Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 7 (1996-97)

Om lov om endringer i alkoholloven

Til innholdsfortegnelse

18 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hovedformålet med revisjonen av alkoholloven har vært å gjøre loven til et bedre og mer effektivt styringsinstrument for kommunene. Forslagene innebærer ikke betydelige endringer av økonomisk eller administrativ karakter for kommunene eller staten.

Hovedstrukturen i loven med kommunene som sentral bevillings- og kontrollmyndighet, opprettholdes. Omleggingen av bevillingssystemet fra å være personlig til å bli knyttet til «den for hvis regning virksomheten drives», vil for skjenkebevillingens del kunne medføre en forenkling av saksbehandlingen fordi systemet er likt hotellovens system for serveringsbevillinger. Innføringen av skjerpede og mer omfattende krav til bevillingssøkerne representerer den vesentligste endringen, og vil innebære mer omfattende saksbehandling for bevillingsmyndighetene. Den opplysnings- og meldeplikt som vil gjelde for skatte- og avgiftsmyndighetene betyr en økt arbeidsmessig belastning. Departementet legger imidlertid til grunn at det hos de berørte myndighetene vil kunne etableres effektive rutiner for saksbehandlingen i bevillingssaker. Samtidig må endrede rutiner og økt ressursbruk på dette området veies opp mot det forhold at myndighetene nå får et mer effektivt system og bedre kontroll med bevillingshaverne og utøvingen av bevillinger.

Kommunene vil få en merbelastning ved overføringen av statlig bevillingsmyndighet i forhold til skjenkebevillinger til turist- og høyfjellshoteller, skip som ikke er kollektive transportmidler og cruiseskip. Departementet vil imidlertid bemerke at en slik overføring for turist- og høyfjellshotellenes del trolig ikke vil innebære store realitetsendringer, fordi mange allerede i dag har kommunal bevilling. Forslaget innebærer en viss administrativ besparelse for staten. En utvidelse av adgangen til å servere alkohol uten bevilling vil innebære at kommunene får færre søknader å behandle.

Bevillingssøker, personer med vesentlige eierinteresser i eller vesentlig innflytelse på salgs- eller skjenkevirksomhet, styrer og stedfortreder kan bli pålagt å dokumentere at vandelskravene i loven er oppfylt. Det antas at slike pålegg medfører en relativt beskjeden belastning. Styrer og stedfortreder må dokumentere kunnskap om alkoholloven, og det må etableres en ordning for godkjenning av at kunnskapskravet er oppfylt, finansiert gjennom betaling for godkjenningen. Dette betyr at bevillingshaverne påføres en mindre utgift i denne forbindelse. Forslaget om at det kan stilles vilkår i bevillingen vil etter omstendighetene kunne påføre bevillingshaveren utgifter.

Innføringen av begrenset klageadgang over kommunale vedtak om salgs- og skjenkebevillinger vil i tillegg til å belaste kommunene, kunne bety en relativt stor administrativ og økonomisk merbelastning på fylkesmennene og departementet.

Departementet har foreslått å utvide rammen for taket på antall vinmonopolutsalg med ca 50. Gjennomføringen av dette forslaget medfører at investeringsbehovet i A/S Vinmonopolet vil øke betydelig i årene som kommer. Det forutsettes at utbyggingen må skje innenfor bedriftsøkonomisk forsvarlige rammer. A/S Vinmonopolet baserer i hovedsak sin utbygging på egenfinansiering, representert ved tilbakeholdte midler fra årlige driftsresultater. Økt utbyggingstakt når det gjelder utsalg er avhengig av at selskapet har en kapitalstruktur som gjør slik finansiering mulig.

Forslaget om å forbedre A/S Vinmonopolets ordning med forsendelsessalg i samarbeid med Postverket, vil medføre en økt administrativ og økonomisk belastning for selskapet. Omfanget av økt ressursbruk er det imidlertid vanskelig å fastslå før en forbedret ordning er utviklet og tatt i bruk.

Departementet foreslår økt satsing på forebyggende rusmiddelarbeid. Dette vil bli fulgt opp gjennom de årlige budsjettbehandlingene.

Til toppen
Til dokumentets forside