9 Merknader til de enkelte paragrafer i lovforslaget

9.1 Endringer i lov 28. februar 1997 nr 19 om folketrygd (folketrygdloven)

Til § 3-3 nytt sjuende ledd

Endringene innebærer bare en klargjøring av gjeldende rett. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.6.1.

Til § 3-15

Bestemmelsen regulerer hva som skal regnes som pensjonsgivende inntekt. Etter gjeldende rett er dette personinntekt etter skatteloven § 55, med unntak av visse pensjoner og barns inntekt som inngår i foreldrenes inntekt.

Det innføres en unntaksregel som gir delvis pensjonerte bedriftseiere adgang til å søke ligningskontoret om å få fastsatt en lavere pensjonsgivende inntekt enn det som følger av bestemmelsene i skatteloven om sjablonmessig fastsettelse av personinntekten. Vilkåret er at den beregnede personinntekten er vesentlig høyere enn antatt normallønn for den arbeidsinnsatsen vedkommende utfører i foretaket. Bestemmelsen vil gjelde for såkalte aktive eiere, dvs deltakere og aksjonærer som får beregnet personinntekten etter skatteloven § 55 nr 4 eller 5, jf §§ 57 og 58.

Unntaksregelen tas inn som et nytt fjerde ledd. Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir nye femte, sjette og sjuende ledd.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.

Til § 3-25 første og fjerde ledd

Barnetillegget til alders- og uførepensjonister økes med 5 prosentenheter, fra 25 til 30 prosent av grunnbeløpet. Barnetillegget til mottakere av rehabiliterings- eller attføringspenger skal fortsatt utgjøre 25 prosent av grunnbeløpet.

Endringen tas inn i fjerde ledd. Presiseringen i fjerde ledd om at barnetillegg ytes for hvert barn som forsørges flyttes samtidig til første ledd.

Det vises til omtalen i kapittel 3.

Til § 3-26 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer hvilke inntekter som kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg.

For at gjeldende praksis skal kunne opprettholdes flyttes ordene rehabiliteringspenger og attføringspenger fra tredje ledd bokstav a til tredje ledd bokstav e.

Det vises til nærmere omtale i punkt 7.6.2.

Til § 3-26 femte ledd bokstavene b og c

Bestemmelsene fastsetter fribeløpets størrelse ved reduksjon av barnetillegget på grunn av inntekt.

Satsen på fribeløpet foreslås økt til 30 prosent som en konsekvens av at barnetillegget økes til 30 prosent. Av rettstekniske hensyn foreslås det å benytte samme sats på fribeløpet både for alders-/uførepensjonister og for mottakere av rehabiliterings- eller attføringspenger.

Det vises til omtalen i kapittel 3.

Til § 8-12 første og andre ledd

Paragrafen gir regler om antall sykepengedager som dekkes av trygden.

Første ledd endres slik at stønadstiden for arbeidstakere reduseres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiveperioden. Stønadstiden fra trygden endres ikke for andre medlemmer.

Andre ledd regulerer når ny stønadstid begynner å løpe, og endres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2.

Til § 8-14 andre ledd

Etter § 8-14 kan det ytes reisetilskott i stedet for sykepenger.

Etter andre ledd kan trygden yte reisetilskott etter arbeidsgiverperioden eller ventetiden. Bestemmelsen endres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden, slik at det kan ytes reisetilskott til arbeidstakere fra 18. kalenderdag. Til andre ytes reisetilskottet fortsatt etter to uker. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2.

Til § 8-17 første ledd bokstav b

Paragrafen gir en oversikt over når trygden yter sykepenger.

Første ledd bokstav b endres slik at trygden yter sykepenger i de første 17 dager av sykefraværet i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2.

Til § 8-19 første, tredje og fjerde ledd

Paragrafen regulerer arbeidsgiverens ansvar for sykepenger til arbeidstakeren.

