3 Bakgrunnen og historien for de gjeldende arvegangsreglene for stamhuset Jarlsberg
Arvefølgen i stamhuset Jarlsberg reguleres av kongelig patent av 3 januar 1684 slik det er endret ved lov 8 august 1842 (opphevet som foreldet ved lov 15 juni 1990 nr 18) og lov 4 juli 1927 nr 11 om stamhuset Rosendal og om forandring i arverettsreglene for stamhuset Jarlsberg § 2.
I 1683 ervervet friherre G W von Wedel den største delen av det tidligere Tønsberg grevskap. Ved kongelig patent av 3 januar 1684 fikk eiendommen navnet Jarlsberg og ble gjort til et grevskap for Wedels mannlige og kvinnelige etterkommere. Eiendommen ble lensgods, det vil si at innehaveren var Kongens lensherre, og etter den siste grevelige besitters død skulle eiendommen falle tilbake til staten.
Etter at adelsloven 1 august 1821 avskaffet det arvelige adelskap, ble det ved lov 8 august 1842 bestemt at grevskapet Jarlsberg fortsatt skulle gå i arv etter bestemmelsene i det kongelige patentet av 3 januar 1684, men uten hensyn til arvingens stand. Samtidig frafalt staten den hjemfallsretten som ifølge lensforholdet tilkom staten. Som følge av dette gikk Jarlsberg over til å bli et alminnelig stamhus.
Etter det kongelige patentet av 3 januar 1684 var også den tyske grenen av slekten Wedel arveberettiget til godset, og da slik at den tyske mannslinjen skulle gå foran norske kvinner og kvinnelinjer. Siden grevskapet ble opprettet i 1684 hadde besitteren imidlertid alltid vært av den norske mannslinjen. I 1927 var den norske mannslinjen blitt så sterkt redusert i antall at det var grunn til bekymring for at eiendommen skulle gå over til den tyske grenen av slekten. Den daværende stamhusbesitteren og fremstående medlemmer av hans arveberettigede slekt foreslo derfor overfor Regjeringen at arvegangsreglene skulle endres slik at stamhuset bare skulle kunne arves i den norske mannslinje. Til gjengjeld skulle eiendommen, når det ikke lenger fantes slik arving, tilfalle Universitetet i Oslo som fri eiendom. Samtidig som ordningen sikret at eiendommen beholdes i norske hender, medførte den også at Universitetet i Oslo før eller senere ville erverve betydelige verdier både i økonomisk og kulturell henseende (jf Ot prp nr 57 (1927) side 3). Hensikten med å gjøre arvefølgen agnatisk var altså å beholde stamhuset på norske hender. Endringen ble gjennomført ved lov 4 juli 1927 nr 11 § 2.