Ot.prp. nr. 69 (2008-2009): Om lov om endringer i barnevernloven

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunn

Det er et overordnet prinsipp i barnevernloven at det skal legges avgjørende vekt på hva som er barnets beste. Barnets grunnleggende behov for beskyttelse og omsorg må vektlegges framfor foreldrenes rettigheter. Hvordan barnets beste skal vurderes i enkeltavgjørelser er derimot et komplisert spørsmål.

Hva som til enhver tid anses som barnets beste, er i stadig utvikling. Utviklingen av de faglige vurderingene styres blant annet av ny forskning, systematisert kunnskap, og endringer i kulturelle normer.

Å ta konsekvensene av hva som er barnets beste, vil noen ganger være annerledes enn det foreldre ønsker eller mener er best for sin egen del. Slike avveininger er noen av de mest krevende oppgavene barnevernet står overfor. Barnevernets arbeid med å gi foreldre støtte og oppfølging i en slik situasjon, er en særdeles utfordrende oppgave.

Rammene for å utøve skjønn i barnevernet, reguleres gjennom lov- og regelverket. Betydningen av barnets beste som det overordnede prinsippet ble ytterligere styrket da Norge i 2003 inkorporerte FNs barnekonvensjon i norsk lovgivning. Barnekonvensjonen bygger på hovedprinsippene om at barn har rett til liv og helse, skolegang og utvikling, deltakelse og innflytelse, og omsorg og beskyttelse.

Barnevernet skal så langt som mulig være en forebyggende hjelpetjeneste, det vil si at tiltak først og fremst skal settes i verk for barnet og familien i hjemmet. Til grunn for dette ligger det som omtales som minste inngreps prinsipp. Barnevernet skal ikke treffe mer inngripende tiltak enn det som er nødvendig.

Å vokse opp med sine biologiske foreldre anses å være det beste for barn. Dette blir omtalt som det biologiske prinsipp. Spedbarn har behov for å ha nær og jevnlig kontakt med stabile, aktivt omsorgsfulle nærpersoner, som svarer på barnets initiativ og opptrer emosjonelt forpliktet overfor barnet. Dette er en forutsetning for at barnet, gjennom de voksnes oppmerksomhet, skal lære at det betyr noe og senere bli i stand til å søke nærkontakt og bli trygg nok til å utforske omgivelsene. Barnets søking etter oppmerksomhet fra en eller flere emosjonelt forpliktede voksenpersoner, vil i neste omgang forsterke den/de voksnes oppmerksomhet mot, og aktiviteter overfor barnet. En gjensidig tilknytningsprosess har startet.

Barn i Norge har tradisjonelt vokst opp innenfor en biologisk storfamilie, senere kjernefamilie. Denne sosiale tradisjonen har fått sin idémessige refleksjon i «Det biologiske prinsipp». Dette blir også avspeilet i internasjonale konvensjoner. Biologiske foreldre vil ofte ha et fortrinn i tilknytningsprosessen gjennom forberedelsene til barnets fødsel og gjennom tanker om at barnet er en del av en selv og en videreføring av slekten. For barn som lever sammen med ikke-biologiske foreldre, vil den kulturelle vektleggingen av biologisk slektskap kunne utgjøre en utfordring for selvforståelsen. Det avgjørende for barnet er likevel graden av, og kvaliteten i foreldrenes emosjonelle forpliktelse, relasjon og tilknytning, enten de er biologiske foreldre eller ikke.

Barn som har knyttet seg til foreldrene, vil vanligvis protestere mot å bli fjernet/isolert fra samliv med disse, selv om kvaliteten i kontakten fra den voksnes side ikke er tilfredsstillende for barnets sosiale eller kognitive utvikling. Barnet vil ofte søke å reetablere den brutte kontakten med de voksne det har knyttet seg til, samtidig som andre voksne som forsøker å innta tidligere omsorgspersoners plass avvises, enten de er biologiske foreldre eller ikke. Dette er en sentral begrunnelse for å sette inn tiltak i familien så tidlig at plassering av barnet utenfor den opprinnelige familien ikke blir nødvendig.

Barn som vokser opp i familier der foreldrene ikke er emosjonelt forpliktet overfor barnet, men opptrer avvisende eller likegyldig, gir barnet en forståelse av at det ikke betyr noe. Hvis denne for barnet ubehagelige situasjonen vedvarer, er det fare for at barnet ikke lærer hvordan det skal ta og beholde en emosjonelt forpliktende kontakt med andre. Det kan også skjerme seg fra nærrelasjoner til andre for å slippe den ubehagelige opplevelsen av forventet avvisning.

