Prop. 1 S (2016–2017)

FOR BUDSJETTÅRET 2017 Statsbudsjettet (Gul bok)

Til innholdsfortegnelse

5 Flerårige budsjettkonsekvenser 2018–2020

5.1 Bakgrunn

Framskrivingene for perioden 2018–2020 skal gi et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017.

Hensikten med framskrivingene er å legge til rette for en realistisk prioritering i tråd med politiske målsettinger og økonomiske utsikter. Sammen med forventet utvikling i skatte- og avgiftsinntektene og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland, gir framskrivingene grunnlag for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av eksisterende planer må innpasses innenfor dette handlingsrommet. Politiske ambisjoner om framtidige satsinger, målsettinger og varslede tiltak som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2017, omfattes ikke av budsjettframskrivingene. Slike ambisjoner omtales i avsnitt 5.4.

Som en del av budsjettet for 2017 legger Regjeringen fram en tiltakspakke mot ledighet på om lag 4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i kap. 1. En vesentlig del av tiltakene er midlertidige og er innrettet slik at de lett skal kunne reverseres. I framskrivningene er det derfor lagt til grunn at flere av tiltakene ikke videreføres fra 2018. Beslutning om avvikling eller videreføring vil bli tatt i den ordinære budsjettprosessen.

5.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige. Utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2018–2020 vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende prinsipper:

  • Utgifter til regelstyrte ordninger framskrives i tråd med regelverket, inkludert forslag til regelverksendringer i dette budsjettet.

  • Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med framdriftsplanen.

  • På områder der enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret.

  • Det korrigeres for engangsutgifter og -inntekter i forslaget for neste år.

  • Tiltak som settes i gang i løpet av budsjettåret framskrives med helårsvirkningen.

  • Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak uendret.

Alle tall i tabellene nedenfor er endringer i 2018–2020 sammenlignet med Regjeringens forslag til budsjett for 2017, målt i 2017-kroner.

Nedenfor gis det en nærmere omtale av elementene som inngår i framskrivingene av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger er definert ved at utgiftene følger av et regelverk og ikke en fastsatt budsjettramme. Bevilgningene har gjerne stikkordet «overslagsbevilgning». Utgifter under folketrygden utgjør en vesentlig del. Andre store ordninger hvor utbetalingene følger av regelverket, er bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås i budsjetteringsåret, innarbeides også.

Investeringer

Som investeringer regnes bevilgninger under postgruppen 30-49. De største er investeringer i riksveger, jernbane, forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenom.

Mange investeringer går over flere år. Utgiftene kan variere betydelig. Typisk vil vedtak om å sette i gang et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Bevilgningene til igangsatte byggeprosjekter i Statsbygg med en vedtatt kostnadsramme justeres som hovedregel på bakgrunn av forventet framdrift for byggeprosjektene. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel IT-prosjekter. For investeringer i veger og jernbane som inngår i Nasjonal transportplan 2014–2023, og investeringer som gjelder forsvaret, videreføres rammen reelt sett uendret i framskrivingen.

Bevilgningene på postene 30-49 gir ikke et fullstendig uttrykk for statens samlede investeringsaktivitet. Investeringer i helseforetakene finansieres for eksempel med tilskudd over statsbudsjettet, mens deler av vegutbyggingen finansieres med bompenger utenfor statsbudsjettet.

Engangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger kan gi store inntekter som normalt ikke kan videreføres på samme nivå for senere år. Det er tatt hensyn til slike engangseffekter i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes i løpet av budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette kan være bevilgninger til utdanningstiltak som skal følge skoleåret med oppstart i august, og som får helårsvirkning året etter. For andre ordninger kan innfasingen vare over flere år. Dette er tatt hensyn til i framskrivingene.

5.3 Budsjettkonsekvenser 2018–2020

Utgiftene

Tabellene 5.1 til 5.3 oppsummerer framskrivningene av utgiftene. Tabellene viser konsekvensene for 2018, 2019 og 2020 av Regjeringens forslag til budsjett for 2017.

