Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 89 L (2011–2012)

Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.)

Til innholdsfortegnelse

13 Pasientens rettigheter

13.1 Innledning

Pasient- og brukerrettighetslovens formålsbestemmelse i § 1-1 viser til at loven skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd. Pasient- og brukerrettighetsloven uttrykker tungtveiende hensyn som gjør seg gjeldende på helsetjenestens område.

Formålsbestemmelsen til helseregisterloven gir mer direkte uttrykk for at personvern er viktig. Formålet med loven er å bidra til å gi helsetjenesten og helseforvaltningen informasjon og kunnskap uten å krenke personvernet, slik at helsehjelp kan gis på en forsvarlig og effektiv måte. Det presiseres videre at loven skal sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på helseopplysninger.

Ordet personvern sier i seg selv lite om selve innholdet i begrepet. I et helsetjenesteperspektiv kan nok begrepet integritetsvern fremstå som mer naturlig, selv om dette favner noe videre. Personvernet inndeles ofte i individuelle og kollektive interesser. Med individuelle interesser menes i korte trekk den enkeltes ønske om å ha kontroll med hvilke personopplysninger som er tilgjengelige for andre. Det omfatter også retten til diskresjon, fullstendighet, innsyn og for øvrig beskyttelse av privatlivets fred. Dette bygger på en forutsetning om at de fleste har et ønske om at enkelte opplysninger ikke skal tilflyte uvedkommende. Enkeltindividet har krav på en privat sfære. Spredning av personopplysninger vil i mange tilfeller kunne føles som en trussel mot den enkeltes integritet, samtidig som kunnskap om enkeltpersoner kan gi grunnlag for makt og kontroll.

Den enkeltes pasientrettigheter og krav på ivaretakelse av personvern sammenfaller i så stor utstrekning at det er naturlig å vurdere personvern som en av flere pasientrettigheter. Som regel vil tiltak og reguleringer som skal ivareta pasientenes interesser, samtidig ivareta pasientenes personverninteresse. Eksempler på dette er bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven og helseregisterloven om medvirkning og rett til informasjon og innsyn. Bestemmelsene om taushetsplikt i helsepersonelloven er også et slikt eksempel. Pasientens personverninteresser må også veies mot pasientens øvrige interesser, for eksempel pasientsikkerhet og krav på forsvarlig behandling.

Kjernen i utfordringen er å avveie to pasientinteresser (tilgjengelighet og konfidensialitet), som tidvis kan trekke i litt forskjellig retning. I et velfungerende helsevesen foretas denne type avveininger jevnlig og på mange ulike nivåer.

Målet skal imidlertid ikke være personvern som sådan, men best mulig helsetjenester. Godt personvern er viktig for å oppnå dette. Det er bred oppslutning om at tilgang til nødvendige helseopplysninger er viktig for å styrke pasientsikkerheten, samtidig som viktigheten av å finne de beste løsningene for å ivareta personvernet understrekes. Det er også stor enighet om at helsepersonellet i dag ikke har tilstrekkelige kritisk informasjon om pasienten tilgjengelig for å ivareta viktige pasientinteresser.

13.2 Gjeldende rett

I medhold av helseregisterloven § 21 har enhver som ber om det rett til generell informasjon om helseregistre og behandling av helseopplysninger. Når det gjelder helseopplysninger som behandles i medhold av helseregisterloven §§ 5, 6c, 7 og 8, har den registrerte i tillegg innsynsrett i konkrete helseopplysninger og behandling av helseopplysninger om seg selv, jf. helseregisterloven § 22.

For innsyn i journal (behandlingsrettede helseregistre), gjelder bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 og helsepersonelloven § 41. Barn over 16 år har selvstendig innsynsrett i sin journal på lik linje med myndige. Barn mellom 12 og 16 år har en viss grad av selvstendig innsynsrett. Det må vurderes nærmere ut fra barnets alder, modenhet og omstendighetene for øvrig hvorvidt barnet skal gis innsyn, samt i hva og hvordan innsynet skal gis.

