Prop. 110 S (2012–2013)

Samtykke til sletting av Myanmars gjeld til Norge og inngåelse av garantier for helsetiltak i utviklingsland

Til innholdsfortegnelse

3 Utviklingen i Myanmar og landets gjeld

Det har skjedd store endringer i Myanmar siden overgangen fra militærstyre til sivil regjering våren 2011. Det store flertallet av politiske fanger er løslatt, Aung San Suu Kyi er valgt inn i parlamentet etter suppleringsvalget våren 2012, som var fritt og rettferdig. Hun er nå opposisjonsleder. Våpenhviler er inngått med ti av de væpnede gruppene, sensuren er opphevet, og landet har fått en av Asias beste lovgivning for arbeidstakere. Myndighetene viser stor vilje til genuine demokratiske reformer, men det er fortsatt store utfordringer for landet. Myanmar er et av Asias fattigste land, og har i mange år har vært preget av etnisk konflikt og autoritært styre. Norge var tidlig ute med å anerkjenne reformprosessen og fjernet sanksjonene våren 2012. Andre land har fulgt etter, inkludert EU og USA i stor grad. Landets statsgjeld er høy og er misligholdt i mange år. Dette har hindret et normalisert forhold til de internasjonale finansinstitusjonene og tilgang til bistand og nye lån.

Det er svært viktig at verdenssamfunnet nå støtter opp om den positive utviklingen i Myanmar. Det er alltid en risiko for tilbakefall, og regjeringen vil fortsette med å være tydelige på våre krav om at reform-prosessene må fortsette. Gitt valget i Myanmar i 2011, den positive utviklingen siden da, behovet for å signalisere støtte i denne overgangsperioden, de norske fordringenes spesielle historie, presedensen fra tidligere sletting av skipseksportgjeld og vår rolle som gjeldspolitisk foregangsland, er det viktig at Norge slutter seg til den internasjonale gjeldsletten for Myanmar.

Det er nå gjennomført multilateralt koordinerte operasjoner for å slette Myanmars misligholdte gjeld til Verdensbanken og Asiabanken, på henholdsvis ca. 400 mill. og 500 mill. USD. Dette vil normalisere landets forhold til de nevnte bankene, noe som igjen vil åpne for muligheter for langsiktig utviklingssamarbeid og nye lån. Japan vil stille med mellomfinansiering. Gjeldsforhandlingene mellom Parisklubbens kreditorer og Myanmar den 25. januar 2013 innebærer en gjeldsreduksjon på nesten 6 mrd. dollar, inklusive Norges og Japans bidrag. I tillegg betyr restruktureringen på restgjelden at landet avlastes med en mer fordelaktig tilbakebetalingsplan.

De samlede norske utestående fordringene på Myanmar var per mars 2013 på 3 153 mrd. kroner, hvorav hele 2 974 mrd. er renter. Fordringenes verdi ble fryst etter Parisklubbens forhandlinger i januar 2013. All gjeld stammer fra skipseksportkampanjen og alt er fra den gamle særordningen. Det er betydelige kontraktsfestede renter og forsinkelsesrenter tilknyttet denne skipseksportgjelden, og ettersom Myanmar ikke har betjent gjelden siden 1990, har gjeldsbyrden kommet ut av kontroll. Landets betalingsevne er lav, derav behovet for massiv gjeldslette. De økonomiske konsekvensene av en ettergivelse vil være bortfall av eventuell tilbakebetaling. Forsinkelsesrentene er ikke balanseført hos GIEK. I tillegg er halvparten av gjeldens hovedstol på ca. 200 mill. kroner tapsført. Det betyr at GIEKs tap blir ca. 100 mill. kroner innenfor en gammel kredittordning som ikke er underlagt balansekrav. Dette vil ikke bli kompensert.

Ved sletting av gjeld til land som omfattes av gjeldsplanens ramme belastes vanligvis finansieringsrammen for Handlingsplanen. Per mars 2013 gjenstår det under gjeldsplanens opprinnelige ramme 1 122 mill. kroner av et opprinnelig beløp på 3 173 mill. kroner, som kan slettes uten bevilgning.

Regjeringen foreslår at den budsjettmessige håndteringen av ettergivelsen av fordringene på Myanmar knyttet til skipseksportkampanjen skjer på samme måte som ved ettergivelsen av skipseksportgjelden til Egypt, Ecuador, Peru og Jamaica i 2007. Regjeringen legger opp til at eventuell senere ettergivelse av Sudans skipseksportgjeld håndteres på tilsvarende måte. Regjeringen legger til grunn at eventuell framtidig ettergivelse av gjeld til utviklingsland, utover gjeldsplanens ramme, skal skje gjennom bevilgning over statsbudsjettet. Dersom det blir aktuelt med gjeldsettergivelse til gjenværende land under gjeldsplanen, belastes rammen på vanlig måte.