7 Regjeringsmedlemmers habilitet i regjeringskonferanse
7.1 Generelt om habilitetsreglene
Reglene om statsansattes habilitet følger av forvaltningsloven §§ 6 til 10. Forvaltningslovens regler om inhabilitet gjelder for statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere, jf. forvaltningsloven § 10. At en person er inhabil, innebærer at det foreligger forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet i håndteringen av en sak. Hvis slike forhold foreligger, krever habilitetsreglene i forvaltningsloven at vedkommende hverken deltar i forberedelsen av en avgjørelse eller fatter avgjørelse i den konkrete saken.
I regjeringskonferansene drøftes saker uten at det treffes formelle beslutninger. Selv om den formelle beslutningskompetansen er enten tillagt det enkelte fagdepartementet eller Kongen i statsråd, skal ikke inhabile statsråder delta i behandlingen i regjering.
Ved inhabilitet vil Statsministerens kontor vurdere behovet for å få oppnevnt en settestatsråd (se også retningslinjene «Om Kongen i statsråd» punkt 11.3 og punkt 7.4 nedenfor). Dette er først og fremst aktuelt når statsråden er inhabil i en sak på sitt eget ansvarsområde og saken skal forberedes i statsrådens eget departement.
I Håndbok for politisk ledelse punkt 4.3 gis det nærmere veiledning til habilitetsreglene, og i punkt 5 i vedlegg I til «Om Kongen i statsråd» gis det veiledning til spørsmål om habilitet i statsrådsaker.
7.2 Behandling av habilitetsspørsmål i forbindelse med r-konferanse
Når fristen for oppmelding av saker til r-konferansen er utløpt, sender Statsministerens kontor ut en fullstendig dagsorden for r-konferansen (se punkt 5). Statsrådene må gjennomgå saksdokumentene og vurdere om det er saker til r-konferansen hvor de anser seg inhabile eller nær grensen for inhabilitet.
Statsrådene må innen en fastsatt frist melde tilbake til Statsministerens kontor hvis det er saker som reiser habilitetsspørsmål. Fristen er klokken 9 samme dag som r-konferansen. Tilbakemelding skal gis på et fastsatt habilitetsskjema, som er felles for r-konferanse og Kongen i statsråd (se «Om Kongen i statsråd» punkt 11.3 med vedlegg I punkt 5). I habilitetsskjemaet opplyser statsråden om sin tilknytning til saken og sitt syn på habilitetsspørsmålet. Skjemaene er interne dokumenter i regjeringen, på linje med øvrige dokumenter til regjeringskonferansen, se punkt 9.1
Regjeringen er et kollegialt organ, og det følger av forvaltningsloven § 8 at avgjørelser av habilitetsspørsmål skal avgjøres av organet. Første og andre punkt på dagsorden til r-konferansen er derfor normalt hhv. habilitet i r-konferansen og habilitet i statsråd.
Statsråder som er inhabile, kan ikke delta i behandlingen av den aktuelle saken, og statsråden må forlate konferansesalen under behandlingen.
Det er ikke nødvendig å gi tilbakemelding til Statsministerens kontor når det ikke foreligger habilitetsutfordringer. I dette ligger også at statsråder som ikke skal delta i den aktuelle behandlingen, ikke behøver å gi noen beskjed til SMK om habilitet. Hvis dette endrer seg og statsråden likevel skal delta, må statsråden så raskt som mulig informere SMK om dette og sørge for at habilitetsspørsmålene blir vurdert i forkant av statsrådens deltakelse.
7.3 Foreleggelse av regjeringsnotater ved inhabilitet
En inhabil statsråd deltar heller ikke i prosessen når et regjeringsnotat forelegges. Det gjelder både for avsender og mottaker av notater på foreleggelse.
Ved inhabilitet under foreleggelse må i utgangspunktet det på vanlig måte oppnevnes settestatsråd. Saken forberedes for settestatsråden av det ordinære fagdepartementet.
Dersom det er avsenderen av notatet som er inhabil, angis settestatsråden slik:
Når en settestatsråd har merknad, angis dette slik:
Kultur- og likestillingsministeren (settestatsråd NN) har følgende merknad:
«………………………………»
Hvis mottakeren av notatet på foreleggelse ikke får oppnevnt settestatsråd (f.eks. fordi det ikke er praktisk mulig innen utløpet av fristen), kan saken ikke behandles i departementet. Statsråden inngir da kun merknad om at han eller hun er inhabil, og at notatet ikke er vurdert. Det kan ikke treffes beslutning om merknader til notatet, heller ikke at departementet eller statsråden ikke hadde merknader.