1 Bakgrunnsmateriale for budsjettforslaget på programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk

1.1 Omtale av tiltak innenfor den brede distriktspolitikken

Omtalen skal vise statlig innsats og tiltak over tid som er viktige med tanke på å nå distrikts- og regionalpolitiske mål. Utvalget av tiltak og ordninger som presenteres er basert på en kartlegging av relevante statlige tiltak.

Det gis en oversikt over tiltak som i hovedsak er knyttet til det distriktspolitiske virkeområdet. Videre gis det en oversikt over viktige ordninger som kun gjelder i Finnmark og Nord-Troms.

En rekke statlige ordninger som dekker hele landet er viktige for å nå de distrikts- og regionalpolitiske målene. Det gjelder eksempelvis veitiltak, høyere utdanning, FoU, arbeidsmarkedstiltak og overføringer til kommunene. Disse er likevel ikke tatt med i oversikten, ettersom det er problematisk å skille ut distrikts- og regionalpolitiske deler fra helheten.

For 2014 foreslår regjeringen at det bevilges 2 758 mill. kroner under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk. Dette må ses i sammenheng med omfanget av den brede distriktspolitikken, som for 2014 beløper seg til om lag 38,4 mrd. kroner. Det er en økning på 2,9 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2013. Figur 1.1 viser utviklingen i bevilgningene til politikkområder som er viktige for å nå distrikts- og regionalpolitiske mål i perioden 2003–2014.

De omtalte tiltakene er delt i to kategorier:

• Kategori A: Tiltak og ordninger som har distriktspolitiske mål som begrunnelse, eller som favoriserer distriktsområder utover kompensasjon for å oppnå like tilbud.

• Kategori B: Tiltak og ordninger som skal utjevne og kompensere for å oppnå like resultater mellom grupper og områder, eller som er lokalisert til distriktsområder på grunn av gitte forhold og er særlig viktige for næringsutvikling, sysselsetting, lokal økonomi eller bosetting. Under kategori B er bare tiltak med bevilgninger på over 10 mill. kroner tatt med.

Av målrettede distriktspolitiske tiltak (kategori A) utgjør økonomisk politikk over 90 pst. av innsatsen, totalt 22 mrd. kroner. Provenytapet av den differensierte arbeidsgiveravgiften er det største enkelttiltaket og utgjør 62 pst. Inkludert tiltak i kategori B faller andelen til økonomisk politikk til 52,7 pst., mens andelen til næringspolitikk øker til 33,7 pst.

Spesielle tiltak for Finnmark og Nord-Troms

Tabell 1.1 viser en oversikt over viktige ordninger i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms. De viktigste ordningene er innenfor skatte- og avgiftspolitikken. Den mest omfattende ordningen i Finnmark og Nord-Troms er fritaket for arbeidsgiveravgift, som kommer inn under den samlede summen for differensiert arbeidsgiveravgift i tabell 1.2. To andre store ordninger er ettergivelse av utdanningslån og tillegg i barnetrygden.

På flere politikkområder er det etablert særordninger for Nord-Norge. Dette kommer i tillegg til de ordningene som er presentert i tabell 1.1 (se tabell 1.3). Innenfor flere sektorer er dessuten Nord-Norge gitt særskilt prioritet ved disponeringen av ordinære virkemidler. Landsdelen er også prioritert ved bruken av de distriktspolitiske virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementet.

Økonomisk politikk

Tabell 1.3 viser fordelen av fritak for merverdiavgift på strøm, av småkommunetilskuddet, distriktstilskuddet og Nord-Norge-tilskuddet, samt av regionaltilskuddet i kommuneøkonomien. For nærmere beskrivelse av postene under kap. 571 og kap. 572, se omtale under programkategori 13.70.

Næringspolitikk

Størstedelen av tabell 1.4 viser tilskuddsordninger til landbruket. Viktige tiltak rettet mot fiskerinæringen er også tatt med.

Landbruk er tradisjonelt en av de viktigste næringene i distriktene. I de årlige jordbruksoppgjørene blir det forhandlet om størrelsen på tilskuddene til landbruket. En del tilskudd innenfor landbruket har distriktspolitisk begrunnelse, for eksempel pristilskudd for melk og distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt, bær, veksthusgrønnsaker og poteter. Disse tilskuddene går derfor inn under kategori A.

Infrastruktur

Tabell 1.5 viser tiltak som skal medvirke til å redusere ekstrakostnader som følge av avstandsulemper. I tillegg til tiltakene omtalt i tabellen er samferdselsbudsjettet generelt, særlig riksveibevilgningene, et vesentlig virkemiddel for å redusere distriktenes avstandsulemper.

Helse, oppvekst og omsorg

Det overordnede helsepolitiske målet er at helsetjenestetilbudet skal være likeverdig uavhengig av bosted, alder, kjønn og sosial status. Dette blir sikret gjennom midler til spesialisthelsetjenesten og gjennom kommuneøkonomisystemet.

Viktige tiltak er tilskudd som skal medvirke til å styrke stabiliteten og rekrutteringen til allmennlegetjenesten og andre helsetjenester i distriktene. I tillegg blir det gitt egne tilskudd til apotek i utkantkommuner for å sikre tilgang på medisiner.

Levekår, offentlige tjenester og miljøvern

Tabell 1.7 viser ordninger som i hovedsak er knyttet til kulturtilbudet i distriktene og i landsdeler utenfor det sentrale Østlandet, men gjelder også offentlige tjenester som arbeidsmarkedstiltak, ungdomstiltak og miljøverntiltak.

