Ot.prp. nr. 59 (2001-2002)

Om lov om endring av lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap)

Til innholdsfortegnelse

2 Gjeldende rett

2.1 Norsk rett

I finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2 avsnitt III §§ 2-18 til 2-24 er det gitt regler om omdanning av gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger til aksjeselskap/allmennaksjeselskap. Reglene ble inntatt i finansieringsvirksomhetsloven ved lov 15. juni 1990 nr. 19 med senere endringer, og er nærmere omtalt i NOU 1998: 14 s.125. Det er imidlertid ikke gitt regler om omdanning av sparebanker.

2.2 Utenlandsk rett

Et felles kjennetegn for europeiske sparebanker (eller sparekasser) er at disse opprinnelig ikke har vært organisert som aksjeselskaper. Departementet har fått opplyst at det er adgang til omdannelse i de øvrige nordiske land, Storbritannia, Østerrike, Italia, Nederland og Belgia, mens det ikke er omdanningsadgang i Tyskland og Spania. Det er videre opplyst at den vanligste formen for omdanning i disse landene er stiftelsesmodellen der en stiftelse i utgangspunktet mottar alle aksjer i den etablerte aksjebanken (det er i andre land ikke etablert en ordning med egenkapitalinstrument for sparebanker, slik grunnfondsbeviset er etablert i Norge). Landene har imidlertid valgt til dels svært forskjellige modeller for stiftelsens tilknytning til banken.

Departementet har også fått opplyst at det i flere av de land som har åpnet for omdanning, er lagt inn særskilte regler som skal motvirke oppkjøp av den omdannede banken. I Danmark må alle omdannede sparebanker ha vedtektsbestemte stemmerettsbegrensninger i fem år etter omdanningen. Videre har departementet fått opplyst at britiske banker som tidligere var medlemseid (sk. «building societies») under visse forutsetninger er beskyttet mot fiendtlige oppkjøp i fem år etter børsnotering. På Island er det en lovbestemt stemmerettsbegrensning på fem prosent i en omdannet sparebank.

2.3 EØS-rett

Den enkelte EØS-stat står fritt til å bestemme om det skal åpnes for omdannelse av sparebanker. Dette følger av prinsippet i EØS-avtalen artikkel 125 om at EØS-avtalen ikke på noen måte skal berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten.

Eventuelle lovregler om omdannelse må imidlertid respektere de grunnleggende bestemmelser i EØS-avtalen om ikke-diskriminering og reglene om fri etableringsrett og frie kapitalbevegelser. Dette innebærer bl.a. at det ikke kan fastsettes lovregler som gjør forskjell på norske og utenlandske investorer. Videre må eventuelle lovregler som begrenser adgangen til å kjøpe opp en omdannet sparebank bl.a. kunne begrunnes i allmenne hensyn, og de må ikke gå lenger enn nødvendig for å oppfylle sitt formål.

Til dokumentets forside