Tabell 5.1 Flerårige budsjettkonsekvenser, endringer i forhold til Gul bok 2017, utgifter1

Mill. 2017-kroner

2018

2019

2020

Utgiftsøkninger utenom folketrygden

-4 149

-7 485

-7 932

Utgiftsøkninger i folketrygden

9 914

19 799

29 874

Utgiftsøkninger totalt

5 765

12 314

21 942

1 Dagpenger, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Samlet øker utgiftene kraftig de nærmeste årene. I 2020 vil utgiftene være 21,9 mrd. kroner høyere enn i 2017. Det er utgiftene under folketrygden som bidrar mest til de økte utgiftene, med en vekst på knapt 10 mrd. kroner i året. Innenfor folketrygdens ordninger er det særlig utgiftene til alderspensjon som øker mye, og står for om lag 2/3 av utgiftsveksten i folketrygden fram til 2020.

Utgifter utenom folketrygden går ned gjennom perioden. Dette skyldes blant annet en kraftig reduksjon i antall asylankomster, noe som gir lavere anslag på utgifter til asylmottak og bosetting de kommende årene. I tillegg bidrar ferdigstillelse av flere investeringsprosjekter og en utfasing av tiltakspakken til å trekke utgiftene ned i perioden 2018–2020. Områder som trekker i motsatt retning er EØS-finansieringsordningene, anslag for Statens lånekasse, ressurskrevende tjenester i kommunene og momskompensasjon.

Tabell 5.2 Flerårige budsjettkonsekvenser fordelt på drift, investeringer og overføringer 2018–20201. Endringer i forhold til Gul bok 2017

Mill. 2017-kroner

2018

2019

2020

Driftsutgifter

-1 226

-1 500

-1 381

Nybygg, anlegg

-2 343

-7 025

-9 325

Overføringer til andre, mv.

9 335

20 839

32 648

Sum

5 765

12 314

21 942

1 Dagpenger, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

I tabell 5.2 er framskrivingene fordelt på drift, investeringer (nybygg, anlegg) og overføringer til andre. I budsjettframskrivingene reduseres driftsutgiftene med 1,2 mrd. kroner i 2018, og går ytterligere noe ned i perioden. Det er særlig reduserte driftsutgifter på utlendingsfeltet som trekker ned. I tillegg kommer driftsutgifter knyttet til midlertidige prosjekter og investeringer som skal fases ut, samt driftsutgifter i blant tiltak for økt sysselsetting. I motsatt retning trekker økt tilskudd til Statens pensjonskasse.

Investeringene går betydelig ned gjennom perioden. Dette skyldes at mange prosjekter er i ferd med å ferdigstilles. Dette gjelder igangsatte byggeprosjekter under Statsbygg, nytt forskningsfartøy, nødnett og IKT-prosjekter. Samtidig utfases den midlertidige finansieringen av kampfly. Utgiftsveksten under overføringer til andre skyldes i all hovedsak veksten i folketrygdens utgifter.

Inntektene

På inntektssiden er det vesentlig færre poster som endrer seg utover i perioden. Inntektene forventes å øke med 0,7 mrd. kroner fra 2017 til 2018. Dette skyldes i hovedsak økte inntekter fra salg av klimakvoter som trekker inntektene opp tidlig i perioden. Fra 2019 forventes inntektene å gå ned med om lag 0,4 mrd. kroner sammenlignet med 2017. Anslagene på utlendingsområdet innebærer lavere refusjoner av ODA-godkjente utgifter og er hovedårsaken til nedgangen.

Handlingsrommet i årene framover

Skatte- og avgiftsinntektene forventes å øke over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene (gitt uendret skatte- og avgiftssystem). For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med vel 16 mrd. kroner per år. Anslaget har blitt satt litt ned de siste årene, noe som må ses i sammenheng med at anslaget for trendveksten i norsk økonomi er nedjustert. I årene fremover kan vi ikke vente det samme sterke vekstbidraget til fastlandsøkonomien fra norsk sokkel som i årene før omslaget i oljemarkedet.

Regjeringens forslag til budsjett innebærer nye bokførte skatte- og avgiftslettelser på 1,7 mrd. kroner i 2017. Blant annet settes selskapsskattesatsen ned fra 25 til 24 pst. Påløpt utgjør nye skatte- og avgiftslettelser i 2017 2,8 mrd. kroner. I tillegg kommer helårsvirkningen av skatte- og avgiftslettelsene i 2016.

