2 Proposisjonens bakgrunn
2.1 Arbeidsgruppas sammensetning og mandat
Den 18. januar 2002 nedsatte Landbruks- og matdepartementet ei arbeidsgruppe for bl.a. å lage forslag til lovregler om fordeling av arealverdier, kostnader og avbøtende tiltak ved gjennomføring av planer etter plan- og bygningsloven. Utvalget fikk følgende sammensetning:
Leder:
Jordskiftedommer Trond Magne Movik, Skien
Medlemmer:
Lagdommer Mats Stensrud, Trondheim
Forsker (senere avd.dir., Oslo kommune)
Inger-Lise Saglie, Oslo
Avd. leder (senere seksjonssjef, Statsbygg)
Ragnhild Johansen, Bærum,
Jordskifteoverdommer Dag Juvkam, Gjøvik
Gruppa fikk følgende mandat:
«Det skal lages forslag til lovregler som åpner for bruk av jordskifte eller jordskiftelignende virkemidler i byer og tettsteder (urbant jordskifte) med sikte på god arealutnyttelse og fordeling av fordeler og ulemper ved tiltaket på de berørte eiendommer. Gruppa skal også se på et slikt regelverk med hensyn til bedre arealbruk i andre områder. I denne sammenheng står problemstillinger knyttet til hyttebygging sentralt. Gruppa skal vurdere hvem som skal kunne initiere slike saker. Gruppa skal særlig vurdere grunneiere og kommuner i denne sammenheng.
Lovreglene skal fortrinnsvis vurderes inntatt i jordskifteloven, men andre alternativer kan være aktuelle. Det skal utformes henvisningsregler som bør tas inn i plan- og bygningsloven (PBL) og annet aktuelt lovverk.
Arbeidet skal bygge på behandlingen av spørsmålet i rapporten «Virkemidler for bedre arealbruk i byer og tettsteder» (vedlagt) og i NOU 2001: 7 og høringsuttalelsene til denne. Gruppa skal ikke foreta en egen vurdering av behovet for slike ordninger.
Lovreglene må samordnes med Planlovutvalgets forslag til endringer i PBL i den utstrekning det er naturlig. Gruppas forslag skal likevel være et selvstendig og uavhengig arbeid. Gruppa skal se særskilt på kostnadssida og kostnadsfordeling ved slike saker, inkludert en modell for fullfinansiering av jordskifterettens kostnader med saker som utløser verdier som klart overstiger disse kostnadene. For øvrig skal gruppa omtale økonomiske og administrative følger av sine forslag på vanlig måte. Gruppa skal være ferdig med sitt arbeid senest 31.12.2002.»
Arbeidsgruppa ble nedsatt på bakgrunn av sluttføringen av prosjektet «Samarbeid om virkemidler for bedre arealutnyttelse i byer og tettsteder 1.» Prosjektet var organisert som et samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet, Husbanken og Jordskifteverket, samt kommunene Bergen, Bærum, Kristiansand, Oslo, Skien og Sykkylven.
Konklusjonene fra dette arbeidet mht. bruk av jordskifte i urbane områder framgår av prosjektets sluttrapport. I pkt.V i sammenfatningen i sluttrapporten uttales det
«Urbant jordskifte framstår som et interessant supplerende virkemiddel i fortettingen. Prosjektet anbefaler at jordskiftelovens virkemidler tilpasses og gjøres fullt ut tilgjengelig i byer og tettsteder gjennom nødvendige endringer i jordskifteloven. Dette bør følges av samtidige justeringer i plan- og bygningsloven. Aktuelle tema er synliggjøring av jordskifte som virkemiddel, krav om privat reguleringsplan for flere eiendommer koblet til mulig bistand fra jordskifteverket, samt krav til utjevning av utbyggingsverdier mellom eiendommer.»
I delutredning, NOU 2001:7 «Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven», uttaler planlovutvalget at det vil se nærmere på en utvidet bruk av jordskiftevirkemidlene. På bakgrunn av dette henvendte Miljøverndepartementet seg til Landbruksdepartementet, og tok opp spørsmål om en nærmere utredning av jordskiftevirkemidler i tilknytning til gjennomføring av planer etter plan- og bygningsloven.
