3 Bakgrunnen for utvidelsen av afp-ordningen i privat sektor

Ved tariffoppgjøret i 1996 avtalte Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening at det skulle etableres en pensjonsordning for arbeidstakere på 62 og 63 år som etter en lengre yrkeskarriere ønsker å gå av med hel eller delvis pensjon. Partene ble enige om å rette en henvendelse til sine respektive hovedorganisasjoner, LO og NHO, om å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede hvordan en slik pensjonsordning kan gjennomføres. Formuleringen om tidligpensjon fra denne avtalen, ble senere tatt inn også i andre overenskomster.

Regjeringen ble i forbindelse med mellomoppgjøret for 1997 gjort kjent med at LO og NHO ønsket en medvirkning fra Regjeringens side. I forbindelse med utformingen av en tidligpensjonsordning hadde Regjeringen tidligere varslet at det ikke ville bli gitt statstilskott utover AFP-ordningen fra 64 år og oppover. Partene var således inneforstått med at de direkte pensjonsutgiftene ved en ytterligere nedgang i pensjonsalderen skulle bæres av arbeidslivet selv. Partene ønsket imidlertid å få avklart om ordningen for 62- og 63-åringene kunne baseres på det samme regelverket som dagens AFP-ordning, jf brev av 17. mars 1997 fra LO og NHO som følger som utrykt vedlegg. I brev av 5. april 1997 fra statsministeren til partene heter det:

«Regjeringen er innstilt på å bidra til en tidligpensjonering for arbeidstakere - som nå har hatt en lengre yrkeskarriere, og som har behov for en verdig avslutning av denne. Eldre arbeidstakere er en sammensatt gruppe, og mange av dagens eldre har startet tidlig i arbeidslivet. I denne sammenheng er de ulike ordningene for førtidspensjon viktige elementer innenfor en samlet pensjonspolitikk.

For Regjeringen er også ønsket om å få flere eldre til å fortsette lenger i arbeid et sentralt utgangspunkt for pensjonspolitikken, og det er et mål å heve den gjennomsnittlige avgangsalderen, slik vi har uttrykt det i Langtidsprogrammet.

Når regelverket for nye pensjonsordninger skal utformes, er det viktig også å legge vekt på langsiktige hensyn og at yrkeskarrierer endrer seg. Utbygging av skole og videreutdanning gjør at norske arbeidstakere nå gjennomgående starter sin yrkesaktivitet seinere enn det som var vanlig for den eldre delen av dagens arbeidsstyrke. Som illustrasjon var andelen av alle 18-åringer under utdanning i 1962 på 34 pst. mens den i 1992 var på 82 pst.

De som i de seinere år har gått inn i yrkeslivet står overfor et mindre fysisk krevende arbeid og et bedre arbeidsmiljø. Videre øker den gjennomsnittlige levealderen, og de eldre vil etter hvert ha bedre helse enn tilsvarende aldersgrupper i dag. I begynnelsen av det neste århundre vil veksten i arbeidsstyrken stanse. Samtidig blir det et økende behov for offentlig innsats knyttet til omsorg, helse og utdannelse. Dette behovet er allerede stort. Det blir derfor særlig viktig å legge til rette for en høy og langvarig yrkesdeltakelse.

Regjeringen ser det derfor som viktig at reglene av pensjonsopptjenings- og skattemessig art blir utformet slik at de ikke blir varige i en situasjon der yrkesmønsteret endrer seg.

Regjeringen vil derfor gå inn for at:

1. Rikstrygdeverket og trygdekontorene skal medvirke ved beregning og utbetaling av tidligpensjon.

2. Tidligpensjonister ved fylte 64 år kan gå over på AFP-ordningen.

3. Personer som tar ut tidligpensjon skal få poengår i folketrygden som tidligpensjonist.

4. Skattebegrensningsregelen også skal omfatte tidligpensjonister mellom 62 og 64 år.

5. Det månedlige sluttvederlaget i tidligpensjonsordningen, begrenset oppad til det månedlige sluttvederlaget i AFP, skal være skattefritt for 62- og 63-åringer.

6. Lovbestemmelsene nevnt i pkt. 4 og 5 over vil bli utformet slik at de for nye pensjonistilfeller fases ut med virkning fra 1. januar 2007. Bestemmelsen nevnt i punkt 3 vil bli vurdert utfaset fra samme tidspunkt.

