Nye forskrifter etter endringer i rettshjelpsloven

Frist: 15.11.05

Forslag til ny rettshjelpsforskrift og forslag til endringer i stykkprisforskriftens bestemmelser om fritt rettsråd sendes på høring. Bakgrunnen er vedtatte endringer i rettshjelpsloven. Nye forskrifter skal tre i kraft fra nyttår. (29.09)

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist: 15.11.2005

  • Høringsfrist: 15.11.2005
 
 
 

Vår ref.:

Høringsinstanser

Deres ref

Vår ref

Dato

200400195 SIA-K

29.09.05


Høring – ny forskrift til lov om fri rettshjelp og ny forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser ved fritt rettsråd og i straffesaker

På bakgrunn av at de vedtatte endringer i rettshjelpsloven (Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) Om lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp m.m., jf. Innst.O.nr.43 (2004-2005) og Besl. O. nr. 41(2004-2005)) er det behov for å foreta endringer både i forskrift til lov om fri rettshjelp (rettshjelpsforskriften) og i forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser ved fritt rettsråd og i straffesaker (stykkprisforskriften).

Justisdepartementet sender med dette på høring forslag til ny rettshjelpsforskrift og forslag til endringer i stykkprisforskriftens bestemmelser om fritt rettsråd.

1. Rettshjelpforskriften

Idet endringene i rettshjelpsforskriften er relativt omfattende er det utarbeidet utkast til en ny forskrift som fullt ut skal erstatte gjeldende rettshjelpsforskrift av 22. oktober 1996.

Utkastet er hovedsaklig en videreføring av gjeldende forskrift, men inneholder også nye regler som er et resultat av endringene i rettshjelpsloven. Enkelte av disse bestemmelsene er behandlet i forbindelse med forslag til endringer i rettshjelpsloven og den høringsrunde som da ble foretatt.

Forskriftens første kapittel fastsetter inntekts- og formuesgrenser for rett til behovsprøvd fri rettshjelp. Kapittelet tilsvarer gjeldende forskrifts kapittel 1. Nytt er at det som følge av vedtatte lovendringer er fastsatt en egen inntektsgrense for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi, jf. ny § 1-1. Nytt er også at identifikasjonsregelen som fastsetter at det skal foretas en samlet vurdering av inntekt og formue for personer som lever sammen eller som på annen måte har felles interesse i saken, er flyttet fra loven (gjeldende § 8 tredje ledd) til ny forskrift § 1-3.

I annet kapittel videreføres gjeldende regler om egenandel. Dette kapittel inneholder ingen endringer.

I kapitlene 3 og 4 er det foreslått bestemmelser om hvem som skal ha kompetanse til å innvilge henholdsvis fritt rettsråd og fri sakførsel. Dette fordi kompetansebestemmelsene av praktiske grunner er fjernet fra rettshjelpsloven. I tillegg er gjeldende kapittel 3 om øvre grense for antall timer fritt rettsråd og kapittel 4 om advokaters innvilgelseskompetanse inkorporert i forslaget til nytt kapittel 3 og 4.

Når det gjelder fritt rettsråd er innvilgelseskompetansen i hovedsak som etter gjeldende regler. Fylkesmannen kan innvilge fritt rettsråd i alle fritt rettsråd saker, jf. ny § 3-1. I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd dvs. i alle prioriterte saker, kan i tillegg advokaten selv egeninnvilge fritt rettsråd, jf. ny § 3-2.

Endringene i rettshjelpsloven innebærer at det ikke lengre skal foretas en vurdering av om det er rimelig å innvilge fritt rettsråd, herunder i hvilket omfang det er rimelig å gi fritt rettsråd i prioriterte saker (gjeldende § 13 annet ledd). Utgangspunktet blir at fritt rettsråd skal innvilges i alle saker som etter sin art faller inn under § 11 første ledd og i saker etter annet ledd hvor de økonomiske vilkårene er oppfylt. Bistanden betales i disse tilfellene med en stykkpris. Innvilgelsen foreslås generelt begrenset til den fastsatte stykkpris etter stykkprisforskriften, eventuelt til en stykkpris på 7 timer i prioriterte saker og 5 timer i uprioriterte saker, jf. ny § 3-4 . Bestemmelsen innebærer at også fylkesmannen i utgangspunktet skal begrense innvilgelsen til stykkpris.