Arbeidsgruppa la fram sin rapport, «Forslag til jordskiftevirkemidler i byer, tettsteder og hytteområder - urbant jordskifte», april 2003. Arbeidsgruppa fremmet der konkrete forslag til endringer i jordskifteloven. Dette gjelder bl.a. forslag om fordeling av planskapte arealverdier og kostnader, avbøtende tiltak ved planskapte ulemper, skifte basert på nettonytte og arealmekling og rettsmekling.
Arbeidsrapporten ligger ved som utrykt vedlegg.
2.2 Hovedforslagene i arbeidsrapporten
Flertallet i arbeidsgruppa, lederen, Saglie, Johansen og Juvkam foreslår at det stedlige virkeområde for jordskifteloven bør presiseres ved å ta inn en bestemmelse om at loven skal gjelde for hele landet med mindre det foreligger lovpositive unntak. Videre foreslår flertallet at §§ 34 a og 35 bokstav h, om henholdsvis fellestiltak og bruksordning med hensyn på grus, vannretter m.v., gjøres gjeldende for hele landet.
Flertallet foreslår at det innføres en ny sakstype under lovens § 2 om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike fellestiltak ved gjennomføring av reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningsloven.
Flertallet foreslår videre at det innføres en ny sakstype for gjennomføring av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner med sikte på å avbøte ulemper som er skapt av slike planer.
Et annet flertall, lederen, Johansen og Juvkam foreslår at det må være enighet om å kreve jordskifte for å kunne fremme sak om gjennomføring av reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner. Medlemmet Saglie mener at ønsket om å unngå ekspropriasjonslignende inngrep tilsier at det alltid bør kreves enighet ved bruk av alle typer jordskiftevirkemidler i byer og tettsteder.
Flertallet, lederen, Johansen, Juvkam og Saglie foreslår at det skal skiftes etter netto nytte ved gjennomføring av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner.
Flertallet foreslår at plan- og bygningsloven bl.a. endres slik at kommunene får hjemmel til å sette vilkår om at reguleringsplan og bebyggelsesplan ikke kan gjennomføres uten at det skjer en fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike fellestiltak.
Flertallet foreslår at det innføres hjemmel for en forskrift om forsøksordning med rettsmekling ved jordskifterettene og jordskifteoverrettene. Videre foreslår flertallet at det innføres hjemmel for en forskrift om forsøksordning med arealmekling ved disse rettene.
De enkelte forslag behandles nærmere under kap. 5 i rapporten.
Mindretallet, medlemmet Stensrud, har avgitt en særmerknad. Med unntaket av forslaget til arealmekling, går han imot samtlige forslag fra arbeidsgruppa. Særmerknaden er av prinsipiell karakter og kan derfor vanskelig behandles under det enkelte lovforslag.
Når det gjelder jordskifterettenes begrensninger, uttaler mindretallet bl.a.:
«...Jordskifterettenes framtid er usikker. I Løkenutvalgets innstilling er det dissens. Flertallet går inn for at de skal fortsette som særdomstoler. Et mindretall, med senere støtte fra Den norske Dommerforening, har reist prinsipielle innvendinger mot jordskifterettene som domstoler og tilrår at de omdannes til forvaltningsorganer. Man bør ikke gi jordskifterettene nye, store oppgaver før Stortinget har behandlet NOU-en og tatt stilling til prinsippspørsmålet.»
Løkenutvalget uttaler på side 90:
«Når jordskifterettene etter §§ 20a og 41 er pålagt å klarlegge grunnlaget for jordskiftet, innebærer det at det er nødvendig å rette henvendelser og forespørsler til organer underlagt den utøvende myndighet. Den mest sentrale av innvendingene som er rettet mot jordskifterettene som uavhengige domstoler, gjelder også formene for slike kontakter og spørsmålet om det kan oppstå for tette bindinger.»