Bruken av olje- og fondsinntekter har økt markert siden 2001 og blitt en stadig viktigere finansieringskilde i de årlige statsbudsjettene. Om lag hver syvende krone som brukes over offentlige budsjetter i 2017 vil hentes fra Statens pensjonsfond utland. I årene fremover er veksten i fondet ventet å avta som følge av lavere olje- og gasspriser, samt utsikter til lavere realavkastning enn 4 pst. de neste 10-15 årene. I tillegg har det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet, og dermed uttaket fra fondet, økt. Rommet for ytterligere økt bruk av oljeinntekter er dermed begrenset. For de nærmeste årene vil et uendret nivå på det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge gi en økning i bruken av olje- og fondsinntekter på om lag 4 mrd. kroner per år. Budsjettpolitikken på mellomlang sikt er nærmere omtalt i avsnitt 3.1 i Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017.

Tallene i dette kapitlet viser at økte utgifter og reduserte inntekter utenom skatter og avgifter samlet svekker budsjettbalansen med 5 mrd. kroner fra 2017 til 2018. Fra 2018 til 2019 svekkes budsjettbalansen med ytterligere 7,7 mrd. kroner og fra 2019 til 2020 med 9,5 mrd. kroner. Det er usikkerhet om anslagene, og usikkerheten øker utover i perioden. Dette gjelder spesielt anslagene framtidige asylankomster som går kraftig ned i perioden og som trekker utgifter utenom folketrygden ned. Legger vi anslagene for folketrygden til grunn vil utgiftene økte med om lag 10 mrd. kroner per år.

Framskrivingene viser de framtidige konsekvensene av Regjeringens budsjettforslag for 2017. Mulige effektiviseringstiltak som kan øke handlingsrommet, slik som videreføring av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er ikke tatt med. Framskrivingene omfatter heller ikke eventuelle utgiftsøkninger blant annet for helse- og omsorgstjenester som følge av at det blir flere eldre. Disse utgiftene kan anslås til 4 mrd. kroner årlig, jf. omtale i avsnitt 5.4. Det er heller ikke tatt hensyn til opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger som ikke er en del av Regjeringens budsjettforslag for 2017. Flere av disse er forholdsvis konkrete, slik som skattereformen, Nasjonal transportplan og Langtidsplanen for forsvaret, og vil legge bindinger på fremtidige budsjetter. Større planer er nærmere omtalt i avsnitt 5.4.

Det samlede handlingsrommet i budsjettet i årene framover, dvs. veksten i skatte- og fondsinntekter fratrukket vekst i bundne utgifter, er usikkert, men vil trolig være mindre enn i årene vi har bak oss. Basert på anslagene ovenfor og jf. nærmere omtale i avsnitt 3.1 i Meld. St. 1 (2016–2017), kan handlingsrommet før effektivisering og omprioriteringer anslås til 6-7 mrd. kroner per år de nærmeste årene fremover.

Flerårige budsjettkonsekvenser, utgifter 2018–20201. Endringer i forhold til Gul bok 2017

Mill. 2017-kroner

2018

2019

2020

Utenriksdepartementet

-562

1 965

4 654

EØS-finansieringsordningene (2009–2014)

-854

-854

-854

EØS-finansieringsordningene (2014–2021)

319

2 846

5 535

Øvrige endringer, netto

-27

-27

-27

Kunnskapsdepartementet

452

862

1 052

EUs utdannings- og ungdomsprogram

62

127

194

Universiteter og høgskoler, studieplasser

53

117

161

Norges forskningsråd

396

396

396

Statens lånekasse for utdanning

325

645

709

Kompensasjon for investeringer ved grunnskolereformen

-125

-125

-125

Øvrige endringer, netto

40

2

16

Kulturdepartementet

-275

-275

-275

Kirkereformen, engangsutgifter

-225

-225

-225

Tiltak mot ledighet

-50

-50

-50

Justis- og beredskapsdepartementet

-1 698

-4 971

-6 218

Redningshelikoptre

67

-275

-101

Nødnett

-400

-402

-394

Kriminalomsorgen

-151

-286

-286

UDI, saksbehandling og IKT-investering

-145

-211

-226

UDI, asylmottak

-1 026

-1 119

-1 067

Bosetting av flyktninger - integreringstilskudd, norskopplæring mv.