Når det gjelder barn under 16 år, har foreldre som hovedregel rett til informasjon og innsyn i barnets journal, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 første ledd, jf. § 5-1 fjerde ledd. I § 3-4 annet ledd er det oppstilt et unntak fra denne hovedregelen. Dette gjelder når pasienten er mellom 12 og 16 år, og av grunner som bør respekteres ikke ønsker at foreldrene skal informeres.

Dersom det er behandlet helseopplysninger etter §§ 5, 6c, 7 og 8 som er uriktig, ufullstendige eller som det ikke er adgang til å behandle, skal den databehandlingsansvarlige av eget tiltak eller etter begjæring fra den registrerte rette de mangelfulle opplysningene, jf. helseregisterloven § 26. For retting og sletting av helseopplysninger i journal (behandlingsrettede helseregistre), gjelder helsepersonelloven §§ 42-44.

I medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3, har pasienten rett til å motsette seg utlevering av journal (behandlingsrettet helseregister) eller opplysninger i journal. Pasientens rett til å motsette seg utlevering av helseopplysninger omtales ofte som sperring av helseopplysninger. Dette begrepet vil bli benyttet videre. Det kan være at pasienten ønsker å sperre enkeltopplysninger mot innsyn eller at vedkommende ønsker å sperre hele eller deler av journalen mot innsyn fra enkelte helsepersonell eller en gruppe av helsepersonell.

13.3 Forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at pasienten skulle gis rett til innsyn og retting, sletting og sperring av opplysninger i nasjonal kjernejournal.

I høringsnotatet er det redegjort for at nasjonal kjernejournal etter forslaget til ny § 6d i helseregisterloven er et virksomhetsovergripende behandlingsrettet helseregister, som vil omfattes av definisjonen av behandlingsrettede helseregistre i helseregisterloven § 2 nr. 7. Dette innebærer at den registrertes rett til blant annet innsyn, retting og sletting av opplysninger i registrene, i utgangspunktet vil reguleres av bestemmelser i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven, idet helseregisterloven i §§ 22, 25, 26 og 28 henviser til bestemmelsene i disse lovene for ivaretakelse av den registrertes rettigheter i behandlingsrettede helseregistre.

Helseregisterlovens henvisninger til helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven hva angår rettighetsbestemmelsene, ble vedtatt da det kun var aktuelt med virksomhetsinterne, behandlingsrettede helseregistre. Bestemmelsene passer ikke så godt på virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistre.

Henvisningene som gjøres til helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven, gjelder kun for behandlingsrettede registre som har sitt utgangspunkt i journalføringsplikten og gjelder situasjoner der det ytes helsehjelp, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40. Innholdet i de aktuelle rettighetsbestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven må ivaretas av behandlingsansvarlig helsepersonell, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40. Vurderingen av hvorvidt pasienten har anledning til for eksempel å få rettet eller slettet opplysninger i henhold til helsepersonelloven §§ 42 og 43, vil kunne innebære at det må foretas en helsefaglig vurdering. Dette vil ikke være mulig å håndtere av en nasjonal databehandlingsansvarlig.

I høringsnotatet presiseres at opplysningene i nasjonal kjernejournal i all hovedsak vil være en ”speiling” av primærkilden. Dersom den registrerte ønsker å rette eller slette opplysninger i kjernejournalen må dette som hovedregel gjøres i primærkilden, i henhold til reglene i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Databehandlingsansvarlig for nasjonal kjernejournal må sørge for at pasienten henvises til primærkilden for å fremme krav om retting eller sletting.

13.4 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er i all hovedsak enig i departementets vurderinger i høringsnotatet om at gjeldende rettighetsbestemmelser også skal ha gyldighet for nasjonal kjernejournal. Flere av høringsinstansene har imidlertid innspill til enkeltelementer i forslaget, herunder den praktiske gjennomføringen.