«...Løkenutvalget anbefaler endring av de «tvilsomme formuleringer» i §§ 20a og 41, og at man sikrer kontradiksjon ved at jordskifterettene skaffer seg informasjon fra forvaltningen
enten ved skriftlige henvendelser
eller ved at tjenestemennene møter i åpen rett og forklarer seg...»
«Jordskiftedommerne er eksperter i å tilrettelegge for rasjonelle driftsenheter innenfor jord- og skogbruk
å bytte jord, skape bruksordninger, sams tiltak etc. mellom personlig eide virksomheter av denne art
å verdsette arealer som inngår i jordbruk, skogbruk og utmarksnæring.....»
«.. Jordskifterettene mangler nødvendig juridisk, økonomisk og teknisk kompetanse til å lede vurderinger og verdsettelse av eiendommer i byer og tettsteder.
Kort sagt er de lokalisert, bemannet og skolert for landbruket. Videre er deres arbeid primært knyttet til ubebygde arealer (todimensjonale saker), ikke til bebygde (tredimensjonale saker) ....»
«Man må begrunne og avgrense, hvis domsmyndighet skal overføres fra de alminnelige domstolene til jordskifterettene, enten det gjelder tvisteløsning eller skjønn.»
Når det gjelder jordskiftelovens begrensninger, uttaler mindretallet bl.a.:
«Som nevnt er det betydelige forskjeller mellom statisk jordbruk, skogbruk og utmarksnæring på den ene side og dynamisk eiendomsutvikling i urbane strøk. Jordskiftelovens spesielle bestemmelser passer ikke for byer og tettsteder. Der er ikke jorddyrking og skogproduksjon det interessante, men som Virkemiddelprosjektet oppsummerer:
villahagefortetting, innfylling og komplettering
omforming og gjenbruk
nybygging......»
Om jordskifte og ekspropriasjon uttaler mindretallet bl.a.:
«.....Jordskifte er en slags ekspropriasjonsartet naturalerstatning, jf. Andenæs 1998, s 390.
Å innføre jordskifte i byer og tettsteder i Norge vil være en dramatisk lovendring. Da er ikke lenger problemstillingen å gjøre urasjonelle jord- eller skogeiendommer i LNF-områder driftsøkonomiske. Den typiske problemstillingen blir å bytte tomter/deler av tomter mellom private for å skape mer lønnsomme («tenlige») bolig- og næringseiendommer. Hvilket tidsperspektiv skal man så ha på lønnsomheten/det tenlige?
Jordskifterettene må eventuelt foreta sammensatte og hypotetiske vurderinger. Når først «tapsgarantien» i jskl. § 3 anses oppfylt, fanger bordet. Involverte parter kan ikke trekke seg ut av jordskiftet. De ender kanskje opp med helt andre eiendommer med annerledes beliggenhet, og etter en enklere saksbehandling med nyttefordeling. Mens det offentlige fortsatt må gå veien om ekspropriasjon for å skaffe arealer til sine formål.
Jordskifte på denne måten vil være en omgåelse av ekspropriasjon med de tilhørende rettssikkerhetsgarantiene som er innebygget i materielle og prosessuelle lovbestemmelser.
Slikt jordskifte får lett preg av konfiskasjon og kan bli den sterkes rett mot den svake.
Tvungent arealbytte mellom private grunneiere i byer og tettsteder blir noe helt nytt.
Hvis man ikke har hjemmel for offentlig ekspropriasjon, kan man ikke i dag tvinge en eier til å avgi sin tomt på solsiden, mot å få et større areal på skyggesiden. Det hjelper ikke om det utløser millionverdier for naboen. Heller ikke om den økonomiske verdien av en større tomt på skyggesiden ekvivalerer med den mindre tomten på solsiden, for den som må bytte.
Fordeling av total gevinst eller nytte ved slike makeskifter reiser kompliserte spørsmål i forhold til norsk ekspropriasjonsrett. En variant av dette er flertallets forslag om at jordskifterettene etter vedtatt detaljplan skal omfordele areal og utbyggingsverdier ut fra rimelighetsvurderinger. Flertallet legger tilsynelatende opp til et tosporet system:
- på den ene side tradisjonell ekspropriasjon til
fordel for det offentlige med nøyaktig utmåling
av full erstatning, fortrinnsvis via rettslig skjønn ved alminnelig domstol,
- på den annen side urbant jordskifte for private, med en enklere saksgang, hvor jordskifterettene ut fra rimelighet og nytte omfordeler areal, rettigheter og gevinster.