26

-2 586

-4 052

Øvrige endringer, netto

-70

-118

-119

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

-1 395

-4 002

-4 440

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

-88

-1 346

-2 455

Statsbygg, ordinære byggeprosjekter

-150

-2 193

-2 305

Statsbygg, kurantprosjekter

-233

-399

-539

Kommunereform, engangskostnader og reformstøtte

-975

-880

-430

Fylkessammenslåing, engangskostnader

-240

-240

-240

Rammetilskudd kommunene

250

250

250

Ressurskrevende tjenester

663

1 369

1 902

Kommunalt vedlikehold, engangstilskudd

-650

-650

-650

Øvrige endringer, netto

27

86

28

Arbeids- og sosialdepartementet

8 909

17 027

25 610

Pensjoner mv. utenom folketrygden

210

380

550

Alderspensjon

6 600

13 020

19 730

Uføretrygd

980

1 840

2 600

Sykepenger

910

1 480

2 020

Arbeidsavklaringspenger

-120

180

400

Stønad til enslig mor eller far

-60

-60

-90

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

110

220

340

Statens pensjonskasse

100

300

500

IKT-modernisering i NAV - prosjekt 2

179

-333

-440

Øvrige endringer, netto

-

-

-

Helse- og omsorgsdepartementet

2 456

3 788

4 101

Folketrygdens helseutgifter

1 504

3 139

4 894

Investeringstilskudd, heldøgns omsorgsplasser mv.

266

-428

-1 586

Investeringslån til helseforetakene

695

1 204

909

Øvrige endringer, netto

-9

-127

-116

Barne- og likestillingsdepartementet

-350

-115

175

Avvikling av refusjonsordningen for kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere

-470

-470

-470

Barnetrygd og kontantstøtte

130

375

665

Folketrygden, foreldrepenger

-10

-20

-20

Øvrige endringer, netto

-

-

-

Nærings- og fiskeridepartementet

-1 475

-1 467

-1 426

Halden-prosjektet

50

51

52

Romvirksomhet

-41

11

19

Isgående forskningsfartøy

-972

-972

-972

Tiltak mot ledighet under Nærings- og fiskeridepartementet

-405

-405

-405

Øvrige endringer, netto

-107

-153

-121

Landbruks- og matdepartementet

-16

-16

-16

Tømmerkaier, tiltak mot ledighet

-16

-16

-16

Samferdselsdepartementet

-673

-836

-853

Dekkelegging og gang- og sykkelveger, tiltak mot ledighet

-400

-400

-400

Statens vegvesen, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

-118

-261

-278

Jernbanedirektoratet, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

-46

-67

-67

Kystverket, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

-88

-88

-88

Øvrige endringer, netto

-20

-20

-20

Klima- og miljødepartementet

-5

7

-23

Avslutning av nasjonalparkplanen

-53

-53

-53

CO2-kompensasjonsordningen

158

170

170

Opprydningstiltak

-90

-90

-90

Øvrige endringer, netto

-21

-21

-51

Finansdepartementet

318

393

634

Skatteetaten, IKT-prosjekter

63

-226

-359

Merverdiavgiftskompensasjon til kommunene

300

600

900

Øvrige endringer, netto

-45

19

92

Forsvarsdepartementet

-3

-127

-1 114

Kampfly, midlertidig finansiering

-3

-127

-1 114

Olje- og energidepartementet

-217

-217

-217

Petroleumsforskning (DEMO 2000), engangstiltak

-100

-100

-100

Flom- og skredtiltak, engangstiltak

-100

-100

-100

Øvrige endringer, netto

-17

-17

-17

Totalsum, utgifter

5 765

12 314

21 942

1 Dagpenger, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

Nedenfor omtales nærmere de største og viktigste sakene som framkommer i tabellen.

EØS-finansieringsordningene

Utbetalingene under EØS-finansieringsordningene går noe ned i 2018, for så å øke kraftig fram mot 2020. Dette skyldes at siste utbetaling under finansieringsordningene 2009–2014 er planlagt i 2017. Samtidig vil utbetalingene under de nye finansieringsordningene 2014–2021 begynne på et lavt nivå i 2017 for deretter å øke betydelig.