Første ledd endres slik at arbeidsgiver betaler sykepenger til arbeidstakeren i de første 17 kalenderdager av sykefraværet.

Tredje og fjerde ledd endres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises til omtalen i kapittel 2.

Til § 8-24 fjerde ledd

Paragrafen regulerer arbeidstakeres rett til å nytte egenmelding.

Fjerde ledd endres slik at tidligere fraværsdager uten legeerklæring regnes med ved nytt sykefravær innen 17 kalenderdager, i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2.

Til § 8-33 første ledd

Paragrafen regulerer trygdens ansvar for feriepenger av sykepenger.

I første ledd reduseres trygdens ansvar for feriepenger fra 10 uker til 47 sykepengedager, i samsvar med den foreslåtte utvidelsen av arbeidsgivers ansvar for sykepenger. Det vises nærmere til omtalen i kapittel 2.

Til § 8-49

Bestemmelsen gir regler om rett til sykepenger for et medlem som er permittert eller arbeidsledig.

I tredje ledd nytt andre punktum presiseres det at fra den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt skal det ytes sykepenger etter sykepengegrunnlaget før permittering ble iverksatt, dersom det er avtalt når permitteringen opphører. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.3.

Til § 8-55 bokstav f

Paragrafen gir særregler for sykepenger ved yrkesskade.

Bokstav f bestemmer at begrensningene i stønadstiden for sykepenger fra trygden i § 8-12 ikke gjelder ved yrkesskade. Stønadstidens lengde for arbeidstakere reduseres i samsvar med utvidelsen av arbeidsgiverperioden. Det vises til omtalen i kapittel 2.

Til kapittel 9

Det vises til kapittel 8 i proposisjonen her, der de enkelte lovbestemmelsene er kommentert fortløpende.

Til § 13-10 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer yrkesskadedekningen for elever, studenter o l.

Etter praksis er elever i grunnskolen yrkesskadedekket også under deltagelse i skolefritidsordninger i offentlig regi. Denne praksisen lovfestes i § 13-10 tredje ledd tredje punktum.

Det vises til omtalen i punkt 7.4.

Til § 20-2 nytt fjerde ledd

I nytt fjerde ledd første og andre punktum etableres hjemmel for at Rikstrygdeverket generelt skal kunne utøve statens partsstilling i søksmål som angår trygdeetaten. Da bestemmelsen er plassert i folketrygdloven, presiseres det at Rikstrygdeverkets kompetanse også gjelder i sak hvor gjenstanden for tvisten skriver seg fra trygdeetatens vedtak etter andre lover som Rikstrygdeverket administrerer, samt i søksmål om andre saksforhold hva enten det gjelder myndighetsutøvelse eller ikke, f eks erstatning av privatrettslige karakter. I nytt fjerde ledd tredje punktum tas inn en bestemmelse som gir vedkommende departement kompetanse til å overta partsrepresentasjonen i saker hvor det er ønskelig. Som overordnet myndighet kan departementene også instruere om utøvelsen av statens partsstilling. Vedkommende departement når det gjelder saker etter barneloven, barnetrygdloven og visse saker etter folketrygdloven er Barne- og familiedepartementet, for øvrig Sosial- og helsedepartementet.

Det vises til omtalen i kapittel 5.

Til § 20-4 nytt fjerde ledd

Forslaget etablerer hjemmel for trygdekontorene til å opptre på statens vegne for den alminnelige namsmyndighet i innfordringssaker som har grunnlag i lovgivningen som administreres av Rikstrygdeverket eller som for øvrig skriver seg fra trygdeetatens virksomhet.

Forbeholdet i første punktum om annen lovregulering av partsutøvelsen henspeiler først og fremst på bidragsinnkrevingsloven, som legger innkrevingen av underholdsbidrag til Trygdeetatens innkrevingssentral for bidrag, se innkrevingsloven § 1 andre ledd. Partsutøvelsen ligger her til sentralen. Det vises i den forbindelse til forslag til ny § 18 i bidragsinnkrevingsloven, som tar sikte på å presisere at sentralen har denne kompetansen.

