1 Operatørens gjennomgang av høringskommentarene til konsekvensutredningen

Når konsekvensutredningen ble utarbeidet og sendt på høring var navnet på funnet fortsatt Dagny.

Konsekvensutredning for Dagny og Eirin ble sendt ut 4. oktober 2012 til i alt 36 høringsinstanser. Høringsfristen var satt til 29. november 2012. Det ble sendt inn høringsuttalelse fra i alt 14 høringsinstanser. Høringsuttalelsene og operatørens merknader til disse er gjengitt under.

Arbeidstilsynet

Uttalelse:

Arbeidstilsynet antar at dette faller utenfor deres ansvarsområde, og avgir derfor ikke høringssvar.

Operatørens svar:

Kommentaren er notert.

Arbeidsdepartementet

Uttalelse:

Arbeidsdepartementet har lagt saken frem for Petroleumstilsynet, som opplyser at de ikke har kommentarer til konsekvensutredningen.

Operatørens svar:

Kommentaren er notert.

Statens strålevern

Uttalelse:

Statens strålevern registrerer at kommentarene de hadde til programmet er besvart og innarbeidet i konsekvensutredningen. De har ingen ytterligere kommentarer.

Operatørens svar:

Kommentaren er notert.

Forsvarsbygg

Uttalelse:

Etter en intern gjennomgang i Forsvaret er det ikke avdekket spesielle forhold ved tiltaket som skulle få konsekvenser for Forsvaret. Forsvarsbygg har derfor ingen merknader til oversendelsen.

Operatørens svar:

Uttalelsen er notert.

Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Uttalelse:

DN etterlyser en presentasjon av eventuell påvist bunnfauna og bunnhabitat i områdene som kan bli berørt av utbyggingen.

Operatørens svar:

Det er gjennomført omfattende kartlegginger av havbunnen i området uten funn av formasjoner som skulle tilsi forekomst av spesielle bunnhabitat. Undersøkelser av bunnfauna er inkludert i grunnlagsundersøkelsene som ble gjennomført sommeren 2012. Resultatene fra disse undersøkelsene vil bli rapportert 1. april 2013.

Uttalelse:

Dersom grunnlagsundersøkelsene av sedimentene fra juni 2012 tilfører ny informasjon om bunnfauna og bunnhabitater, mener DN at dette må legges til grunn for vurderinger av konsekvenser som følger aktiviteten, samt planlegging av rørtraseer og andre innretninger.

Operatørens svar:

Resultater fra grunnlagsundersøkelsene vil så langt som praktisk mulig bli hensyntatt ved planlegging av aktivitetene på havbunnen.

Uttalelse:

DN avventer å kommentere på kaksutslipp til miljøeffekter av TCC er vurdert og fremlagt.

Operatørens svar:

Kommentaren er notert.

Uttalelse:

Miljørisikoanalysen viser høye utblåsningsrater og -varigheter for Dagny og Eirin. Gitt en større hendelse vil dette kunne medføre vannsøylekonsentrasjoner av THC over effektgrensen for fiskeegg og larver, og høy sannsynlighet for miljøskade på sjøfugl på åpent hav. DN mener at det er viktig at beredskapen er dimensjonert ut ifra de høye ratene.

Operatørens svar:

I borefasen blir det benyttet vektet rate for dimensjonering av oljevernberedskapen, og det er dette som er brukt i beredskapsanalysen for Dagny og Eirin. For felt i drift dimensjoneres det etter P-90-verdi. Beredskapsanalysen blir oppdatert når Dagny/Eirin settes i drift.

Uttalelse:

DN påpeker at beredskapen er dimensjonert ut ifra vektet rate og i dette tilfellet dermed ikke dimensjonert for raten med høyest sannsynlighet. DN stiller spørsmål ved om det er riktig å dimensjonere beredskapen ut ifra vektet rate i slike tilfeller hvor det er høyest sannsynlighet for en høyere rate.