EUs utdannings- og ungdomsprogram

Utgiftene til EUs utdannings- og ungdomsprogram antas å øke som følge av en planlagt årlig økning i kontingenten til Erasmus+ utover i programperioden (2014–2020).

Norges forskningsråd

Helårsvirkning av 120 nye rekrutteringsstillinger øker bevilgningene til Norges forskningsråd med 96,2 mill. kroner fra 2018. I tillegg øker utgiftene til prosjektet Arven etter Nansen når forskningsfartøyet Kronprins Haakon kommer i bruk fra 2018. Forslaget om å redusere overføringene ved en ettårig reduksjon i bevilgningene til forskningsinfrastruktur, vil også gi en økning i utgiftene fra 2018 på 300 mill. kroner.

Statens lånekasse for utdanning

Utgiftene under Statens lånekasse for utdanning forventes å øke gjennom hele perioden. Dette skyldes blant annet økte utgifter som følge av økt antall studieplasser, opptrapping mot 11 måneders studiestøtte og innføring av rett til videregående opplæring for personer med slik utdanning fra utlandet som ikke er godkjent i Norge. Nye studieplasser fører også til økte utgifter framover til universiteter og høyskoler.

Grunnskolereformen

Kommunenes bygginvesteringer i forbindelse med skolestart for seksåringer, som har blitt finansiert med statlige tilskudd, vil være nedbetalt i 2017. Dette reduserer utgiftene til grunnopplæringen.

Kirkereformen

I forbindelse med at Den norske kirke foreslås etablert som et selvstendig rettssubjekt fra 1.1.2017, foreslås det bevilget engangstilskudd til egenkapital og til oppgjør av feriepengeforpliktelser. Dette bidrar til å trekke ned utgiftene i 2018.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger ekskl. dagpenger mv., forventes å øke med gjennomsnittlig om lag 10 mrd. kroner hvert år i treårsperioden 2018–2020, tilsvarende en samlet vekst på knappe 30 mrd. kroner.

Veksten drives først og fremst av økte utgifter til alderspensjon. Utbetalingene til alderspensjon anslås å øke med 20 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Økningen skyldes i hovedsak at antall alderspensjonister øker.

Utgiftene til uføretrygd ventes å øke med 2,6 mrd. kroner i løpet av treårsperioden. Framskrivinger basert på den demografiske utviklingen, gitt konstante uttaksrater i hver aldersgruppe, tilsier fortsatt vekst i antall uføre fram til 2020. Veksten i antall uføre har vært særlig høy siden 2014 siden mange har hatt overgang fra arbeidsavklaringspenger. Det ventes derfor noe lavere vekst framover enn de seneste årene. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ventes å øke med 0,4 mrd. kroner fra 2017 til 2020, hovedsakelig som følge av demografisk utvikling. Utgiftene til sykepenger ventes å øke med 1,6 mrd. kroner i løpet av treårsperioden som følge av økt sysselsetting og ytterligere 420 mill. kroner som følge av forslaget om utvidelser i pleiepengeordningen.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett å øke med 5,4 mrd. kroner fram til 2020. Det er særlig utgifter til legemidler som forventes å øke i perioden.

Redningshelikoptre

I 2017 og 2018 mottas de fire første nye redningshelikoptrene og det er betydelige engangsutgifter knyttet til dette. Utgiftene til anskaffelsen reduseres fra 2019 som følge av leveranse av færre helikoptre og reduserte utgifter til eiendom, bygg og anlegg tilknyttet anskaffelsen.

Nødnett

Utbyggingen av landsdekkende Nødnett ble ferdigstilt i 2015. Enkelte betalinger knyttet til blant annet nye kommunikasjonssentraler påløper imidlertid i 2017. Utgiftene til utbygging fases ut i påfølgende år.

Kriminalomsorgen

Utgiftene under kriminalomsorgen reduseres i perioden i hovedsak som følge av at leie av fengselsplasser i Nederland fases ut ila. 2018. Videre reduseres investeringsutgiftene for utvidelsene ved Ullersmo og Eidsberg fengsler fra 2017.

UDI

Utgiftene på asyl- og integreringsområdet forventes å gå betydelig ned i løpet av perioden. Dette skyldes først og fremst at effekten på offentlige utgifter av de høye asylankomstene høsten 2015 reduseres over tid, samt at prognosen for ankomster i 2016 og 2017 er lavere enn i 2015.

