Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 1–2, 500–595, 2412, 2445 Inntektskapitler: 3500–3595, 5312, 5445–5446, 5615–5616

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning

1.1 Ansvarsområder og organisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for statlig arbeidsgiverpolitikk, sikkerhet og fellestjenester for departementene, fornying av offentlig sektor, IKT-politikk, bolig- og bygningspolitikk, økonomiske og juridiske rammebetingelser for kommunesektoren, gjennomføring av valg, planlegging og kart- og geodata, regional- og distriktspolitikk, samer og nasjonale minoriteter, personvern, overordnet ansvar for statlige bygg og fylkesmannsembetene samt budsjettet for Kongehuset.

Kommunal- og moderniseringsdepartementets organisering:

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter

Figur 1.1 Organisasjonskart for Kommunal- og moderniseringsdepartementet med underliggende etater og andre virksomheter

1 Aksjeselskap heleid av staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

2 Selvstendig folkevalgt organ.

3 Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset.

4 Statsforetak eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

5 Særlovsselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Forvalter tilskudd for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

1.2 Oversikt over budsjettforslaget på programkategorinivå

Utgifter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2018

00.10

Det kongelige hus

232 229

247 534

247 534

357 734

Sum programområde 00

232 229

247 534

247 534

357 734

13.00

Administrasjon og fellestjenester mv.

2 017 359

2 104 267

2 057 318

1 591 815

13.25

Fylkesmannsembetene

1 745 759

1 998 771

1 980 691

2 004 747

13.30

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

5 539 244

6 060 049

5 424 549

6 357 318

13.40

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

469 640

564 831

563 711

651 599

13.45

Personvern

47 852

52 553

52 693

56 470

13.50

Distrikts- og regionalpolitikk

1 931 209

1 720 149

1 754 649

1 389 029

13.60

Samiske formål

316 757

329 600

332 530

337 834

13.67

Nasjonale minoriteter

25 573

43 868

31 118

40 716

13.70

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

165 989 755

171 853 060

172 392 599

174 657 369

13.80

Bolig, bomiljø og bygg

19 929 649

21 143 961

21 127 111

19 898 127

13.90

Planlegging, byutvikling og geodata

1 018 914

1 286 422

1 347 685

1 259 635

Sum programområde 13

199 031 711

207 157 531

207 064 654

208 244 659

Inntekter fordelt på programkategorier

(i 1 000 kr)

Kat.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Budsjettets stilling pr 1. halvår

Forslag 2018

13.00

Administrasjon og fellestjenester mv.

178 294

144 150

143 877

146 075

13.25

Fylkesmannsembetene

187 530

160 702

160 702

164 215

13.30

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

1 190 296

1 033 337

1 133 297

1 133 365

13.40

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

27 696

42 282

42 282

66 185

13.45

Personvern

2 627

13.50

Distrikts- og regionalpolitikk

380

13.60

Samiske formål

6 726

2 958

2 958

2 923

13.70

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

417 000

390 000

390 000

443 000

13.80

Bolig, bomiljø og bygg

15 737 616

14 417 869

14 417 869

14 654 533

13.90

Planlegging, byutvikling og geodata

437 908

829 783

823 783

810 716

Sum programområde 13

18 186 073

17 021 081

17 114 768

17 421 012

2 Hovedmål og prioriteringer

2.1 Innledning

Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse:

  • Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at sterkere kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet.

  • En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter.

I tillegg har departementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Målet er at alle skal ha et trygt og godt sted å bo.

Departementet arbeider både med disse og øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor.

2.2 Prioriteringer i budsjettet for 2018

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet:

  • levende lokaldemokrati

  • en enklere hverdag for folk flest

  • et sterkere sosialt sikkerhetsnett

For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester.

Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til knapt 3,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med knapt 3,6 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene.

Regjeringen fortsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten jobber enklere og mer effektivt, og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester.

Regjeringen foreslår 588 mill. kroner til nye statlige IKT- og digitaliseringstiltak i 2018. For å øke digitaliseringstempoet foreslår regjeringen blant annet 120 mill. kroner til utvikling av ny digitalisert skattemelding og 121 mill. kroner til medfinansieringsordningen for lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Det foreslås også 13 mill. kroner for å heldigitalisere den offentlige anskaffelsesprosessen, slik at det blir enklere og mer attraktivt for næringslivet å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser. I 2017 har kommunesektoren fått 25 mill. kroner til kommunale IKT-prosjekter. I 2018 tas det sikte på å tildele ytterligere 100 mill. kroner.

