Del 3
Omtale av særlige temaer

4 Omtale av særlige temaer

4.1 Anmodningsvedtak

Ved behandlingen av Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter ba Stortinget regjeringen opprette et valgsforskningsprogram, jf. Vedtak nr. 531, 10. juni 2013.

Det finnes allerede et systematisk opplegg for valgforskning i Norge, finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet. Forskningen skjer i hovedsak i regi av Institutt for Samfunnsforskning i samarbeid med andre forskningsinstitusjoner.

Forutsetningene for forskningsfinansiering har imidlertid endret seg, blant annet som følge av hvordan finansieringen av forskningsinstituttsektoren har endret seg. Departementet har derfor satt i gang et arbeid for å vurdere hvordan valgforskningen i Norge best kan organiseres og hvordan den skal finansieres. Organiseringen må vurderes med hensyn til hvordan man best skal ivareta det gode forskningsmiljøet som er bygget opp rundt valg- og demokratiforskningen i Norge. Hensyn til statens innkjøpsreglement og statsstøtteregelverket må også vurderes. Departementet ser for seg at en ny finansieringsordning og organisering av et valgforskningsprogram kan iverksettes fra 2015 eller 2016, etter at resultatene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2013 er klare i 2015.

4.2 Bruk av virkemidler ved statlig tilsyn med kommunesektoren

Ved behandling av Innst. 297 S (2010–2011) mente flertallet i Justiskomiteen at det må vurderes om Helsetilsynet og fylkesmannen bør kunne gis mulighet til å pålegge kommunene strengere reaksjoner ved lovbrudd innenfor særlig omsorgs- og skolelovgivningen enn det som ligger i dagens regleverk.

Bruk av statlige reaksjoner og virkemidler ved tilsyn med kommunene har vært grundig behandlet og drøftet tidligere. I NOU 2004: 17 Statlig tilsyn med kommunesektoren og Meld. St. 7 (2009–2010) Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene, ble det lagt til grunn at reaksjonsformer som innebærer stor grad av tvang ikke alltid er de best egnede overfor kommunesektoren, og at pålegg er det virkemiddel som skal benyttes. Dette er fastsatt også i kommuneloven § 60 d.

Pålegg innbærer et krav om at kommunen retter opp det ulovlige forholdet innen en fastsatt frist. Kommunen er rettslig forpliktet til å følge pålegget om retting, bortsett fra i de tilfellene der kommunen har fått medhold av overordnet klageinstans. Innføring av strengere virkemidler ved manglende etterlevelse av pålegg, som for eksempel tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, vil kunne bidra til at kommunen raskere retter opp det ulovlige forholdet. Samtidig vil bruk av tvangsmulkt i slike tilfeller kunne få konsekvenser for kommunens økonomi. På helse- og omsorgstjenesteområdet er det i dag kun hjemmel til å gi pålegg med varsel om tvangsmulkt overfor spesialisthelsetjenesten i de tilfeller tjenesten drives i strid med loven og driften «antas å kunne ha skadelige følger for pasienter».

Bruk av reaksjoner ved tilsyn må ses i sammenheng med de andre virkemidlene staten har overfor kommunene, som adgangen til på noen områder å overprøve kommunale vedtak ved klage. Ved en eventuelt fornyet vurdering av bruk av reaksjoner som oppfølging av regelbrudd, er det viktig å se hen til helheten i statlig virkemiddelbruk, og gjøre en grundig vurdering av hvilke konsekvenser eventuelle endringer i virkemiddelbruken vil kunne få for kommunesektoren.

4.3 Fylkesmannens oppgaver på Kommunal- og regional-departementets område

Rollefordeling og oppgaver

Fylkesmannen har oppgaver på flere av Kommunal- og regionaldepartementets områder. Ved å føre tilsyn og behandle klager, skal fylkesmannen medvirke til å sikre at det i kommunal virksomhet og i kommunale vedtak blir tatt hensyn til den enkelte innbyggers rettssikkerhet.

Innenfor departementets område har fylkesmannen ansvar for tverrsektoriell samordning av statlige styringssignaler rettet mot kommunesektoren, og for samordning i forholdet mellom regional statsforvaltning og kommunene. Denne samordningen er viktig for å ta vare på og videreutvikle et levedyktig lokalt folkestyre innenfor rammen av nasjonale mål.