Kommunereform

I 2017 skal staten dekke engangskostnader for kommuner som slår seg sammen i hovedløpet for kommunereformen. Det skal etter planen ikke være sammenslåinger som utløser engangskostnader etter 2017, men utgiftene til reformstøtte til kommunene vil øke fram mot 2020. Anslagene er usikre.

Fylkessammenslåing

Det bevilges midler til dekning av engangsutgifter ved fylkessammenslåing i 2017. Det er kun lagt opp til dekning av engangskostnader i regionreformen, så det er ikke behov for bevilgning på posten etter 2017.

Byggeprosjekter

Det er blitt satt i gang mange nye byggeprosjekter de senere årene. Etter hvert som flere bygg ferdigstilles, antas utgiftene å gå noe ned fra 2018. Det er i beregningen ikke lagt til grunn utgifter til igangsetting av nye byggeprosjekter som nå er i planleggingsfasen, heller ikke til gjenoppbygging av regjeringskvartalet.

Ressurskrevende tjenester

Overføringer til kommunene gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester forventes å øke med gjennomsnittlig 0,6 mrd. kroner per år som følge av vekst i både antall brukere og kostnad per bruker. Anslagene er basert på samme årlige vekst som gjennomsnittet de siste fire årene (2013–2016).

Rammetilskudd til kommunesektoren

Nye satsinger på kunnskapsområdet forventes å øke utgiftene til kommunene og fylkeskommunene fremover. Forsterket plikt til tidlig innsats i grunnskolen forventes å øke kommunenes utgifter med 210 mill. kroner fra 2018. Samtidig forventes det at utgiftene til rammetilskuddet til fylkeskommunene vil øke med over 150 mill. kroner over en toårsperiode, som følge av ny rett til videregående opplæring for personer med slik utdanning fra utlandet som ikke er godkjent i Norge.

Kommunalt vedlikehold

Som en del av Regjeringens særskilte tiltak mot ledighet i 2017-budsjettet, foreslås det et engangstilskudd til kommunalt vedlikehold. Tilskuddet er ettårig, og bidrar dermed til å trekke ned utgiftene i 2018.

IKT-modernisering

Prosjekt 2 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten har startet opp i år. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2019 og utgiftene fases dermed ut i løpet av perioden.

Investeringer i de regionale helseforetakene

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. De siste årene har det kommet flere investeringsprosjekter i helseforetakene inn i ordningen med statlige investeringslån. Regjeringen foreslår i 2017-budsjettet investeringslån til nytt sykehus i Stavanger, oppgradering av sentralblokka ved Haukeland universitetssjukehus, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgradering av sykehuset i Helse Førde. Prosjektene har fastsatte lånerammer. Utbetalingene de kommende årene forventes å endres i tråd med framdriften i prosjektene som nå er inne i ordningen. Anslaget for utgiftene til investeringslån vil over tid motsvares av inntekter når lånene betales tilbake.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Kommuner som får tilsagn om investeringstilskudd til heldøgnsomsorgsplasser i 2017 mottar bevilgningen fordelt over en femårsperiode. Kommunene mottar hoveddelen av bevilgningen to-tre år etter at tilsagn er gitt, dvs. i 2019 og 2020. Nye tilsagn i 2017 bidrar isolert sett til å øke utgiftene i årene framover. Etter hvert som prosjektene ferdigstilles, vil utgiftene bli redusert. Tidligere gitte tilsagn til prosjekter som blir ferdigstilt forklarer utgiftsreduksjonen i 2019 og 2020.

Barnetrygd og kontantstøtte

På Barne- og likestillingsdepartementets område forventes det økte utgifter til barnetrygd og kontantstøtte i samsvar med SSBs befolkningsframskrivinger. Innføring av botidskrav for mottakere av kontantstøtte vil dempe veksten i utgifter til kontantstøtte i perioden.

Barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsøkere

Refusjonsordningen for kommunale utgifter til barneverntiltak for enslige, mindreårige asylsøkere foreslås lagt om til en stykkprisordning under Justis- og beredskapsdepartementet. Posten på Barne- og likestillingsdepartementets budsjett opprettholdes i 2017 for å refundere utgifter som påløp i 2016, før den avvikles i 2018.