Regjeringen viderefører arbeidet med forenkling og digitalisering av plan- og byggesaksprosessene, samt arbeidet med å utvikle hensiktsmessige IKT-verktøy og digitale søknads- og saksbehandlingssystemer for byggesaker. Moderniseringen av Husbankens IKT-systemer (SIKT) fortsetter med en bevilgning på om lag 30 mill. kroner i 2018. E-søknad for grunnlån skal ferdigstilles, og det skal utvikles et nytt forvaltningssystem for lån og tilskudd.

Utviklingen av en nasjonal detaljert høydemodell for hele landet videreføres med en samlet statlig innsats på om lag 60 mill. kroner i 2018. Den skal gi bedre beslutningsgrunnlag for blant annet klimatilpasning, beredskap, ras og flomsikring, naturressursforvaltning og sikrere boligbygging, og vil også gi besparelser knyttet til planarbeid og infrastrukturutbygging. For å bidra til økt kvalitet på det offentlige datagrunnlaget, foreslås det også en økning på 15 mill. kroner for å videreutvikle matrikkelen.

Overgangen fra papirbasert til digital post fra det offentlige vil være forenklende for innbyggerne og næringslivet, og gi besparelser for statlige virksomheter. Regjeringen foreslår å realisere deler av gevinstene gjennom å redusere budsjettene for statlige virksomheter med om lag 50 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på knapt 200 mill. kroner i 2017. Dette gir rom for andre, prioriterte satsinger.

Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå også i 2018. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum på Vestbanen foreslås videreført med en samlet bevilgning på om lag 3,2 mrd. kroner. Videre foreslås oppstart av nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo.

Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonen for uførereformen i bostøtten også i 2018. Samarbeidet med kommunene om områderettet innsats i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer, styrkes. Samlet øker den statlige innsatsen med knapt 40 mill. kroner. Regjeringen foreslår en låneramme for Husbanken på 17 mrd. kroner i 2018. Dette er en reduksjon på 1 mrd. kroner, som gjenspeiler at det har vært lavere etterspørsel etter lån de senere år.

Samlet foreslår regjeringen å bevilge 41 mrd. kroner under politikkområder som enten er begrunnet i regional- og distriktspolitiske mål eller som har stor betydning for regional utvikling. Dette er en vekst på 0,2 pst. fra 2017. Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med vel 300 mill. kroner i 2018. Dette gir rom for økte bevilgninger til samferdsel, kompetanse og innovasjon som vil bidra til å styrke vekstkraften i hele landet.

2.3 Levende lokaldemokrati

Regjeringen vil spre makt, og bygge samfunnet nedenfra. Kommuner og lokalsamfunn skal få mer rom for å styre saker som angår dem selv, og deres samfunnsutvikling.

Sterkere kommuner med flere oppgaver

Regjeringen har gjennomført en kommunereform som gir større og sterkere velferdskommuner som er rustet for å utvikle sine lokalsamfunn og levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Stortinget har behandlet Prop. 96 S (2016–2017) Endringer i kommunestrukturen, jf. Innst. 386 S (2016–2017), hvor 111 kommuner ble vedtatt slått sammen til 43 nye kommuner. Totalt i kommunereformen er 121 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Dette vil gi 354 kommuner 1. januar 2020. Nesten en tredjedel av innbyggerne i Norge vil få en ny kommune gjennom reformen.

Flere oppgaver til kommunene gir økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Stortinget har behandlet Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport og gjort vedtak i samsvar med forslagene. Nye oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helthetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det bidrar til å flytte makt fra staten til lokalsamfunnene, og dermed også skape større interesse for lokalpolitikken.

