Ot.prp. nr. 56 (1997-98)

Om lov om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven)

Til innholdsfortegnelse

5 Kontroll

5.1 Generelt

Trygdeetatens vurdering av retten til kontantstøtte skal i utgangspunktet gjøres på bakgrunn av opplysninger gitt i søknad om kontantstøtte. Rikstrygdeverket vil utarbeide et eget søknadsskjema som skal benyttes. Ved søknad om kontantstøtte må søker gi alle opplysninger som er nødvendige for at trygdekontoret skal kunne vurdere om vilkårene for rett til støtte er oppfylte, jfr. punkt 4.1. Søker må gi opplysninger om barnets alder, hvorvidt barnet har barnehageplass og i så fall i hvilken barnehage. Han må også opplyse om hvilken ukentlig oppholdstid som er avtalt for barnet. Søkeren skal være forpliktet til å melde fra om alle endringer som har betydning for retten til kontantstøtte. Søkeren skal gjøres oppmerksom på at det kan medføre straffeansvar å gi uriktige opplysninger eller å unnlate å gi opplysninger som har betydning for retten til kontantstøtte.

Uriktige eller mangelfulle opplysninger fra søkeren vil kunne føre til feilutbetalinger. For å sikre korrekt utbetaling av kontantstøtte har trygdekontoret som utbetalingsinstans, behov for å kunne etterprøve søkerens opplysninger.

Økonomiregelverket for staten stiller krav om at det må være etablert metoder og tiltak som har til oppgave å avdekke og korrigere feil og mangler for å sikre korrekt gjennomføring ved tildeling og utbetaling av stønad, jfr. regelverkets kapittel 13, punkt 13-5.

5.2 Støttemottakers opplysningsplikt

Det foreslås at mottaker av kontantstøtte pålegges en lovbestemt opplysningsplikt vedrørende alle endringer av betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen på denne. Opplysningsplikten skal være parallell til den som gjelder i folketrygdloven og barnetrygdloven.

Det presiseres at opplysningsplikten ikke bare gjelder med hensyn til trygdekontorets mulighet til å vurdere hvorvidt det foreligger rett til kontantstøtte, men at den også gjelder forhold som medfører endringer av ytelsens størrelse. Opplysningsplikten vil komme i tillegg til den informasjonsplikten søkeren har i forbindelse med fremsettelse av søknad om kontantstøtte.

Den som søker om kontantstøtte skal på forhånd gjøres kjent med at trygdekontoret løpende får tilsendt og kontrollerer opplysninger om bruken av barnehage for barn i alderen 1 til 3 år.

5.3 Registre over barn i barnehage

5.3.1 Kommunen som registeransvarlig

Departementet foreslår at det lovfestes en plikt for kommunene til å opprette register over barn i barnehage. Registeret skal brukes av trygdekontoret til kontroll av støttemottakernes opplysninger vedrørende bruk av barnehage. Hensikten er å unngå feilutbetaling av kontantstøtte.

Det er naturlig at oppgaven som registerfører legges til kommunen. Kommunene har god kjennskap til barnehagesektoren gjennom sine oppgaver som barnehagemyndighet og forvalter av det statlige driftstilskuddet til barnehager. Kommunene er også barnehageeiere og gir i den forbindelse barnehagetilbud til over halvparten av alle barn som går i barnehage. Kontrollaspektet, herunder kvaliteten på kommunenes registre, vil inngå som en del av evalueringen av kontantstøtteordningen.

Det foreslås opprettet ett register for hver kommune, eventuelt bydel. De kommunale registrene skal opprettes i medhold av egen lovbestemmelse og omfattes således ikke av konsesjonsplikten etter lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre § 9, jf § 10, jf personregisterloven § 41. Ved utformingen av registeret vil det likevel bli lagt vekt på vilkårene som stilles til registerføring i personregisterloven § 11.

Registeret er vurdert i henhold til EUs personverndirektiv som etter planen skal implementeres i norsk rett innen oktober 1998. Departementet mener at registeret vil oppfylle de krav som stilles i direktivet.

5.3.2 Registerets innhold

Av hensyn til personvernet er det ikke tillatt å registrere andre opplysninger enn de som er nødvendige for å kunne vurdere retten til kontantstøtte. Registeret skal derfor kun inneholde opplysninger om:

  • fødselsnummer, navn og adresse til barn mellom 1 og 3 år med plass i barnehage

  • fødselsnummer, navn og adresse på den/de barnet bor fast hos

  • barnehagens navn og adresse

  • avtalt ukentlig oppholdstid i barnehagen

  • tidspunktet for når barnet begynte i barnehagen, når det eventuelt fikk endret oppholdstiden, eller eventuelt sluttet i barnehagen.

5.3.3 Informasjonsplikt for barnehagene

For at de kommunale registrene skal kunne inneholde de opplysningene som er nevnt i punkt 5.3.2, må barnehagene pålegges en informasjonsplikt til kommunene. Det foreslås at denne plikten legges til barnehageeieren. Barnehageeier kan eventuelt overlate den praktiske gjennomføringen av rapporteringen til styrer i barnehagen.

Barnehageeier pålegges å sende opplysningene om det enkelte barn til barnets bostedskommune. Ikke alle barnehager har dataverktøy, slik at innrapporteringen fra barnehagene også må kunne foregå på den måten at lister over barn med barnehageplass oppdateres manuelt.

