4 Prosentsatsen for feriepenger

Etter gjeldende lov ytes feriepenger med 10,2 pst av arbeidsfortjenesten i opptjeningsåret. Den utbetalte arbeidsfortjenesten i opptjeningsåret utgjør beregningsgrunnlaget for feriepenger. Feriegodtgjøringen skal dekke lønnsbortfallet under ferien. Det er lagt vekt på at arbeidstakeren skal sikres omtrent samme inntekt under ferien som ellers. Ved fastsettelsen av prosentsatsen er det derfor tatt hensyn til at det normalt vil skje en lønnsutvikling i løpet av opptjeningstiden og fram til ferieavvikling. Lønnsutviklingen består av ulike komponenter og får virkning fra ulike tidspunkter, og det er store variasjoner fra arbeidsforhold til arbeidsforhold. Det dreier seg om vanlige tarifftillegg i forbindelse med lønnsoppgjørene, opprykk, avansement og annen lønnsglidning, og det har vært lagt til grunn at satsen bør ha innebygd en fleksibilitet som i en viss utstrekning fanger opp svingninger i lønnsveksten. Prosentsatsen for feriepenger er fastsatt slik at den gir en viss overkompensasjon i forhold til den vanlige lønnen i opptjeningsåret. Feriepengene opptjenes i opptjeningsåret for utbetaling i ferieåret, som er det påfølgende kalenderår. Overkompensasjonen ytes for at feriegodtgjøringen ikke skal bli mindre enn lønnen.

Når feriens lengde reduseres, øker opptjeningsgrunnlaget for feriepenger, ved at det arbeides én dag mer. Likeledes får arbeidstakerne betalt for en dag mer, slik at lønnsbortfallet under ferien reduseres. For å sikre at nivået på ytelsene til arbeidstaker ikke endres som følge av endringen i feriens lengde, må prosentsatsen for feriepenger justeres ned.

Da man i 1981 vedtok å utvide ferien fra 24 til 25 dager, ble prosentsatsen økt med 0,4 prosentpoeng, og i overgangsbestemmelsens opptrappingsplan for gjennomføring av en 5. ferieuke ble det fastsatt å øke prosentsatsen med ytterligere 0,4 prosentpoeng for hver dag ferien ble utvidet, dog med 0,5 prosentpoengs økning ved innføring av den 30. feriedagen.

Ved vedtakelsen av den nye ferieloven i 1988 ble disse satsøkningene på 0,4 prosentpoeng (og 0,5 prosentpoeng ved den 30. feriedagen) videreført i lovens § 15. At selve satsene ble endret har sammenheng med at opptjeningsåret ble forskjøvet 4 måneder bakover i tid.

Etter departementets syn er det rimelig at prosentsatsen for opptjening av feriepenger settes ned med 0,4 prosentpoeng til 9,8. Man justerer da ned like mye som satsen ble satt opp da den 25. feriedagen ble innført. Med en slik justering vil feriepenger pr. feriedag bli om lag uendret og man opprettholder den grad av overkompensasjon som ligger innebygget i gjeldende sats. Det er etter departementets syn, som påpekt ovenfor, nødvendig at satsen settes slik at den fanger opp svingninger i lønnsveksten. De aller fleste arbeidstakere vil dermed sikres at feriepengene dekker lønnsbortfallet under ferien.

Som nevnt ovenfor bygger ferieloven på et opptjeningsprinsipp. Retten til feriepenger opptjenes ved forutgående arbeid. Feriepengene til bruk i ferien i ferieåret 1999 er opptjent gjennom opptjeningsåret 1998. Dette er altså rettigheter som for en stor del allerede er opptjent. Forslaget om nedjustering av prosentsatsen for feriepenger som følge av fjerningen av en feriedag foreslås derfor med virkning først fra og med opptjeningsåret 1999.