Etter forslag til ny § 3-5 er det fylkesmannen som har kompetanse til å utvide en bevilling til fritt rettsråd. En utvidelse forutsetter at det faktiske nødvendige timetallet i saken overstiger det dobbelte av fastsatt stykkpris. I slike tilfeller skal fritt rettsråd gis uten et øvre tak med hensyn til antall timer som innvilges. Etter at saken er sluttført vil det samlede salæret bli fastsatt skjønnsmessig etter salærforskriften, jf. ny § 3-5 og § 4-5. Det skal i den forbindelse spesielt vurderes om det er benyttet lengre tid enn det som er rimelig og nødvendig etter salærforskriften § 7.

Idet det foreslås at advokatene skal få innvilgelseskompetanse i alle prioriterte saker, anses det ikke lenger å være behov for at også andre enn advokater og fylkesmannen har kompetanse til å innvilge fritt rettsråd (f.eks. Rikstrygdeverket og Fylkestrygdekontorene).

Ny rettshjelpslov har regler om hvem som kan innvilge fri sakførsel uten behovsprøving. I øvrige tilfeller legger loven kompetansen til departementet. Denne kompetanse foreslås i alle prioriterte saker delegert til retten eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling. Dette gjelder også i de tilfeller hvor inntekts- og formuesgrensene ikke er oppfylt. I uprioriterte saker samt for en del særskilte utgifter legges kompetansen fortsatt til fylkesmannen. I tillegg foreslås det en regel som gir hjemmel til å fastsette en stykkpris også i fri sakførselsaker, samt en egen bestemmelse som på samme måte som for fritt rettsråd begrenser innvilgelsen til stykkpris i første omgang. Det foreslås videre at en bevilling til fri sakførsel kan utvides i de tilfeller hvor det faktiske timeforbruket overstiger 50 % av stykkprisen. I slike tilfeller skal det foretas en skjønnsmessig salærfastsettelse etter salærforskriften.

Innvilgelseskompetansen for fritak for rettsgebyr foreslås som i dag, lagt til samme organ som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel, jf. ny § 4-6.

I likhet med ny revidert rettshjelpslov, skal denne forskriften tre i kraft fra 1. januar 2006. Fra samme tidspunkt oppheves gjeldende rettshjelpsforskrift og forskrift om overgangsregler om betaling av egenandeler i saker om fri rettshjelp av 1. august 2003.

Det er vurdert om ny rettshjelpsforskrift bare skal gjelde for søknader om fri rettshjelp som er kommet inn etter 1. januar 2006. De nye reglene er i hovedsak en kodifisering av gjeldende praksis. Det foreslås derfor at forskriften får anvendelse i alle saker der fri rettshjelp innvilges etter 1. januar 2006.

2. Stykkprisforskriften

Denne høringen er begrenset til å gjelde de endringer i stykkprisforskriften som gjelder fritt rettsråd, jf. gjeldene § 2 første ledd og § 4. De endringer som refererer seg til forskriftens bestemmelser om stykkpris i straffesaker m.v. har allerede vært på høring med høringsfrist 26. april 2005. Endringene vil bli samordnet og det vil bli utarbeidet en ny stykkprisforskrift. Forskriften vil tre i kraft 1. januar 2006 og skal erstatte gjeldende forskrift av 18. september 2001.

I forslag til ny stykkprisforskrift § 2 første ledd foreslås at forskriften gis generell anvendelse i fritt rettsrådsaker. Forskriften vil imidlertid foreløpig kun komme til anvendelse i prioriterte fritt rettsrådsaker etter § 11 første og annet ledd og i uprioriterte fritt rettsrådsaker etter § 11 tredje ledd. I de tilfeller hvor inntekts- og formuesgrensene er overskredet vil det etter revidert rettshjelpslov § 11 fjerde ledd kun være aktuelt å innvilge fritt rettsråd i saker hvor det er behov for spesielt omfattende advokatbistand. Idet det er et varierende rettshjelpbehov i disse sakene, anses det hensiktsmessig å avvente fremtidig praksis før det eventuelt fastsette en bestemt stykkpris.

