7 Særspørsmål
7.1 Vannfall ervervet uten vilkår om hjemfall
Vilkår om hjemfall ble innført som obligatorisk vilkår i loven gjennom konsesjonsloven av 1909. Enkelte vannfall ervervet før 1909 har også vilkår om hjemfall fastsatt i konsesjonen. Dersom et vannfall som ikke er konsesjonsbehandlet omsettes, utløses et krav om konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 1. I en slik situasjon vil det etter gjeldende lov bli fastsatt vilkår om hjemfall etter 60 år dersom kraftverk og vannfall blir overdratt til en privat aktør. Tilsvarende vilkår vil stilles ved overdragelser av aksjer eller parter i vannfalleiende selskaper, som må likestilles med en direkte overdragelse av kraftverket og vannfallet, jf. punkt 5.8.6 og forslaget til ny § 39.
Konsolideringsmodellen vil innebære et forbud mot å omsette kraftverk og vannfall direkte til private aktører fordi disse ikke kan få konsesjon, jf. forslaget til endringer i § 2. På samme måte vil det være forbud mot å omsette aksjer eller eierdeler i selskaper med vannfall uten hjemfallsvilkår som overskrider grensen som fastslått i ny § 39 til private.
Privat eide vannfall uten hjemfallsvilkår vil på samme måte som tidligere kunne overdras til offentlige aktører. Slike transaksjoner vil øke det offentlige eierskapet og være i tråd med formålet til konsolideringsmodellen om styrket offentlig eierskap.
7.2 Konsesjonsplikten etter industrikonsesjonsloven
7.2.1 Konsesjonsgrensen på 4 000 naturhestekrefter
Industrikonsesjonsloven § 1 første ledd, første punktum lyder:
«Uten tillatelse av Kongen (konsesjon) kan ingen andre enn staten med full rettsvirkning erverve eiendomsrett eller bruksrett til vannfall (fall eller stryk) som ved regulering antas å kunne utbringes til mer enn 4000 naturhestekrefter, enten alene, eller i forbindelse med andre vannfall som erververen eier eller bruker når fallene hensiktsmessig kan utbygges under ett.»
Grensen på 4000 nat.hk. ble hevet fra 1000 nat.hk. ved lovendring i 2004 (lov nr. 56/2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003-2004) og Innst. O. nr. 75 (2003-2004). Begrunnelsen for økningen var å legge til rette for økt småkraftutbygging gjennom en enklere konsesjonsprosess.
Bestemmelsen fordrer en vurdering av hvordan et gitt fall antas å kunne reguleres. Det er ikke et eventuelt konkret utbyggingsprosjekt som skal danne utgangspunktet for utregning av kraftgrunnlaget i fallet. Den endelige vurderingen av et falls kraftgrunnlag hører det under forvaltningens skjønn å ta stilling til.
7.2.2 Nærmere om ulike organisasjonsformer og fallerverv
Vannressursloven er eierskapsnøytral, og det foreslås at det samme heretter skal gjelde for vassdragsreguleringsloven. Konsesjon etter disse lovene kan gis både offentlige og private tiltakshavere.
Dersom rettighetene til fallet som søkes utbygd har én eier, kan dette bygges ut så lenge det ikke skjer noen overdragelse som krever konsesjon etter industrikonsesjonsloven. Det må vurderes om fall over konsesjonsgrensen som har to eller flere eiere, bør kunne bygges ut i fellesskap av grunneierne uten å være i strid med industrikonsesjonsloven. Ved at falleierne selv bygger ut, skjer det ikke noe erverv. Spørsmålet oppstår dersom den organisasjon som søker om konsesjon, i realiteten er et selvstendig rettssubjekt. Dersom det er tilfelle, må dette rettssubjektet ha konsesjon etter industrikonsesjonsloven. Slik konsesjon vil ikke kunne gis dersom eierne er private, jf. utkastet til ny § 2.
Det må bero på en nærmere vurdering hvorvidt slik felles utbygging kan skje uten at konsesjonsplikt utløses. I en slik vurdering vil det være relevant å se på hvorvidt den organisasjonsform som etableres gjenspeiler eierforholdene til fallet, og om de ulike vannfalleiernes posisjon kan identifiseres. I alle tilfeller vil enhver senere disposisjon som endrer eierforholdene etter en etablering være konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven med de begrensningene som følger av industrikonsesjonsloven § 1.
Det vil ikke være anledning til å etablere aksjeselskap uten konsesjon. Etablering av aksjeselskap som disponerer fallrettighetene må følge konsolideringsmodellens bestemmelser om offentlig eierskap.
Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak ble satt i kraft 1. januar 2008. For eksisterende samvirkeforetak er det gitt en overgangsperiode på fem år, men foretakene kan bli underlagt loven på et tidligere tidspunkt ved å sende en melding til foretaksregisteret. Departementet er kjent med at enkelte grunneiersammenslutninger er interessert i å organisere utbyggingsselskaper som samvirker. Spørsmålet om kraftutbygginger kan foretas gjennom samvirkeforetak uten at konsesjonsplikt utløses etter industrikonsesjonsloven, må avgjøres ut fra en konkret vurdering.
7.3 Videreføring av adgangen til unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett
Også i fremtiden vil det være behov for å legge til rette både for samfunnsmessig ønskelige rasjonelle sammenslutninger innen energiforsyningen, og for fusjoner av industriselskaper som innehar konsesjonspliktige vannfallsrettigheter.
Departementet har kommet til at hjemmelen for unntak fra konsesjonsplikt etter loven § 1 fjerde ledd (§ 1 nytt femte ledd) derfor bør opprettholdes. Unntaksbestemmelsen må praktiseres i tråd med konsolideringsmodellen. Det er derfor nødvendig å legge til grunn en strengere fortolkning av forarbeidene til bestemmelsen (Ot.prp. nr. 31 (1989-90), enn det som har vært etablert praksis i senere år. Prinsippene i konsolideringsmodellen som nå foreslås nedfelt i industrikonsesjonsloven og formålsbestemmelsen i § 1 nytt første ledd om offentlig eierskap skal tillegges stor vekt.