Operatørens svar:

Som nevnt over skal beredskapsanalysen oppdateres når feltet kommer i drift. Det er også verdt å nevne at miljørisikoanalysen tar utgangspunkt i en annen oljetype enn Dagny-oljen, siden det per i dag ikke finnes en representativ oljeprøve fra feltet. Etter oppstart, når olje er tatt opp fra Dagny-reservoaret, vil det bli gjennomført en forvitringsstudie for Dagny-oljen. På bakgrunn av resultatene for forvitringsstudien blir det gjort en vurdering av om miljørisikoanalysen og beredskapsanalysen skal oppdateres.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

Uttalelse:

Klif mener at på enkelte områder er utbyggingsplanen ikke i tråd med prinsippet om bruk av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Dette har først og fremst sammenheng med at produksjonen er planlagt startet opp i 2016, og at en elektrifiseringsløsning tidligst kan komme på plass i 2018.

Den planlagte, midlertidige kraftforsyningsløsningen er, på grunn av plasshensyn, regularitetshensyn og kostnader, ikke i tråd med hva som er å anse som beste tilgjengelige teknikker for nye installasjoner. Løsningen er basert på en konvensjonell gass/diesel turbin som gir vesentlig større NO_X-utslipp enn en lav-NO_X-turbin ville gjort. Mulige tiltak for å oppnå større energieffektivitet blir dessuten for kostbare i forhold til nytte når tiltaket gir reduserte utslipp bare fram til konverteringstidspunktet.

Den midlertidige kraftforsyningsløsningen på Dagny og Eirin gir utslipp av NO_X på ca. 400-450 tonn/år i de første produksjonsårene. Dette utslippet ville være spart dersom plattformen var elektrifisert. Lav-NO_X-turbin ville her gitt utslipp på i underkant av 100 tonn NO_X/år. Produksjonsprofilen tilsier at utslippene går betydelig ned fra 2025. Tilsvarende utslippsprofil gjelder også for CO₂.

Det er fortsatt usikkerhet knyttet til tidspunktet for når en elektrifiseringsløsning kommer på plass og følgelig hvor lenge Dagny-feltet vil ha en kraftoppdekningsløsning som gir høye utslipp og ikke er i tråd med BAT.

Klif vurderer at de utslippsreduksjoner som ville oppnås ved å samordne oppstartstidspunkt for Dagny/Eirin med når strøm er tilgjengelig fra Utsirahøydenprosjektet er av stor miljømessig betydning. Konsekvensutredningen har etter Klif's vurdering ikke synliggjort muligheten av å samordne oppstart med tilgang på strøm og hvilke negative konsekvenser miljøgevinsten må veies opp mot. Klif mener at dette må belyses før det tas beslutning i saken.

Operatørens svar:

Bakgrunnen for at Dagny velger en midlertidig kraftløsning, som isolert sett ikke er ansett som BAT, er å tilfredsstille myndighetenes ønske om at det kommer på plass en felles løsning for import av kraft fra land. I utgangspunktet var Dagny designet med to lav-NO_X gassturbiner. Som følge av plassbegrensninger, måtte én av turbinene tas ut for å få plass til nødvendig utstyr for import av kraft fra land. Med kun én turbin anser operatøren at en kombinert gass- og dieselturbin uten lav-NO_X-teknologi (DLE) er beste løsning. Hovedårsaken til dette er økt sårbarhet med én turbin og at DLE på denne turbinen innebærer økt fare for driftsforstyrrelser.

Oppstartstidspunkt for Dagny er i hovedsak valgt med bakgrunn i områdebetraktninger og kostnader knyttet til å opprettholde driften på Sleipner-anleggene. Operatøren mener at det ikke er forsvarlig å utsette utbyggingen av Dagny (og Eirin) for å samordne oppstartstidspunkt med felles kraftforsyning fra land.

En utsettelse vil føre til betydelige økte kostnader, samt ha store konsekvenser for utbygging av andre felt i området. For Dagny og Sleipner er total kostnad ved å utsette oppstart av Dagny med ett år estimert til 2 200 MNOK. Utslippsbesparelsene av ett år med elektrifisering vil være i størrelsesorden 100 000 tonn CO₂ og 400 tonn NO_X.

En utsettelse av prosjektgjennomføring med ett år vil medføre at anbudsprosessene stoppes og kjøres på nytt, samt at det gjøres oppdateringer av FEED-studier. Dette vil ha en ekstrakostnad for prosjektet på NOK 500 mill. i 2013. En utsettelse vil videre føre til at Sleipner-anleggene må holdes i operasjon ett år lengre til en kostnad av 1500 MNOK i 2032. I tillegg vil utsettelse av inntekter og utgifter føre til et tap av nåverdi beregnet til 1200 MNOK før skatt. Det vil også være andre negative effekter som ikke er kvantifisert, slik som forstyrrelser i markedet og utsettelse av fremtidige prosjekter med planlagt tilknytning til Dagny eller Sleipner. Totalt er kostnadene beregnet til å være ekvivalent med en økning i Dagny investeringene på 2200 MNOK.