Riksarkivaren påpeker at både det foreslåtte hjemmelsgrunnlaget og forslaget om plassering av ansvar og oppgaver innebærer at det gjelder offentlige organ(er) i arkivlovens forstand, jf. arkivloven § 2 bokstav g. Det anføres at dokumenter som skapes i denne sammenhengen, inkludert database som inneholder innmeldte opplysninger, blir å betrakte som offentlig arkiv, jf. arkivloven § 2 bokstaver a og b. Riksarkivaren påpeker at dette perspektivet ikke er drøftet i høringsnotatet, og at mer eller mindre løpende sletting av opplysninger i utgangspunktet vil være i strid med bestemmelsene i arkivloven § 9 bokstav c.

Norges farmaceutiske forening, og Kompetansesenteret for IT i helse- og sosialsektoren gir uttrykk for at pasientens mulighet til å sperre opplysninger i de ordinære pasientjournalene, i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven, ikke bør gjelde for kjernejournalen. Sykehusapotekene i Midt-Norge har forståelse for at pasienter kan ønske å sperre enkelte opplysninger, men mener det er en trussel mot pasientsikkerheten å sperre deler av legemiddellisten mot innsyn.

Oslo universitetssykehus HF uttaler følgende

”Det burde ikke være noen grunner til at diagnoser, behandlinger og epikriser som den enkelte ønsker sperret, tilgjengeliggjøres i kjernejournalen. Dermed burde sperringen gjøres før oversendelse til kjernejournalen, slik at opplysninger pasienten oppfatter som belastende i minst mulig grad spres. Dersom den enkelte har en slik type diagnose og behandling, og sperringen ikke kan gjennomføres på en trygg nok måte, vil dette kunne medføre at pasienten velger å reservere seg mot bruk av kjernejournal, selv om vedkommende av andre årsaker vil kunne tjene på bruk av kjernejournalen.”

Kreftforeningen

”Kreftforeningen støtter og vil understreke viktigheten av at forslaget gir pasienten rett til innsyn i egen kjernejournal. Det er viktig at pasientens tilgang til egen kjernejournal blir reell og at forskriften sikrer at tilgangen kan skje elektronisk gjennom blant annet helseportalen.”

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

”Det at informasjon i NKJ skal legges inn i samarbeid med pasient og fastlege eller behandlende lege anser FFO som svært viktig. At pasientene også kan sperre enkeltopplysninger som de ikke ønsker skal fremgå av journalen er også positivt.”

Helsedirektoratet

”Helsedirektoratet er enig i departementets vurdering av at pasientrettighetene som følger av pasientrettighetsloven og helsepersonelloven vil gjelde tilsvarende for opplysninger registrert i nasjonal kjernejournal. […] Vi støtter også at det må fremgå av kjernejournalen at det er registrert opplysninger som er sperret. […]
Helsedirektoratet savner en nærmere redegjørelse for hvilke regler som skal gjelde for retting og sletting av kritisk informasjon, og er av den oppfatning at prinsippene om retting og sletting i forskrift om pasientjournal bør gjelde tilsvarende for kjernejournal.
Videre mener Helsedirektoratet at uenighet om behandling mv. må fremgå av kjernejournalen, da slik informasjon vil kunne være viktig i forbindelse med senere behandling og eventuelt ved tilsynssak eller erstatningssak. Bakgrunnen for innspillet er blant annet at opplysning om kritisk informasjon ikke vil bli hentet automatisk fra andre sentrale registre, slik at det er vanskelig å korrigere informasjonen ved å gå tilbake til den opprinnelige kilden i alle tilfeller.
På bakgrunn av dette er vi av den oppfatning at sentralt lagret kritisk informasjon ikke skal skrives over eller fjernes, men at den kan redigeres slik at det fremgår at informasjonen ikke lenger er aktuell.”