Med kommunereformen har regjeringen lagt et grunnlag for sterkere velferdskommuner hvor kommunene har stort ansvar og stort handlingsrom. Det er likevel gjenstående utfordringer knyttet til kommunestrukturen. Fortsatt er det en heterogen kommunestruktur med små og sårbare kommuner og uhensiktsmessige grenser særlig rundt flere av våre storbyer. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med stort og reelt lokalt selvstyre, og mener at dette forutsetter endringer i kommunestrukturen også framover. Regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget er enige om at kommunereformen skal fortsette. I Kommuneproposisjonen 2019, som legges fram våren 2018, vil derfor regjeringen komme nærmere tilbake til hvordan det videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen kan legges opp.

Gjennom å forenkle og effektivisere plan- og byggesaksprosesser har regjeringen lagt til rette for økt lokalt selvstyre. I innsigelser til kommunale planer behandlet i departementet har kommunene fått helt eller delvis medhold i om lag åtte av ti saker i denne regjeringsperioden, mot fire av ti saker under Stoltenberg II (2005–2013). Fylkesmannen er bedt om å legge økt vekt på kommunalt selvstyre i plansaker. Innsigelser skal begrenses til saker av nasjonal eller viktig regional karakter der dialog ikke har ført fram. Fylkesmannen i tolv fylker inngår i en forsøksordning der de samordner og kan avskjære statlige innsigelser til kommunale planer. Departementet vil høsten 2017 vurdere videre oppfølging av samordningsforsøket.

Regionreform

Regjeringen ønsker en helhetlig forvaltningsstruktur som møter framtidens utfordringer, og der de ulike delene fungerer godt sammen. I forbindelse med behandlingen av Prop. 95 S (2013–2014) Kommuneproposisjonen 2015, der departementet la fram rammene for kommunereformen, tok Stortinget initiativ til en regionreform for å få en fylkesinndeling bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Stortinget har behandlet Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalt nivå og fattet vedtak i samsvar med Innst. 385 S (2016–2017). Stortingets vedtak innebærer at det i 2020 vil være en ny fylkesinndeling med elleve fylker inkludert Oslo. Fylkesinndelingen vil da være bedre tilpasset de samfunnsutfordringene vi står overfor og legge til rette for en styrket samfunnsutviklerrolle for fylkeskommunene. Fylkeskommunene vil få nye oppgaver innen sentrale deler av samfunnsutviklingen. Den regionale planleggingen er et viktig virkemiddel for å fylle samfunnsutviklerrollen. Det skal legges til rette for at denne rollen styrkes gjennom bedre dialog i arbeidet med regionale planstrategier, mer forpliktende regional planlegging og regionale avklaringer som grunnlag for statlig planlegging. Regjeringen vil utrede ulike løsninger som kan bidra til et mer effektivt arbeid med areal og transport i hovedstadsregionen. Dette skal involvere de store kommunene rundt Oslo i større grad enn i dag. Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere ytterligere oppgaveoverføring til de nye fylkeskommunene.

Bærekraftige byer og sterke distrikter

Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt ble behandlet i Stortinget våren 2017. Hovedbudskapet i meldingen var at bærekraftige byer og sterke distrikter kan og bør dra nytte av hverandre. Regjeringen vil sikre sterke distrikter og levende lokalsamfunn i hele landet. Regjeringens brede satsing på samferdsel, forskning, innovasjon og vekstfremmende skattelettelser er noen av de viktigste tiltakene for å bidra til vekst og utvikling i både byer og distrikter. Stortingets anmodningsvedtak nr. 709 og 710 av 29. mai 2017 er omtalt nærmere under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

I meldingen la regjeringen til grunn at det vil bli økende konkurranse om arbeidskraft mellom både næringer og regioner framover, sammen med et økende trykk på effektivisering i arbeidslivet gjennom automatisering og bruk av IKT. Regjeringen vil derfor bidra til utvikling av langsiktig omstillingsevne for et konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet, gjennom styrket satsing på blant annet samferdsel, forskning, utvikling og innovasjon, vekstfremmende skatteletter og regionale strategier for vekst og tilgang på kompetanse.

Regjeringen vil føre en aktiv lokaliseringspolitikk for statlige virksomheter, og la fram en egen plan for dette arbeidet sammen med stortingsmeldingen om byer og distrikter. Målet er en mer balansert fordeling av statlige virksomheter som kan bidra til utvikling av sterkere arbeidsmarkeder i hele landet. Planen redegjør for konkrete nyetableringer og omlokalisering av virksomheter som bidrar til dette. Som et ledd i planen er så langt over 700 arbeidsplasser vedtatt lokalisert eller nyetablert utenfor Oslo. I perioden 2009–2013 ble om lag 240 statlige arbeidsplasser lokalisert utenfor Oslo.

