Ot.prp. nr. 40 (1998-99)

Om lov om endring i lov av 11. juni 1976 nr 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)

Til innholdsfortegnelse

9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Som det fremgår av drøftingen ovenfor, er virkemidlet av så generell karakter at det ikke kan gis et konkret tallanslag på de samlede kostnadene og den samlede nytten som blir et resultat av den endrede tilpasningen i økonomien.

Det forutsettes ikke noen vesentlig økt økonomisk belastning for bedrifter og virksomheter som en følge av at substitusjonsplikten innføres. Regelen krever ikke fare- eller risikovurdering eller gjennomføring av substitusjon dersom det medfører «urimelig kostnad eller ulempe». Det stilles allerede i dag krav om kunnskapsinnhenting og vurdering i forbindelse med bruk av kjemikalier etter arbeidsmiljøloven, produktkontrolloven og forurensningsloven, samt forskrifter om internkontroll og HMS-datablad. Det forventes dermed ingen vesentlig økning i virksomhetenes utredningsaktivitet, selv om risikovurdering av alternativer vil måtte bli sterkere fokusert, og øke noe i omfang.

Innføring av en substitusjonsplikt kombinert med den eksisterende kunnskaps- og aktsomhetsplikten i produktkontrolloven vil føre til en økt og hurtigere overgang til bruk av bedre alternativer enn i dagens situasjon. Nytten ligger først og fremst i de reduserte skadevirkninger på mennesker, dyr og planter som redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier innebærer. Den vil også kunne bidra til at kostbare reparasjonstiltak ikke blir nødvendig i like stor grad som ellers. Eksempelvis er kostnadene ved opprydding i miljøet, f.eks. i forurenset grunn eller sedimenter, svært høye sammenlignet med tiltak rettet inn mot å unngå skadelige tilførsler. For mange farlige kjemikaliers vedkommende utgjør diffuse utslipp, særlig fra produkter, i dag og framover den største faren for miljøet. Substitusjonsplikten vil bidra til at målene i miljøvernpolitikken om stans i utslippene av miljøgifter innen en generasjon og om generell reduksjon av risiko for skade på helse og miljø kan oppnås kostnadseffektivt, i den forstand at farlige kjemikalier først og fremst vil erstattes der miljøgevinstene ved substitusjon er størst og/eller kostnadene er minst. Dette gjør at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av forslaget etter all sannsynlighet vil være positiv. Svenske myndigheter ser substitusjonsplikten som en forutsetning for å nå generasjonsmålet.

Kostnadsoverveltning til brukere og forbrukere kan medføre høyere priser på helse- og miljøfarlige kjemikalier eller produkter der disse kjemikaliene inngår som innsatsfaktorer. På den annen side vil redusert innhold av kjemikalier i avfallsfasen innebære reduserte avfallsbehandlingskostnader for sluttbruker. For myndighetene vil redusert bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier redusere omfanget av spesialavfall. Aktiv bruk av substitusjon fra næringslivet vil bidra til måloppnåelse og dermed også i noen grad kunne redusere behovet for annen virkemiddelbruk fra myndighetenes side.

Etterspørselen vil kunne vris mot produkter med mindre skadelige kjemikalier. For forbrukerne vil effekten av eventuelle økte priser motvirkes av at den generelle risiko ved kjemiske produkter reduseres. En vridning mot mer miljøvennlige produkter kan også være et konkurransefortrinn i en økonomi der det stadig blir økt internasjonal regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Forslaget til lovregel gjør ingen endringer i eksisterende myndighets- og tilsynsstruktur. Tilsyn vil skje som del av Statens forurensningstilsyns vanlige tilsynsoppgaver, og det forventes ikke økte kostnader av betydning. I alle tilfelle vil kostnader forbundet med informasjon, veiledning og kontroll med prinsippet bli omfordelt og dekket innenfor eksisterende rammer.