Bioteknologinemnda

”At det kun er foreslått mulighet for sperring inne i NKJ, og ikke sperring for overføring av spesielle opplysninger til NKJ, gjør at det er mulig å bryte sperringen i en akuttsituasjon. Det vil være et spørsmål om tillit når en situasjon defineres som akutt, og det er en sikkerhet at tilgangen er logget. Likevel kan det være et etisk problem at den som egentlig ønsker å sperre for overføring av spesielle data til NKJ, ser seg nødt til å være med på grunn av en alvorlig allergi eller bruk av livsviktig medisiner. Nemnda mener dette er unødvendig tvang, og at det ikke er godtgjort hvorfor det ikke kunne være en løsning å opplyse at pasienten ikke har overført sperret informasjon til NKJ.
[…] Det kan være både en fordel og en ulempe for barn at foreldrene ikke automatisk vil ha innsyn i barnas opplysninger i NKJ for barn som er mellom 12 og 16 år. Dersom barnet ikke får adekvat behandling eller det er ukorrekte opplysninger, vil det være vanskelig for barnet å ta opp en diskusjon med behandlende lege.”

Kompetansesenter for IT i helsevesenet

”KITH mener primært at det ikke bør være adgang til å sperre opplysninger i kjernejournalen. Kjernejournalen bør være så komplett som overhodet mulig og vi mener at dersom en pasient ønsker å unndra enkelte opplysninger fra kjernejournalen, så bør det ikke opprettes noen kjernejournal for denne.
Dersom konklusjonen likevel blir at pasienten skal gis en rett til å sperre opplysninger i kjernejournalen, mener vi dette må skje på en slik måte at de gjenværende opplysningene ikke gir et bilde av pasientens situasjon som lett kan misforstås. Det bør derfor ikke tillates at enkeltopplysninger kan sperres. Hvis en pasient ønsker å sperre opplysninger om et bestemt legemiddel, mener vi hele oversikten over legemidler i bruk må sperres. Og det må klart framgå av kjernejournalen at det finnes opplysninger som er sperret.”

Datatilsynet

”Retten til sperring foreslås for både hele eller deler av kjernejournalen. Datatilsynet støtter departementets forslag. Retten til sperring vil være et viktig tiltak for å ivareta personvernet i kjernejournalløsningen.”

Norske sykehusfarmasøyters forening

”NSF mener at pasienter må kunne reservere deler av kjernejournalen for innsyn, men det må anmerkes at her finnes det sperret informasjon.”

13.5 Departementets vurdering og forslag

13.5.1 Innledning

Gjennom pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og helseregisterloven er pasientene sikret en rekke grunnleggende rettigheter. Innholdet i de aktuelle rettighetsbestemmelser i pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven, retter seg direkte kun mot behandlingsrettede helseregistre etablert på bakgrunn av journalføringsplikten i helsepersonelloven §§ 39 og 40. Rettighetene er knyttet opp mot helsehjelpen som er gitt pasienten, samt journalføringsplikten som følger av denne, og må ivaretas av behandlingsansvarlig helsepersonell. Disse rettighetene vil derfor ikke direkte gjelde for nasjonal kjernejournal. De generelle rettighetene i helseregisterloven vil imidlertid komme til anvendelse for behandling av opplysninger i nasjonal kjernejournal. I og med at nasjonal kjernejournal i hovedsak kun skal være en ”speiling” av primærkildeopplysninger vil imidlertid regelverket som regulerer primærkilden i stor grad komme indirekte til anvendelse.

For departementet vil det være viktig at den databehandlingsansvarlige for nasjonal kjernejournal sørger for at rutiner for å ivareta rettighetene er på plass ved etablering av registeret. Departementet vil understreke betydningen av pasientens rett til medvirkning og at pasienten skal informeres og gjøres oppmerksom på sine rettigheter etter blant annet pasient- og brukerrettighetsloven og helseregisterloven.

13.5.2 Innsyn

Helseregisterloven § 22 gir den registrerte rett til innsyn i opplysninger som er registrert om seg selv. Pasienten har i medhold av § 13 også særlig rett til innsyn i logg. Helseregisterloven § 22 retter seg kun mot registre etablert i medhold av §§ 5, 6c, 7 og 8. Retten til innsyn bør gjelde tilsvarende for pasienter som er registrert i nasjonal kjernejournal. Departementet foreslår at helseregisterloven § 22 endres slik at det inntas en henvisning til ny § 6d. Departementet foreslår på samme grunnlag at det også inntas en henvisning til § 6a, om virksomhetsovergripende behandlingsrettede helseregister.