Ikke bare arealbytter, men også bruksordninger i urbane strøk kan dreie seg om store beløp. Et typisk eksempel er disponering av parkeringsplasser i bysentrum.
For øvrig er det slik at det offentlige betaler sakskostnadene ved ekspropriasjon. Ved jordskifte fordeles de mellom partene.
Mindretallet ser det tosporete systemet som en fare for rettssikkerheten. Jordskifterettene gis stor makt. I realiteten overlates de den politiske virksomhet som myndighetene utøver ved vedtak om ekspropriasjon.
Avslutningsvis vil mindretallet framheve en problemstilling: Flertallets forslag er knyttet til planer. Men hva gjør man når et urbant jordskifte er gjennomført og planer legges på is eller skrinlegges? Skal man reversere eiendomsforholdene? Eller må de misfornøyde reise ny sak? Etter loven kan man begjære ny jordskiftesak når ti år er gått. Det er en dårlig trøst....»
Da uttalelsen fra mindretallet, medlemmet Stensrud, som nevnt er av prinsipiell karakter, slutter han seg følgelig heller ikke til de øvrige forslag fra flertallet. Med unntak for arealmekling, har han heller ikke merknader til det enkelte forslag.
2.3 Høringen
Departementet sendte arbeidsrapporten på høring 10 juli 2003. Høringsfristen ble satt til 1. desember 2003.
Av 128 høringsinstanser har følgende avgitt uttalelse:
Departementene:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Fiskeridepartementet
Justis- og politidepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Miljøverndepartementet
Utdanning- og forskningsdepartementet
Andre statlige organer:
Direktoratet for naturforvaltning
Direktoratet for sivilt beredskap
Husbanken
Riksantikvaren
Statsbygg
Fylkesmennene:
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Telemark
Fylkesmannen i Østfold
Fylkeskommunene:
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Lagmannsrettene:
Agder lagmannsrett
Jordskifteoverrettene:
Eidsivating jordskiftoverrett
Agder jordskifteoverrett
Gulating jordskifteoverrett
Jordskifterettene:
Akershus og Oslo jordskifterett
Lista jordskifterett
Nedre Telemark jordskifterett
Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett
Sør-Rogaland jordskifterett
Sør-Trøndelag jordskifterett
Vestfold jordskifterett
Øvre Buskerud jordskifterett
Øvre Telemark jordskifterett
Kommunene:
Bergen kommune
Eidsberg kommune
Hasvik kommune
Hol kommune
Oslo kommune
Porsgrunn kommune
Sauherad kommune
Øvre Eiker kommune
Organisasjonene:
Den norske Advokatforening
Friluftslivets fellesorganisasjon
Friluftsrådenes landsforbund
2FO Flerfaglig Fellesorganisasjon
Huseiernes Landsforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Boligbyggerlags Landsforbund
Norges Bondelag
Norges Jeger- og fiskeforbund
Norges Landskapsarkitekters Forening
Norges Naturviterforbund
Norske Sivilingeniørers Forening
2.4 Høringsuttalelsene
Departementet finner det hensiktsmessig å ta inn de generelle synspunktene fra høringsinstansene i tilknytning til uttalelsen fra mindretallet, medlemmet Stensrud, i et eget kapitel. I den grad høringsinstansene gir uttrykk for spesielle synspunkter vil disse bli kommentert under drøftelsen av de enkelte lovforslag.