5.3.4 Innsamling og kontroll av opplysninger og ajourføring av registeret

Departementet foreslår at det utarbeides standardiserte skjema for innhenting av opplysninger fra barnehagene. Etter at førstegangsregistrering er foretatt kan kommunen hver måned sende en ferdig utfylt liste over barn i barnehagen til den enkelte barnehageeier, som sørger for at listen oppdateres og returneres til kommunen. På denne måten kan både barnehageeier og kommunen konsentrere seg om endringer og derved minimalisere arbeidet. Standardisering vil gjøre innrapporteringen mer ensartet, og registreringsarbeidet mindre arbeidskrevende.

Kommunene skal føre kontroll med opplysningene fra barnehagene. Kommunene sitter inne med oversikter over antall barnehager, hvem som er eiere av disse, antallet barn og aldersfordelingen blant barna i barnehagen. I tillegg skal kommunene kunne gjennomføre stikkprøver i den enkelte barnehage for å kontrollere opplysningene som er gitt. Kommunene skal føre den samme kontroll med opplysninger fra alle barnehager, uavhengig av eierforhold.

Det foreslås at registeret oppdateres og ajourføres hver måned i forbindelse med innsending av nye opplysninger fra barnehageeier. Alle opplysninger om endringer for hele den tiden barnet har vært i barnehage mellom fylte 1 og 3 år, må oppbevares fram til opplysningene vedrørende det enkelte barn skal slettes fra det kommunale registeret. Departementet foreslår at alle opplysninger skal slettes ved barnets fylte 6 år.

5.3.5 Overføring av opplysninger fra kommunale registre til trygdeetaten

De kommunale registrene innrettes slik at trygdekontorene på en mest mulig effektiv måte skal kunne få overført de opplysninger som er nødvendige for å kunne føre kontroll med de opplysninger som er gitt i søknad om kontantstøtte. Ved utformingen av registrene skal det tas hensyn til kommunenes ulike forutsetninger, slik at opplegget for registreringen skal kunne fungere i alle kommuner.

Opplysningene i det kommunale registeret skal bare brukes i forbindelse med kontroll av opplysninger som er av betydning for retten til kontantstøtte og størrelsen av denne. Kommunene sender ajourførte opplysninger til trygdekontorene en gang i måneden. Opplysningene kommunene oversender til trygdekontorene skal kunne kjøres opp mot de opplysninger trygdeetaten mottar fra den som søker kontantstøtte. På denne måten vil man kunne unngå, eventuelt avdekke, urettmessig utbetaling av kontantstøtte for barn som har fulltids eller deltids barnehageplass.

Departementet foreslår at adgangen til å samkjøre kontrollregisteret mot trygdekontorenes registre over støttemottakere lovfestes i barnehageloven. Det skal lovfestes at registeret ikke må kobles med andre personregistre uten når dette skjer med hjemmel i lov.

5.3.6 Innsynsrett og utlevering av opplysninger

De registrerte har innsynsrett i opplysninger om dem selv. Innsynsretten skal som hovedregel gjennomføres ved utskrift eller kopi. Innsynsretten skal være gratis.

Utlevering av opplysninger fra de kommunale registre til andre enn de registrerte skal i utgangspunktet bare skje etter skriftlig avtale med barnas foresatte. Utenom i disse tilfellene kan utlevering bare skje dersom mottaker har hjemmel i lov til å kreve opplysninger.

5.4 Tidspunkt for første utbetaling av kontantstøtte

Det er et høyt prioritert mål at utbetalingen av kontantstøtte kan starte så raskt som mulig etter at ordningen har trådt i kraft, slik at de familiene som har rett til kontantstøtte fra 1. august 1998 skal slippe å vente unødig lenge på første utbetaling. Før utbetaling kan finne sted må de nødvendige administrative systemer være etablert i trygdeetaten. Rikstrygdeverket gir dette arbeidet høy prioritet.

For at trygdekontoret skal ha mulighet til å kontrollere støttemottakernes opplysninger om bruk av barnehage før første utbetaling finner sted, er det viktig at de kommunale kontrollregistrene kommer på plass så raskt som overhodet mulig. Barne- og familiedepartementet vil bistå kommunene i arbeidet med å etablere registre, først og fremst ved å bidra til utvikling av hensiktsmessig dataverktøy til bruk for registrering. Blant annet fordi registreringsoppgaven vil være av ulikt omfang, vil registrene neppe være på plass samtidig i alle kommuner. Tidspunktet for første utbetaling av kontantstøtte vil derfor kunne variere fra kommune til kommune. Det er nødvendig at trygdekontorene i oppstartingsfasen utviser en viss fleksibilitet i formkravene når det gjelder de kommunale registrene. Dersom enkelte kommuner har spesielle problemer med etablering av elektronisk register, bør trygdekontoret i en overgangsfase kunne kontrollere mot manuelle lister fra kommunen.

Selv om arbeidet med å etablere de nødvendige administrative systemer gis høy prioritet med sikte på at utbetaling av kontantstøtte kan komme i gang så raskt som mulig, må det påregnes etterbetaling av kontantstøtte. Departementets mål er at ingen som har rett til kontantstøtte fra august skal motta første utbetaling senere enn i desember 1998.

Til forsiden