1 Om regjeringskonferansene

1.1 Regjeringens møter

Regjeringen samles normalt én gang i uken for å drøfte viktige politiske spørsmål. Disse møtene kalles regjeringskonferanser. Konferansene har sprunget ut av praktiske behov for å komme sammen og drøfte slike spørsmål. Regjeringskonferansene er ikke regulert i Grunnloven eller annen lovgivning. Det treffes ikke forvaltningsvedtak i en slik konferanse (se punkt 1.3).

Det er statsministeren som fastsetter nærmere retningslinjer for gjennomføringen av regjeringskonferansene. Det har imidlertid utviklet seg noen hovedprinsipper som alle regjeringer følger, men med tilpasninger som fastsettes etter den enkelte statsministers individuelle behov og ønsker.

1.2 Saksforberedelse

Statsrådene presenterer de sakene som han eller hun ønsker å drøfte, i form av et notat på 2–3 sider. Et slikt notat kalles regjeringsnotat, ofte forkortet til r-notat (se nærmere om utformingen av regjeringsnotater i kapittel 3 og kapittel 4).

En statsråd som ønsker å få drøftet et regjeringsnotat, må melde fra om dette til Statsministerens kontor. Slike meldinger gis fra det enkelte statsrådsforværelse til forværelset til regjeringsråden ved Statsministerens kontor (se nærmere om dette i kapittel 5). Statsministerens kontor setter deretter opp en dagsorden for den enkelte regjeringskonferanse. Konklusjonene regjeringen trekker, blir nedfelt i en egen protokoll (se nærmere om dette i kapittel 8).

For gjennomføringen av regjeringens budsjettkonferanser gjelder særlige retningslinjer, som fastsettes av Statsministerens kontor i samråd med Finansdepartementet.

1.3 Regjeringens konklusjoner

Regjeringen treffer ikke formelle beslutninger i regjeringskonferansene. Den formelle beslutningskompetansen er lagt til det enkelte fagdepartementet eller til Kongen i statsråd. De konklusjonene som trekkes i regjeringskonferansen, er imidlertid politisk bindende for regjeringens medlemmer. Drøftelsene i regjeringskonferansene må derfor følges opp gjennom vedtak i departementene eller ved at saken fremmes for Kongen i statsråd.

Drøftingene i regjeringen er fortrolige. At en sak er drøftet der, eller planlegges drøftet der, skal ikke omtales utad, heller ikke i brev mellom departementer.

Statsrådsaker skal normalt ikke omtales før etter at statsråd er holdt (se retningslinjene « Om statsråd »).

1.4 Tidspunkt, sted og planlegging av regjeringskonferanser

Regjeringskonferansene holdes normalt på torsdager. I uker hvor konferansene ikke kan holdes på torsdag, holdes de normalt på mandag. Det kan unntaksvis holdes to konferanser samme uke.

Regjeringskonferansene finner vanligvis sted på Statsministerens kontor. Før møtene samles regjeringen til lunsj. Under lunsjen drøftes uformelt ulike spørsmål av betydning for regjeringens virke som et kollegium. Selv om et spørsmål er diskutert uformelt i en regjeringslunsj, skal alle viktige saker behandles i regjeringen på grunnlag av et regjeringsnotat (se punkt 2.1).

På torsdager innledes regjeringskonferansen normalt med forberedende statsråd (se retningslinjene « Om statsråd »).

Statsministerens kontor sender oppdaterte oversikter over når det er planlagt statsråd og regjeringskonferanser til statsrådenes forværelser. Oversiktene er interne dokumenter for regjeringen som kollegium, og slike dokumenter kan unntas offentlighet, jf. offentleglova § 14 første ledd. Det kan også være behov for å unnta opplysninger fra slike oversikter av hensyn til sikkerhet, jf. offentleglova §§ 21 og 24 tredje ledd.

Når departementene utarbeider framdriftsplaner for forberedelse av saker er det viktig å undersøke hvilke datoer det er berammet regjeringskonferanser.

