag. Dette innebærer at alle tjenestene fortsatt bør være gratis, at tjenesten bør ha bedre geografisk spredning og kortere reisevei for voksne og barn, og i noen tilfeller at det er åpent utenom ordinær arbeidstid. Økt tilgjengelighet forutsetter også kompetanseheving i tjenesten som sikrer alle ansatte gode forutsetninger for å møte familier og barn med ulik bakgrunn. For at flere som trenger familieverntjenester skal vite om og bruke tjenestene, må andre offentlige instanser som møter familier og barn, informere om familieverntjenestens tilbud. Familieverntjenesten kan ikke og bør ikke ha ansvaret for alle tjenester som familier og barn trenger. Familier og barn møter en rekke ulike offentlige instanser og andre aktører, og det er viktig at de opplever at det offentlige tilbudet er godt koordinert, og at det har en hensiktsmessig arbeidsdeling.

Utvalget mener det er avgjørende for kvaliteten i tilbudet at det enkelte familievernkontor tilpasser sitt tilbud og sin kompetanse til befolkningens behov. Tjenesten skal sikre brukerne likeverdige tjenester. Det innebærer at tjenestene skal være av god kvalitet, at tjenesten skal være geografisk tilgjengelig, at det er god kapasitet, samt at tilbudet er like godt tilrettelagt for ulike grupper. For å oppnå likeverdige tjenester må tilbudene tilpasses behovene til den enkelte familie. Likeverdig tjenesteyting krever bruk av faglig skjønn i enkeltsaker, lokale spesialtilbud og variasjon i tjenestetilbudet.

Mange familier, foreldre, par, barn og unge kan ha behov for et offentlig tilbud om støtte, veiledning og bistand. Familieverntjenesten kan som høykompetent lavterskel tjeneste ha stor betydning for disse. Et godt familieliv, trygt foreldreskap og en god barndom og ungdomstid har stor egenverdi for oss som mennesker, og stor verdi for samfunnet. Familieverntjenesten har et stort potensial som redskap for individuell støtte og familiestøtte, og som samfunnsstøtte og folkehelsetiltak.

Utvalget har i løpet av arbeidet med utredningen kommet fram til at utvalget vil anbefale at navnet på virksomheten endres fra familieverntjenesten til familietjenesten. Dette er etter utvalgets syn et navn på tjenesten som er enklere og mer presist, samtidig som det bevarer det viktige familiefokuset. Utvalget mener at det kan være en fordel for tjenesten med et navn som ikke inkluderer «vern». Utvalget vurderer at navneendringen, sammen med andre av utvalgets forslag, også vil kunne bidra til at forskjellen mellom familieverntjenesten og barneverntjenesten knyttet til målgrupper, oppgaver, ansvar og virkemidler blir tydeligere, og derigjennom bidrar til å fjerne mulige sammenblandinger av de to tjenestene.

Familievernutvalget har i 15 måneder arbeidet med en helhetlig gjennomgang av familieverntjenesten. Dette er den første NOU-en som er utarbeidet om familieverntjenesten. Formålet med utredningen har vært å komme med anbefalinger som kan styrke tjenesten, slik at flere familier kan få den hjelpen de trenger. Utredningen inneholder en rekke forslag til tiltak som kan styrke familieverntjenestens arbeid, herunder forslag til ny lov for tjenesten. Utvalget håper utredningen vil bidra til styrking av tjenesten og at enda flere familier, barn og unge vil få nytte av familievernets tjenester.

Til dokumentets forside