Departementet foreslår at pasientens rett til innsyn skal gis ved at pasienten får elektronisk tilgang til alle opplysningene som er lagret om han eller henne i kjernejournalen. Det må også være mulig å få utlevert de aktuelle opplysninger på papir. Det vil være sentralt for tilliten til kjernejournalsystemet at alle kan få tilgang til informasjonen om dem selv som er registrert i systemet.

Departementet foreslår også at pasienten skal gis elektronisk tilgang til logg, i tillegg til mulighet for manuell utlevering. Dette vil kunne ha en betydelig positiv effekt for personvernet. Departementet vil i forskriftsarbeidet også vurdere om det bør innføres aktive informasjonstiltak knyttet til logginformasjon om benyttet tilgang til opplysninger om den enkelte i kjernejournalen.

Når det gjelder hvilke opplysninger pasienten skal gis tilgang til i logg, bør det sentrale være informasjon om hvilket helsepersonell som har hatt tilgang til opplysninger om vedkommende, og på hvilket tidspunkt. Denne informasjonen må være utformet slik at pasienten i størst mulig grad selv kan bedømme om tilgangen har vært berettiget eller ikke. En bestemmelse om pasientens tilgang til kjernejournal og logg kan inntas i forskrift til nasjonal kjernejournal.

De rettighetene som følger av pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven gjelder kun for ivaretakelse av rettigheter som knytter seg til behandlingsrettede registre som er etablert på grunnlag av journalføringsplikten, jf. helsepersonelloven §§ 39 og 40. Dette betyr at reglene i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4, jf. § 5-1 fjerde ledd, om foresattes innsyn i opplysninger om barn mellom 12 og 16 år, ikke vil gjelde ved innsyn i nasjonal kjernejournal.

Helseregisterlovens bestemmelser om den registrertes rettigheter regulerer ikke barns rettigheter særskilt, heller ikke hvem som skal ivareta barns rettigheter eller representere barnet. I kraft av sitt foreldreansvar har imidlertid foreldre mv. en generell rett og plikt til å ta avgjørelser for barnet slik at barnets interesser og behov kan ivaretas, jf. barneloven § 30. Dette omfatter også rett til innsyn i opplysninger om barnet.

Den rettslige myndighetsalderen i Norge er som hovedregel 18 år. Dette innebærer at barn under 18 år i utgangspunktet har en begrenset selvstendig handleevne. Barnet skal likevel gradvis få en større selvråderett frem mot myndighetsalderen. Det er derfor i lov fastsatt aldersgrenser som sikrer barn og ungdom rett til å bestemme over seg selv innen bestemte områder eller situasjoner – også før fylte 18 år.

Når det gjelder avgjørelser i helsemessige spørsmål; er hovedregelen at informasjons- og selvbestemmelsesreglene knyttes til en ”helserettslig myndighetsalder” på 16 år, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Den ”helserettslige myndighetsalder” i henhold til bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven, er lagt til grunn som et generelt prinsipp når det gjelder helserelaterte spørsmål. I forbindelse med slike spørsmål må hovedreglene derfor være at foreldre og andre med foreldreansvar, skal ivareta barnets rettigheter til fylte 16 år. Dette innebærer at de, som et utgangspunkt, også må ha rett til innsyn i opplysninger som er registrert i nasjonal kjernejournal, om barn under 16 år.

Helsedirektoratet påpeker i sin høringsuttalelse at det kan være grunner for å avvise krav om innsyn, jf. helseregisterloven § 25 og pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, og at dette må ivaretas i løsningen. En slik avvisning kan være begrunnet i en medisinskfaglig vurdering, og det er ikke sikkert at databehandlingsansvarlige har den faglige bakgrunn for å vurdere dette. På bakgrunn av dette foreslår Helsedirektoratet at man bør åpne for at behandlende lege kan sperre elementer for borgers innsyn på samme måte som for helsepersonell. Det må da kunne gjøres av behandlende lege med særskilt begrunnelse. Sperrede elementer må da ikke synes i ”borgerportalen”. Borger kan kun få tilgang til sperrede elementer etter en medisinsk vurdering fra helsepersonell og da som ”utleverte” opplysninger fra databehandlingsansvarlig. Departementet merker seg innspillet og legger til grunn at dette er et forhold som må vurderes i forskriftsarbeidet.