Internasjonale romprogrammer

Utgifter til deltagelse i internasjonale romprogrammer påvirkes av framdriften og varigheten til prosjektene. Utbetalinger til programmer i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og EUs romprogrammer forventes å gå ned etter hvert som forpliktelser inngått tidligere år innfris.

Forskningsfartøy

Nytt isgående forskningsfartøy ferdigstilles i 2017 og utgiftene reduseres de kommende årene. Samlet kostnadsramme for prosjektet i 2013-kroner er 1 423 mill. kroner. Som en del av Regjeringens tiltak mot ledighet foreslås det også å bygge et kystforskningsfartøy i 2017.

Næringsrettet forskning og innovasjon - tiltak mot ledighet

Regjeringen foreslår økt bevilgning til en del programmer under Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Midlene skal bidra til omstilling og økt sysselsetting. Tilskuddene er midlertidige og bidrar til å trekke ned utgiftene fra 2018.

Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift

I behandlingen av Prop. 118 S (2013–2014) Endring av statsbudsjettet 2014 (endring av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak) ble det lagt til grunn kompensasjon for omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Statlig kjøp av transporttjenester og infrastrukturtiltak i Nord-Norge skal blant annet øke innenfor en samlet ramme på 1 600 mill. 2014-kroner for perioden 2014–2018. Ettersom ordningen går mot slutten, reduseres utgiftene fra og med 2017.

CO2-kompensasjonsordningen

Utgiftene til CO2-kompensasjonsordningen er ventet å øke i årene fram mot 2020, blant annet som følge av høyere forventet kvotepris.

IKT-prosjekter i Skatteetaten

Det pågår en rekke IKT-prosjekter i Skatteetaten, blant annet modernisering av folkeregisteret og prosjektet SAFIR, som etter planen skal ferdigstilles de neste årene. Etter at prosjektene ferdigstilles i 2018 og 2019 vil utgiftene også reduseres.

Nye kampfly – midlertidig økning

I likhet med langtidsplanen for perioden 2013-2016 er det i Regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren for perioden 2017–2020 lagt til grunn at det fram mot 2024 skal anskaffes inntil 52 nye F-35 kampfly. Det er samtidig lagt til grunn en midlertidig bevilgningsøkning på til sammen 22-28 mrd. kroner (2012-priser) over anskaffelsesperioden. Stortinget har tidligere gitt bestillingsfullmakt for totalt 28 kampfly for levering i perioden 2015–2020. I denne proposisjonen ber Regjeringen om bestillingsfullmakt for anskaffelse av ytterligere tolv fly med planlagt leveranse i 2021 og 2022. For perioden 2018–2019 legger framskrivingene til grunn at det skal bestilles ytterligere seks fly. Det er ventet at behovet for midlertid bevilgningsøkning på Forsvarsdepartementets budsjett vil nå et toppunkt i 2017, for deretter å reduseres gradvis fra 2018.

Inntekter

Som nevnt over forventes inntektene å øke med om lag 0,7 mrd. kroner fra 2017 til 2018, mens de fra 2019 forventes å gå ned med om lag 0,4 mrd. kroner sammenlignet med 2017. Det er i hovedsak økte inntekter fra salg av klimakvoter som trekker inntektene opp tidlig i perioden. Endringer i anslagene på utlendingsområdet gir lavere refusjoner av ODA godkjente utgifter og trekker i motsatt retning. Skatter og avgifter er ikke medregnet i tallene.

Tabell 5.4 Flerårige budsjettkonsekvenser, inntekter 2018–20201. Endringer i forhold til Gul bok 2017

Mill. 2017-kroner

2018

2019

2020

Justis- og beredskapsdepartementet

-755

-858

-835

Refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter

-755

-858

-835

Helse- og omsorgsdepartementet

2

62

116

Avdrag på investeringslån

2

62

116

Klima- og miljødepartementet

1 472

343

341

Salg av klimakvoter

1 472

343

341

Øvrige inntekter

2

14

22

Totalsum, inntekter

720

-439

-357

1 Skatter og avgifter, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner er holdt utenom.

Kilde: Finansdepartementet

ODA-godkjente flyktningutgifter

Endringer i anslagene på utlendingsområdet bidrar til å redusere inntektene med om lag 0,8 mrd. kroner i 2018 gjennom en nedgang i refusjon av ODA-godkjente utgifter. Nedgangen øker utover i perioden. Denne inntektsreduksjonen motsvares av reduserte utgifter til mottaksdrift, stønader til asylsøkere mv.