I konkrete situasjoner eller på mer generelt grunnlag kan det være behov for at Rikstrygdeverket overtar utøvelsen. Det foreslås derfor at Rikstrygdeverket gis myndighet til dette. Rikstrygdeverket kan for øvrig som overordnet myndighet gi nærmere instrukser om utøvelsen av statens partsstilling

Det vises ellers til omtalen i kapittel 5.

Til § 21-2

Bestemmelsen regulerer hvor krav om ytelser etter loven skal settes fram.

I første ledd bestemmes det at kravet vanligvis skal settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. I et nytt andre punktum bestemmes det at krav om hjelpemidler og tolkehjelp skal settes fram for hjelpemiddelsentralen. Dette framgikk av tidligere folketrygdlov § 14-2 første ledd. Se nærmere omtale i punkt 7.5.

Til § 21-4

Det vies til omtale i punkt 7.6.5.

Til § 21-10

Bestemmelsen regulerer saksbehandlingstid og underretning om vedtak.

I et nytt andre punktum i andre ledd gis det en hjemmel for å fatte muntlig vedtak ved formidling av tolkehjelp samt enkle og billige hjelpemidler. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.5.

Til § 21-12 tredje ledd første punktum

Forslaget etablerer hjemmel for at Rikstrygdeverket skal kunne delegere til fylkestrygdekontorene å være klageinstans for hjelpemiddelsentralenes vedtak. Pga organisajonsmessige forhold har slik delegering hittil ikke vært aktuell. Etter nåværende ordlyd er derfor delegeringadgangen begrenset til trygdekontorenes vedtak. Se også pkt 7.6.6.

Til § 22-10 andre ledd bokstav d og e

Henvisningen i bokstav d er endret fra § 9-10 til § 9-13, se merknad til ny § 9-13.

Henvisningen i bokstav e er endret fra §§ 9-11 og 9-12 til §§ 9-10 til 9-12

Det vises til omtalen i kapittel 8.

Til § 22-12

Bestemmelsen regulerer tidspunktet for utbetaling når retten til en ytelse oppstår eller opphører.

I femte ledd nytt tredje punktum gir departementet en regel som sikrer overgangsstønad i tre måneder ekstra når omsorgen for barn opphører uventet. Forslaget er en lovfesting av gjeldende praksis.

I forslaget til nytt sjette ledd justeres utbetalingsreglene slik at det går klart fram når overgangsstønaden skal stanses,dersom retten til overgangsstønad etter kapittel 15 faller bort.

I nytt sjuende ledd gir departementet en hjemmel til å trekke fra for mye utbetalt overgangsstønad i senere utbetalinger.

Det vises til omtalen i punkt 7.1.5.

Til §§ 3-8, 3-21, 3-22, 12-2, 17-3 og 18-2

Endringene er kun konsekvensjusteringer som følge av at aldersgrensen for garantert tilleggspensjon til unge uføre er hevet fra 24 til 26 år med virkning fra 1. juli 1997. Endringene gjøres ved at aldersgrensen på 24 år erstattes med en aldersgrense på 26 år.

Hevingen av aldersgrensen nødvendiggjør også en justering av skillet mellom den yngste og eldste gruppen av pensjonister som ble uføre i ung alder. Etter hevingen av aldersgrensen består nemlig den eldste gruppen med unge uføre av de som er født i årene 1931-40, og den yngste gruppen av de som er født etter 1940. Endringen gjennomføres ved at årstallet 1942 erstattes av årstallet 1940

Det vises til omtalen i punkt 7.2.2.