1.5 Regjeringens beredskapsmøter

Regjeringen drøfter i mange sammenhenger spørsmål om samfunnssikkerhet og beredskap, blant annet ved den løpende behandlingen av regjeringsnotater hvor slike hensyn er aktuelle og på regjeringens budsjettkonferanser. Slike saker bør i størst mulig grad behandles av hele regjeringen, men enkelte ganger drøftes slike spørsmål i Regjeringens sikkerhetsutvalg (se punkt 1.6).

Som et ledd i regjeringens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, holdes det med jevne mellomrom møter i regjeringen der samfunnssikkerhet og beredskap står som et eget punkt på dagsordenen. Møtene holdes normalt som en del av en ordinær regjeringskonferanse. I oversikten over planlagte regjeringskonferanser og statsråd som statsrådsforværelsene mottar, vil datoene for disse møtene være angitt. Justis- og beredskapsministeren har et særskilt ansvar for å forberede disse møtene, men det er den enkelte statsråd som på vanlig måte melder opp regjeringsnotater om saker som skal drøftes. Hvis saken haster, meldes saken likevel opp på første regjeringskonferanse uten å vente til neste beredskapsmøte.

Under beredskapsmøter i regjeringen kan embetsverk og etatsledere bli innkalt for å redegjøre for og å svare på spørsmål om de beredskaps- og samfunnssikkerhetsspørsmålene som drøftes.

1.6 Regjeringens sikkerhetsutvalg

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) behandler saker av sikkerhetspolitisk eller beredskapsmessig karakter hvor innholdet tilsier begrenset spredning av informasjon på grunn av graderingsnivå. Foreligger det ikke en særskilt spredningsfare, behandles saken i hele regjeringen (se punkt 1.5). Møter i Regjeringens sikkerhetsutvalg gjennomføres på samme måte som en regjeringskonferanse, men med begrenset deltakelse. Utvalgets sammensetning kan variere noe fra regjering til regjering, men statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren, justis- og beredskapsministeren og finansministeren er normalt faste medlemmer av sikkerhetsutvalget. Utvalget kan trekke konklusjoner på samme måte som ved ordinær regjeringsbehandling.

Statsministerens kontor er på samme måte som for regjeringskonferansene, sekretariat for utvalget. Det er etablert et eget fast RSU-sekretariat. Embetsverk og etatsledere kan innkalles til møtene i utvalget etter behov.

Dokumenter som legges til grunn for drøftelser i Regjeringens sikkerhetsutvalg, gis på grunn av graderingen ikke samme spredning som andre regjeringsdokumenter. For dokumenter som utarbeides til møter i Regjeringens sikkerhetsutvalg, gjelder likevel samme krav til utforming av notater, foreleggelse og frister for foreleggelse som for vanlige regjeringsnotater, hvis ikke annet avtales. Gradering skal påføres dokumentet i samsvar med gjeldende regler.

Sikkerhetsutvalget kan ved behov møtes på kort varsel. Ordinære møter holdes anslagsvis én gang i måneden. Tidspunkt for planlagte møter og frister for oppmelding og utsendelse av notater til utvalgets medlemmer blir sendt ut til utvalgets faste medlemmer. Sekretariatet for utvalget kan gi nærmere informasjon om utvalgets møteplan.

Ved behov vil ulike sider av samme sak eller sakskompleks kunne behandles i henholdsvis regjeringskonferanse og i Regjeringens sikkerhetsutvalg. For eksempel kan det være naturlig å behandle deler av en hendelseshåndtering i sikkerhetsutvalget og deler i full regjering ved håndtering av hendelser i Norge av sikkerhetspolitisk eller beredskapsmessig karakter.

Regjeringen kan i krisesituasjoner også velge å nedsette midlertidige regjeringsutvalg, hvis det fremstår bedre tilpasset krisens karakter. Deltakelsen i utvalget vil avhenge av den konkrete krisen. I slike tilfeller vil rutinene i «Om r-konferanser» være utgangspunktet for håndteringen, men det vil kunne angis avvik fra denne, for eksempel fristene for foreleggelse og oppmelding.

Til dokumentets forside