Fylkesmannen har en viktig rolle som veileder og kontrollør overfor kommunene, særlig knyttet til kommuneøkonomien, regler for kommunal organisering og ulike juridiske spørsmål. Samordningsansvaret innebærer også at fylkesmannen skal medvirke til at tilbakemeldinger fra kommunene om statlig politikk blir formidlet videre til sentrale myndigheter. Dette er særlig viktig når nye statlige reformer og tiltak iverksettes.

Fylkesmannen har en lovfestet rolle som samordner av statlig tilsynsvirksomhet rettet mot kommunene, jf. kommuneloven kapittel 10 A. Praktiske forhold rundt tilsyn og tilsynenes bruk av reaksjoner skal samordnes, blant annet for å legge til rette for at større tilsyn ikke kolliderer i tid og for å vurdere de påleggene som tilsynene gir. Det er et mål å unngå at tilsyn med en sektor gir utilsiktede konsekvenser for andre sektorer. Det er videre viktig at fylkesmannen som tilsynsmyndighet tar hensyn til den interne kontrollvirksomheten i kommunene ved planlegging av tilsyn. Fylkesmannen skal også legge til rette for læringsutbytte av tilsyn.

Rapport for 2012

Fylkesmannen har i 2012:

• bistått kommunene i omstillings- og fornyingsarbeidet blant annet gjennom tildeling av om lag 151 mill. kroner i skjønnsmidler til 537 utviklingsprosjekter

• veiledet kommunene i økonomiforvaltning og regelverk. Fylkesmannen kontrollerte og godkjente 57 kommunale budsjettvedtak. De fleste tilfellene gjaldt kommuner i Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK)

• godkjent 164 av 169 kommunale garantier

• veiledet kommunene om rapportering, frister og bruk av KOSTRA-data

• behandlet 4 085 klagesaker etter plan- og bygningsloven, en reduksjon fra 2011 da det ble behandlet 4 486 klagesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2012 var 3,8 måneder. Dette er en liten økning fra 2011, da gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 3,7 måneder

Fordeling av skjønnsmidler

En del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner fordeles etter skjønn. Departementet fordeler fylkesvise skjønnsrammer som fylkesmennene fordeler videre til kommunene etter retningslinjer gitt av departementet.

Fylkesmannens arbeid med tildeling av skjønnsmidler må være tilpasset lokale forhold i hvert fylke, samtidig som departementet ønsker en viss samordning og felles struktur i arbeidet. I de årlige retningslinjer for skjønnstildeling redegjør departementet derfor for hvilke forhold fylkesmannen bør vektlegge. For kommuner i økonomisk ubalanse og kommuner i ROBEK gir retningslinjene spesifikke krav til oppfølging og til fordeling av skjønn. Dersom en kommune ikke følger vedtatt plan for å komme i økonomisk balanse, skal fylkesmannen holde igjen skjønnsmidler.

Via skjønnstilskuddet kan fylkesmannen gi støtte til fornyings- og utviklingsprosjekter i kommunene. Fra 2014 ønsker regjeringen at fylkesmannen prioriterer innovasjonstiltak ved tildeling av prosjektmidler. Retningslinjene for skjønn gir nærmere utdyping av hvilken type prosjekter som kan støttes og hvilken type som ikke kan støttes. I 2012 har fylkesmannen tildelt skjønnsmidler til prosjekter gjennomført i enkeltkommuner og interkommunale samarbeid. Noen av prosjektene har omfattet utvalgte sektorer, mens andre har omfattet hele kommunen. Over halvparten av prosjektene hadde kvalitets- og tjenesteutvikling som endelig mål.

I saker der kommuner søker om ekstraordinære skjønnsmidler i forbindelse med uforutsette utgifter, til naturkatastrofer og liknende, skal søknadene behandles fullstendig hos fylkesmannen. Dersom det er grunnlag for støtte og fylkesmannen ikke har rom for å dekke de uforutsette utgiftene fra fylkesrammen, skal saken sendes med begrunnet tilrådning til departementet.

