Ot.prp. nr. 64 (2004-2005)

Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester og lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven) m.v.

Til innholdsfortegnelse

16 Merknader til de enkelte paragrafer

16.1 Til endringene i barnevernloven

Til lovens tittel

Av praktiske årsaker foreslås at lov om barneverntjenester gis korttittelen «barnevernloven». Dette er i samsvar med den praksis som allerede har utviklet seg.

Til § 2-1 annet ledd

Det vises til de generelle merknadene i pkt. 2.

Til § 3-4

Kommunen skal i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige som har fremsatt søknad om asyl eller som har fått opphold på grunnlag av søknad om asyl, foreta en vurdering av vedkommendes behov og på bakgrunn av denne vurderingen tilby egnet botiltak. Vurderingsplikten omfatter også barn som har slektninger i Norge som kan tenkes å hevde at de har et foreldreansvar, samt barn som kommer som overføringsflyktninger og som ikke har hatt opphold i mottak. Det er opp til den enkelte kommune hvordan den vil organisere arbeidet med bosetting. Bosettingsarbeidet kan legges til kommunens barneverntjeneste eller til en annen etat i kommunen. Uavhengig av hvordan arbeidet er organisert skal barneverntjenesten foreta en undersøkelse etter barnevernloven dersom det i forbindelse med kommunens vurdering etter første ledd fremkommer opplysninger som gir rimelig grunn til å anta at barnet har behov for et tiltak etter barnevernloven kapittel 4.

Til § 4-4 annet ledd første punktum

Eksemplifiseringen av hjelpetiltak i § 4-4 annet ledd første punktum er utvidet. Det går direkte fram av bestemmelsen at besøkshjem og foreldrestøttende tiltak er hjelpetiltak barneverntjenesten kan tilby barn og foreldre. Oppregningen i bestemmelsen er ikke ment å være uttømmende, men gir eksempler på noen av de mest benyttede hjelpetiltakene. Eksemplifiseringen skal ikke være til hinder for at hjelpetiltak blir tilstrekkelig tilpasset det enkelte barns behov.

Til § 4-16

I § 4-16 er det foretatt en presisering av det ansvaret barneverntjenesten har for oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse. Bestemmelsen innebærer at barneverntjenesten skal innføre rutiner som sikrer at foreldrene kort tid etter omsorgsovertakelsen gis tilbud om veiledning og oppfølging. Videre skal barneverntjenesten etablere rutiner som sikrer oppfølgingen der foreldrene har ønsket at barneverntjenesten skal ha en slik oppgave. Oppfølgingsansvaret vil, som etter gjeldende rett, gjelde så lenge vedtaket om omsorgsovertakelse består. Oppfølgingen må tilpasses foreldrenes ønsker og situasjon til enhver tid. Barneverntjenesten skal foreslå aktuelle tiltak, og eventuelt instanser, som kan gi hjelp. Barneverntjenesten skal dersom foreldrene ønsker det formidle kontakt til aktuelle hjelpeinstanser. Foreldrenes behov kan ofte være sammensatte og omfattende, og en god og helhetlig oppfølging kan derfor kreve tjenester fra flere etater og hjelpeinstanser.

Til § 4-20 tredje ledd bokstav d og fjerde ledd

Av § 4-20 tredje ledd bokstav d fremgår at når fylkesnemnda for sosiale saker skal gi samtykke til adopsjon, skal fylkesnemnda samtidig vurdere om vilkårene etter adopsjonsloven for å innvilge adopsjon er tilstede. Det er vilkårene nedfelt i adopsjonslovens §§ 1-7 (unntatt § 5a som gjelder stebarnsadopsjon) og §§ 11, 14, 17 og 18 fylkesnemnda skal prøve.

I § 4-20 fjerde ledd fremgår at når fylkesnemnda gir samtykke til adopsjon skal departementet utstede adopsjonsbevillingen til fosterforeldrene uten forutgående prøving etter adopsjonsloven.