Fordelen med å utsette Dagny er at kraft fra land trolig kan implementeres fra dag én. Dermed kan utslipp til luft fra Dagny bli redusert med ca. 100 000 tonn CO₂ og 400 tonn NO_X i ett år (2017). For at Dagny skal kunne redusere kostnader ved å unnlate å installere en gassturbin, må prosjektet utsettes to år slik at kraft fra land prosjektet er besluttet før investeringsbeslutning for Dagny. De relativt små besparelsene i utslipp til luft kan ikke forsvare de store kostnadskonsekvensene som følger av å utsette oppstart av Dagny-prosjektet.

Uttalelse:

Når det gjelder varmegjenvinning, opplyses det i konsekvensutredningen at det ikke er stort behov for varme i prosesseringen av olje på Dagny. Det framgår imidlertid at oljen må holdes på ca. 50˚C for ikke å stivne i rørledning og på lagerskip, og vi finner det noe uklart hvordan dette skal gjøres og om det er vurdert om varmegjenvinning kunne benyttes til dette formål.

Operatørens svar:

Det blir ikke tilført ekstra varme til oljen før eksport til lagerskipet.

Uttalelse:

Klif mener at informasjon om beregninger og vurderinger av effekt og kostnader for eventuell oppgradering på Sleipner A burde være mer belyst enn hva som framkommer i konsekvensutredningen for Dagny/Eirin-prosjektet, fordi utslippet fra Sleipner A, som følge av utbygging av Dagny/Eirin, er større enn hva som genereres av energianlegget på Dagny.

Operatørens svar:

En utbygging av Dagny-feltet er avhengig av å benytte eksisterende anlegg og infrastruktur i området for prosessering av rikgass og videre eksport av gass og kondensat. Dagny har derfor inngått en avtale med Sleipner om bruk av anlegget til prosessering og eksport. Dagny vil benytte eksisterende prosesskapasitet på Sleipner A, og medfører ingen endringer i kraftanleggene.

Som nevnt av Klif i forbindelse med kraftløsningen på Dagny, gir turbiner med lav-NO_X- teknologi betydelig reduserte utslipp av NO_X, og på nye anlegg er slike turbiner normalt ansett som BAT. Etter operatørens erfaring er derimot oppgradering av eksisterende anlegg normalt ikke ansett som BAT på grunn av store kostnader og komplikasjoner knyttet til installasjon av nytt utstyr. Dette mener vi også gjelder på Sleipner.

I forbindelse med FEED-studiene for Dagny tie-in til Sleipner A ble det gjort en vurdering av kostnader knyttet til en mulig oppgradering av turbinene på Sleipner A til lav-NO_X (DLE). Det ble estimert en kostnad på 116 mill. 2012 NOK per gassturbin og 126 mill. 2012 NOK per dual fuel-turbin. Kostnadene er inkludert innkjøp av ny turbin og installasjon. På Sleipner A er det i alt 8 turbiner, 7 gassturbiner og 1 dual fuel-turbin. Inkludert studier, engineering og 30 pst. contingency blir summen 1,160 mrd. NOK.

I tillegg kommer kostnader knyttet til redusert produksjon i perioder med ombygninger av turbinene, økt risiko, samt utfordringer knyttet til å gjennomføre slike større ombygninger på en plattform hvor virksomheten allerede er høy. Ustabil kraftsituasjon på Sleipner vil også kunne ha negative konsekvenser for Gudrun-plattformen, som skal forsynes med kraft fra Sleipner A.

Totalt sett er det vurdert at kostnader og utfordringene som følger med en oppgradering av turbinene på Sleipner A overstiger fordelene med reduserte NO_X-utslipp.

Uttalelse:

Klif vil først vurdere om utslipp til sjø etter behandling i TCC-anlegg kan tillates når resultater fra rensing framlegges sammen med en søknad som er begrunnet i helhetlige vurderinger av miljø og andre konsekvenser.

Operatørens svar:

Kommentaren er notert.