Rettshjelpsforskriften legger opp til et system hvor advokatene skal kunne egeninnvilge stykkpris i alle prioriterte saker. I forlengelse av dette er det behov for å fastsette stykkpriser i disse sakene. Gjeldende stykkprissatser videreføres som i dag. I tillegg foreslås innført stykkpriser på tre nye saksfelt. Stykkprisen for saker om uberettiget straffeforfølgning er basert på statistikk fra fylkemennene om advokatenes gjennomsnittlige timeforbruk siste halvår. Idet statistikken i disse sakene refererer seg til en noe begrenset periode er stykkprisen satt litt i overkant av gjennomsnittet. Stykkprisen i klagesaker til Fylkestrygdekontoret, Rikstrygdeverket og Aetat er basert på statistikk for en periode på et til to år. Det tas sikte på en fortløpende evaluering med tanke på å komme frem til den til en hver tid korrekte timebruk. Dersom behovet for juridisk bistand endres vil det kunne bli foretatt justeringer i det foreslåtte nivå. I tilfeller hvor det ikke fastsettes en bestemt stykkpris for saksfeltet, foreslås det som en del av systemet at det innvilges stykkpris på 7 timer.

Forslag til ny § 4 annet ledd er utarbeidet etter samme systematikk som er benyttet i rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd. De foreslåtte endringer er uthevet i kursiv.

I utkastets § 4 annet ledd nr. 2 er det foreslått en stykkpris på 8 ganger den offentlige salærsats til siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapitel 31.

I utkastets § 4 annet ledd nr. 4 er det videre foreslått at vernepliktige som får bistand i saker etter rettshjelpsloven § 11 annet ledd får dekket bistanden etter den stykkpris som gjelder for det enkelte saksfelt, jf. forskriften § 4 nr. 7 til nr. 13. Denne løsningen innebærer at vernepliktige som får fritt rettsråd uten behovsprøving likestilles med andre som får bistand i tilsvarende saker. Dette er kun en kodifikasjon av gjeldende praksis.

I utkastets § 4 annet ledd nr. 5 er det foreslått en stykkpris på 10 timer til personer som har vært utsatt for mishandling fra nærstående. Dette er en videreføring av dagens nivå der det gis inntil 10 timer fritt rettsråd til kvinner og menn som har vært utsatt for mishandling.

I utkastets § 4 annet ledd nr. 7 b og d benyttes formuleringen ”oppløsing av husstandsfellesskap” istedenfor oppløsning av samboerforhold. Forskriftens ordlyd tilpasses med dette rettshjelpslovens ordlyd.

I utkastets § 4 annet ledd nr. 12 foreslås en stykkpris på 7 ganger den offentlige salærsats i klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket. Tilsvarende foreslås en stykkpris på 7 ganger den offentlige salærsats i klagesaker til Aetat Arbeidsdirektoratet, jf. utkastets § 4 annet ledd nr. 13.

I ny § 4 tredje ledd foreslås at fritt rettsråd i andre prioriterte saker enn de som betales etter annet ledd, skal betales med en stykkpris på 7 ganger den offentlige salærsats. Idet de fleste prioriterte sakstyper foreslås stykkprisregulert vil denne bestemmelsen få begrenset praktisk betydning. Den medfører imidlertid at man får et rimelig utgangspunkt og en mer automatisk behandling også i de prioriterte sakstypene som ikke faller inn under bestemmelsens annet ledd. Dette vil foreløpig gjelde i barnevernssaker etter § 11 første ledd nr. 2. I tillegg vil det også gjelde eventuelle nye saksfelt som senere tas inn i § 11 første og annet ledd. Bestemmelsen vil særlig være aktuell som en midlertidig ordning inntil departementet får tilstrekkelig grunnlag til å fastsette en egen stykkpris på området. Den foreslåtte stykkprisen utgjør ca gjennomsnittet av det som utbetales i stykkprissaker generelt. Vi anser en slik betaling å være i bedre harmoni med det øvrige regelverket, enn den 10 timers regel som i dag gjelder i prioriterte saker som ikke er stykkprisregulert. Det vises for øvrig til at departementet på sikt har som formål å stykkprisregulere samtlige sakstyper som faller inn under rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd.

