NOU 2019: 8

Særavgiftene på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer

Til innholdsfortegnelse

11 Norsk næringsmiddelindustri og dagligvarehandel

11.1 Næringsmiddelindustrien

Næringsmiddelindustrien er Norges nest største industrigren, og utgjør en viktig del av matverdikjeden. Industrien er en stor avtaker av råvarer fra landbruket, fiskeriene og havbruksnæringen. Den står for vel en femdel av industrisysselsettingen fordelt på om lag 2 100 bedrifter spredt over hele landet. Næringens relative størrelse når det gjelder sysselsatte i industrien er om lag dobbelt så stor som i Sverige, og det reflekteres også ved at næringsmiddelindustriens bruttoprodukt per innbygger i Norge er omlag 70 pst. høyere enn i Sverige og nesten 40 pst. høyere enn i Danmark. Som det fremgår av tabell 11.1, har næringsmiddelindustrien hatt en forholdsvis stabil sysselsetting i perioden 2009–2016 (som er perioden med tall i SSBs strukturstatistikk).

Tabell 11.1 Sysselsatte i landbasert næringsmiddelindustri 2009–2016

År

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Sysselsatte (1 000)

39 855

38 789

38 842

38 775

38 771

39 198

40 015

39 990

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

Også omsetningen og driftsresultatet viser en stabil utvikling i perioden 2009–2016, og driftsresultatet svinger stabilt mellom 6,01 pst. i 2009 til 8,05 pst i 2016, se figur 11.1.

Figur 11.1 Omsetning og driftsresultat landbasert næringsmiddelindustri 2009–2016. Mrd. 2016-kroner

Figur 11.1 Omsetning og driftsresultat landbasert næringsmiddelindustri 2009–2016. Mrd. 2016-kroner

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, tabell 08596

Verdiskapingen i den landbaserte næringsmiddelindustrien viser en tilsvarende stabil utvikling som sysselsetting, omsetning og driftsresultatene, se figur 11.2.

Figur 11.2 Verdiskaping i landbasert næringsmiddelindustri 2009–2016. Mrd 2016-kroner

Figur 11.2 Verdiskaping i landbasert næringsmiddelindustri 2009–2016. Mrd 2016-kroner

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, tabell 08596 Bearbeidingsverdi (faktorpriser)

Produksjonskapasiteten i den jordbruksbaserte delen av næringsmiddelindustrien er i betydelig grad dimensjonert med utgangspunkt i tilgang på norskproduserte råvarer og salg til hjemmemarkedet. Med unntak for sjømatindustrien, selger norsk næringsmiddelindustri i hovedsak sine produkter i det norske hjemmemarkedet, selv om det foregår noe merkevarebasert eksport også innenfor jordbruksbasert næringsmiddelindustri.

Norsk næringsmiddelindustri har samtidig fått økt konkurranse på hjemmemarkedet. Mens industriens hjemmemarkedsandel lå på 88,2 pst. i 2003, er denne i 2016 på om lag 80 pst.

Innovasjon og utvikling av nye produkter har blitt stadig viktigere innenfor næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustrien er som øvrig norsk industri, avhengig av å ta i bruk ny teknologi og satse på stadig mer avanserte produksjonsprosesser. Kompetent arbeidskraft blir derfor stadig mer avgjørende også for næringsmiddelindustrien. I dette perspektivet er det en utfordring at investeringstakten i næringsmiddelindustrien ikke viser samme stabile utvikling som sysselsetting, omsetning, driftsresultat og verdiskaping. Figur 11.3 viser bruttoinvesteringer i landbasert næringsmiddelindustri i årene 2008 til 2018. Figuren viser en nedadgående trend i investeringstakten i næringsmiddelindustrien, se stiplet linje i figuren.