Innsynsrett i opplysninger i nasjonal kjernejournal for foreldre eller andre med foreldreansvar, medfører imidlertid at disse vil kunne få kjennskap til opplysninger som de ikke ville fått innsyn i etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 annet ledd, jf. § 5-1 fjerde ledd. Det innebærer også at det må foretas en kontroll for å sikre at det kun gis tilgang til foreldre og andre med foreldreansvar. Dette er informasjon som er registrert i Det sentrale folkeregisteret.

For å ivareta de rettighetene barnet har i medhold av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4, bør foreldre eller andre med foreldreansvar, ikke automatisk få tilgang til opplysninger om barn mellom 12 og 16 år. Foreldre eller andre med foreldreansvar bør kun gis innsyn i opplysninger om barnet i nasjonal kjernejournal, dersom disse har krav på innsyn i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4, jf. § 5-1 fjerde ledd. Dette er en vurdering som ikke kan foretas av databehandlingsansvarlig for nasjonal kjernejournal. Det bør derfor være det behandlingsansvarlige helsepersonell som skal vurdere hvorvidt foreldre eller andre med foreldreansvar, skal få innsyn i opplysninger om barnet eller ikke.

Dersom barnet, av grunner som bør respekteres, ikke ønsker at opplysningene skal gis til foreldre eller andre med foreldreansvaret, skal opplysningene ikke utleveres fra nasjonal kjernejournal, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 andre ledd.

Barn mellom 12 og 16 år bør dessuten gis en viss grad av selvstendig innsynsrett i nasjonal kjernejournal, i tråd med reglene som gjelder for innsyn i journal. Det må vurderes nærmere ut fra barnets alder, modenhet og omstendighetene for øvrig hvorvidt barnet skal gis innsyn, samt i hva og hvordan innsynet skal gis. Dette må det være behandlingsansvarlig helsepersonell som vurderer.

Rettighetene til barn og foreldre, herunder rutiner for hvordan rettighetene skal overholdes, foreslås omhandlet i forskriftsarbeidet.

13.5.3 Retting og sletting

Når det behandles helseopplysninger i medhold av helseregisterloven §§ 5, 7 og 8, har den registrerte rett til å kreve retting eller sletting av opplysninger, dersom vilkårene i helseregisterloven §§ 26 og 28 er tilstede.

Opplysningene i nasjonal kjernejournal vil i all hovedsak være en ”speiling” av primærkilden. Dersom den registrerte ønsker å rette eller slette opplysninger i kjernejournalen, må dette som hovedregel gjøres i primærkilden. Dersom primærkilden er pasientjournalen, må et krav om retting eller sletting følge reglene i helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Eventuelle endringer må gjøres i primærkilden av ansvarlig helsepersonell, som deretter oppdaterer kjernejournalen med de endrede opplysninger. Dersom primærkilden er Norsk pasientregister, Reseptformidleren eller Folkeregisteret, må endringene tilsvarende gjøres der, i henhold til reglene som gjelder for retting og sletting i disse registrene. Databehandlingsansvarlig for nasjonal kjernejournal må sørge for at pasienten henvises til primærkilden for å fremme krav om retting eller sletting.

Når det gjelder Riksarkivarens innspill til høringsnotatet, medfører det riktighet at databehandlingsansvarlig vil være et offentlig organ og at arkivloven i utgangspunktet kommer til anvendelse. Når det gjelder muligheten til å begrense lagringstid for enkeltelementer har departementet lagt vekt på at informasjonen som skal inngå i kjernejournalen primært vil være ”speiling” og tilgjengeliggjøring av data som er registrert og lagret i primærkildene. Informasjonen vil derfor være tilgjengelig i primærkilden uavhengig av sletting i kjernejournalen. Formålet med arkivloven vil derfor være ivaretatt.