I utkast til ny § 5 fjerde ledd foreslås en bestemmelse om at fritt rettsråd som innvilges etter rettshjelpsloven § 11 tredje ledd (uprioriterte saker hvor inntekts- og formuesgrensen er oppfylt) skal betales med en stykkpris på 5 ganger den offentlige salærsats. Dette er en videreføring av gjeldende rettshjelpsforskrift § 3-1 om at fritt rettsråd som innvilges i uprioriterte saker skal begrenses oppad til 5 timer, men slik at betalingen anses og benevnes som en stykkpris

I utkast til ny § 4 siste ledd er det inntatt en bestemmelse som forklarer hva som skal skje i de tilfellene hvor det samlede faktiske timetallet i saken er eller vil bli spesielt omfattende (overstiger det dobbelte av fastsatt stykkpris). I slike tilfeller skal det søkes fylkesmannen om en utvidelse av bevillingen til fritt rettsråd etter rettshjelpforskriften § 3-5. Fritt rettsråd innvilges i så fall uten et øvre tak med hensyn til antall timer. Dette idet gjeldende rettshjelplov § 13 annet ledd som gir adgang til å begrense rettsrådets størrelse etter hva som er rimelig og nødvendig er fjernet. Det samlede salæret skal dermed i etterkant fastsattes skjønnsmessig etter salærforskriften, og en eventuell salærnedsettelse må hjemles i salærforskriften § 7.

På bakgrunn av at loven skal tre i kraft 1. januar 2006 ber vi om høringsinstansenes merknader innen 15. november 2005. Uttalelser som ikke er innkommet innen fristen vil ikke kunne påregnes å komme i betraktning.


Med hilsen

Wenche L. Kverneland
avdelingsdirektør

Wenche Bjørland
underdirektør



Saksbehandlere:

seniorrådgiver Vivi Danielsen, tlf. 22 24 54 67

rådgiver Einar Christie Ellingsen, tlf. 22 24 54 58




Forskrift til lov om fri rettshjelp

Fastsatt av Justis- og politidepartementet xx. xxx 2005 med hjemmel i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp(rettshjelpsloven) §§ 3, 7, 13, 14, 19, 22 og 26.

Kapittel 1. Inntekts- og formuesgrenser for rett til fri rettshjelp

§1-1 Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 230 000,- for enslige og kr. 345 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr. 100 000,-.

§1-2 For ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn for vurderingen av om inntekts- og formuesgrensen er overskredet. Samlet vurdering av inntekt og formue skal også finne sted hvor flere personer sammen søker fri rettshjelp, eller hvor andre enn søkeren har reell interesse i de spørsmål det søkes bistand til.

§1-3 Ved vurderingen av inntekten legges bruttoinntekten eller tilsvarende næringsinntekt til grunn. Med bruttoinntekt menes summen av all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Ved vurderingen av formuen legges nettoformuen til grunn.

Kapittel 2. Egenandel m.m.

§2-1 Med mindre rettshjelp er mottatt uten økonomisk behovsprøving, skal den som mottar fri rettshjelp selv betale en andel (egenandel) av utgiftene, jf. rettshjelpsloven §§ 3 og 9. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende den til enhver tid gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker. Det betales ikke merverdiavgift av egenandelen.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 % av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunndelen.

§2-2 Personer med bruttoinntekt under kr 100.000,- pr. år betaler ikke egenandel.

§2-3 For arbeid som betales av det offentlige skal den som yter rettshjelpen kreve inn egenandel fra klienten. Klienten plikter å betale egenandelen på forskudd, med mindre den som yter rettshjelpen tilbyr en annen betalingsordning. Klienten betaler ikke merverdiavgift av egenandelen.

§2-4 Statens Innkrevingssentral gis fullmakt til å inngå gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven kapittel 4 og fullmakt til å avskrive krav på refusjon og tilbakebetaling av salær, jf. rettshjelploven § 8.

Kapittel 3. Adgang til å innvilge fritt rettsråd

§3-1 I saker som faller inn under rettshjelpsloven §§ 11 og 12, jf. § 14, avgjøres søknad om fritt rettsråd av fylkesmannen.

§3-2 I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd, jf. § 14 første ledd, kan også søkers advokat selv innvilge fritt rettsråd, dersom inntekts- og formuesgrensen er oppfylt.

§3-3 Søknad om dekning av utgifter som faller inn under rettshjelpsloven § 14 annet og tredje ledd avgjøres alltid av fylkesmannen.

§3-4 Fritt rettsråd som innvilges i medhold av rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd, jf § 14, skal med hensyn til salær til advokat og rettshjelper begrenses til fastsatt stykkpris etter stykkprisforskriften ellers til en stykkpris på 7 timer. Fritt rettsråd som innvilges i medhold av rettshjelpsloven § 11 tredje ledd, jf § 14, skal begrenses til en stykkpris på 5 timer.

§3-5 Fylkesmannen kan utvide en bevilling til fritt rettsråd hvis nødvendig faktisk timeforbruk vil være over det dobbelte av fastsatt stykkpris. Det samlede salæret skal i så fall fastsettes av fylkesmannen etter salærforskriften § 7.