Regjeringen vil dessuten nedsette et offentlig utvalg for å vurdere ulike former for fleksibel førtidspensjonering med sikte på å få til en høyere pensjoneringsalder. For å oppnå dette skal utvalget bl.a. vurdere spørsmål knyttet til pensjonsnivået i tidligpensjonsordninger og forholdet til folketrygdens regelverk. LO og NHO vil bli invitert til å være med i et slikt utvalg.»

I forbindelse med mellomoppgjøret for 1997 inngikk LO og NHO følgende avtale vedrørende tidligpensjon for 62- og 63-åringer, se Riksmeklingsmannens protokoll:

«IV. AVTALEFESTET PENSJON - AFP

a) Avtale om AFP.

Dagens AFP-ordning utvides fra 1. oktober 1997 til å omfatte 63- åringer og fra 1. mars 1998 til å omfatte 62-åringer.

Administrativt og informasjonsmessig vil det gi en betydelig forenkling at betingelsene for AFP gjøres like for alle aldersgrupper fra 62 til 67 år. Dette krever følgende justeringer:

• Inngangskriteriene skal være de samme for alle aldersgrupper og følge dagens AFP-ordning.

• Pensjonsordningen skal - som dagens AFP-ordning - omfatte alle ansatte i bedrifter som er bundet av tariffavtale mellom LO og NHO.

• Bedrifter kan med arbeidstakere i full stilling inngå skriftlig avtale om delpensjon slik at arbeidstakeren kan trappe ned sin yrkesaktivitet med en eller to hele arbeidsdager, dvs. 20 % eller 40 % reduksjon i forhold til full stilling.

• Arbeidstaker som benytter seg av ordningen skal være sikret ytelser lik dagens AFP-ordning, dog slik at ingen får mer enn 70 % av løpende lønnsinntekter på årsbasis. Denne justering i någjeldende AFP-ordning skal bare gjelde for personer som pensjoneres etter 1. oktober 1997.

• Bedriftens egenandel skal med virkning for nye og inngåtte avtaler økes til 20 % fra 1. januar 1999.

• På grunn av utvidelsen av ordningen vil det være nødvendig å foreta endringer i finansieringen av AFP-ordningen.

• Regjeringen har meddelt at det i fremtiden vil bli foretatt endringer i regelverket for pensjonsordningen. Dersom dette skjer skal NHO og LO forhandle om justeringer.

• Det er usikkert hvordan bedriftens kostnader og bruken av ordningen vil utvikle seg. Partene er enige om en evaluering av ordningen etter to år.

• I tråd med ovenstående endringer vil partene revidere avtale og vedtekter for AFP.

Finansiering

For å finansiere ordningen som nå utvides til to nye årsklasser er det nødvendig for arbeidsgiverne å foreta økninger av premiesatsene til ordningen.

I dagens AFP-ordning punkt D 2 a) gjøres følgende endringer i satsene med virkning fra 1. oktober 1997:

gruppe 1: kr. 40,-

gruppe 2: kr. 70,-

gruppe 3: kr. 80,-

Beløpene reguleres i forbindelse med tariffoppgjørene mellom LO og NHO etter innstilling fra styret i AFP.

b) Konsekvenser for AFP-ordningen som følge av endringer fra Statens side.

I Regjeringens brev av 5. april 1997 til partene har staten meddelt at skatteberegningsregelen og skattefritaket vedr. AFP-tillegget vil bli utfaset fra 1. januar 2007. Det er likeledes tatt forbehold om å vurdere utfasing av poengopptjening i Folketrygden.

Partene er innforstått med at ovennevnte vil kunne få betydelige konsekvenser for ordningen og tar på dette grunnlag forbehold om at avtalen må justeres dersom staten gjennomfører slike endringer.

c) Evaluering av den nye finansieringsordningen innen 1. juli 1999.

Det er usikkert hvordan bedriftenes kostnader knyttet til egenandel og premie til pensjonsordningen vil utvikle seg, sammenholdt med bruk av ordningen.

På denne bakgrunn har partene forpliktet seg til å utrede konsekvensen av den omlegging som er gjennomført ved årets oppgjør.

Det foretas en evaluering av den nye finansieringsordningen etter to år for å vurdere om inntektene og fordeling av utgifter på heltid/deltidsgruppene blir i samsvar med de forutsetninger partene har lagt til grunn, og at eventuelle nødvendige korreksjoner gjennomføres på det grunnlag.

Evalueringen skal avsluttes innen 1. juli 1999.»