Sletting av informasjonselementer som ikke anses relevant for ivaretakelse av formålet med kjernejournalen er etter departementets vurdering særlig viktig av flere grunner. Det er viktig for å ivareta enkeltindividets rettigheter, særlig kontroll over opplysninger om seg selv, for å begrense duplisering av data og begrense den totale informasjonsmengden i kjernejournalen. At den totale informasjonsmengden er begrenset er viktig for at kjernejournalen skal kunne nyttiggjøres av helsepersonellet i samsvar med formålet. Videre har departementet lagt til grunn at ettersom det er foreslått at opprettelse av kjernejournal skal være frivillig for den enkelte, må det også kunne være adgang til å gjøre det mindre ved å beslutte at enkeltopplysninger skal slettes når de ikke lenger er relevant for formålet. Departementet vil imidlertid regulere forholdet mer konkret i forskrift, herunder forholdet til arkivloven § 9, jf. § 12.

Dersom den registrertes ønske om å rette eller slette opplysninger skyldes forhold som er skjedd i forbindelse med overføring av opplysninger til kjernejournalen, og som ikke stammer fra primærkilden, så må feilen kunne rettes i kjernejournalen. Det kan være at opplysningene som er registrert i kjernejournalen ikke stemmer med opplysningene i primærkilden, eller at det er registrert opplysninger som det ikke er hjemmel for å registrere.

Departementet foreslår derfor at helseregisterloven § 26 endres, og at det inntas en henvisning til ny § 6d. Departementet foreslår på samme grunnlag at det også inntas en henvisning til § 6a, som er hjemmel for virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helseregistre og § 6c, som er hjemmel for registre for saksbehandling og administrasjon.

Pasienten må når som helst kunne trekke et avgitt samtykke tilbake. Det være seg samtykke til at det gis tilgang til opplysninger i kjernejournalen jf. kapittel 12 eller samtykke til at det kan legges inn opplysninger om førstevalg behandling, jf. kapittel 11 og punkt13.5.5. Dersom en pasient som tidligere har samtykket til at det legges inn opplysninger om ”førstevalg behandling” ønsker å trekke samtykket tilbake, kan vedkommende kreve at de aktuelle opplysningene slettes.

Pasientens rett til å trekke et avgitt samtykke tilbake er ubetinget. Dette forutsetter således ingen vurdering av innholdet. Et krav om sletting på dette grunnlag, skal rettes til databehandlingsansvarlig for kjernejournalen, og ikke til behandlingsansvarlig helsepersonell som har registrert opplysningene i kjernejournalen. Databehandlingsansvarlig for kjernejournalen må imidlertid informere helsepersonellet som har registrert opplysningene i kjernejournalen om at pasienten har trukket sitt samtykke tilbake, og at opplysningene er blitt slettet.

Den databehandlingsansvarlige skal sørge for at rutiner for å ivareta disse rettighetene er på plass ved etablering av kjernejournalen. Departementet vil vurdere spørsmålet nærmere i forskriftsarbeidet.

13.5.4 Rett til å motsette seg utlevering av helseopplysninger (sperring)

Departementet viderefører forslaget om rett for pasienten til å sperre opplysninger i kjernejournalen mot innsyn, i tråd med rettigheten i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3. Pasienten gis på denne måten stor grad av kontroll med hvilke opplysninger annet helsepersonell kan få tilgang til, uten å måtte reservere seg fra deltakelse i kjernejournalen. Etter forslaget gis pasienten både rett til å sperre enkelte opplysninger i kjernejournalen, og til å sperre hele eller deler av kjernejournal mot at enkelte helsepersonell gis tilgang.

Flertallet av høringsinstansene som har avgitt uttalelse til dette punktet støtter departementets vurderinger i høringsnotatet.