2.4.1 Uttalelser fra departementene
I sin høringsuttalelse av 24. november 2003 uttaler Justisdepartementet bl.a.:
«Eiendomsretten har b>ant annet som funksjon å sikre trygghet og stabilitet i»Eiendomsretten har bl.a. som funksjon å sikre trygghet og stabilitet i samfunnsforholdene, som basis for et velfungerende både sosialt og økonomisk samfunnsliv. Eksisterende tingsrettslig lovgivning løser interessekonflikter mellom private parter med basis i regler som er utformet i lys av denne funksjonen ved eiendomsretten. Ved lovforslaget i Rapport april 2003 vil hensynet til å beskytte private etablerte bruksforhold få mindre vekt ved løsningen av interessekonflikter. Som det fremgår skal i enkelte tilfeller en part i en konflikt kunne fremme en jordskiftesak mot den annen parts vilje.»
Justisdepartementet uttaler bl.a. at gode grunner taler for at det offentlige, og i de jordskiftesaker som arbeidsrapporten behandler, kommunestyret, bør ha det avgjørende ord før jordskifte fremmes i urbane strøk, dersom ikke alle berørte parter samtykker. Dersom beslutningsmyndigheten legges til det offentlige, i dette tilfellet også til et organ med et lokalt og demokratisk fundament for sitt arbeid, oppnår man at en bredere helhetsvurdering ligger til grunn for eiendomsinngrepet, noe som anses lovgivningspolitisk ønskelig.
Justisdepartementet vil ikke se bort fra at jordskifte i urbane strøk kan ha gode sider ved seg som et virkemiddel for det offentlige alternativ til ekspropriasjon. Justisdepartementet mener likevel at det som et minstekrav ikke kan settes i gang uten frivillig tilslutning fra alle private berørte eller etter beslutning fra kommunestyret.
Justisdepartementet ber om at merknadene fra mindretallet, lagdommer Mats Stensrud, blir nøye vurdert i den videre prosess. Justisdepartementet slutter seg særlig til mindretallets bekymring knyttet til at jordskifteprosessen er komplisert, tidkrevende og kan koste grunneiere dyrt, blant annet på grunn av behov for advokatbistand. Dersom det åpnes for tvungent urbant jordskifte, herunder også om det bare skal kunne skje etter vedtak av det offentlige, bør det vurderes nærmere hvem som bør bære sakskostnadene i slike saker.
Miljøverndepartementet er positive til forslagene fra arbeidsgruppa, og mener at et såkalt «urbant jordskifte» kan være et godt system for å øke arealutnyttelsen i byer og tettsteder.
Kommunal- og regionaldepartementet ser positivt på forslagene fra flertallet i arbeidsgruppa. Det vises til at ekspropriasjon er et så vidt inngripende virkemiddel at mange kommuner «kvier seg for å ta den i bruk». Departementet viser til at tidsforbruket ved jordskifterettene kan være lang og ressurskrevende.
De andre departementer som har avgitt uttalelse, hadde ingen merknader til saken.
2.4.2 Uttalelser fra sentrale statsinstitusjoner
Husbanken ser positivt på forslagene i arbeidsrapporten og uttaler bl.a.:
«Husbanken ble kjent med tanken om urbant jordskifte gjennom medvirkning i det såkalte virkemiddelprosjektet (1998-2000) som utredet tiltak for å lette fortetting. Fortetting og transformasjon innebærer ofte kompliserte og konfliktfylte prosesser. Husbanken er bl.a. opptatt av muligheter for å bygge flere boliger i de største byene. Mangel på byggeklare tomter medfører prispress og forsinkelse i denne sammenheng. Det er viktig at egnede «restarealer» og transformasjonsområder kan tas i bruk til boligbygging.»
Statsbygg viser bl.a. til de gode erfaringer en har ved bruk av jordskifte i urbane strøk i andre land. Statsbygg viser i denne sammenheng til at de har lang erfaring med gjennomføring av store utbyggingsoppgaver i komplekse bysituasjoner, og at de har ofte støtt på problemene som omtales i arbeidsrapporten, for eksempel i Bjørvikaplanleggingen. Dette gjelder både løsning av interessekonflikter, fordeling av kostnader og utgifter og tilrettelegging av eiendomsforholdene for utbygging.
2.4.3 Uttalelser fra fylkesmennene
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag mener at jordskifterettene mangler nødvendig kompetanse, at jordskiftesakene er ressurskrevende, tar lang tid, og at jordskifterettenes formelle status ikke er avklart på det tidspunktet uttalelsen ble avgitt.
