3 Økning av barnetillegget, folketrygdloven § 3-25
3.1 Innledning
Departementet legger her fram forslag til endringer i folketrygdloven § 3-25 om barnetillegg. Det foreslås at barnetillegget til alders- og uførepensjonister økes med fem prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet.
Fordi barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse, vil forslaget bedre økonomien for pensjonister med forholdsvis lave inntekter og forsørgingsansvar for barn. Å øke barnetillegget vil dermed gi en god fordelingsmessig effekt.
Merutgiftene ved forslaget anslås å utgjøre 46 millioner kroner årlig med dagens grunnbeløp på 42 500 kroner.
3.2 Bakgrunnen for forslaget
Etter folketrygdloven § 3-25 ytes det barnetillegg til en person som mottar rehabiliteringspenger, attføringspenger, uførepensjon eller alderspensjon, dersom vedkommende forsørger barn under 18 år. Barnetillegget utgjør 25 prosent av grunnbeløpet (10 625 kroner pr 1. mai 1997) for hvert barn som forsørges.
Barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse, jf folketrygdloven § 3-26. Hensikten er å sikre at det er foreldre med lave inntekter som får nyte godt av barnetillegget. Barnetillegget reduseres med 50 prosent av inntekt over et fribeløp. Med det någjeldende grunnbeløp på 42 500 kroner utgjør fribeløpet for ett barn:
138 706 kroner pr. år når barnet bor sammen med begge foreldrene
101 235 kroner pr. år når barnet bor sammen med en av foreldrene
Fribeløpene heves med 10 625 kroner for hvert barn utover ett.
I Velferdsmeldingen (St meld nr 35 for 1994-95) ble det foreslått å øke barnetillegget. Det ble uttalt at det ut fra fordelingshensyn kan være behov for visse forbedringer som særlig vil gjelde yngre pensjonister med forsørgingsansvar for barn. Det ble lagt vekt på at det gjennom inntektsprøvingen er mulig å nå dem som trenger det mest, med forholdsvis begrensede merutgifter.
Forslaget ble ikke kommentert under Stortingsbehandlingen, jf Innst S nr 180 for 1995-96.
I forbindelse med trygdeoppgjøret for 1997 krevde FFO en økning av barnetillegget på 10 prosent, med den begrunnelse at mange uførepensjonister med barn har en forholdsvis vanskelig økonomi. At uførepensjonister som forsørger barn har en vanskelig økonomi indikeres i flere levekårsundersøkelser.
3.3 Departementets vurdering og forslag
Departementet ønsker å nå dem som har størst økonomisk behov for det gjennom målrettede tiltak. Fordi barnetillegget er en inntektsprøvd ytelse, og dermed rettet mot pensjonister med forholdsvis lave inntekter, vil en økning av tillegget nå dem som trenger det mest. Å øke barnetillegget vil derfor ha en gunstig fordelingsmessig virkning.
På denne bakgrunn foreslår departementet å endre folketrygdloven § 3-25, slik at barnetillegget økes for alders- og uførepensjonister. Det foreslås at barnetillegget skal økes med 5 prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet. Dagens barnetillegg vil dermed øke med 2 125 kroner, fra 10 625 til 12 750 kroner.
Departementet foreslår ingen tilsvarende endring for mottakere av rehabiliterings- og attføringspenger, da det vurderes å endre beregningsreglene for disse ytelsene.
Folketrygdloven § 3-26 femte ledd har bestemmelser om fribeløp ved reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg på grunn av inntekt. Etter gjeldende rett økes fribeløpet med 25 prosent for hvert barn utover ett. Satsen på fribeløpet foreslås økt til 30 prosent som en konsekvens av at barnetillegget økes til 30 prosent. Av rettstekniske hensyn foreslås det å benytte samme sats på fribeløpet både for alders-/uførepensjonister og for mottakere av rehabiliterings- eller attføringspenger.
Det vises til §§ 3-25 og 3-26 i lovforslaget.
3.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet foreslår at endringene trer i kraft den 1. mai 1998.
Merutgiftene ved å heve barnetillegget med fem prosentenheter for alders- og uførepensjonister anslås å utgjøre 46 millioner kroner årlig, med dagens grunnbeløp på 42 500 kroner. For 1998 vil merutgiftene da utgjøre 31 millioner kroner.
Endringene vil ikke medføre administrative konsekvenser av betydning.