6 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Det foreslås at endringene i trygderettsloven og folketrygdloven trer i kraft straks, jfr forslaget til endringslov avsnitt III nr 1.

De fleste endringene gjelder praktiske omlegginger av Trygderettens arbeidsordning, der det ikke er behov for overgangsregler, verken av hensyn til Trygderetten eller partene. F eks innebærer opphevelsen av ankeutvalget og innpassingen av reglene om forenklet kjennelse i klare avslagssaker ingen reelle endringer i forhold til den enkelte sak som avgjøres på denne måten. Dersom Trygderetten ønsker å fortsette med ankeutvalget til den nye organisasjonsmodellen er gjennomført, skulle de nye bestemmelsene ikke være til hinder for dette. Forskjellen blir bare at Trygderetten ikke lenger pålegges å ha et eget ankeutvalg.

Når endringsloven trer i kraft, vil imidlertid Trygderetten ha en rekke saker under konkret behandling. I noen saker er behandlingen helt i startfasen, mens andre kan være tilnærmet sluttført. Det vil bero på omstendighetene i den enkelte sak hvorvidt og i hvilken utstrekning det vil være praktisk å anvende de nye reglene. Dette synes særlig å være en vurderingssak i forhold til de nye reglene om rettens sammensetning og om at det alltid skal gis begrunnelse når Trygderetten omgjør et vedtak. Eventuelt vil det være hensiktsmessig at det gis mer formelle regler om dette. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å kunne gi slike regler på de nevnte punktene, jfr avsnitt III nr 3 i forslaget til endringslov. Dette bør i tilfelle skje i nært samarbeid med Trygderetten og gjennomføringsprosjektet for omorganiseringen.

Endringene som går ut på å unnta visse sakstyper etter folketrygdloven fra behandling i Trygderetten (folketrygdloven § 21-12) foreslås ikke gitt virkning for vedtak som er gjort før endringsloven trer i kraft. Med vedtak menes vedtak i førsteinstans som kan bringes direkte inn for Trygderetten, og videre vedtak i klagesak for et fylketrygdekontor eller for Rikstrygdeverket. Unntaket fra behandling i Trygderetten vil dermed gjelde også når førsteinstansvedtaket er truffet før endringsloven trer i kraft, men ennå ikke er klagebehandlet i trygdeetaten etter reglene om dette. Det er først etter nevnte klagebehandling at anke til Trygderetten overhodet er aktuelt. Det vises til forslaget til endringslov avsnitt III nr 2.

Forslaget om at Trygderettens muligheter til å foreta mindre endringer i vedtak som bygger på skjønn - forslaget til ny § 20a i trygderettsloven - har en noe annen karakter enn de foreslåtte unntakene fra prøving i Trygderetten. Dette er som tidligere nevnt ikke en begrensning i prøvingsadgangen eller adgangen til å anke, bare en begrensning i Trygderettens muligheter til å omgjøre på grunnlag av sin prøving av saken. Dette - sammen med at det bare er mindre vesentlige endringer som avskjæres - kan tale for at denne endringen gis virkning for eldre saker i større utstrekning enn unntakene fra behandling i Trygderetten. Departementet finner imidlertid på bakgrunn av begrensningens faktiske virkninger for den ankende part at det bør gjelde den samme overgangsregel som når det gjelder unntakene fra behandling i Trygderetten, jfr forslaget til endringslov avsnitt III nr 2.