Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Orientering til den skadede

Orientering til den skadede

HVEM ER YRKESSKADEDEKKET ETTER FOLKETRYGDLOVEN?

Vernepliktige, tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende etter vernepliktsloven, heimevernsloven og lov om sivilforsvaret, er yrkesskadedekket etter folketrygdloven ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert.

Øvrig militært og sivilt tilsatt personell er yrkesskadedekket etter folketrygdloven etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere, dvs. at skaden eller sykdommen må være forårsaket av en arbeidsulykke eller være en yrkessykdom som kan godkjennes etter folketrygdlovens bestemmelser, se nedenfor under avsnittet ”Hva er yrkesskade?”. Under manøver eller oppdrag under feltmessige forhold, er militært tilsatt personell imidlertid dekket etter bestemmelsene for verneplikt mv, se ovenfor.

Militært personell som deltar i internasjonale fredsoperasjoner er yrkesskadedekket etter folketrygdloven ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under opphold i utlandet.

HVA ER YRKESSKADE?

Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom som er forårsaket av en arbeidsulykke. Med ulykke forstås en plutselig og uventet ytre påkjenning eller belastning som ligger utenfor rammen av en ordinær arbeidsprestasjon. NB! ”Kink” eller ”forstrekning” og lignende oppstått under bæring, løfting osv. kan i alminnelighet ikke godkjennes som yrkesskade med mindre det har skjedd noe ”ulykkesartet”.

Visse sykdommer er likestilt med yrkesskade, for eks. sykdom eller påvirkning av løsemidler, asbest eller annet finfordelt støv, forgiftninger eller andre kjemiske påvirkninger og allergiske hud- og lungesykdommer.

Arbeidsgiver er pålagt meldeplikt til trygdekontoret i medhold av folketrygdloven § 13 – 14.

Det er trygdemyndighetene som avgjør om skaden eller sykdommen kan godkjennes som yrkesskade/yrkessykdom etter folketrygdloven. Den skadede/pårørende bør derfor kontrollere at opplysningene som gis av arbeidsgiveren er korrekte.

Dersom skadelidte/pårørende mener at noen av opplysningene bør korrigeres, eventuelt at flere opplysninger må gis, bør han meddele dette skriftlig til trygdekontoret der han bor.

HVA SLAGS STØNAD KAN GIS ETTER FOLKETRYGDLOVEN?

  1. Stønad ved helsetjenester skal gi skadelidte hel eller delvis kompensasjon for nødvendige utgifter til helsetjenester ved skade og sykdom m.v.
  2. Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt til skadelidte som er arbeidsuføre på grunn av sykdom eller skade. Er skadelidte fortsatt arbeidsufør ved dimisjon, har han krav på sykepenger fra dagen etter tjenesten er slutt. Har tjenesten vart, eller var ment å vare mer enn 28 dager, er han sikret et sykepengegrunnlag på minst 2 G.
  3. Ytelser under rehabilitering/attføring skal sikre inntekter og kompensere for bestemte utgifter under rehabilitering og attføring.
  4. Uførepensjon skal sikre inntekt for personer som har fått varig nedsatt arbeids- eller inntektsevne.
  5. Pensjon til gjenlevende skal sikre inntekt for gjenlevende.
  6. Mènerstatning ved yrkesskade skal gi kompensasjon for varig medisinske følger av en yrkesskade/yrkessykdom.

FREMSETTELSE AV KRAV MOT TRYGDEN

Krav om stønad etter folketrygdloven settes frem på lokalt trygdekontor.

Nærmere opplysninger om de stønader som gis ved yrkesskade finnes i Rikstrygdeverkets brosjyre ”Yrkesskadestønad fra folketrygden”. Denne fåes på trygdekontoret.

Vær klar over at trygdeetaten etter folketrygdloven § 21-4, første ledd, kan innhente de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre kravet.

RETTIGHETER ETTER LOV AV 16.06.1989 OM YRKESSKADEFORSIKRING

Yrkesskadeforsikringsloven gir arbeidstakere som har fått en yrkesskade rett til erstatning fra arbeidsgiver. Vernepliktige er likestilt med vanlige arbeidstakere. For at Forsvaret skal være ansvarlig, må skaden ha oppstått i tjenesten. Skader oppstått i fritiden gir ikke rett til erstatning. Videre må skaden som hovedregel skyldes en arbeidsulykke for at Forsvaret skal være ansvarlig. Belastningsskader faller normalt utenfor, mens enkelte yrkesrelaterte sykdommer kan regnes som yrkesskade, selv om de ikke skyldes en arbeidsulykke.

Yrkesskadeerstatningen skal dekke det økonomiske tap som er en følge av skaden. Økonomisk tap kan være tapte inntekter og påførte utgifter. Også sannsynlig tap i fremtiden kan erstattes. I tillegg kan det gis erstatning for tapt livsutfoldelse, dersom den varige medisinske invaliditeten er 15% eller høyere.

Skadelidte må selv kreve erstatning dersom han mener å ha krav på det. Kravet skal for samtlige kategorier personell rettes til Statens Pensjonskasse. Skadelidte bør gi en utførlig beskrivelse av hvorfor han krever erstatning, samt hvilket økonomisk tap som har oppstått. Relevant dokumentasjon på kravet må også fremskaffes. Rimelige og nødvendige utgifter til juridisk bistand vil bli dekket dersom Staten erkjenner erstatningsansvar.

RETTIGHETER ETTER FORSKRIFT OM UTBETALING AV ENGANGSERSTATNING VED DØDSFALL OG INVALIDITET BLANT PERSONELL SOM AVTJENER VERNEPLIKT MV. AV 22.06.2000.

Stortinget har bestemt at det kan utbetales engangserstatning ved skade-, sykdom- og dødsfallstilfeller som måtte oppstå mellom tiltredelse av tjenesten og dimittering, herunder innkalling- og dimisjonsreisen. Retten til erstatning er uavhengig av om skaden/sykdommen er skjedd under pålagt tjeneste eller i fritiden, men skillet har betydning for erstatningens størrelse samt kravet til størrelsen av den medisinske invaliditet. Ordningen omfattet vernepliktige under førstegangstjenesten, heimevernsøvelser mv. For elever av militære skoler, befal og lotter gjelder særskilte regler.

For å få hjelp til fastsettelse av den varige medisinske invaliditetsgrad må skadelidte kontakte trygdekontoret, og fremme krav om mènerstatning etter yrkesskade. Hvis vedtaket viser at invaliditetsgraden er mindre enn 15%, vil det ikke bli utbetalt mènerstatning fra trygdeetaten. Forsvaret kan utbetale engangserstatning helt ned til 2% ved pålagt tjeneste, mot 15% ved fritid. Forskudd kan utbetales på grunnlag av midlertidig invaliditetsgrad. Trygdekontorets fastsettelse av varig mèn vil som hovedregel tidligst skje 12 måneder etter skaden skjedde

Krav fremsettes overfor Statens pensjonskasse vedlagt relevant dokumentasjon, slik som trygdekontorets vedtak om godkjent yrkesskade, vedtak om mènerstatning, herunder spesialisterklæringer som kan belyse graden av varig medisinsk invaliditet.