De øvrige fylkesmannsembeter som har uttalt seg, stiller seg positive til forslagene i rapporten.
2.4.4 Uttalelser fra kommunesektoren
Sør-Trøndelag fylkeskommune er den eneste av fylkeskommunene som har avgitt uttalelse. Fylkeskommunen ser positivt på forslagene.
De primærkommuner som har uttalt seg, stiller seg i all hovedsak positive til forslagene i rapporten.
Oslo bystyre uttaler enstemmig bl.a:
«På bakgrunn av at nasjonal arealpolitikk vektlegger fortetting som byutviklingsstrategi og at antallet private planforslag er økende, er Oslo kommune enig i at det er behov for å prøve ut ytterligere virkemidler i forbindelse med privat planlegging og tilrettelegging for mer effektiv gjennomføring av planer. En ser at private planforslag ofte følger grunneiers eiendomsgrenser, mens det sett ifra samfunnets side, er behov for å planlegge og bygge ut flere eiendommer under ett for å oppnå gode løsninger. Kommunene kan også ha liten styring med private planforslag da det politisk sett ofte ikke er ønskelig å nytte sterke nok virkemidler, og de økonomiske ressursene til daglig blir for knappe til å kunne gå inn med tilstrekkelige med offentlige midler til å få vesentlig innflytelse på planleggingen og gjennomføringen eller til å fremme tilstrekkelig med offentlige planer.
Til forslagene om virkemidler har kommunen følgende kommentarer:
Bruk av jordskifte i urbane strøk:
Oslo kommune ser det som ønskelig at bruk av jordskifte ikke medfører eller oppfattes som en for sterk inngripen i enkeltes eiendommer. Uten å gå nærmere inn på diskusjonen om i hvilke tilfeller det bør være enighet eller ikke, mener kommunen imidlertid at det mange ganger kan være nødvendig med «tvungent»jordskifte, dvs, at et flertall av grunneierne eller kommunen kan begjære slikt skifte, for å oppnå gode privatøkonomiske, samfunnsøkonomiske og miljømessige løsninger. Dette har større aktualitet i dagens situasjon da kommunen har mindre deltakelse og innflytelse ved planutarbeidelsen enn tidligere».
Bergen bystyre uttaler ensstemmig:
«Bergen kommune er positiv til flertallets forslag om å kunne gi bestemmelser om fordeling av arealverdier og kostnader gjennom bestemmelsene til område- og detaljplan. For at dette skal kunne brukes riktig forutsetter det tilstrekkelig kapasitet og kompetanse fra kommunens side. Kommunen er av den oppfatning at en fastsetting av arealverdiene og kostnadene knyttet til private forslag kan bidra til mye av det samme som er nevnt under arealmekling, jf betraktningene om en mer helhetlig planlegging og rettferdig gjennomføring. Dette gjelder særlig dersom disse to virkemidlene kombineres. Det er da tenkelig og ønskelig at dette vil ha mye av den samme effekten som en gjennomføring av «urbant jordskifte» i regi av jordskifterettene. Arealmekling og utvidet bruk av bestemmelser til område- og detaljplan vil imidlertid i større grad være basert på frivillighet.
Bergen kommune ser imidlertid at et rettslig «urbant jordskifte» kan være hensiktsmessig i visse tilfeller. Men en løsning basert på arealmekling og nedfelling av fordelingen av arealverdier og kostnader i bestemmelsene, må være utgangspunktet for å nå ønsket målsetting - fremfor «urbant jordskifte». Skal jordskifteretten opptre i sentrale byområder, forutsettes nødvendig kompetanse til å håndtere planfaglige, juridiske og økonomisk sider av dette feltet.»
Porsgrunn kommune mener at mindretallet i arbeidsgruppa, medlemmet Stensrud, setter fokus på sider ved en eventuell bruk av jordskiftelovgivningen som tilsier at en bør overveie spørsmålet grundig før en vedtar eventuelle lovendringer. Kommunene legger vekt på at argumentene knytter seg til kompetanse, rettssikkerhet og tid.
