Lovens formål er å fremme ytringsfriheten, de reelle ytringsmuligheter og et allsidig medietilbud.

I denne lov forstås med erverv av eierandel:

Enhver form for overtakelse av eierandel, herunder kjøp, bytte, gave, leie, erverv ved arv eller skifte, tvangssalg og ekspropriasjon, samt tegning av eierandel i foretak. Som erverv av eierandel anses også erverv av aktiva som innebærer hel eller delvis overtakelse av virksomhet.

Loven gjelder foretak som utgir dagsavis eller driver kringkasting, samt foretak som har eiermessig innflytelse over slike foretak. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde også for andre medier enn dagspresse og kringkasting.

Loven gjelder erverv av eierandel som har virkning eller er egnet til å ha virkning her i riket.

Tilsynsmyndigheten etter denne lov er Statens medieforvaltning.

Kongen kan ikke gi Statens medieforvaltning generelle instrukser om håndhevingen av loven, og kan heller ikke gi pålegg om myndighetsutøvelsen i enkelttilfeller. Statens medieforvaltnings vedtak etter denne lov kan ikke omgjøres av Kongen.

Statens medieforvaltning forestår det løpende tilsynet etter denne lov og skal herunder føre tilsyn med markeds- og eierforhold i dagspresse og kringkasting, og eventuelt treffe vedtak i henhold til § 9.

Statens medieforvaltning skal hvert år utarbeide årsmelding om sin virksomhet etter denne lov. Meldingen skal sendes departementet innen utgangen av mars det påfølgende år.

Kongen oppnevner en klagenemnd for enkeltvedtak etter denne lov. Nemnda skal ha tre medlemmer med varamedlemmer, og Kongen fastsetter hvem som skal være nemndas leder og nestleder.

Klagenemnda kan ikke omgjøre tilsynsorganets vedtak etter eget tiltak.

Bestemmelsen i § 6 gjelder tilsvarende for forholdet mellom Kongen og Klagenemnda.

Eventuelle søksmål skal rettes mot staten v/Klagenemnda for eierskap i media.

I forbindelse med erverv av eierandel i dagspresse- eller kringkastingsforetak der Statens medieforvaltning ikke anvender lovens inngrepsfullmakt, kan Klagenemnda be om en skriftlig redegjørelse.

Statens medieforvaltning kan gripe inn mot erverv av eierandel i dagspresse- eller kringkastingsforetak dersom erververen alene eller i samarbeid med andre har eller får en betydelig eierstilling i mediemarkedet nasjonalt, regionalt eller lokalt, og dette er i strid med formålet i lovens § 1.

Det kan ikke gripes inn overfor erverv innen dagspresse dersom erververen alene eller i samarbeid med andre ikke har eller får en samlet andel av nasjonalt dagspresseopplag på mer enn 20 % og dersom ervervet heller ikke fører til økt eierkonsentrasjon i dagspresse og kringkasting i noe regionalt eller lokalt mediemarked.

Vedtak om inngrep etter første ledd kan blant annet gå ut på å:

Før det foretas inngrep etter denne paragraf, skal tilsynet ha forsøkt å komme fram til en minnelig løsning med erververen, eller med den inngrepet ellers er tenkt rettet mot.

Statens medieforvaltning kan gripe inn mot erverv ved vedtak innen seks måneder etter at det er inngått endelig avtale om ervervet. Dersom særlige hensyn tilsier det, kan tilsynet gjøre inngrep innen ett år fra samme tidspunkt.

Den som har en aktuell interesse i å få avklart om det vil bli aktuelt med inngrep etter § 9, kan melde et erverv av eierandel til Statens medieforvaltning før ervervet gjennomføres. Dersom Statens medieforvaltning ikke innen 30 dager etter at meldingen er mottatt varsler at inngrep kan bli aktuelt, kan medieforvaltningen ikke beslutte inngrep mot ervervet etter § 9. Dersom det varsles inngrep, gjelder fristen i § 9 siste ledd for tilsynets videre behandling.

Statens medieforvaltning kan gi nærmere bestemmelser om melding etter denne paragraf.

Enhver plikter å gi Statens medieforvaltning de opplysninger medieforvaltningen krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å undersøke om lovens inngrepskriterium er oppfylt eller om vedtak i medhold av loven er overtrådt. Opplysningene kan kreves gitt skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist både fra enkelte og fra grupper av foretak.

Statens medieforvaltning kan gi medieforetak stående pålegg om å sende melding om eventuelle erverv av aksjer eller andeler i andre medieforetak. Slike pålegg kan ikke gis for mer enn ett år av gangen.

Opplysninger som kreves etter første ledd, kan gis uten hinder av den lovbestemte taushetsplikt som ellers påhviler ligningsmyndigheter, andre skattemyndigheter og myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig regulering av ervervsvirksomhet. Slik taushetsplikt er heller ikke til hinder for at dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter, utleveres for gransking.

For å sikre at et enkeltvedtak i medhold av denne lov overholdes, kan Statens medieforvaltning bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en daglig løpende mulkt til staten til forholdet er rettet.

Mulkten begynner ikke å løpe før klagefristen er ute. Hvis vedtaket påklages løper ingen mulkt før vedtak i klagesaken foreligger, med mindre Klagenemnda bestemmer noe annet.

Ilagt tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

Statens medieforvaltning kan frafalle ilagt tvangsmulkt når det finnes rimelig.

Dersom vedtak om salg av aksjer eller andeler etter § 9 ikke etterleves, kan Statens medieforvaltning la andeler selge gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsene i lov av 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring, § 8-16 om forholdet til bedre prioriterte rettighetshavere, gjelder ikke.

Med bøter eller med fengsel inntil to år straffes den som forsettlig eller uaktsomt

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

For eierandeler som er overtatt før lovens ikrafttredelse løper fristen for inngrep etter lovens § 9 fra lovens ikrafttredelse.