Til § 6-4 annet ledd

Bestemmelsen i siste punktum innebærer at både offentlige myndigheter og de yrkesutøvere som er nevnt i tredje ledd har opplysningsplikt i forbindelse med at fylkesnemnda skal behandle en sak etter lovens §§ 4-19, 4-20 og 4-21. Opplysningsplikten inntrer i disse tilfellene bare ved pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven, det vil si barneverntjenesten og fylkesnemnda. Opplysningsplikten gjelder i disse tilfellene ikke av eget tiltak. Er det ikke gitt pålegg, har vedkommende offentlig ansatte eller yrkesutøvere verken opplysningsplikt eller opplysningsrett.

De grupper opplysningsplikten omfatter kan pålegges å gi opplysninger under barneverntjenestens forberedelse av den aktuelle saken, og av fylkesnemnda eller barneverntjenesten mens saken er til behandling i fylkesnemnda. Det vises for øvrig til de generelle merknadene under pkt. 8.

Til § 6-10

Det vises til de generelle merknadene under pkt. 9.

Til § 7-1 bokstav i

Det vises til de generelle merknadene under pkt. 10.

Til § 9-2

Bidragsfogden skal ha ansvaret for å fastsette oppfostringsbidrag fra foreldrene i saker der et barn er plassert utenfor hjemmet etter at det er truffet vedtak om plassering med hjemmel i barnevernloven. Bestemmelsen kommer både til anvendelse ved frivillige plasseringer og ved plasseringer som foretas etter vedtak i fylkesnemnda. I begge tilfeller er det barneverntjenesten som sender kravet til bidragsfogden som avgjør kravet og eventuelt fastsetter det beløpet foreldrene skal betale. Ved frivillige plasseringer forutsettes det at den private part gjøres uttrykkelig oppmerksom på - og er innforstått med - at kravet vil bli fremsatt før det gis samtykke til plassering eller til videre plassering. Bestemmelsen er bare ment å skulle benyttes i de tilfellene det ikke er tvil om at foreldrene har økonomisk mulighet til å betale for barnet, jf. de generelle merknadene i pkt. 11.

Det fremgår av annet ledd siste punktum at barneverntjenesten har plikt til å gi bidragsfogden de opplysninger som er nødvendige i den enkelte sak. Dette innebærer at barneverntjenesten skal gi bidragsfogden de nødvendige opplysninger både i saker der barneverntjenesten fremsetter krav om oppfostringsbidrag og i de saker barneverntjenesten ikke krever bidrag, men hvor opplysningene er nødvendige for at bidragsfogden skal kunne stanse bidrag som er fastsatt med hjemmel i barneloven.

Regelverket som vil bli utarbeidet i tilknytning til bestemmelsen vil gi retningslinjer for det skjønn som skal utøves ved bidragsutmålingen.

Til § 9-5

Det vises til de generelle merknadene under pkt. 12.

16.2 Til endringene i sosialtjenesteloven

Til sosialtjenesteloven § 9-2

Det vises til de generelle merknadene under pkt. 13.

Til sosialtjenesteloven § 9-10a

Bestemmelsen innebærer at overprøvingen av fylkesnemndas vedtak skal skje direkte for lagmannsretten. Lagmannsretten er i disse sakene førsteinstans og skal være sammensatt av to fagdommere og tre meddommere, hvorav en eller to skal være fagkyndige oppnevnt av retten. Rettslig overprøving av fylkesnemndas vedtak etter sosialtjenesteloven og smittevernloven reguleres av sosialtjenesteloven § 9-10.

16.3 Til endringen i skatteloven

Til § 5-43 første ledd bokstav h

Oppfostringsbidrag etter barnevernloven skal skattemessig behandles på samme måte som barnebidrag etter barneloven. Dette innebærer at oppfostringsbidrag etter barnevernloven ikke lenger vil være fradragsberettiget for yteren eller skattepliktig for mottakeren.

Til forsiden