Generelle landsdekkende ordninger er ikke tatt med i denne oversikten.

1.2 Regional utvikling og nyskaping

Tiltak finansiert over kap. 551, postene 60 og 61 og rapportering for 2012

I dette vedlegget gis en alfabetisk oversikt over utvalgte tiltak som finansieres over kap. 551, postene 60 og 61. Tiltakene finansieres og forvaltes i hovedsak av fylkeskommunene. For fylkesrapporter, se departementets nettsider. Flere av tiltakene er finansiert av flere departementer og andre offentlige og/eller private aktører.

Tabellene under oppgir både tilsagnsbeløp over kap. 551, postene 60 og 61, og totalt tilsagnsbeløp fra samtlige departementer. I omtalen av aktiviteter og resultater skilles det ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder. I omtalen av nedslagsfelt henvises det spesifikt til midler fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Bredbånd, mobil og IKT-tiltak (fylkeskommunene)

Målet er å bedre den digitale infrastrukturen i områder der kommersielle aktører ikke finner dette lønnsomt. Hovedvekten av midlene kommer fra et øremerket tilskudd til bredbåndsutbygging. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter de samme kriteriene som tilskuddet til regional utvikling, men er begrenset til prosjekter i det distriktspolitiske virkeområdet.

Fra 2014 vil det bli opprettet en ny tilskuddsordning for utbygging av bredbånd av grunnleggende god kvalitet som vil omfatte hele landet. Denne ordningen er nærmere omtalt under programkategori 13.50 og i budsjettforslaget fra Samferdselsdepartementet.

Distriktsrettede risikolån (Innovasjon Norge)

Målet er å finansiere prosjekter der risikoen i utgangspunktet er stor og hvor Innovasjon Norges medvirkning har betydning for om prosjektet kan gjennomføres. Samtidig skal det være realistiske muligheter for at prosjektet eller investeringen oppnår lønnsomhet i framtiden. Risikolån kan benyttes til prosjekter og investeringer som er knyttet til blant annet nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Midlene skal benyttes innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Distriktsutviklingstilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å motivere bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til å gjennomføre prosjekter som ikke ville blitt realisert i samme grad uten offentlige lån og/eller tilskudd. Prosjektene skal styrke kompetanse, eksterne samarbeidsrelasjoner, organisering, produkt- og prosessutvikling eller markedsutvikling. Det legges vekt på at tilskuddene skal bidra til entreprenørskap, innovasjon og omstilling. Innovative prosjekter med gode nasjonale og/eller internasjonale vekstmuligheter blir prioriterert.

Tilskudd gis til utviklingsprosjekter (bedriftsutviklingstilskudd) og fysiske investeringer (investeringstilskudd).

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter, normalt med inntil 100 ansatte. Støtte kan gis både til nyetableringer og til etablerte bedrifter.

Etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt etableringsvirksomhet for å skape varige og lønnsomme arbeidsplasser. Etablerertilskudd kan gis til bedrifter som er under fem år gamle, som har en nyskapende forretningsidé og har potensial for vekst og verdiskaping. Målgruppen er bedriftsetablerere i alle deler av landet, men med særlig vekt på etablerere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Tilsagn blir også gitt til fellestiltak for grupper av etablerere, for eksempel i form av etablererveiledning og arrangementer. Nærings- og handelsdepartementet finansierer også en landsdekkende ordning for etablerertilskudd, som i 2012 innvilget etablerertilskudd på 77 mill. kroner.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996, og programmet er godt innarbeidet i det norske regionale utviklingsarbeidet. Det statlige bidraget for programperioden 2007–2013 er på om lag 730 mill. kroner, og finansieres innenfor de årlige bevilgningene over kap. 551, post 60 og kap. 552, post 72.

Norges deltakelse i Interreg skal:

• fremme en ønsket regional utvikling i Norge gjennom å samarbeide om grenseregionale utfordringer, og ved læring og kompetanseutvikling gjennom nettverk og erfaringsutveksling over landegrensene

• fremme en balansert utvikling av det europeiske kontinent og våre nærområder

• fremme en mer helhetlig, koordinert og aktiv norsk europapolitikk, og ivareta norske interesser i EUs regionalpolitikk

Norge deltar i elleve Interreg-programmer innenfor tre ulike kategorier:

• fire grenseregionale programmer langs grensen til Finland, Sverige og Danmark (Nord, Botnia–Atlantica, Sverige–Norge og Øresund–Kattegat–Skagerrak)

• tre transnasjonale programmer (Østersjøen, Nordsjøen og Nordlig Periferi)

• fire interregionale programmer (ESPON, Interact, Interreg IVC og URBACT II)

I tillegg deltar Norge i et grenseregionalt samarbeid med Russland innenfor rammen av EUs nabo- og partnerskapsinitiativ (ENPI).

Kommunale og regionale næringsfond (kommuner og regionråd)

Målet er å bidra til å utvikle og legge til rette for lokalt næringsliv. Næringsfondene er et virkemiddel med rom for å forme innsatsen i tråd med lokale utfordringer og behov. Fondsmidlene benyttes særlig til bedriftsrettet støtte, inkludert kompetanseutviklingstiltak, til entreprenører og små bedrifter. I tillegg gis det midler til tilretteleggende tiltak som stedsutviklings- og omdømmetiltak, næringsrettede infrastrukturtiltak, fremming av utdanningstilbud og til tjenester i lokalmiljøet.

