Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 3 (1998-99)

Om lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Fremmed rett

4.1 Innledning

I NOU 1993: 18 kapittel 4 redegjør Menneskerettighetslovutvalget for menneskerettskonvensjonenes stilling i de nordiske land og i enkelte europeiske land utenfor Norden. Det opplyses blant annet at alle vest-europeiske land unntatt Eire, Island, Norge, Sverige og Storbritannia har inkorporert den europeiske menneskerettskonvensjon. Siden NOU 1993: 18 ble avgitt, har også Sverige og Island inkorporert den europeiske menneskerettskonvensjon i sin lovgivning. Storbritannia regner med å vedta inkorporasjon i løpet av 1998 (men med ikrafttredelse fra et senere tidspunkt) og Eire vurderer å gjøre det.

I alle landene (kanskje med unntak av Eire) er menneskerettskonvensjoner relevante rettskilder. Det er imidlertid - i alle fall i prinsippet - stor variasjon mellom de europeiske stater når det gjelder konvensjonenes vekt i intern rett.21)

4.2 Danmark

Den danske forfatning inneholder ikke noe prinsipp om at inngåtte traktater uten videre blir en del av dansk rett. Traktater gjennomføres som i Norge ved at motstridende lover oppheves eller endres, eller ved at traktatens bestemmelser transformeres eller inkorporeres. Der dansk rett uten videre tillater at traktaten blir etterlevd, konstateres regelmessig rettsharmoni.

Når det gjelder den internrettslige virkning av traktatbestemmelser som ikke er gjennomført ved en særskilt rettsakt, er den herskende oppfatning at de ikke kan anvendes når de er i strid med uttrykkelige danske rettsregler. Domstolene forsøker imidlertid å tolke loven slik at motstrid unngås. En konvensjonsbestemmelse kan ikke erstatte manglende hjemmel i dansk rett, der slik hjemmel kreves. Men traktatene er relevante rettskilder i dansk rettsanvendelse. Det er alminnelig akseptert at danske rettsregler så vidt mulig skal tolkes på en måte som bringer dem i overensstemmelse med landets folkerettslige forpliktelser (fortolkningsregelen). Det skal formodes at lovgiver ikke har villet handle i strid med landets folkerettslige forpliktelser (formodningsregelen). Det synes også å være overveiende enighet om at folkerettslige regler binder myndighetene når de utøver fritt skjønn.

I forbindelse med ratifikasjonen av den europeiske menneskerettskonvensjon og dens tilleggsprotokoller er det i all hovedsak konstatert rettsharmoni. FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) ble også gjennomført ved nødvendige lovendringer der rettsharmoni ikke kunne konstateres. Den europeiske menneskerettskonvensjon ble imidlertid senere, ved lov 29 april 1992 om den europeiske menneskerettighedskonvention, inkorporert. Loven trådte i kraft 1 juli 1992. (Lovteksten er gjengitt i vedlegg 5 til NOU 1993: 18).

Loven tok sikte på å kodifisere det som allerede var praksis. Det ble understreket i lovens forarbeider at det er svært viktig at lovgiverne foretar en løpende tilpasning av lovgivningen til konvensjonsforpliktelsene slik de tolkes av konvensjonsorganene. Domstolene skal kunne arbeide ut fra en formodning om at rettstilstanden er i overensstemmelse med den europeiske menneskerettskonvensjon, og skal også etter inkorporeringen være tilbakeholdende med å anlegge en selvstendig fortolkning av konvensjonen der dette kan få vidtrekkende konsekvenser (Betænkning 1991 nr 1220 «Den europeiske menneskerettighedskonvention og dansk ret» side 196-197). Det ble også påpekt at dersom Folketinget ved en senere lov har ønsket å fravike en konvensjonsbestemmelse eller en bestemt fortolkning av en konvensjonsbestemmelse, er det forutsetningen at den nyere lovbestemmelsen skal gå foran konvensjonsbestemmelsen (side 196-197).

Det danske utvalget vurderte ikke om andre menneskerettskonvensjoner burde inkorporeres. Utvalget fant at man burde avvente blant annet det norske Menneskerettighetslovutvalgets utredning før en slik vurdering ble foretatt (side 11). Det danske justisdepartementet overveier nå å sette ned et utvalg for å vurdere fordeler og ulemper ved inkorporasjon av øvrige generelle menneskerettskonvensjoner (den nærmere avgrensning av dette uttrykket vil i så tilfelle bli overlatt til utvalget).

4.3 Sverige

Sverige tilhører også de stater hvis forfatning ikke fastsetter noen automatisk inkorporering av traktater. Traktater og folkerettslige sedvanerettsregler kan imidlertid anvendes som tolkningsmoment av svenske myndigheter og domstoler når svensk lov skal fortolkes. Derved gjelder prinsippet om at svensk lov så vidt mulig må fortolkes slik at det ikke oppstår konflikt med Sveriges forpliktelser i henhold til inngåtte traktater.