9.2 Endringer i lov 28. februar 1997 nr 20 om endringer i folketrygdloven

Til § 3-21 første og sjette ledd

Endringene er kun konsekvensjusteringer som følge av at aldersgrensen for garantert tilleggspensjon til unge uføre er hevet fra 24 til 26 år, med virkning fra 1. juli 1997. Dette medfører også en justering av skillet mellom de to ordningene for unge uføre.

Endringene gjøres ved at aldersgrensen på 24 år erstattes med en aldersgrense på 26 år, og ved at årstallet 1942 erstattes med årstallet 1940. Etter hevingen av aldersgrensen omfatter således den ene ordningen for unge uføre de som er født i årene 1931-40, og den andre ordningen de som er født etter 1940.

Det vises til omtalen i punkt 7.2.3.

Til §§ 9-5, 9-9, 9-11, 9-13 og 9-14

Bestemmelsene oppheves som en følge av at departementet har valgt å fremme hele kapittel 9 på nytt. Det vises til omtalen i kapittel 8.

Til §§ 10-14 bokstav b og 11-15 andre ledd bokstav b

Endringene er kun en presisering av gjeldende rett, se nærmere omtale i punkt 7.6.3.

Til § 15-6 sjette og åttende ledd

Endringene er kun språklige presiseringer av gjeldende rett. Se nærmere omtale i punkt 7.1.

Til § 15-8

Bestemmelsen stiller visse krav om yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad.

Det gjøres en del endringer av redaksjonell art for å klargjøre lovteksten. De viktigste endringene går ut på at sanksjonsbestemmelsene i §§ 4-10 og 4-20 i kapitlet om dagpenger innarbeides i § 15-8 med en del tilpasninger. Sanksjonsbestemmelsene blir dermed lettere å forstå.

Det vises til nærmere omtale i punkt 7.1.

Til § 15-11

Endringene er, med en viss innskjerping, kun en lovfesting av tidligere praksis. Se nærmere under omtalen i punkt 7.1.

Til endringen i del II. Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser bokstav a

I bokstav a gjøres enkelte endringer som følge av at folketrygdloven § 3-2 er endret ved lov 19. juni 1997 nr 86. Det foretas også en språklig presisering av gjeldende rett.

Det vises nærmere til omtalen i punkt 7.6.4.

9.3 Endringer i lov 3. desember 1948 nr 7 om pensjonstrygd for sjømenn

Til § 30 første ledd

Bestemmelsen gir hjemmel for å kreve forsinkelsesrenter når arbeidstaker- og rederavgiftene ikke er innbetalt til rett tid. Det foretas en lovteknisk omlegging slik at rentesatsen fastsettes til 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrenten. Rentenivået blir uendret, og vil bli regulert automatisk ved endringer i den alminnelige forsinkelsesrenten.

Det vises til omtalen i punkt 7.7.

9.4 Endringer i lov 9. desember 1955 nr 5 om innkreving av underholdsbidrag m v.

Det antas at Trygdeetatens innkrevingssentral allerede i dag kan utøve statens partsstilling i saker som hører under sentralen. På bakgrunn av at spørsmålet ikke er helt ut avklart, foreslås sentralens kompetanse presisert i ny § 18 i loven. Rikstrygdeverket foreslås gitt myndighet til å overta utøvelsen, og kan som overordnet myndighet også instruere om utøvelsen av partsstillingen i enkeltsaker eller generelt.

Det vises ellers til omtalen i punkt 5.2, og til merknadene til nytt fjerde ledd i folketrygdloven § 20-4.

9.5 Endringer i lov 12. desember 1958 nr 10 om yrkesskadetrygd

Til § 55

Bestemmelsen regulerer forholdet til folketrygdloven og visse andre lover. Henvisningene i § 55 andre og tredje ledd til den gamle folketrygdloven kapittel 11 erstattes med henvisninger til den nye folketrygdloven.

Det vises til omtalen i punkt 7.8.