Småkommuneprogrammet (Fylkeskommunene)

Tiltaket er nytt i 2013.

Målet er å styrke kapasiteten og kompetansen i kommuner med særlig behov for dette. Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg i bruk peker på at mange små distriktskommuner har for liten kompetanse og kapasitet til å drive godt og langsiktig plan- og utviklingsarbeid. 41 kommuner er valgt ut som deltakere.

Verdiskapingsprogram for fjellområdene (Oppland fylkeskommune)

Tiltaket er nytt i 2013.

Målet med satsingen er å styrke næringsutvikling og verdiskaping i fjellområdene gjennom å satse på kompetanse- og nettverksbygging, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet. Fjellområdene har særegne utfordringer for næringsutvikling og verdiskaping. Det er derfor opprettet en satsing for fjellområdene for perioden 2013–2017. Midlene skal brukes til innsats på tvers av fylkeskommunene.

1.3 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

Omtale av tiltak finansiert over kap. 552, postene 62 og 72 og rapportering for 2012

Nedenfor gis en alfabetisk oversikt over programmer og tiltak som finansieres over kap. 552, postene 62 og 72. Tiltakene og programmene forvaltes i hovedsak av Kommunal- og regionaldepartementet, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Flere av tiltakene og programmene finansieres av flere departementer.

Tabellene under oppgir både tilsagnsbeløp over kap. 552, postene 62 og 72 og totalt tilsagnsbeløp fra samtlige departementer. I tillegg er flere tiltak finansiert av fylkeskommunene over kap. 551, postene 60 og 61 og andre offentlige og/eller private aktører.

I omtalen av aktiviteter og resultater skilles det ikke systematisk mellom midler fra departementet og fra andre kilder. I omtalen av nedslagsfelt henvises det spesifikt til midler fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Tiltak med en årlig tildeling på 1 mill. kroner eller mindre er ikke omtalt. Dette gjelder Nordisk Atlantsamarbejde (NORA), Statens pris for attraktiv stad, Grensetjänsten Morokulien, Samplan, OECD-LEED, Nasjonalt program for leverandørutvikling og Komité for regional planlegging og utvikling i Østersjøregionen (VASAB).

Fra 2013 ble Interreg på internett og tilskudd til Europapolitisk forum flyttet til kap. 552, post 21. Tiltaket Grensetjänsten Morokulien ble overført til Arbeidsdepartementets budsjett fra 2013.

Arena (Innovasjon Norge)

Målet er å stimulere til økt innovasjon basert på samspill og samarbeid mellom bedrifter, FoU- og utdanningsaktører og offentlige utviklingsaktører. I Arena samarbeider bedrifter og kunnskapsmiljøer for å forsterke og videreutvikle relasjonene seg i mellom. Dette skal bidra til å øke innovasjonsevnen i enkeltbedriftene og i næringsklyngene de er en del av. Programmet tilbyr også opplæring til ledelsen eller ansatte i blant annet utviklingsprosesser, analyser og kartlegging.

Programmet har felles sekretariat med Norwegian Centres of Expertise og eies av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Arena er landsdekkende, men departementets finansieringsandel skal dekke aktiviteter i det distriktspolitiske virkeområdet. Målgruppen er klynger av bedrifter innenfor et avgrenset geografisk område som har felles tilhørighet til en næringssektor, en verdikjede, et kompetanseområde eller et markedsområde. Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Innovasjon Norge har jobbet med utviklingen av et nytt, helhetlig klyngeprogram fra 2014, som også omfatter Arena.

Barentssekretariatet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Barentssekretariatet er et interkommunalt selskap eid av de tre nordnorske fylkeskommunene. Formålet er å utvikle det norsk-russiske samarbeidet i nord gjennom å fremme samarbeidsprosjekter på tvers av grensene mellom Norge og Russland. Prioriterte områder er folk-til-folk-samarbeid, urfolk, miljø, ungdom, kultur og idrett, samt kompetansen og næringssamarbeidet basert på de betydelige naturressursene i området. Sekretariatet skal være et kompetansesenter for norsk-russiske relasjoner og for grenseregionalt samarbeid. Sekretariatet driver også utstrakt informasjonsvirksomhet, og har en daglig nyhetstjeneste på engelsk og russisk, www.barentsobserver.com.

Prosjektstøtte gis i hovedsak over Utenriksdepartementets budsjett. Dialogen og kontakten med Barentssekretariatet følges opp gjennom halvårsmøter.

Bedriftsnettverk (Innovasjon Norge)

Bedriftsnettverkstjenesten skal stimulere små og mellomstore bedrifter til å etablere kommersielle, strategiske samarbeid om konkrete forretningsmessige prosjekter med andre bedrifter. Tjenesten finansierer kostnader knyttet til tilrettelegging og ledelse, samlinger, nødvendige analyser og felles kompetansebygging. Programmet bidrar med kompetanse knyttet til valg av konsulent, rådgiving og verktøy for nettverksutvikling.

Støtten baseres på sterke og forpliktende samarbeidsrelasjoner samt konkrete prosjekter. Tjenesten skal utfylle de eksisterende nettverksprogrammene Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena, og stiller ikke krav om samlokalisering.

Målgruppen for tjenesten er små og mellomstore bedrifter innen alle sektorer, bransjer og landsdeler. Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Bioraffineringsprogrammet (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt i 2013.