Avdrag fra regionale helseforetak

Investeringer i helseforetakene finansieres gjennom basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, samt investeringslån. Det tildeles lån til enkeltprosjekter med fastsatte samlede lånerammer. Etter at prosjektene ferdigstilles, betales lånene tilbake og avdragene inntektsføres. Det legges til grunn at flere prosjekter vil bli ferdigstilt de neste årene og at innbetalte avdrag vil øke i årene fram til 2020.

Salg av klimakvoter

Norge skal slutte seg til den felleseuropeiske auksjonsplattformen for EUs kvotesystem. Det forventes at dette vil skje først i 2018. Som følge av etterslepet i salg av kvoter forventes det inntekter på 1,5 mrd. kroner i 2018. Fra 2019 er inntektene fra kvotesalg ventet å stabilisere seg på om lag 0,3 mrd. kroner.

5.4 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettframskrivingene

I framskrivingene tas det kun med framtidige konsekvenser av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., men som ikke er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag, er ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsettingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Utenom regelstyrte ordninger slik som pensjonsutgiftene i folketrygden og barnetrygden, er heller ikke økte utgifter som følger av demografiske endringer tatt med i framskrivingene over. Dette gjelder blant annet utgiftsøkninger til helse- og omsorgstjenester som følger av flere innbyggere og en økende andel eldre. Det gis her en grov oversikt over hvordan disse områdene kan påvirke utgiftene framover.

Nasjonal transportplan 2014–2023 og utbyggingsselskapet for veg

I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 (NTP) angis det økonomiske rammer for veg, jernbane og kystformål i perioden 2014–2023. Det framgår av Regjeringens politiske plattform at Regjeringen vil øke bevilgningene til veg og kollektivtransport ut over de økonomiske rammene i NTP 2014–2023. Budsjettforslaget for 2017 innebærer en betydelig overoppfylling av de økonomiske planrammene i første fireårsperiode i NTP. Nasjonal transportplan for perioden 2018–2029 vil bli lagt fram for Stortinget våren 2017.

Regjeringen varslet i Meld. St. 25 (2014–2015) På rett vei en gradvis opptrapping i bevilgningene til utbyggingsselskapet for veg til 5 mrd. kroner årlig fra og med 2018. For 2017 foreslås et tilskudd på 3,1 mrd. kroner. En lineær opptrapping til 5 mrd. kroner i 2018 vil innebære økte utgifter i 2018. I framskrivingene er dette ikke hensyntatt.

Ny langtidsplan for forsvarssektoren

Regjeringen legger i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren (Prop. 151 S (2015–2016)) opp til at forsvarsrammen i løpet av planperioden gradvis økes til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 mrd. kroner over budsjettbanen som lå til grunn ved inngangen til langtidsplanen for 2017–2020, og som har vært referansen i arbeidet frem til ferdigstillelse av planen. Dette tilsvarer om lag 4,1 mrd. kroner over saldert budsjett for 2016.

Vekst i kommunesektorens inntekter og helseforetakenes utgifter på grunn av befolkningsutviklingen

I framskrivingene over er det lagt til grunn at kommunesektorens inntekter og overføringene til helseforetakene videreføres reelt uendret fra 2017. Det må forventes at det innenfor begge disse områdene vil være behov for økte ressurser i framtiden, blant annet for å ivareta oppgaver som følge av befolkningsutviklingen. For de nærmeste årene er denne utgiftsveksten anslått til i størrelsesorden 4 mrd. 2017-kroner per år ved videreføring av dagens standard og dekningsgrad og før en tar hensyn til at produksjonen kan bli mer effektiv og at befolkningens helse forbedres.

Disse eksemplene illustrerer at oppfølging av varslede satsinger i tråd med målsettingene vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Samtidig er handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset, jf. omtale under avsnitt 5.3 og omtalen av budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017.

Til forsiden