Kapittel 4. Adgang til å innvilge fri sakførsel

§4-1 I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 16 første og annet ledd, jf. fjerde ledd, § 17, § 18, jf. § 22 første til tredje ledd, innvilges fri sakførsel av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling.

§4-2 I saker som faller inn under rettshjelpsloven § 16 tredje ledd, jf fjerde ledd og § 22, innvilges fri sakførsel av fylkesmannen.

§4-3 Søknad om utvidelse av bevilling til fri sakførsel til å omfatte utgifter som faller inn under rettshjelpsloven § 22 fjerde og femte ledd avgjøres i alle tilfeller av fylkesmannen.

§4-4 Fri sakførsel som innvilges i medhold av rettshjelpsloven § 16 første og annet ledd og § 17, skal med hensyn til salær til prosessfullmektig begrenses oppad til stykkpris etter stykkprisforskriften dersom slik stykkpris er fastsatt på saksfeltet.

§ 4-5 Den som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel etter §§ 4-1 til 4-3, kan utvide en bevilling til fri sakførsel som er gitt etter stykkpris, hvis nødvendig faktisk timeforbruk i saken vil være over 50 % av fastsatt stykkpris. Det samlede salæret skal i så fall fastsettes etter salærforskriften av den rett eller det forvaltningsorgan som har saken til behandling.

§4-6. Den som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel etter §§ 4-1 til 4-4, avgjør om bevilling til fri sakførsel skal omfatte fritak for rettsgebyr etter rettshjelpsloven § 25 første ledd. Den som har kompetanse til å innvilge fri sakførsel etter §§ 4-1 og 4-2, avgjør om den som ikke har krav på fri sakførsel, skal innvilges fritak for rettsgebyr etter rettshjelpsloven § 25 annet til fjerde ledd.

Kapittel 5. Ikrafttredelse m.v.

§5-1. Forskriften trer i kraft 1. januar 2006 og avløser forskrift til lov om fri rettshjelp av 22. oktober 1996 nr 1001. Samtidig oppheves forskrift til lov om fri rettshjelp av 22. oktober 1996 nr. 1001 og forskrift om overgangsregler om betaling av egenandeler i saker om fri rettshjelp av 1. august 2003 nr. 988.

§5-2. Den nye forskriften får anvendelse i saker der fri rettshjelp innvilges etter 1. januar 2006. For saker som innvilges før 1. januar 2006 gjelder gammel forskrift.

Ny forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser (stykkprissatser) ved fritt rettsråd og i straffesaker.

Ny § 2 skal lyde:

§ 2. Forskriftens anvendelsesområde

Forskriften kommer til anvendelse i fritt rettsrådssaker etter lov om fri rettshjelp.

Ny § 4 skal lyde:

§ 4. Stykkpris i rettsrådssaker

Arbeid som ikke overstiger 2 timer, betales med 1,5 ganger den offentlige salærsats.

Stykkpris for arbeid som overstiger 2 timer:

1. Utlendingssaker, jf. rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 1:

a. I sak om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse:

3 ganger den offentlige salærsats.

Ved klage gis et tillegg med 1 gang salærsatsen.

Ved personlig fremmøte i Utlendingsnemnda gis et tillegg med 5 ganger salærsatsen.

b. Ved søknad om asyl fra enslig mindreårig asylsøker, i saker som kan berøre rikets sikkerhet, utenrikspolitiske forhold eller der eksklusjon fra flyktningstatus kan bli utfallet:

3 ganger den offentlige salærsats.

Ved klage gis et tillegg med 5 ganger salærsatsen.

Ved personlig fremmøte i Utlendingsnemnda gis et tillegg med 5 ganger salærsatsen.

c. Utlending som klager over negativt vedtak på søknad om asyl:

1. I ordinær asylsak: 5 ganger den offentlige salærsatsen.

Ved personlig fremmøte i Utlendingsnemnda gis et tillegg med 5 ganger salærsatsen.

2. I asylsak som anses å være åpenbart grunnløs: 3 ganger den offentlige salærsats.

Ved samtykke om utsatt iverksettelse gis et tillegg med 2 ganger salærsatsen.

Ved personlig fremmøte i Utlendingsnemnda gis et tillegg med 5 ganger salærsatsen.