Målet er å bidra til å bygge opp en ny vekstnæring, utvikle flere kompetansearbeidsplasser i Distrikts-Norge og øke produktiviteten/lønnsomheten i viktige distriktsnæringer.

Programmet skal støtte utvikling av ny teknologi, ny kunnskap, kommersiell kompetanse, nettverk samt noe risikoavlastning. Innsatsen skal komme små og mellomstore bedrifter som utvikler ny teknologi til gode, og samtidig stimulere til innovasjon innenfor etablert industri. Programmet vil også kunne bidra til større økonomisk avkastning på investeringer som er gjort innen forskning, blant annet i Bionærprogrammet og Bioteknologiprogrammet i regi av Forskningsrådet.

Bolyst (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Målet skal nås gjennom å støtte lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som skal fremme attraktive lokalsamfunn.

Bolyst forvaltes av departementet i samarbeid med fylkeskommunene. De viktigste tildelingskriteriene er distriktspolitisk relevans, god forankring og gjennomføringsevne. I tillegg blir det vurdert hvorvidt prosjektet er nyskapende og har overføringsverdi. I vurderingen av søknadene skal det også tas hensyn til kommuner med særlige distriktspolitiske utfordringer. Innenfor Bolyst kan departementet tildele direkte bedriftsstøtte innenfor EØS-regelverkets bestemmelser for bagatellmessig støtte eller bagatellmessig støtte til tjenester av allmennøkonomisk betydning.

Designprogrammet (Innovasjon Norge)

Målet er å få flere bedrifter til å bruke profesjonelle designere i produktutviklings- og markedsstrategier. Designprogrammet tilbyr bedrifter designrådgiving og formidling av profesjonell designkompetanse innen industridesign og produktdesign, identitetsdesign og emballasjedesign. Innovasjon Norges distriktskontorer tilbyr designrådgiving. I tillegg holder Innovasjon Norge foredrag på eksterne arrangement om strategisk bruk av design.

Målgruppen er bedrifter som tidligere ikke har brukt profesjonelle designtjenester. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Forskningsløft i nord (Forskningsrådet)

Forskningsløft i nord er en strategisk satsing på kunnskapsinfrastruktur. Målet er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsliv innenfor reiseliv og arktisk teknologi. Programmet har pågått siden 2009, og forlenges med ytterligere tre år i perioden 2014–2016. Målgruppen er næringsliv og FoU-miljøer. Programmet er en del av regjeringens nordområdestrategi.

Forsøk med gratis ferje (Kommunal- og regionaldepartementet)

Det har pågått et forsøk med gratis ferje på strekningene Daløy–Haldorsneset i Sogn og Fjordane og Grytøy–Sandsøy–Bjarkøy i Troms. Forsøket varte fra 2010 til 2013. Målet har vært å bedre kunnskapen om hvilken betydning gratis ferje kan ha for små øysamfunn, med vekt på virkninger for blant annet bosetting og næringsliv.

Føreropplæring i tilknytning til videregående skole, prøveprosjekt (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å gjøre trafikkopplæringen mer tilgjengelig, effektiv og billigere for elever i distriktene med lang avstand til kjøreskole. Tiltaket skal gi reduserte tids- og transportkostnader. Skolene må ligge innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, og skolen må ha så stor avstand til nærmeste føreropplæringstilbud at gjennomføringen av opplæringen er en utfordring.

Midlene skal ikke benyttes til å dekke undervisningskostnader. Opplæringen skal gjennomføres utenfor ordinær skoletid.

Gründerguiden (Innovasjon Norge)

Innovasjon Norge har utviklet en ny nettbasert interaktiv tjeneste til etablerere i hele landet. Gründerguiden skal gjøre det lettere å finne relevant informasjon, og etablerere skal få raskere svar på spørsmål. Gründerguiden tar også for seg prosessveiledning, immaterielle rettigheter, forretningsutvikling, forretningsmodellering, nettverk og arrangementer, samt praktiske elementer som å registrere selskap, moms, valg av organisasjonsform med mer. Tjenesten omfatter både Innovasjon Norges egne ordninger og annen nyttig informasjon for en gründer både før, under og etter etablering av ny virksomhet. Gründerguiden er utviklet i tett samarbeid med Altinn.no.

Gründerguiden lanseres i løpet av høsten 2013.

Høyvekst (Innovasjon Norge)

Målet er at flere oppstartsbedrifter basert på forretningsideer med høyt kunnskapsnivå og stort potensial skal lykkes utover den første etableringsfasen. Innovasjon Norge skal bidra med kompetanse, rådgiving og nettverk, slik at gründerne skal kunne «tenke større og vokse raskere».

Programmet finansierer tiltak som skal bidra til å realisere vekstpotensialet og styrke gjennomføringsevnen til opptartsbedrifter med stort potensial for internasjonal vekst. Tiltakene er samlet under den internasjonale kompetansetjenesten Global Entrepreneurship Training (GET) og Forretningsutvikling i praksis i Silicon Valley (TINC). Høyvekstmidlene dekker også arbeidet med Key Account-bedrifter. I tillegg har Innovasjon Norge startet med regionale treningssamlinger i internasjonal forretningsutvikling og pitchtrening, med sikte på å nå flere vekstbedrifter i Distrikts-Norge.

Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Inkubasjon (SIVA)

I 2012 ble det lagt opp til en mer fleksibel inkubatorsatsing. De tre tidligere inkubatorprogrammene (FoU-inkubator, industriinkubator og mat- og naturinkubator) ble lagt inn under en felles satsing, kalt Inkubasjon. Det nye konseptet innebærer økt profesjonalisering av de tjenestene inkubatorene kan tilby. Målet er økt nasjonal verdiskaping gjennom effektivt å identifisere, videreutvikle og kommersialisere gode ideer fra FoU-, nyskapings- og industrimiljøer til nye vekstbedrifter, og bidra til vekst i etablerte virksomheter. Programmet gir nyoppstartede kunnskapsbaserte bedrifter tilbud om faglig rådgiving, kompetansenettverk og lokaler med husleie tilpasset bedriftens økonomiske evne. Målgruppen for det nasjonale inkubasjonsprogrammet er sterke innovasjonsmiljø og næringsaktører som har inkubasjon som en vesentlig aktivitet. Dette omfatter forskningsparker, kunnskapsparker, inkubatorer, større industribedrifter og andre næringsaktører.

Nærings- og handelsdepartementet og Landbruk- og matdepartementet deltar i finansieringen av deler av programmet.

Inn på tunet-løftet (Kommunal- og regionaldepartementet)

Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. Inn på tunet-løftet er en treårig satsing i regi av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet i perioden 2010–2012. Formålet er å forankre og styrke Inn på tunet i kommunenes plan- og strategiarbeid, finne gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteutviklingen på tvers av sektorer og gi økt verdiskaping for landbruket.

Interreg – EUs territorielle samarbeid (fylkeskommunene og Interregs programsekretariater)

For omtale av Interreg, se vedlegg 1.2.

Investerings- og utviklingstilskudd for utkantbutikker (Mentor AS)

Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Dette er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS. Butikkene må oppfylle særlige kriterier knyttet til avstand, kundegrunnlag og omsetning for å kunne motta støtte. Investeringsstøtten går til rene investeringer i butikkene, mens utviklingsstøtten i hovedsak går til markedsaktiviteter, mobiliseringstiltak, kompetansetiltak med mer. Tilskuddsordningen styrker og bygger opp om Merkur-programmet.

Interessen for å søke på disse midlene var noe mindre enn foregående år. Reglene for tildeling ble endret fra 2013 for å nå målgruppen for ordningen bedre. Støttesatsen for de minste butikkene er økt fra 50 pst. til 75 pst, og kravet til omsetning og avstand er justert slik at flere butikker kan søke om støtte, noe som har gitt økt etterspørsel etter investeringsstøtten.

I 2012 var det et mindreforbruk på investeringsstøtten for drivstoff. Ubenyttede midler benyttes til å dekke den økte etterspørselen etter investeringsstøtten til dagligvarebutikker.

Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21.

Investeringsstøtteordning for å styrke drivstofftilgangen i distriktene (Mentor AS)

Tilskuddsordningen ble opprettet i 2012. Målet er å styrke drivstofftilgangen i distriktene. Ordningen er en søknadsbasert tilskuddsordning som forvaltes av Mentor AS. Drivstofftilbudet styrkes gjennom å etablere, ruste opp eller opprettholde drivstoffanlegg i tilknytning til dagligvarebutikker, eller gjennom å etablere nye drivstoffanlegg.

Administrasjonskostnader dekkes over kap. 552, post 21.

Kompetanseprogrammet, FRAM (Innovasjon Norge)

Målet er å øke deltakerbedriftenes langsiktige konkurransekraft, lønnsomhet og fornyingsevne. Kompetanseprogrammet er landsdekkende og tilbyr opplæring i bedriftsutvikling, strategi, ledelse, innovasjon og internasjonalisering. FRAM er en tjeneste innenfor Kompetanseprogrammet.

Målgruppen er små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner. I rekrutteringen prioriteres bedrifter med internasjonalt potensial. Tjenestene leveres hovedsakelig via Innovasjon Norges distriktskontorer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene.

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt i 2013.

Målet er å bidra til å styrke kompetanseutviklingen i næringslivet i hele landet. Tiltaket skal styrke regionale næringsmiljøers tilgang til kompetent arbeidskraft, blant annet ved å hjelpe høgskoler og andre kunnskapsinstitusjoner til å levere kompetent arbeidskraft til næringslivet. Midlene skal brukes på godt tilpassede, praksisnære og næringsrettede tilbud i fagskole, høyere utdanning og/eller etter- og videreutdanning. Målgruppen er næringsmiljøer med et definert og felles behov for forsterket kompetansegrunnlag, som i sin helhet er lokalisert innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, eller som har en hovedvekt av bedrifter innenfor virkeområdet. Det forutsettes medfinansiering fra næringslivet og andre relevante regionale aktører. Innovasjon Norge vil lyse ut ordningen høsten 2013. Fylkeskommunene og Forskningsrådet skal vurdere prosjektene sammen med Innovasjon Norge.

Kontordager og kurs for næringsrådgivere i kommunene (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke kommunene som næringspolitiske aktører ved å bidra til at kommunene blir mer bevisste, kompetente, samspillende og effektive i sitt næringsutviklingsarbeid. Kommuner som ikke har et stort fagmiljø innen næringsutvikling og entreprenørskap prioriteres.

Arbeidet ble omorganisert i 2011, og er nå en integrert del av innsatsen til Innovasjon Norges distriktskontorer. I 2012 har Innovasjon Norge implementert kurs for næringsrådgivere i førstelinjetjenesten, og vært en pådriver for at distriktskontorene skal gjennomføre kontordager i kommunene. Innovasjon Norge har også trukket Brønnøyundregistrene inn i arbeidet, og planen er at de skal være med på å gjennomføre kurs fremover.