Uttalelse:

I en eventuell søknad om boring og håndtering av kaks, ønsker Klif en vurdering av om injeksjon (som alternativ) kan være mer risikabelt på Dagny-feltet enn for andre felt hvor injeksjon er foretrukket løsning.

Operatørens svar:

Risiko knyttet til kaksinjeksjon vil bli beskrevet i utslippssøknaden for boring og håndtering av kaks.

Uttalelse:

Klif mener at valg av løsning for å minimere utslipp av forurensende komponenter i produsert vann bør vurderes nærmere, spesielt i lys av en mulig elektrifiseringsløsning som gjør at benyttet energi til vanninjeksjon ikke vil bidra vesentlig til utslipp til luft.

Operatørens svar:

Teknisk løsning for rensing av produsert vann er vurdert som BAT. Ytterligere minimering av utslipp må gjøres i forbindelse med erfaring fra drift av anlegget. Vi kan ikke se at elektrifisering av plattformen påvirker vurderinger knyttet til injeksjon av produsert vann. Det er heller ikke vurdert at en injeksjon vil være spesielt kraftkrevende på Dagny.

Uttalelse:

Klif noterer seg at Statoil vil vurdere å installere renseteknologi for NO_X på dieselmotorene, og anser dette som et viktig tiltak å gjennomføre om det er teknisk mulig.

Operatørens svar:

Synspunktet til Klif er notert. Operatøren minner om at kostnader også vil måtte inngå i en vurdering av om renseteknologi for NO_X kan implementeres på lagerskipet.

Uttalelse:

For å begrense utslipp av VOC i forbindelse med lasting til skytteltankere, må det i ombyggingen av lagerskipet sørges for å tilrettelegge for bruk av beste tilgjengelige teknikker for høyest mulig gjenvinningsgrad.

Operatørens svar:

Valg av renseanlegg for nmVOC i forbindelse med lossing av olje vil være basert på BAT-vurderinger.

Miljødepartementet

Uttalelse:

Miljøverndepartementet viser til høringsuttalelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), og støtter direktoratet i at fordeler og ulemper ved en eventuell utsettelse av oppstart av produksjon inntil tilgang på strøm er tilgjengelig må være belyst før beslutninger tas. Konsekvensutredningen har etter MDs vurdering ikke synliggjort muligheten av å samordne oppstart med tilgang på strøm og hvilke negative konsekvenser miljønytten må veies opp mot.

Operatørens svar:

Vi viser til svar gitt Klif på samme spørsmål.

Uttalelse:

Miljøverndepartementet støtter Klif's vurdering om at informasjon om beregninger og vurderinger av effekt og kostnader for eventuell oppgradering på Sleipner A burde være mer belyst enn hva som framkommer i konsekvensutredningen for Dagny/Eirin-prosjektet.

Operatørens svar:

Vi viser til svar gitt Klif på samme spørsmål.

Kystverket

Uttalelse:

Kystverket har benyttet AIS-data for kontroll av skipstrafikken og dets bevegelsesmønster i området. Av dataene fremgår det at det er relativt lite trafikk i området rundt Eirin, og utbyggingen av havbunnsinstallasjonene vil således få minimale konsekvenser for skipstrafikken. Når det gjelder området rundt Dagny, så er trafikken atskillig større. Det er likevel vurdert at overflateinstallasjonen ikke vil få nevneverdige konsekvenser for skipstrafikken ettersom området ellers er relativt åpent. Skipstrafikken vil enkelt kunne tilpasse sin seilas i forhold til den nye installasjonen. For øvrig synes nødvendige sjøsikkerhetstiltak, for å redusere faren for kollisjon, å være hensiktsmessig ivaretatt.

Operatørens svar:

Kommentarene er notert.

Fiskeridirektoratet

Uttalelse:

I kapittel 3.15 «Avslutning» står det at rør og kabler som en generell regel kan etterlates når de ikke er til ulempe eller utgjør en risiko for bunnfiske, vurdert ut fra kostnadene med nedgraving, tildekking eller fjerning. Fiskeridirektoratet vil be om at det planlegges med å fjerne rør og kabler når virksomheten skal avvikles. Etterlatte rør og kabler kan over tid skape hefter for fiske med bunnredskaper. Slike hefter kan også være til fare for fartøyenes sikkerhet.

Operatørens svar:

I utgangspunktet vil fjerning bli håndtert etter gjeldende regelverk. Håndtering av installasjonene etter bruk vil bli grundig vurdert i god tid før nedstengning.