3. I asylsak som behandles etter Dublin II-forordningen og i 1.asyllandssaker: 2 ganger den offentlige salærsats.

Ved samtykke om utsatt iverksettelse gis et tillegg med 3 ganger salærsatsen.

Ved personlig fremmøte i Utlendingsnemnda gis et tillegg med 5 ganger salærsatsen.

For familier gis det i saker som nevnt i a, b og c et tillegg med én gang salærsatsen for ektefelle/registrert partner/samboer og for hvert barn mellom 14 og 18 år. For familiemedlemmer over 18 år gis en selvstendig stykkpris.

2. Erstatning for urettmessig straffeforfølgning, jf. rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 3:

8 ganger den offentlige salærsats.

3. Voldsofre i erstatningssak mot gjerningsmann, jf. rettshjelpsloven § 11 første ledd nr.4:

7 ganger den offentlige salærsats

4. Vernepliktige i førstegangstjeneste, jf. rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 5:

Den stykkpris som gjelder for de enkelte sakstyper i § 11 annet ledd

5. Personer som har vært utsatt for mishandling fra nærstående, jf. rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 6:

10 ganger den offentlige salærsats

6. Personer som har vært utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan, jf rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 7:

12 ganger den offentlige salærsats

7. Ekteskaps- og familiesaker, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 1 og 2:

a. Saker om separasjon og skilsmisse (gjelder ikke bidragssaker):

3 ganger den offentlige salærsats.

b. Saker som kun omfatter felleseieskifte eller økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfelleskap:

7 ganger den offentlige salærsats.

c. Saker som omfatter foreldreansvar, daglig omsorg og samværsrett:

7 ganger den offentlige salærsats.

d. Saker som omfatter både foreldreansvar og/eller daglig omsorg og/eller samværsrett og felleseieskifte/ økonomisk oppgjør etter oppløsning av husstandsfellesskap:

12 ganger den offentlige salærsats.

8. Erstatning ved personskade eller tap av forsørger, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 3 (gjelder ikke søknad om billighetserstatning):

7 ganger den offentlige salærsats.

9. Saker om oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietaker bebor, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 4:

6 ganger den offentlige salærsats.

10. Oppsigelses- og avskjedigelsessaker i arbeidsforhold, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 5:

6 ganger den offentlige salærsats.

11. Saker om voldsoffererstatning, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 6:

a. Søknad om voldsoffererstatning:

5 ganger den offentlige salærsats.

b. Klage over avslag på søknad om voldsoffererstatning:

3 ganger den offentlige salærsats.

12. Klagesaker til fylkestrygdekontoret eller Rikstrygdeverket, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 7:

7 ganger den offentlige salærsats.

13. Klagesaker til Aetat Arbeidsdirektoratet, jf. rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 8:

7 ganger den offentlige salærsats.

Fritt rettsråd i saker som ikke omfattes av annet ledd men som likevel innvilges etter rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd betales med en stykkpris på 7 ganger den offentlige salærsats.

Fritt rettsråd som innvilges etter rettshjelpsloven § 11 tredje ledd betales med en stykkpris på 5 ganger den offentlige salærsats.

Overstiger det faktiske timeforbruk i ett rettsråd det dobbelte av det timeforbruk som er grunnlag for stykkprissatsen, eller er det på et senere tidspunkt behov for ytterligere bistand i samme sak, skal søknad om utvidelse av bevilling til fritt rettsråd sendes fylkesmannen, jf. rettshjelpforskriften § 3-5.

Barne- og familiedepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Arbeids- og sosialdepartementet

Finansdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Sivilombudsmannen

Fylkesmennene

Fylkesnemndene for sosiale saker

Forbrukerombudet

Forbrukerrådet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Høyesterett

Lagmannsrettene

Tingrettene

Trygderetten

Rikstrygdeverket

Fylkestrygdekontorene

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Juss-buss

Jussformidlingen i Bergen

Jusshjelpa i Nord-Norge

Jusshjelpa i Midt-Norge

Oslo kommune fri rettshjelp

Rettshjelpskontoret Indre Finnmark

Domstolsadministrasjonen

Den norske dommerforening

Den Norske Advokatforening

Norges Juristforbund

Antirasistisk senter

Innvandrernes landsorganisasjon

Islamsk kvinnegruppe Norge

Kristent interkulturelt arbeid

MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningekvinner

Norsk organisasjon for asylsøkere

Organisasjonen mot offentlig diskriminering

Selvhjelp for innvandrere og flytninger

SOS Rasisme

Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter

Til toppen