Kultur og opplevelser (Innovasjon Norge)

Satsingen skal bidra med tiltak som profesjonaliserer og styrker lønnsomheten i kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Målgruppen er små og mellomstore bedrifter og entreprenører med vekstambisjoner, nettverk og klynger innen kulturnæringene og kulturbasert næringsliv. Dette inkluderer samarbeid mellom kulturnæringer og tradisjonelle næringer.

Regjeringen lanserte i mai 2013 en handlingsplan for kulturnæringene. For mer informasjon, se nettsidene til Kulturdepartementet.

Satsingen samfinansieres av Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Kvinner i næringslivet (Innovasjon Norge)

Det overordnede målet er å øke verdiskaping og innovasjon gjennom å styrke kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet som gründere, både i ledelse og i styrer.

Programmet omfatter tiltak for mobilisering av kvinner i næringslivet gjennom Innovasjon Norges eksisterende tjenestetilbud (integrert satsing) og noen særskilte ordninger rettet mot kvinner. Innovasjon Norge jobber for å øke kvinneandelen og andelen ressurser som når kvinner. Midlene er benyttet til et utviklingsprogram for kvinnelige ledere, Ledermentor, som består av både fellessamlinger og personlig oppfølging. Midlene ble også brukt til kunnskapsprosjekter og delfinansiering av prosjekter innenfor reiseliv og Norwegian Centres of Expertise (NCE).

Målgruppen er kvinner som har potensial til å starte opp og utvikle vekstbedrifter, eller som ønsker å utvikle seg til/som ledere eller styremedlemmer. Programmet mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet.

Kvinnovasjon (SIVA)

Målet er å øke antall kvinner som etablerer bedrifter med vekstambisjoner i næringshagemiljøer og inkubatorer.

Tilbud og tiltak som skal bidra til mobilisering, samhandling, nettverk, mentorbistand, profilering og kompetansebygging prioriteres. Arbeidet gjennomføres av utviklingsmiljøer, som søker SIVA om midler til å gjennomføre aktiviteter. Flere utviklingsmiljøer samarbeider på tvers av programmene. Det legges vekt på samspill med andre aktører som jobber for å øke entreprenørskap blant kvinner, blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Midlene skal ikke brukes til direkte bedriftsstøtte.

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet med Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) er å gjøre kommunene bedre til å planlegge, mobilisere, samarbeide og gjennomføre utviklingsprosjekter for å utvikle mer attraktive lokalsamfunn. Satsingen skal bedre kompetansen og kapasiteten til å drive kontinuerlig utviklingsarbeid i kommunene. Dette skal skje gjennom å utvikle et tettere samarbeid både mellom fylkeskommuner og kommuner, og mellom kommuner. I tillegg skal fylkeskommunenes rolle som samordner, aktiv rådgiver og støttespiller overfor kommuner med utviklingsbehov styrkes. Satsingen startet i 2010 og varer ut 2014. Resultat- og følgeevaluering av ordningen gjennomføres av Telemarksforsking og Arbeidsforskningsinstituttet, med avslutning i 2014.

Merkur (Mentor AS)

Merkur er et kompetanseutviklingsprogram for de minste dagligvarebutikkene i distriktene. Programmet forvaltes av Mentor AS. Målet er å sikre innbyggerne i distriktene tilgang til en nærliggende dagligvarebutikk med god kvalitet. Programmet arbeider for at dagligvarebutikkene kan få tilleggstjenester som øker lønnsomheten i butikken, og som gir innbyggerne i lokalsamfunnet bedre tjenester. Programmet skal også bidra til å øke forståelsen i lokalsamfunnet for dagligvarebutikkens rolle og betydning.

Butikkdriverne som deltar i programmet deltar på kurs for å styrke den butikkfaglige kompetansen, øke antall tjenester i butikken og fokusere sterkere på lokal samfunnsutvikling. Kompetansetiltakene består blant annet av seminarer, besøk av Merkur-konsulenter i butikken og kundeundersøkelser. Merkur sitt kompetansehevingsprogram for distriktsbutikker ble revidert i 2012. Merkur samarbeider blant annet med Posten Norge AS og Norsk Tipping for å legge til rette for tilleggstjenester. Programmet jobber også med kommunale myndigheter for å utvikle et bedre samarbeid mellom dagligvarebutikkene og lokalsamfunnet.

Midlene går i hovedsak til ordinær drift av programmet, kurs og konferanser, samt oppfølging og utvikling av dagligvarebutikker i distriktene.

Naturarven som verdiskaper (Miljødirektoratet)

Målet er å bidra til miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping i tilknytning til verneområder. Målet er at verneområdene skal bli bedre ivaretatt, samt stimulering av lokal bevissthet og engasjement for naturområdene. For mange av prosjektene er reiseliv viktig. I tillegg er det en rekke omdømmeprosjekter og tiltak rettet inn mot merkevarebygging. Målgrupper er innbyggere, grunneiere, næringsliv, tilreisende og lokale myndigheter i tilknytning til verneområdene.

Programmet samfinansieres med Miljøverndepartementet. Prosjektet avsluttes i 2013.

Norwegian Centres of Expertise (Innovasjon Norge)

Målet med Norwegian Centres of Expertise (NCE) er å øke verdiskaping gjennom å utløse og forsterke samarbeidsbaserte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Tolv utvalgte internasjonalt orienterte næringsklynger med størst potensial for internasjonal vekst deltar i programmet.

Programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til gjennomføring av langsiktige og målrettede utviklingsprosesser i utvalgte næringsklynger. Støtten fra programmet skal stimulere til samarbeid mellom aktørene, akselerere gjennomføringen av viktige utviklingsprosesser og prosjekter samt koordinere og målrette privat og offentlig innsats for å utvikle klyngene. Programmet er utviklet i fellesskap med Forskningsrådet og SIVA.

Programmets primære målgruppe er bedrifter i godt utviklede næringsklynger. Programmets sekundære målgruppe er aktører som direkte bidrar til å utvikle klyngene, blant annet FoU-institusjoner og utdanningsmiljøer. Programmet har tiltak for å stimulere til økt deltakelse blant kvinner. NCE samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet. Innovasjon Norge har i 2012 og 2013 jobbet med utviklingen av et nytt, helhetlig klyngeprogram som også omfatter NCE.

Næringshageprogrammet (SIVA)

Målet er å legge til rette for utvikling av kunnskapsarbeidsplasser i distriktene, og dermed økt verdiskaping. Dette gjøres gjennom å tilby infrastruktur og utviklingsmiljøer til personer med høy kompetanse.

Gjennom samlokalisering av små foretak i et profesjonelt, faglig og sosialt miljø skal næringshagene bidra til vekst for alle bedriftene i næringshagen. Hver næringshage har et utviklingsselskap som tar seg av fellesoppgaver for bedriftene, blant annet profilering, nettverksbygging og tiltak for kompetanseheving.

Målgruppen for programmet er kunnskapsbaserte bedrifter i distriktene. Programperioden er 2011–2021.

Pilotprosjekt for etablerertilskudd (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt fra 2014.

Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Piloten gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om man ved å få utløst mer privat kapital fra forretningsengler1 med kompetanse på utvikling av tidligfasebedrifter, kan øke antall nyoppstartede bedrifter som vokser.

Piloten for etablerertilskudd kobler bedrifter som er i markedsintroduksjon og tidlig vekstfase sammen med forretningsengler, og gjennomføres i Troms. Målgruppen er bedrifter med stort vekstpotensial, basert på markedstesting av produkt og forretningsmodell. Forutsetning for å motta tilskudd er at bedriften tilhører et innovasjons-/gründermiljø i privat eller offentlig regi, og framskaffer privat investorkapital på minimum 20 pst. av tilskuddsbeløpet.

Pilotprosjekt for kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i distriktene (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt fra 2014.

Målet er å øke antall oppstartsbedrifter som lykkes med vekst og verdiskaping. Piloten gjennomføres for å få mer kunnskap om egnede virkemidler for å bidra til økt vekst blant gründere og for å utløse mer privat kapital. Prosjektet skal se på om et kompetanseprogram for forretningsengler kan bidra til å tilføre oppstartsbedrifter mer kompetente investorer og mer kapital. Innovasjon Norge skal utvikle og teste et kompetansetilbud for forretningsengler og potensielle forretningsengler i de tre nordligste fylkene. Kompetanseprogrammet skal inspirere forretningsengler til å investere i oppstartsbedrifter i tidlig fase, samt styrke forretningsengelens kompetanse på internasjonal forretningsutvikling for å dele den med gründeren.

Program for klyngeutvikling (Innovasjon Norge)

Tiltaket er nytt i 2014.

Innovasjon Norge har fått i oppdrag å lansere et nytt helhetlig klyngeprogram i samarbeid med SIVA og Forskningsrådet. Programmet viderefører hovedtrekkene i Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Arena, men utvider tilbudet med en ekstra innsats for å mobilisere og utvikle tidligfase-prosjekter i områder med svakere forutsetninger for samarbeidsbaserte aktiviteter. I tillegg vil det komme et nytt tilbud til de sterkeste næringsklyngene i Global Centres of Expertise (GCE).

Regionalisering og nettverk (SIVA)

Målet er å utvikle samarbeidet mellom de ulike innovasjonsselskapene i SIVAs portefølje samt å styrke samarbeidet mellom SIVA og fylkeskommunene. Departementet har lagt vekt på at SIVAs nettverk og kompetanse også kan være et virkemiddel for fylkeskommunene i deres rolle som regional utviklingsaktør.

Reiseliv i nord (Innovasjon Norge)

Målet er å styrke innovasjon, konkurransekraft og lønnsomhet i reiselivsnæringen i de tre nordligste fylkene. Dette skal skje gjennom tiltak for å øke kompetansen i reiselivsbedrifter, utvikling av markedskompetanse og en strategisk planprosess for de tre nordligste fylkene.

Ung gründer (Innovasjon Norge)

Målet er å gi unge mennesker kunnskap om, erfaring med og nettverk innenfor entreprenørskap. Ung gründer skal også bidra til at bedrifter som startes av unge utløser sitt vekstpotensial. Målet med programmet er todelt; bygge kultur og kunnskap om entreprenørskap blant unge, og redusere unge gründeres usikkerhet i etableringsprosessen. Målgruppen er etablerere i aldersgruppen 18–35 år.

Mentortjenesten for unge startet i 2010. Kartlegginger av gründeres behov viser at mangel på nettverks- og næringslivserfaring er en gjennomgående utfordring. Gjennom mentorordningen får gründere dekket kostnadene for en erfaren mentor fra næringslivet, og blir gitt muligheter til å møte andre gründere i samme situasjon. Ordningen er et tilbud til gründere med gode forretningsideer i bedriftsutviklings- eller markedsintroduksjonsfasen.