9.6 Endringer i lov 4. februar 1977 nr 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m v

Til § 33A nr 5

Nr 5 første ledd endres i overensstemmelse med de foreslåtte endringer i folketrygdloven § 9-10 første ledd tredje punktum. Tilsyn og pleie «av en av foreldrene» tas ut av lovteksten, fordi også andre enn barnets foreldre kan ha rett til permisjon, se merknadene til folketrygdloven § 9-10.

Også andre enn barnets foreldre kan ha rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11. Dette fulgte tidligere av gjeldende praksis, og ble lovfestet i ny folketrygdlov. I Ot prp nr 16 (1997-98) foreslås det at bare foreldrene skal ha rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 33A nr 5 andre ledd, ved tilsyn og pleie av barnet i hjemmet. Dette ville medføre en snevrere rett til permisjon enn folketrygdlovens bestemmelser tilsier. Det har ikke vært tilsiktet å utelukke andre omsorgspersoner fra rett til permisjon. Tilsyn og pleie « av en av foreldrene» foreslås derfor tatt ut av lovteksten.

Det vises til omtalen i kapittel 8.

9.7 Endringer i lov 29. april 1988 nr 21 om ferie

Til § 10 nr 4 andre ledd, bokstav a

Endringene i første punktum er kun konsekvensjusteringer som følge av at arbeidsgiverperioden ved sykepenger utvides. Se nærmere i omtalen under punkt 2.4.5, og i merkandene til folketrygdloven § 8-33 første ledd.

I andre punktum er henvisningen endret fra § 9-7 til § 9-8.

I tredje punktum er henvisningen endret fra § 9-14 til § 9-17.

Endringene er kun konsekvensjusteringer. Se nærmere omtale i kapittel 8.

9.8 Endringer i lov 23. desember 1988 nr 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon

Til § 2 første ledd bokstav c femte ledd

Bestemmelsen innebærer at pensjonen maksimalt kan utgjøre 70 prosent av tidligere pensjonsgivende inntekt. I et nytt andre punktum presiseres det at vedtektsfestede tillegg til pensjonen skal regnes som en del av pensjonen. Det vises til nærmere omtale i punkt 7.9.

9.9 Endringer i lov 4. desember 1992 nr 132 om legemidler m v

Til ny § 25a

Lovendringen gir hjemmel for implementering av r.dir. 92/109/EØF om fremstilling og markedsføring av visse stoffer som brukes ved ulovlig fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer, endret ved k.dir. 93/46/EØF, som Norge er forpliktet til å gjennomføre i henhold til EØS-avtalen og som er en videreføring av FN-konvensjonen av 1988 om bekjempelse av ulovlig handel med narkotika og psykotrope stoffer art. 12. Den tar sikte på å gi hjemmel for regelverk som kan hindre spredning av stoffer som kan brukes ved illegal fremstilling av narkotika og psykotrope stoffer.

Første ledd gir hjemmel for å kreve at handel og annen håndtering av stoffene skal godkjennes.

Annet ledd gir hjemmel for å stille krav til innholdet i søknad om godkjenning til import, eksport, transitt, tilvirkning, mottak, besittelse, håndtering og omsetning, innholdet i dokumenter vedrørende handelen, merking og rapporteringsplikt til kontrollmyndigheten på området. Dette er en delvis presisering av første ledd, men gir samtidig selvstendig hjemmel for å stille krav til for eksempel dokumentasjon der godkjenning av handelen som sådan ikke er påkrevet. Oppramsingen i annet ledd er ikke uttømmende, men strekker seg likevel ikke lenger enn formålet i første ledd.

Endringen berører ikke eksisterende legemiddel- eller narkotikalovgivning eller unntar disse kjemikaliene fra annet regelverk som de berøres av.

Bestemmelsene om straff i lovens § 31 og om tvangsgebyr i § 28 kommer også til anvendelse ved overtredelse av bestemmelser gitt med hjemmel i denne paragrafen.

Det vises til nærmere omtale i kapittel 6.