Kontroll, oppfølging og veiledning

Fylkesmannen skal kontrollere, følge opp og veilede kommunene etter økonomibestemmelsene i kommuneloven. Prioriterte fagfelt bør være planlegging og vedtak om årsbudsjett og årsregnskap, vedtak om låneopptak og garantiforpliktelser, finansforvaltning, rapportering, bruk av kommunestatistikk og generell økonomisk planlegging. Kommuner i økonomisk ubalanse eller kommuner med store innsparingsbehov, skal prioriteres og følges opp spesielt. Oppfølgingen av disse kommunene er nærmere beskrevet i embetsoppdrag og de årlige retningslinjer for skjønnstildelingen.

Fylkesmannen har videre en viktig oppgave i å veilede kommunene i regelverket om avvikling av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg.

Fylkesmannen behandler klagesaker og enkelte saker i første instans med hjemmel i plan- og bygningsloven, boliglovene og ekspropriasjonsloven. Fylkesmannen er en viktig rettssikkerhetsinstans for innbyggerne i klagesaker der kommunene fatter rettslig bindende vedtak. Sakene har stor betydning for byggevirksomheten i kommunene, og de angår ofte enkeltmenneskers rettsstilling direkte. Fylkesmannen ivaretar og formidler de nasjonale målene for bygningspolitikken. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at saksbehandling og vedtak i kommunene er i samsvar med plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og god forvaltningsskikk.

Byggesaksdelen av ny plan- og bygningslov og forskrifter knyttet til denne trådte i kraft 1. juli 2010. Ved Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 45 (2007–2008) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling ble det vedtatt en hjemmel for å innføre frist for klageinstansens behandling av klager i byggesaker. Tidsfrister for behandling av byggesaker trådte i kraft 1. juli 2012, og fastsetter at klageinstansen skal behandle saken innen 12 uker. Fylkesmannen skal i 2013 prioritere å holde seg innenfor kravet om at saksbehandlingstiden ikke skal overskride 12 uker. Fylkesmannen skal også arbeide for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynene til klimautfordringene og nye energikrav, samt prinsippene om universell utforming.

Det er et mål at personer uten bolig skal tilbys langsiktige boligløsninger framfor midlertidige botilbud. Kommunal- og regionaldepartementet viser til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen hvor det framgår at fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller sine plikter etter lovens kapittel 4, herunder § 27 om midlertidig botilbud. Det framgår av lovens formålsbestemmelse at loven skal medvirke til at utsatte barnefamilier og unge skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Fylkesmannen skal gi Husbanken faglig assistanse i behandlingen av søknader om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser for å sikre kvaliteten på prosjektene. Fylkesmannen skal blant annet vurdere om omsorgsplassene skal benyttes til personer med behov for heldøgnsomsorg, og om plassene vil være tilrettelagt for beboere med demens og kognitiv svikt, slik det går fram av Demensplan 2015.

Fylkesmannen skal samordne bidragene fra statlige myndigheter i arbeidet med regional utvikling. Viktige områder for samordningen er utvikling av næringsvirksomhet og tjenestetilbud av ulike slag, i tillegg til miljø- og naturforvaltning. Fylkesmannen skal sørge for at statlige organer deltar aktivt i arbeidet med regional planlegging.

Lovlighetskontroll

Etter kommuneloven § 59 nr. 1 skal fylkesmannen kontrollere lovligheten av avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller av den kommunale administrasjonen dersom minst tre medlemmer av kommunestyret ber om lovlighetskontroll. Fylkesmannen kan også selv ta initiativ til lovlighetskontroll, jf. kommuneloven § 59 nr. 5. Avgjørelser om møter skal holdes for åpne dører, jf. kommuneloven § 31, og avgjørelser om habilitet kan også være gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59.

Behandling av klage på byggesaker etter plan- og bygningsloven

I 2012 viser tall fra prosjektet Systematisk sammenligning (SYSAM) at fylkesmennene behandlet 4 085 klagesaker etter plan- og bygningsloven, en nedgang i saksvolum fra 2011 der det ble behandlet 4 486 klagesaker.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2012 var 3,8 måneder, en liten økning fra 3,7 måneder i 2011. Ved utgangen av 2012 var restansen totalt 1 496 saker, en reduksjon fra året før da det ved utgangen av 2011 ble rapportert om 1 564 restanser totalt. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i de ulike embetene i 2011 varierte fra 2,1 til 8,1 måneder. Ni embeter oppfylte ikke målkravet om tre måneders saksbehandlingstid i 2012, mot ti embeter i 2011. Dette er nokså likt de siste årene.

Fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor

Regjeringen er opptatt av fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor. Samtidig blir det stadig klarere at innovasjon i offentlig sektor er nødvendig for å møte fremtidige utfordringer. Regjeringen ønsker derfor å stimulere kommunene til å jobbe systematisk med innovasjon. Fylkesmennene gir i dag tilskudd fra skjønnsrammen til fornyings- og utviklingsprosjekter i kommunene. Fra 2014 ønsker regjeringen at midlene skal gå både til innovasjonsprosjekter og fornyingsprosjekter i kommunene, og at innovasjonsprosjekter skal prioriteres. Ved å stimulere til innovasjons-, fornyings- og utviklingsvirksomhet, kan fylkesmannen bidra til økt kompetanse og bevissthet om effektiv og brukerrettet oppgaveløsning i offentlig forvaltning.

4.4 Sektorovergripende miljøpolitikk

Kommunal- og regionaldepartementet vil benytte om lag 95 mill. kroner på miljørelaterte tiltak i 2014, det meste relatert til boliger, bomiljø og bygg. Det er det samme som i 2013-budsjettet. I tillegg gir Husbanken grunnlån til oppføring og utbedring av boliger og bygg med miljøkvaliteter. God byggeskikk og økt kunnskap om stedsutvikling skal bidra til attraktive bygde omgivelser med et godt miljø, der folk trives. Områdesatsing skal fremme gode bomiljøer og levekår i byene. I 2014 vil også Direktoratet for byggkvalitet styrkes. Noe av styrkingen vil innrettes mot miljøtiltak.

Regjeringen følger opp tiltak i Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn – Ein framtidsretta bygningspolitikk og Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk. Oppfølging av meldingene krever både forskning, utvikling og informasjonsarbeid. Viktige tiltak er at regjeringen vil skjerpe energikravene i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020 og innføre komponentkrav for eksisterende bygg. Krav til energiforsyning og -effektivitet bidrar til reduksjon i bruk av energi, og mindre bruk av fossilt brensel i bygg. Videreutvikling av energikravene blir gitt høy prioritet.

Departementet vil bidra i samarbeidsprogrammene Framtidens byer og FutureBuilt også i 2014. Departementet har det statlige finansieringsansvaret for Lavenergiprogrammet.

4.5 Omtale av lønnsvilkår o.a. til ledere i heleide statlige virksomheter

Kommunalbanken AS

Tidligere administrerende direktør i Kommunalbanken gikk av med pensjon 30. november 2012. I 2012 mottok direktøren 2 066 000 kroner i fastlønn og 274 000 kroner i variabel lønn. Annen godtgjørelse utgjorde 181 000 kroner. Den tidligere direktøren har en ytelsesbasert pensjonsordning gjennom Kommunal Landspensjonskasse med ytelsesnivå på 66 pst. uten begrensning på 12G. Pensjonskostnaden utgjorde 602 000 kroner i 2012.

Nåværende administrerende direktør, som tiltrådte 1. mars 2013, har en fastlønn på 2 350 000 kroner og en etterlønnsavtale tilsvarende ett års kontantlønn. Administrerende direktør er underlagt samme retningslinjer for variabel lønn som øvrige ansatte. Ordningen med variabel lønn er basert på en overskuddsdeling begrenset til 1½ månedslønn.

4.6 Orientering om likestilling i virksomhetene

Likestillingsloven § 1a, diskrimineringsloven § 3a, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 og arbeidsmiljølovens kap. 13 inneholder krav til offentlige myndigheter og offentlige virksomheter om å redegjøre for likestilling i virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt eller er planlagt iverksatt for å fremme likestilling.

Tabell 4.2 gir en tilstandsrapport om likestillingssituasjonen for Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende virksomheter. For nærmere beskrivelse av hver enkelt virksomhet vises det til departementets og de underliggende virksomhetenes årsrapporter.