Selv om alle helseopplysninger regnes som sensitive personopplysninger, kan noen helseopplysninger oppleves som mer sensitive enn andre. Opplysninger om bruk av antivirale midler (ved HIV- infeksjon) er eksempler på opplysninger som for mange kan være belastende, og som kan føles stigmatiserende.

Det er også et sentralt spørsmål om, og i så fall hvordan, det i kjernejournalen skal ivaretas tilfeller der pasienten sperrer opplysninger i den ordinære journalen som skal være kilde til opplysninger i kjernejournalen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3.

I den grad opplysninger skal hentes fra helsepersonell, foreslår departementet at helsepersonell gis meldeplikt til nasjonal kjernejournal for utlevering av de aktuelle opplysninger, jf. helseregisterloven § 9, jf. kapittel 12. Meldeplikt for helsepersonell og virksomheter i henhold til helseregisterloven § 9, går foran pasientens rett til å sperre opplysninger for utlevering. Dette er lagt til grunn som gjeldende rett i forholdt til alle sentrale registre som mottar opplysninger med hjemmel i § 9. Dette innebærer at dersom pasienten har sperret de aktuelle opplysningene i pasientjournalen, så skal opplysningene allikevel utleveres til kjernejournalen, forutsatt at pasienten ikke har reservert seg mot deltakelse i nasjonal kjernejournal.

Som vist under punkt 13.3, gjelder retten i pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3 til å sperre opplysninger for utlevering, kun for behandlingsrettede registre, etablert på bakgrunn av journalføringsplikten i helsepersonelloven §§ 39 og 40, og vil ikke komme direkte til anvendelse på opplysninger i nasjonal kjernejournal. Departementets forslag vil imidlertid gi pasienten en slik rett.

Enkelte opplysninger anses som påtrengende nødvendig for helsepersonell å ha kunnskap om for å yte helsehjelp av god kvalitet. Det bør derfor fremgå av kjernejournalen at det er registrert opplysninger som er sperret.

I en konkret behandlingssituasjon vil sperrede opplysninger ofte være uproblematisk for helsepersonell, fordi han eller hun kan spørre pasienten om hvilke opplysninger som er sperret. Pasienten kan da selv gi aktuelt helsepersonell den nødvendige informasjon, eller samtykke til at helsepersonell gis tilgang til de sperrede opplysningene. Hvis pasienten ikke er i stand til å informere om opplysningene, eller ikke er i stand til å samtykke, foreslås det at helsepersonell allikevel kan få tilgang til sperrede opplysningene dersom tungtveiende grunner taler for det, i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven § 5-3. En akuttsituasjon hvor det kreves at pasienten øyeblikkelig legges i narkose for å kunne opereres, kan være eksempel på en slik situasjon. Det må være det helsepersonellet som har ansvaret for pasienten i akuttsituasjonen - og som på selvstendig grunnlag kan treffe beslutning om helsehjelpen - som må vurdere om han eller hun må ha tilgang til de sperrede opplysningene. Herunder må beslutningstakeren vurdere om, og i hvilken grad, andre tjenesteytere som er involvert i behandlingen av pasienten, skal få kjennskap til opplysningene.

Rett til sperring av opplysninger, herunder rutiner for hvordan rettighetene skal overholdes, foreslås regulert i forskrift om nasjonal kjernejournal.

13.5.5 ”Førstevalg behandling” og krav om samtykke

Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet og foreslår at det stilles krav om samtykke fra pasienten for å kunne registrere opplysninger om ”førstevalg behandling” i nasjonal kjernejournal, jf. punkt 11.5. Dette er opplysninger som i praksis vil måtte inntas i kjernejournalen i samarbeid mellom helsepersonell og pasient. Det er vanskelig på forhånd å definere hvilke pasienter dette vil være aktuelt for, og hva innholdet vil være. Førstevalg behandling må uansett utarbeides i samarbeid mellom behandlende helsepersonell og pasient. Det er derfor naturlig at inkludering av førstevalg behandling i kjernejournalen baseres på samtykke.

Til toppen
Til dokumentets forside