Vedvarende avvisende/ignorerende atferd fra foreldre vil vanligvis være vanskelig å snu gjennom familiebaserte tiltak, selv om det er metoder for å øke foreldrenes omsorgskompetanse. I slike situasjoner vil det ofte være nødvendig å flytte barnet til en familieramme der sosiale foreldre er innstilt på, kjenner metodene for, og praktisk kan gjennomføre det møysommelige tilknytningsarbeidet slike forsømte barn trenger, for i neste omgang å klare å inngå forpliktende forhold til andre. Det er alltid barnets beste som skal styre valg av tiltak i slike situasjoner.

Når foreldre ikke innehar ressurser til å skape forutsigbarhet og stabilitet for barnet må det biologiske prinsipp vike for barnets beste. Der det er motsetninger mellom barnets behov for trygghet og omsorg, og foreldres behov og ønsker, må barnets behov settes foran foreldrenes . Det er viktig at barnevernet griper inn tidlig før barnet har fått skader.

Det finnes mange klare indikasjoner på at dagens praksis på enkelte områder ikke i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barnets beste. Ulike publikasjoner basert på forskning, rapporter fra praksisfeltet og ikke minst fra tidligere barnevernsbarn, har bidradd til å gi viktig kunnskap i denne forbindelse. På bakgrunn av hvordan de aktuelle paragrafene har fungert i praksis, foreslås derfor enkelte presiseringer. Den viktigste målsettingen med de forslag til lovendringer som ligger i denne proposisjonen er å presisere og tydeliggjøre hensynet til barns rettigheter i loven.

Retten for et barn til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som gjelder barnet, og plikten til å legge vekt på barnets synspunkter i samsvar med alder og modenhet, er nedfelt i barnekonvensjonen artikkel 12. Dette prinsippet er også nedfelt i barnevernloven § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen. Senkingen av aldersgrensen for barns rett til å uttale seg fra 12 til 7 år gjennom en lovendring i 2003, var direkte knyttet til inkorporeringen av FNs barnekonvensjon i norsk lovverk. Samtidig er prinsippet om at barn og unge får gi uttrykk for sin mening en vesentlig forutsetning for å få klarlagt hva som er til det beste for det enkelte barnet. Departementet har derfor sett det som viktig å framheve barnets rett til medvirkning i forslagene.

For å unngå at barn blir skadelidende av å leve lenge i utilfredsstillende forhold i hjemmet og dermed være mer skadet når det først blir tatt under omsorg, foreslås det å innføre en lovfestet plikt til å regelmessig evaluere igangsatte hjelpetiltak. Om hjelpetiltakene ikke fungerer etter sitt formål, må omsorgstiltak vurderes. På den måten tydeliggjøres oppfølgingsansvaret til barnevernet i sterkere grad enn i dag. Det vises til kapittel 2 i proposisjonen.

I tillegg foreslås det i kapittel 3 å innføre strengere kriterier for tilbakeføring etter en omsorgsovertakelse. Bare dersom det er overveiende sannsynlig at omsorgen hos biologiske foreldre vil være forsvarlig skal en omsorgsovertakelse kunne oppheves.

Forskning viser at for enkelte barn kan adopsjon gi tryggere og mer forutsigbare oppvekstrammer enn langvarige fosterhjemsplasseringer. Dersom det regnes som sannsynlig at de biologiske foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, eller at barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet, skal kommunen vurdere adopsjon som barneverntiltak. Det foreslås i kapittel 4 å legge til rette for økt bruk av adopsjon gjennom justering av praksis.

I tillegg foreslår departementet å innføre et utvidet krav om begrunnelse i saker om ettervern, jf. kapittel 5, og å lovfeste plikt for barneverntjenesten til å utarbeide en individuell plan for de barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak, jf. kapittel 6. Departementet foreslår videre å lovfeste en plikt for barneverntjenesten til å gi tilbakemelding til melder, jf. kapittel 7, og å utvide barnevernets adgang til å gi opplysninger til yrkesutøvere etter lov om helsepersonell m.v., jf. kapittel 8. Departementet foreslår også å lovregulere sentre for foreldre og barn i barnevernloven, jf. kapittel 9. I kapittel 10 foreslår departementet å overføre det overordnede faglige tilsynet på barnevernområdet til Statens helsetilsyn.

Kapittel 11 angir de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget.

Kapittel 12 inneholder departementets merknader til de enkelte bestemmelser i forslaget. Departementet foreslår i tillegg en teknisk endring i §§ 2-1 og 2-3. Endringen foreslås for å rette opp feil i lovteksten. Forslaget til lovendringer har av denne grunn ikke vært på høring. Dette forslaget omhandles kun i merknadene til lovforslaget under kapittel 12.