Uttalelse:

Fiskeriaktiviteten i området synes å være tilfredsstillende beskrevet i kapittel 4.7.2. Det må imidlertid påpekes at fiskeriene er dynamiske, og at aktivitetsmønsteret vil kunne endres over tid.

Operatørens svar:

Synspunktet er notert.

Uttalelse:

Fiskeridirektoratet finner det positivt at rørledningene vil bli installert uten frie spenn, som nevnt i kapittel 8.1 «Konsekvenser for fiskeriene». For å unngå ankermerker vil vi videre anmode om at det benyttes rørleggingsfartøy med dynamisk posisjonering.

Operatørens svar:

Operatøren noterer seg Fiskeridirektoratets anmodning om å bruke rørleggingsfartøy med dynamisk posisjonering. Per i dag er det ikke tatt noen avgjørelse av hvorvidt det skal brukes anker eller dynamisk posisjonering.

Havforskningsinstituttet (HI)

Uttalelse:

Havforskningsinstituttet har gått gjennom konsekvensutredningen for Dagny og Eirin. Innholdet og kvaliteten til konsekvensutredningen vurderes som tilfredsstillende. HI har derfor ingen vesentlige kommentarer til saken.

Operatørens svar:

Kommentarene er notert.

Norges Fiskarlag

Uttalelse:

Fiskarlaget peker på at det foregår flere utbygginger i området, og mener at den samlede aktiviteten kan gi større negativ påvirkning for fiskeriene enn det som fremgår av KU for Dagny og Eirin.

Operatørens svar:

Konsekvensutredningen for Dagny og Eirin tar kun for seg påvirkninger forårsaket av utbygging og drift av nevnte felt. Synspunktet fra Fiskarlaget er notert.

Uttalelse:

Fiskarlaget gjør oppmerksom på at selv om et område ikke brukes til fiskeri i en gitt periode betyr ikke det at området ikke blir viktig for fiskeriene i fremtiden. Bruken av et område kan variere fra år til år eller fra periode til periode.

Operatørens svar:

Operatøren er klar over at fiskerienes bruk av områder varierer over tid. Vi mener likevel at utbygging og drift av Dagny og Eirin vil medføre kun mindre ulemper for utøvelsen av fisket i området. Alle rørledninger og undervannsinstallasjoner vil gjøres overtrålbare. Full utestengelse under driftsperioden vil kun gjelde i sikkerhetssonene rundt Dagny plattform og lagerskipet. Det vil kunne oppstå hindringer for utøvelsen av fisket under installasjonsfasen. Dette er imidlertid meget begrenset både i tid og rom.

Uttalelse:

Fiskarlaget har primært krevd at det skal være null fysiske utslipp til sjø fra boring og produksjon. De mener videre at når det likevel blir gitt tillatelse til utslipp, må dette være minst mulig til skade for det marine miljøet.

Operatørens svar:

Operatørens mål er at utslipp til sjø ikke skal medføre skade på miljøet. Ved valg av kjemikalier legges det stor vekt på å finne så miljøvennlige alternativ som mulig. Enkelte utslipp, som f.eks. borekaks vil kunne føre til negativ effekt for organismer på individnivå. Slike påvirkninger er midlertidige og små i omfang. Utbyggingen skal ikke medføre planlagte utslipp som gir negativ påvirkning på populasjonsnivå for noen organismer. Alle utslipp skal godkjennes av Klima- og forurensningsdirektoratet.

Uttalelse:

Fiskarlaget mener at Dagny burde valgt samme løsning for behandling av oljeholdig borekaks som Eirin, dvs. transport til land.

Operatørens svar:

På Dagny er lokal rensing med TCC-teknologi (Termomechanical Cuttings Cleaner) foretrukken løsning for behandling av kaks fra boring med oljeholdig borevæske. TCC er mye brukt på britisk sokkel, men er foreløpig ikke tatt i bruk på norsk side. Det vil gjøres en grundig vurdering av eventuelle miljøkonsekvenser før utslippssøknad blir oversendt Klima- og forurensningsdirektoratet.

Uttalelse:

Fiskarlaget mener at dersom det legges vekt på å redusere ulemper for fiskeriene, gjennom blant annet å tilpasse utbyggingsaktiviteten i forhold til viktige fiskerisesonger, så er dette den beste tilpasningen som kan gjennomføres.