De andre kommunene som har uttalt seg, stiller seg positive til flertallsforslagene og begrunnelsene for disse. Det vises nærmere om dette under de enkelte lovforslag.
2.4.5 Uttalelser fra lagmannsrettene
Agder lagmannsrett, som har avgitt uttalelse på vegne av lagmannsrettene, tiltrer synspunktene til mindretallet i arbeidsgruppa, medlemmet Stensrud.
2.4.6 Uttalelser fra organisasjoner
Advokatforeningen uttaler bl.a.:
«Forslaget om innføring av jordskifte i urbane strøk ved innføring av ny bokstav h i jordskifteloven § 2 er en rettslig nyskapning, og reiser prinsipielle spørsmål med hensyn til avgrensning mot ekspropriasjonen. Det vises forsåvidt til mindretallet (Mads Stensrud) sine merknader rapporten pkt. 6.4.
Advokatforeningen peker på at de forhold som vil gå inn under denne foreslåtte kompetansen til jordskifteretten vil egne seg for arealmekling, jfr. ovenfor. Dersom det ikke er mulig å oppnå enighet mellom berørte parter om planlegging og eventuelt arealbytte, så er Advokatforeningen av den oppfatning at jordskifteretten ikke bør tillegges kompetanse til å bindende fastsette tvungne ordninger.
Flertallets forslag innebærer at jordskifteretten vil få kompetanse til å fastsette tvungen avståelse og verdsetting av grunn i urbane strøk. Advokatforeningen legger til grunn at slike ordninger reiser kompliserte spørsmål om nytte og verdsetting som mest betryggende kan fastsettes gjennom ordinær ekspropriasjon. Det vises her til mindretallets merknader som Advokatforeningen slutter seg til.
Advokatforeningen legger til grunn at jordskifterettens avgjørelse i saker om jordskifte i urbane strøk skal kunne påankes til lagmannsretten i samsvar med jordskiftelovens § 61. Det vises i denne forbindelse til at ankebehandlingen i jordskiftesaker i dag er uoversiktlig og til dels uklar. Det påpekes at denne uklarhet med hensyn til hvordan anken skal behandles er uheldig og ikke bør videreføres til nye sakstyper - i alle fall ikke før jordskifterettens fremtidige funksjon er avklart»
Advokatforeningen peker på at det fremstår som et generelt problem at jordskiftesaker innenfor dagens ordinære system dels tar svært lang tid - særlig fordi det gjerne avholdes flere rettsmøter før saken tas opp til avgjørelse av jordskifteretten.
Advokatforeningen viser til behovet partene vil ha til juridisk bistand og forutsetter at dette dekkes av det offentlige. Det vises i denne sammenheng til skjønnslovens bestemmelser om sakskostnader ved ekspropriasjon.
Huseiernes landsforbund slutter seg i hovedsak til mindretallet, medlemmet Stensrud sine synspunkter.
De øvrige organisasjoner har ingen merknader eller stiller seg positive til flertallsforslagene i arbeidsrapporten.
2.4.7 Uttalelser fra jordskifteoverrettene og jordskifterettene
Jordskifteoverrettene og jordskifterettene viser bl.a. til at jordskifteloven alt gjelder i «urbane områder». Sør- Rogaland jordskifterett uttaler bl.a.:
«Arbeidsgruppa har delt seg i eit fleirtal og et mindretal. Etter vårt syn gjer ikkje fleirtalet i gruppa framlegg om vesentlege endringar i jordskifterettanes kompetanse. Vi støttar ei klargjering av jordskifterettane sin stadlege kompetanse utan at vi kan sjå at dette medfører ei utviding i høve til i dag.
Mindretalets votum og grunngjeving ville derimot ha gitt ei kraftig endring om det skulle gjennomførast. Problemstillingane som mindretalet reiser er for det meste velkjende og etter kvart utførlig drøfta, mellom anna i Løkenutvalgets innstilling (NOU 2002:9) og i regjeringas oppfølging av denne (ot.prp.nr. 106 2002-2003). I denne samanhengen finn vi det meir enn tilstrekkeleg å vise til desse.»