Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 3 L (2010–2011)

Endringer i utlendingsloven (gjennomføring av returdirektivet)

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

I proposisjonen foreslås det lovendringer for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/115/EF om felles standarder og prosedyrer i medlemsstatene for retur av tredjelandsborgere med ulovlig opphold (returdirektivet) i norsk rett. Returdirektivet er en videreutvikling av Schengen-regelverket, og rettsakten gjennomføres derfor i norsk rett. Rettsakten medfører endringer i lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) av 2008.

Det foreslås lovendringer vedrørende frivillig retur, utvisning (innreiseforbud), frihetsberøvelse, retur av enslige mindreårige, kontrollsystem for uttransportering og lovfesting av hva som skal anses for å utgjøre en fare for unndragelse. Returdirektivets øvrige materielle innhold, anses ikke å kreve øvrige endringer i lovs form.

Etter gjeldende rett suppleres utlendingsloven med forskrifter. Departementet vil også fremme forslag til endringer i forskrift.

I kapittel 2 i proposisjonen omtales bakgrunnen for lovforslaget.

I kapittel 3 i proposisjonen redegjøres det kort om innholdet i returdirektivet.

I kapitlene 4 til 12 i proposisjonen er det tatt opp spørsmål knyttet til gjennomføringen av bestemmelsene i direktivet.

I kapittel 4 i proposisjonen behandles direktivets anvendelsesområde, definisjoner, forrangsbestemmelser og særlige prinsipper som skal hensyntas ved gjennomføringen av direktivet.Direktivet gjelder i utgangspunktet enhver tredjelandsborger som oppholder seg ulovlig i Norge. Det åpnes imidlertid for å unnlate å anvende direktivet overfor tredjelandsborgere som blir stoppet ved en Schengen-yttergrense og overfor personer som skal returneres som følge av en ilagt strafferettslig sanksjon, samt overfor personer som skal utleveres. Det foreslås at man fra norsk side benytter denne muligheten slik at direktivets bestemmelser ikke kommer til anvendelse i de nevnte tilfeller. Videre opererer direktivet med begrepet unndragelsesfare i ulike sammenhenger. Det står sentralt i vurderingen av frivillig retur, utvisning og fengsling. Begrepet er ikke presisert nærmere i dagens utlendingslov. I proposisjonen foreslås derfor en ny bestemmelse i utlendingsloven § 106 a som presiserer begrepet nærmere.

I kapittel 5 i proposisjonen behandles direktivets krav til å fatte særskilte returvedtak. Det foreslås å videreføre det vedtakssystemet som er i dagens utlendingslovgivning i denne forbindelse.

I kapittel 6 i proposisjonen drøftes frivillig retur. Direktivet stiller som krav at medlemslandene som hovedregel skal gi en periode for frivillig retur før tvangsmessig retur iverksettes. Det foreslås å endre utlendingsloven § 90 slik at retten til en periode for frivillig utreise tydeliggjøres. Perioden for frivillig retur skal i utgangspunktet settes til mellom syv og tretti dager, men kan forlenges om nødvendig. Direktivet styrker således rettsstillingen til tredjelandsborgere som har ulovlig opphold.

I kapittel 7 i proposisjonen behandles uttransportering. Det foreslås en ny § 90 niende ledd hvor Kongen kan gi nærmere regler i forskrift om innføringen av et system for kontroll av tvangsreturer.

I kapittel 8 i proposisjonen drøftes retur av enslige mindreårige. Her foreslås en lovendring som sikrer at retur av ensligmindreårig bare skal skje til et familiemedlem, utnevnt verge eller til et annet forsvarligomsorgstilbud.

I kapittel 9 i proposisjonen behandles utvisning (innreiseforbud). Direktivet har som formål å stimulere til økt bruk av frivillig retur. På den annen side oppstiller direktivet en klar utvisningsregel dersom en utlending ikke reiser frivillig. Vedkommende skal da utvises. På samme måte skal en utlending utvises dersom han ikke får innvilget en periode for frivillig retur. Det kan blant annet unnlates å gi en periode for frivillig retur dersom det foreligger unndragelsesfare. Etter utlendingsloven er utvisning fakultativt. En utlending kan utvises på nærmere bestemte vilkår. Departementet foreslår som følge av direktivet å innføre en skal-regel i forbindelse med utvisning. Samtidig åpnes det for å ilegge innreiseforbud med ett års varighet. Etter dagens regelverk er to år nedre grense.

I kapittel 10 i proposisjonen drøftes rettssikkerhetsgarantier. Direktivet oppstiller minstestandarder for rettssikkerhetsgarantier som skal gjelde for tredjelandsborgere i samtlige Schengen-land. Dette vil innebære en betydelig styrking av rettighetene for tredjelandsborgere i mange land. Departementet anser imidlertid at de rettssikkerhetsgarantiene som er nedfelt i direktivet allerede er ivaretatt i norsk rett.

I kapittel 11 i proposisjonen drøftes frihetsberøvelse.Direktivet regulerer frihetsberøvelse av utlendinger som skal returneres og oppstiller en absolutt skranke for frihetsberøvelse utover 18 måneder i disse tilfellene. Det foreslås en endring i utlendingsloven § 106 siste ledd, slik at det innføres en absolutt tidsbegrensning for frihetsberøvelse også i norsk rett. I tillegg foreslås det inntatt en bestemmelse som uttømmende angir adgangen til å frihetsberøve utover 12 uker i returøyemed.

I kapittel 12 i proposisjonen behandles nødsituasjoner og direktivets avsluttende bestemmelser.

I kapittel 13 i proposisjonen omtales økonomiske og administrative konsekvenser.

I kapittel 14 i proposisjonen gis merknader til de enkelte lovbestemmelser.

Til toppen
Til dokumentets forside