1.2 Høringen

Barne- og likestillingsdepartementet sendte 23. oktober 2008 et høringsnotat med forslag til lovendringer til følgende høringsinstanser:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Finansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

Kunnskapsdepartementet

Utenriksdepartementet

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region Midt-Norge

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region sør

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region vest

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst

Barneombudet

Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge

Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet

Barnevernets uviklingssenter i Nord-Norge

Datatilsynet

Domstolsadministrasjonen

Fylkesmennene

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Helsedirektoratet

Helseregionene

Helsetilsynet i fylkene

Høgskolen i Bergen

Høgskolen i Bodø

Høgskolen i Finnmark

Høgskolen i Harstad

Høgskolen i Lillehammer

Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Sogn og Fjordane

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Telemark

Høgskolen i Østfold

Høgskulen i Volda

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Landets distriktspsykiatriske sentra

Landets kontrollkommisjoner

Landets pasientombud

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt kunnskapssenter for folkehelsen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Norges Forskningsråd (NFR)

Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Norsk senter for barneforskning (NOSEB)

Norsk senter for menneskerettigheter

Politidirektoratet

Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri

Regjeringsadvokaten

Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Riksrevisjonen

Sametinget

Senter for medisinsk etikk (SME)

Sivilombudsmannen

Statens helsetilsyn

Statens råd for funksjonshemmede

Statistisk sentralbyrå

Sysselmannen på Svalbard

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Tromsø

Utlendingsdirektoratet

Utlendingsnemnda

Fylkeskommunene

Kommunene

Longyearbyen lokalstyre

Akademikerne

Aksjonsgruppa for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre

Aleneforeldreforeningen

Antirasistisk senter

Arbeidsgiverforeningen NAVO

Barnejuridisk Forum

Barneverninstitusjonenes Samarbeidsforum

Childwatch International - UiO

Den norske Legeforening

Den Norske Advokatforening

Den Norske Dommerforening

Den norske tannlegeforening

Fagforbundet

Fellesorganisasjonen (FO)

Flerfaglig fellesorganisasjon

Foreldre- og barntiltak i Norge v/Nora Brataas «Vilde»

Foreningen 2 foreldre

Forum for Barnekonvensjonen

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

Helseansattes yrkesforbund

Helsetjenestens lederforbund

Juridisk Rådgivning for kvinner (JURK)

Juss-Buss

Jussformidlingen

Jusshjelpa i Tromsø

Kirkens bymisjon

Kirkens Familievern

KS

Kontaktutvalget for innvandrere og norske myndigheter

Koordineringsutvalget for psykiatriske ungdomsteam

Landsforeningen for barnevernsbarn

Landsorganisasjonen (LO)

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Norges Juristforbund

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norges Røde Kors

Norsk Barnevernsamband

Norsk Folkehjelp

Norsk Fosterhjemsforening

Norsk Fysioterapeutforbund

Norsk helse- og sosiallederlag

Norsk Kommuneforbund

Norsk Lærerlag

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

Norsk Pasientforening

Norsk Psykologforening

Norsk sykepleierforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Organisasjonen for foreldre/ barn tiltak

Organisasjonen for Private Barneverntiltak (OPB)

PRESS - Redd Barna Ungdom

Redd Barna

Redd Barnas Rettighetssenter

Ressurssenter for Pakistanske Barn

Rettspolitisk forening

Rådet for psykisk helse

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

SOS rasisme

Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for taperne

Unge funksjonshemmede

UNICEF-komiteen i Norge

Utdanningsforbundet

Utdanningsgruppens Hovedorganisasjon (UHO)

Voksne for Barn

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Den 19. desember 2008 sendte departementet ut et eget høringsnotat hva gjelder forslaget om å overføre det overordnede faglige ansvaret for tilsynet på barnevernområdet til Statens helsetilsyn til følgende høringsinstanser:

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Finansdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Kultur- og kirkedepartementet

Kunnskapsdepartementet

Utenriksdepartementet

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region Midt-Norge

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region sør

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region vest

Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst

Barneombudet

Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge

Barnevernets utviklingssenter på Vestlandet

Barnevernets uviklingssenter i Nord-Norge

Datatilsynet

Fylkesmennene

Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker

Helsedirektoratet

Helseregionene ( 5)

Helsetilsynet i fylkene

Høgskolen i Bergen

Høgskolen i Bodø

Høgskolen i Finnmark

Høgskolen i Harstad

Høgskolen i Lillehammer

Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Sogn og Fjordane

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Telemark

Høgskolen i Østfold

Høgskulen i Volda

Landets distriktspsykiatriske sentra

Landets kontrollkommisjoner

Landets pasientombud

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nasjonalt kunnskapssenter for folkehelsen

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Norges Forskningsråd (NFR)

Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri

Regjeringsadvokaten

Riksrevisjonen

Sametinget

Senter for medisinsk etikk (SME)