Operatørens svar:

Utbyggingsaktivitetene er avhengige av klimatiske og værmessige tidsvinduer. Operatøren vil ta hensyn til eksisterende fiskeriaktivitet i den grad dette er praktisk mulig. Offshore-aktiviteter som kan påvirke fiskeriene vil bli annonsert i Fiskeribladet Fiskaren.

Fiskebåtredernes forbund

Uttalelse:

Fiskebåtredernes Forbund (Fiskebåt) mener at utslipp av CO₂ og NO_X er en trussel for klimaet, miljøet i havet og fiskebestandene. Fiskebåt forutsetter at elektrifiseringen finner sted, slik at utslippene av CO₂ og NO_X minimaliseres.

Operatørens svar:

Synspunktet er notert. Vi viser for øvrig til svar gitt Klif om samme sak og til vurderinger om elektrifisering gitt i konsekvensutredningen.

Uttalelse:

Fiskebåt krever at utslipp av borekaks ikke avleires i et tykt lag på bunnen i nærheten av plattformen, men spres tynt utover.

Operatørens svar:

Utslipp av borekaks vil normalt spres ut over havbunnen i området rundt brønnen, og ikke akkumuleres i større hauger. Borekaks på Dagny vil i hovedsak bli liggende innenfor sikkerhetssonen rundt plattformen, og vil således ikke komme i konflikt med utøvelsen av fisket.

Uttalelse:

Fiskebåt krever at oljeholdig borekaks fra Dagny sendes til land for videre behandling, tilsvarende som for Eirin.

Operatørens svar:

Foretrukken løsning for håndtering av oljeholdig borekaks er lokal rensing med TCC-teknologi. Se også svar gitt til Norges Fiskarlag.

Uttalelse:

På generelt grunnlag er Fiskebåt urolig for langtidsvirkningene av utslipp av produsert vann, og krever at det forskes videre på dette.

Operatørens svar:

Synspunktet er notert. Det foregår for tiden flere studier for å se på mulige effekter av utslipp av produsert vann.

Uttalelse:

Fiskebåt peker på at øyepålfisket vil kunne ta seg betydelig opp i kommende år. Dette vil medføre utstrakt fiskerivirksomhet gjennom hele året, også til dels i området for de aktuelle lisensene.

Operatørens svar:

Informasjonen er notert.

Industri Energi

Uttalelse:

Industri Energi er sterkt bekymret for den planlagte dimensjoneringen av innkvarteringsløsningen. Erfaringsmessig er manglende innkvartering et stort problem gjennom hele feltets levetid, og situasjonen blir ytterligere forverret ved at de fleste felt i dag opplever en levetidsforlengelse. Industri Energi forutsetter at operatøren vil velge en løsning for boligkvarter som er innenfor eksisterende regelverk. Hvor en unngår lugardeling, og arealet på installasjonen tillater bygging av flere enkeltmannslugarer.

Operatørens svar:

Synspunktet er notert. Ved dimensjonering av boligkvarteret er det gjennomført en grundig vurdering og avveining av behov for sengeplasser, og vekt- og plasskapasitet på plattformen. Operatøren vil velge løsninger som er innenfor eksisterende regelverk.

Uttalelse:

Industri Energi mener at Statoil bør velge lokal kraftgenerering med gassturbiner på plattformen.

Norsk leverandørindustri

Operatørens svar:

Synspunktet er notert.

Uttalelse:

Industri Energi oppfordrer Statoil til å tilrettelegge for at norske bedrifter kan inngå leverandøravtaler på kommersielt grunnlag.

Operatørens svar:

Statoil har informert bredt i industrien og gjennomført kontaktmøter med større og mindre leverandører for å tydeliggjøre forventninger og sørge for at ulike tilbydere blir kjent med kompetansen som finnes i markedet. Statoil må følge internasjonale regler for anbudsprosesser og kontraktinngåelser, og kan derfor ikke gi norske bedrifter spesielle fordeler.

Sjøfartsdirektoratet

Uttalelse:

Sjøfartsdirektoratet har ingen merknader til konsekvensutredning for Dagny og Eirin utover at vi viser til kapittel 8.4 og ber om at forholdene legges til rette slik at man unngår potensielle konflikter med skipstrafikk i området.

Operatørens svar:

Kommentaren er notert