Programmet samfinansieres med Nærings- og handelsdepartementet.

Ungt Entreprenørskap (Kommunal- og regionaldepartementet)

Målet er å styrke kvaliteten på og omfanget av entreprenørskapsopplæring i utdanningen. Gjennom entreprenørskapsopplæring til elever og studenter på alle utdanningstrinn ønsker Ungt Entreprenørskap å gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet. Dette gjør organisasjonen til en viktig samarbeidspartner i regjeringens arbeid for å fremme entreprenørskap i utdanningen jf. regjeringens handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen. Ungt Entreprenørskap utvikler nettverk, materiell, metoder og støtteapparat for et systematisk og varig samarbeid mellom lokalt arbeids- og næringsliv og utdanningsinstitusjoner i lokalmiljøet. Organisasjonens mål er å utvikle kreativiteten, skapergleden og troen på seg selv hos barn og ungdom. Målgruppen er elever og studenter. Ungt Entreprenørskap mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, fylkeskommuner og privat næringsliv.

Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft (Kommunal- og regionaldepartementet)

Tiltaket er nytt i 2013.

Det legges opp til et nettverksprogram for kunnskapsutvikling og læring. Formålet er å få økt kunnskap om byenes funksjon for omlandet og regionens næringsmessige potensial. Programmet skal danne grunnlag for regionalt forankrede strategier og tiltak som kan bidra til å styrke rollen som små og mellomstore byer og deres omland har for regional utvikling. Programmet utvikles i samarbeid med noen små og mellomstore byer og fylkeskommuner. Tilskuddsmidler lyses ut høsten 2013, med oppstart av nettverksarbeidet i 2014. Kriteriene som legges til grunn er blant annet lokal/regional forankring, samarbeid i prosjektene, medfinansiering og deltakelse i nettverk.

Tiltaket vil bli evaluert.

Verdiskapingsprogram for lokale og regionale parker (Kommunal- og regionaldepartementet)

Verdiskapingsprogrammet for lokale og regionale parker ble opprettet i 2012. Målet er økt verdiskaping og næringsutvikling i avgrensede landskapsområder med særskilte natur- og kulturverdier. Programmet er en samarbeidsmodell for bygdeutvikling og bærekraftig bruk av områder i Norge med viktige natur- og kulturverdier. Parkene skal fremme helhetlig steds- og næringsutvikling, samt levende bygdesamfunn i bygder og bynære områder med slike verdier. Dette skal gjøres gjennom bærekraftig bruk av natur- og kulturverdiene som ressurs. Tilskudd kan kun gis til prosjekter som har hovedaktiviteten innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

En lokal- eller regionalpark omfatter et sammenhengende og avgrenset landskaps- og identitetsområde av en viss utstrekning. For at prosjektene skal bli vurdert, må prosjektet ha sin hovedaktivitet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet, være relevant for definisjonen av lokal og regional park, og bestå av et forpliktende samarbeid mellom flere aktører lokalt/regionalt. Kriteriene som legges til grunn for tildeling er blant annet antatt effekt på næringsutvikling og utvikling i lokalsamfunnene, potensialet/sannsynligheten for at prosjektet bidrar til nytenkning når det gjelder samarbeidsmodell for lokal og regional utvikling. Ved vurdering av prosjektenes måloppnåelse skal det blant annet legges vekt på om prosjektene bidrar til økonomisk, kulturell, miljømessig og sosial verdiskaping.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Forskningsrådet)

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon i norske regioner. VRI skal bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv. Dette skal skje ved å stimulere til økt samhandling mellom FoU-institusjoner, bedrifter og regionale myndigheter.

I arbeidet med regionale forskningsfond har VRI bidratt til å utvikle fylkeskommunene som regionale forsknings- og utviklingsaktører. VRI har en rolle som komplementær ordning til regionale forskningsfond for å ivareta samspill- og mobiliseringsaktiviteter, mobilitet mellom næringsliv og akademia og for å styrke kunnskapsgrunnlaget for regional innovasjon og utvikling. VRI mottar også midler fra Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

Forskningsrådets regionale representanter har en viktig rolle i VRI, og departementets tilskudd til regionale representanter er fra 2013 lagt inn i bevilgningen til VRI.

1.4 Oversikt over utredninger finansiert over kap. 552, post 21

Nedenfor gis en oversikt over de største utredningene som ble finansiert over posten i 2012 og 2013. Oversikten er ikke uttømmende.

Utredninger og evalueringer i 2012:

• bosetting og flyttemønstre for innvandrere

• eksportens regionale fordeling

• universitet- og høyskolesektorens virkninger på regionale arbeidsmarkeder

• arbeidsmarkedsvirkninger av statlige arbeidsplasser

• effekter av bredbåndstilskudd

• statistikkgrunnlag for nye virkeområder

• attraktive steder, teori og praksis

• evaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen

Utredninger og evalueringer i 2013:

• evaluering av handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen

• etter- og videreutdanning i små og mellomstore bedrifter i distriktene

• regionale koblingsbokser i etter- og videreutdanningen

• gjennomgang av nettverksprosjekter på kap. 551, postene 60 og 61

• evaluering av gratisfergeforsøkene i Troms og Sogn og Fjordane

• evaluering av Distriktssenteret

• evaluering av Merkur-programmet

1.5 Bruk av distrikts- og regionalpolitiske midler i 2012