Sivilombudsmannen

Statens helsetilsyn

Statens råd for funksjonshemmede

Statistisk sentralbyrå

Sysselmannen på Svalbard

Universitetet i Agder

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Stavanger

Universitetet i Tromsø

Kommunene

Longyearbyen lokalstyre

Akademikerne

Arbeidsgiverforeningen NAVO

Barnejuridisk Forum

Barneverninstitusjonenes Samarbeidsforum

Den norske Legeforening

Den Norske Advokatforening

Den Norske Dommerforening

Den norske tannlegeforening

Diakonhjemmet Høgskole, Avdeling for sosial arbeid

Fagforbundet

Fellesorganisasjonen (FO)

Flerfaglig fellesorganisasjon

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

Helseansattes yrkesforbund

Helsetjenestens lederforbund

Koordineringsutvalget for psykiatriske ungdomsteam

KS

Landsforeningen for barnevernsbarn

Landsorganisasjonen (LO)

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Norges Juristforbund

Norsk Barnevernsamband

Norsk Fosterhjemsforening

Norsk Fysioterapeutforbund

Norsk helse- og sosiallederlag

Norsk Kommuneforbund

Norsk Pasientforening

Norsk Psykologforening

Norsk sykepleierforbund

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Organisasjonen for Private Barneverntiltak (OPB)

Rettspolitisk forening

Rådet for psykisk helse

Stiftelsen Landsforeningen Rettferd for taperne

Unge funksjonshemmede

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Høringsfristen ble satt til henholdsvis 12. desember 2008 og 13. februar 2009. Følgende høringsinstanser har avgitt realitetsuttalelse:

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Fylkesmannen i Aust-Agder

Fylkesmannen i Buskerud

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Hedmark

Fylkesmannen i Hordaland

Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Fylkesmannen i Nordland

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Oppland

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Fylkesmannen i Troms

Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vestfold

Fylkesmannen i Østfold

Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barneombudet

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet

Barnevernets Utviklingssenter i Midt-Norge

Barnevernets Utviklingssenter på Vestlandet

Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge

Datatilsynet

Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker i Oslo og Akershus

Helse Sør-Øst RHF

Helsedirektoratet

Helsetilsynet

Høgskolen i Lillehammer

Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Østfold

Høgskulen i Volda

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)

Politidirektoratet

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Region Sør

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Region Vest

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Region Øst, Aker UHF

Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) i Midt-Norge

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede

Statistisk sentralbyrå

Sykehuset Innlandet HF - BUP Hamar og Østerdalen

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo - Det medisinske fakultet

Universitet i Tromsø

Utlendingsdirektoratet

Asker kommune

Askim kommune

Balsfjord kommune

Bergen kommune

Bodø kommune

Bærum kommune

Dovre kommune

Drammen kommune

Enebakk kommune

Fredrikstad kommune, omsorgs- og oppvekstseksjonen

Frogn kommune

Gloppen kommune

HAFS-kommunane - HAFS interkommunale barneverntjeneste

Haugesund kommune

Horten kommune

Hurdal kommune

Lier kommune

Longyearbyen lokalstyre

Malvik kommune

Meråker kommune

Oslo kommune

Radøy kommune

Ringerike kommune

Risør kommune

Sandnes kommune

Skien kommune

Sola kommune

Songdalen kommune

Surnadal kommune

Trondheim kommune

Tønsberg kommune

Vestvågøy kommune

Barnejuridisk forum

Den norske advokatforening

Den norske Legeforening

Dommerforeningen - lovutvalget for familierett, arverett, skifte- og personrett

Fagforbundet

Fagrådet innen rusfeltet i Norge

Fellesorganisasjonen

Forum for Menn og Omsorg

Frelsesarmeen

KS

Landsforeningen for barnevernsbarn

Landsorganisasjonen (LO)

Norsk Helse og Sosiallederlag NHSL - Hordaland

Norsk Psykologforening

Norsk Sykepleierforbund

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norsk Barnevernsamband

Norsk Fosterhjemsforening

Organisasjonen for private barneverntiltak

Oslo barnevernsamband

Redd Barna

Samarbeidsforum for norske kollektiv

Stiftelsen Kirkens Bymisjon

Voksne for barn

Departementet har også mottatt høringsuttalelse fra:

Familiestiftelsen 15. mai

Gruppen til Familiens Selvstendige Rett, Redd Våre Barn og BarnasRett.no

Human Rights Alert

Sebbelows stiftelse

Sivilorganet for kontroll og overvåkning av rettssikkerhet - SIVORG

Stiftelsen Vilde

Stine Sofies Stiftelse

Departementet vil bemerke at det i enkelte høringsuttalelser pekes på forhold som ikke er diskutert i høringsnotatene. En del av disse forholdene er ikke behandlet i proposisjonen, men må eventuelt følges opp på annen måte.

Til toppen
Til dokumentets forside