Figur 11.3 Bruttoinvesteringer i landbasert næringsmiddelindustri 2008–2018. Mrd. 2016-kroner

Figur 11.3 Bruttoinvesteringer i landbasert næringsmiddelindustri 2008–2018. Mrd. 2016-kroner

Kilde: Statistisk Sentralbyrå, tabell 09183

Blant bransjene i næringsmiddelindustrien er drikkevarebransjen og sjokolade- og sukkervarebransjen. Drikkevarebransjen i Norge, organisert gjennom Bryggeri- og Drikkevareforeningen (BROD), består av norske produsenter av øl, brus, sider, flaskevann og energidrikker. Foreningen har 136 medlemsbedrifter og favner om lag 96 pst. av det norske markedet. BRODs statistikk over salg fra produsent til kunde omfatter også bedrifter som ikke er medlemmer av foreningen. For brus gjelder dette Grans Bryggeri, Tine og Red Bull. Statistikken dekker dermed så godt som 100 pst. av markedet.

20 norske aktører oppgir å ha solgt brus i 2018, til sammen 460,5 millioner liter. De to største produsentene, Coca-Cola European Partners Norge og Ringes (Carlsberg Group), sto for 87,3 pst. av volumet. To private label-produsenter, Grans Bryggeri og Pet Pack Drikker, sto for henholdsvis 4,5 og 5,1 pst. De resterende 3,1 pst. av volumet er fordelt på en rekke mindre produsenter i ulike fylker: Hordaland (2), Agder (1), Rogaland (3), Vestfold (1), Troms (1), Møre og Romsdal (1), Akershus (1), Trøndelag (1), Buskerud (1).

Ettersom 17 av de 20 også produserer andre drikker enn brus er det ikke mulig å angi nøyaktig antall årsverk, men oppgaver fra produsentene anslår at om lag 1 380 årsverk er knyttet til brus. Av dette utgjøres om lag 85 pst. (1 175 årsverk) av Coca- Cola og Ringnes, mens 15 pst. (205 årsverk) er fordelt på de 18 øvrige.

Sjokolade- og sukkervarebransjen produserer om lag 37 000 tonn sjokolade- og sukkervarer i året (2017). Av dette eksporteres om lag 5 000 tonn. Det importeres vel 41 000 tonn. Det totale norske forbruket beregnet ut fra Statistisk sentralbyrås tall for produksjon, import og eksport, er på om lag 73 740 tonn eller 14 kg per person. Beregnet ut fra innbetalt sjokolade- og sukkervareavgift var forbruket 69 886 tonn, eller vel 13 kg per person.

Sjokoladeindustrien har om lag 750 årsverk. Industrien kjøper 42 mill. liter melk fra om lag 240 melkebønder, og løser et omfattende avfallsproblem for bøndene ved å bruke glukose fra avfallspoteter. I alt er om lag 2 000 personer (årsverk) avhengige av sjokolade- og sukkervareindustrien.

11.2 Dagligvarehandelen

Handelsnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, sysselsetting og verdiskaping. Ifølge Statistisk sentralbyrå sysselsetter varehandelen rundt 376 000 personer (2017), tilsvarende rundt 302 000 årsverk. Næringen bidrar til rundt ti pst. av den totale verdiskapingen i Fastlands-Norge, og er inngangsporten til arbeidslivet for mange unge og er til stede i hele landet.

Handelsnæringen, ofte også omtalt som varehandelen, er en tjenestenæring som organiserer logistikken fra vareprodusent til forbruker. Tradisjonelt har dette vært organisert gjennom et nettverk av varelagre og utsalgssteder. Nå handles varene stadig oftere fra mobiltelefon og PC og bringes direkte hjem til konsumenten. Varehandelen omfatter også grossisthandel, herunder distribusjon av varer til profesjonelle aktører. Næringen består av 72 100 virksomheter og er sammensatt av store og små aktører, alt fra landsdekkende kjeder til kjøpmannen på hjørnet.

Handelsnæringen gjennomgår store endringer, blant annet på grunn av økt digitalisering og e-handel. Teknologiske endringer griper inn i hele verdikjeden og utfordrer eksisterende forretningsmodeller, blant annet som følge av mer effektive logistikkstrukturer og nye muligheter til å kommunisere med kundene.

Næringen opererte tidligere i stor grad i skjermede markeder, men opplever nå mer konkurranse fra utenlandske aktører. Med fremvekst av nye forretningsmodeller innebærer dette at den norske handelsnæringen står overfor flere av de samme utfordringene som mer tradisjonelle, konkurranseutsatte næringer. Aktørene må derfor i større grad enn tidligere omstille seg for å være konkurransedyktige.

Til dokumentets forside