Traktater gjennomføres oftest ved at den interne rettsorden bringes i samsvar med konvensjonenes krav. Inkorporasjon og konstatering av rettsharmoni forekommer også. Ratifikasjonen av den europeiske menneskerettskonvensjonen ble ikke ledsaget av lovgivning. På samme måte som i Danmark er det imidlertid senere skjedd en inkorporering av den europeiske menneskerettskonvensjonen, se lag 1994:1219 om den europeiska konventionen angående skydd för de mänskliga rättigheterna och de grundläggande friheterna, som lyder:

«Europeiska konventionen den 4 nov. 1950 angående skydd för de mänskliga rättigheterna och de grundläggande friheterna med de ändringar som gjorts genom tilläggsprotokollen nr 3, 5, 8 och 9 till konventionen samt med de tillägg som gjorts genom tilläggsprotokollen nr 1, 2, 4, 6 och 7 till konventionen skall gälla som lag här i landet.

Konventionen och tilläggsprotokollens engelska och franska originaltexter finns tillsammans med en svensk översättning intagna som en bilaga till denna lag.»

Loven trådte i kraft 1 januar 1995.

I forbindelse med denne loven fikk den svenske Regeringsformen (som er en del av grunnloven) en ny bestemmelse, 2 kap. 23 §, som forbyr å vedta en lov eller forskrift som strider mot Sveriges forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjonen. Denne bestemmelsen ble gitt for å sikre at konvensjonen skal ha forrang, også for senere lover. Bestemmelsen retter seg i første hånd til lovgiverne, som har det primære ansvaret for at intern rett er i overensstemmelse med konvensjonen. Den innebærer imidlertid at forvaltningen og domstolene vil kunne sette til side lover som strider mot Sveriges forpliktelser etter den europeiske menneskerettskonvensjon (SOU 1993: 40 Del B side 127-128).

Utvalget som forberedte inkorporeringslovgivningen, stilte seg spørsmålet om det lot seg forsvare å inkorporere bare den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det svarte bekreftende. Begrunnelsen var at den europeiske menneskerettskonvensjonen skiller seg fra de øvrige konvensjoner på flere måter: dels ved at rettighetene kan prøves ved en domstol fordi de gir materielle rettigheter for den enkelte, dels gjennom at konvensjonen er utpreget juridisk, og dels ved at dens ganske allmenne bestemmelser er blitt konkretisert gjennom Den europeiske menneskerettsdomstolens praksis. Dette har også medført at konvensjonen er den mest effektive konvensjonen når det gjelder å beskytte menneskerettigheter (SOU 1993: 40 Del B side 125).

4.4 Finland

Heller ikke den finske statsforfatningen fastslår noen automatisk inkorporering av inngåtte traktater. Den vanligste gjennomføringsmetode for traktater på lovgivningens område er å inkorporere dem ved en blankettlov eller -forskrift («-förordning»), som fastsetter at de bestemmelser i overenskomsten som hører til området for lovgivningen, er i kraft slik som avtalt i overenskomsten. Siden midten av 1980-tallet brukes blankett lov for alle menneskerettskonvensjoner. Konvensjonen får samme trinnhøyde som den regel som inkorporerer den. Annen lovgivning skal imidlertid tolkes slik at konflikter med menneskerettighetene kan unngås. På enkelte områder finnes det også bestemmelser som gir konvensjonene forrang foran andre nasjonale bestemmelser (sml den norske strpl § 4).

De materielle bestemmelsene både i den europeiske menneskerettskonvensjonen med protokoller og i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter er inkorporert i finsk rett med blankettlov. FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er inkorporert ved blankettforskrift.

Før ratifikasjonen av den europeiske menneskerettskonvensjonen i 1990, ble finsk lovgivning nøye vurdert. Bestemmelser som ikke ble ansett forenlige med konvensjonen, ble endret eller opphevet, med ett unntak, som gjorde at det ble tatt forbehold.

4.5 Island

Heller ikke etter islandsk forfatningsrett skjer det noen automatisk inkorporering av traktater. Island inkorporerte den europeiske menneskerettskonvensjon ved lov 19 mai 1994 nr 62.

Fotnoter

1.

For en mer detaljert redegjørelse for rettstilstanden i Frankrike, Nederland, Tyskland og Østerrike vises det til NOU 1993: 18. En gjennomgang av den europeiske menneskerettskonvensjons stilling i disse landene (unntatt Nederland) er også gitt i SOU 1993: 40, som er en delbetenkning fra den svenske Fri- och rättighetskomittéen om inkorporering av den europeiske menneskerettskonvensjonen.(Det britiske lovforslaget om inkorporasjon av den europeiske menneskerettskonvensjon er tilgjengelig på parlamentets hjemmeside på internett (www.parliament.uk).)

Til toppen
Til dokumentets forside