4 Registrering av politiske partier

4.1 Definisjoner

I proposisjonen legger departementet til grunn utvalgets definisjoner av hhv politisk parti, politiske lister og folkevalgte grupper slik disse presenteres i avsnitt 3.1 i innstillingen: Med «politisk parti» menes partier som er registrert etter valgloven kapittel 5. Andre forslagstillere som leverer lister ved valg, betegnes som «politiske lister». Med folkevalgte grupper siktes det til representanter som opptrer koordinert i Storting, fylkesting eller kommunestyrer og som er innvalgt enten for et politisk parti eller for en politisk liste.

4.2 Gjeldende rett

Lovbestemmelsene rundt registrering av politiske partier finnes i dag i kapittel 5 i valgloven (lov 28.6.2002 nr. 57). Loven legger registreringsmyndigheten til Registerenheten i Brønnøysund. Reglene fastsetter vilkår for registrering av partinavn, hva som skal til for å få endret partinavnet samt når partinavnet blir fritt. Det fastsettes også at partiet skal holde Brønnøysundregistrene oppdatert med hensyn til hvem som sitter i partiets hovedstyre til en hver tid.

4.3 Demokratifinansieringsutvalgets forslag

Utvalget foreslår at reglene om registrering av politiske partier tas inn i en felles lov –«lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven)», jf. avsnitt 9.1 i innstillingen. På denne måten vil man få et ryddig og systematisk regelverk hvor alle reguleringer som gjelder spesielt for politiske partier, er samlet i én, felles lov.

Utvalget viser til at valgloven for øvrig regulerer borgernes rettigheter i forbindelse med valg og anviser hvordan myndighetene skal legge til rette for valget. Registrering av partier er ikke en del av valgavviklingen i Norge. Både registrerte partier og andre grupper kan stille til valg. I Norge er det intet krav om at partiene må registrere seg for å delta ved valg, og det er heller ikke et vilkår for registrering av partinavnet at partiet deltar ved valg. Registreringen foregår i det hele tatt uavhengig av valg. At bestemmelsene om partiregistrering per i dag finnes i valgloven, er naturlig all den tid det ikke har vært andre steder i lovverket hvor reglene har passet bedre. Det vil etter utvalgets oppfatning være rettspedagogisk riktig og effektivt for brukerne å samle alle regler som særskilt gjelder for de politiske partiene, i en felles lov. Et slikt forslag vil for øvrig bidra til å oppfylle målsettingen om at regelverket skal nå frem til de dette gjelder for.

Bestemmelsene om partiregistrering er ikke av betydning for offentlige myndigheter som er involvert i valgavviklingen. Det er således ikke grunn til å tro at forslaget om flytting til partiloven vil være en ulempe for myndighetene.

Utvalget går også inn for avvikling av den særskilte klagenemnda for behandling av klager over vedtak i registreringssaker etter dagens valglov. Utvalget foreslår at de saker som denne nemnda behandler, i stedet tas hånd om av et nytt uavhengig råd som oppnevnes for å overvåke at reguleringene vedrørende partistøtte og inntektsinnberetninger etterleves m.m. Rådets sammensetning og oppgaver er nærmere omtalt i avsnitt 6.12 i innstillingen og i kapittel 8 i denne proposisjonen.

Utvalget foreslår at forvalteransvaret for partiregistreringsordningen overføres fra Kommunal- og regionaldepartementet til Moderniseringsdepartementet - som etter forslaget vil få forvalteransvaret for den nye partiloven. Det vises for øvrig til avsnitt 9.3 i utvalgets innstilling.

Utvalget foreslår ikke andre endringer i kapittel 5 i valgloven enn det som er nødvendig for at regelverket kan flyttes til en ny lov og at klagemyndigheten legges til et annet organ.

4.4 Høringsinstansenes syn

Kommunal- og regionaldepartementet som har ansvaret for valgloven, har ikke merknader til forslaget.

Justisdepartementet (JD) uttaler i brev av 2.2.2005:

«Utvalget foreslår i kapittel 9 at reglene om registrering av partinavn, finansiering av partienes virksomhet og offentliggjøring av deres inntekter tas inn i en egen lov. Utvalget mener at det å samle alle reglene som særskilt gjelder de politiske partiene i én felles lov, vil gjøre regelverket mer oversiktlig og ivareta viktige rettspedagogiske hensyn. Som utvalget selv fremholder, vil alternativet være å ta bestemmelsene inn i valgloven. Justisdepartementet har ikke vesentlige innvendinger mot den løsning som utvalget har foreslått.»

Høyre støtter utvalgets forslag om en lov som omfatter regler om registrering, finansiering og offentliggjøring av partienes inntekter samtidig som Moderniseringsdepartementets retningslinjer og årlige rundskriv erstattes med regelverk fastsatt i lov.

Forslaget støttes også av Vestfold fylkeskommune, mens andre høringsinstanser ikke har innvendinger eller merknader til utvalgets forslag.

4.5 Departementets vurderinger

En vurdering av partiregistreringsordningen inngår ikke i utvalgets mandat. Utvalget har heller ikke foretatt en materiell vurdering av reglene eller foreslått endringer utover det som anses som nødvendig for at regelverket kan innpasses i den nye partiloven.

Departementet vurderer forslaget om flytting av partiregistreringsordningen fra valgloven kapittel 5 til den nye partiloven som et forslag av lovteknisk og administrativ art, uten at dette på noen måte kan sies å ha innvirkning på partienes rettigheter eller plikter - eller for øvrig innebærer noen substansielle endringer i gjeldende rett.

Departementet viderefører i dette lovforslaget utvalgets forslag om å flytte reglene fra valgloven til partiloven. Departementet anser det naturlig at Moderniseringsdepartementet, som i dag har det administrative ansvaret for gjeldende lov om offentliggjøring av politiske partiers inntekter og som administrerer dagens ordning for statlig partistøtte, får tilsvarende ansvar for den nye partiloven. Etter forslaget vil dette også omfatte den myndighet vedrørende partiregistrering som Kommunal- og regionaldepartementet i dag er tillagt.

Departementets lovforslag tar utgangspunkt i det forslag til endringer i valgloven som Regjeringen har foreslått i Ot.prp. nr. 44 (2004-2005), jf. også Innst.O. nr. 60 (2004-2005).

Når det gjelder departementets vurderinger av forslaget om å etablere et nytt uavhengig råd som bl.a. skal overta den myndighet som i dag ligger i Klagenemnda etter valgloven, vises det til kapittel 8 i denne proposisjonen.