Små lokale markeder og lange avstander, færre næringsaktører og mangel på finansinstitusjoner og kompetansemiljø gjør omstilling i mindre arbeidsmarkeder særlig utfordrende. Regjeringen viderefører ekstrainnsatser for å styrke grunnlaget for næringsvirksomhet og kommunene sin rolle som samfunnsutvikler i slike områder, i tråd med strategiene i meldingen.

I meldingen vektla regjeringen videre behovet for en bærekraftig arealbruk og transportsystemer som medvirker til økonomisk aktivitet, sikrer klima- og miljøhensyn og fremmer sosial integrasjon. Bedre arealbruk og miljøvennlig transport ble også trukket fram som sentrale elementer i det grønne skiftet i byene. Her vil byvekstavtalene være et viktig virkemiddel i oppfølgingen.

Regjeringen er opptatt av å medvirke til gode og inkluderende lokalsamfunn. I meldingen la regjeringen vekt på hvordan staten kan støtte opp om kommunenes ansvar for utforming av fysiske omgivelser i byer og tettsteder. Det handler om gode offentlige rom og møteplasser, grønne områder og korridorer som åpner for rekreasjon, fysisk aktivitet og naturopplevelser, bruk av kulturarven som ressurs og midlertidig bruk av tomme lokaler. Områdesatsinger er et viktig tiltak for å bidra til inkludering og likeverdige levekår i utsatte byområder. Regjeringen vil derfor fortsette å støtte dette samarbeidet med kommunene.

Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i arbeidet med å utvikle attraktive, bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder

Befolkningsvekst, arealkonflikter, press på infrastruktur og klimautfordringer krever en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på tvers av kommunale grenser.

Departementet har i 2016 og 2017 hatt dialog med kommunene og fylkeskommunene i de fire største byområdene om byutviklingsavtaler. Byutviklingsavtalene ivaretar arealdimensjonen i bymiljøavtalene. Bymiljøavtalene følger opp målet fra klimaforliket om at vekst i persontransport i byområder skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg skal løsningene som velges bidra til bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil. Det er besluttet at bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler skal samordnes til en felles byvekstavtale. I en overgangsfase vil avtaleformene overlappe hverandre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en tilskuddsordning rettet inn mot kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med arealtiltak i disse avtalene. For 2018 foreslås det en bevilgning på 20,1 mill. kroner, jf. kap. 590, post 61 Byutviklings- og byvekstavtaler. Tilskuddsordningen supplerer bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen der det for 2018 er foreslått om lag 2,5 mrd. kroner. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Samferdselsdepartementet under kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer og kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter og post 64 Belønningsmidler til bymiljøavtaler.

For Oslo og Akershus er det inngått en bymiljøavtale og en byutviklingsavtale. Byvekstavtaler er inngått for Bergen og Nord-Jæren. Disse avtalene ivaretar både transportsiden og arealdimensjonen. For Trondheim er arealforpliktelsene ivaretatt gjennom den inngåtte bymiljøavtalen, og disse vil konkretiseres nærmere ved reforhandling av avtalen til en byvekstavtale. Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler vil bli samlet i byvekstavtaler for hver enkelt byregion. Reforhandling av de inngåtte avtalene vil kunne skje i 2018.

Formålet med byutviklingsavtalene og arealdimensjonen i byvekstavtalene er å sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner. Det skal sikres et forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter med høy arealutnyttelse, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin lokaliseringspolitikk aktivt og tydelig i storbyområdene hvor den inngår byutviklings- og byvekstavtaler. Staten forplikter seg til å legge statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging til grunn for lokalisering av statlige virksomheter. Avtalene skal sørge for en arealbruk som bygger opp under statens investeringer i kollektivtransport, sykling og gange.

I Nasjonal transportplan 2018–2029 framgår det at staten vil legge til rette for at forhandlinger om byvekstavtaler med Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Nedre Glomma-regionen, Grenland og Tromsø kan komme raskt i gang. For disse øvrige fem byområdene vil innføring av byvekstavtaler skje på bakgrunn av erfaringene fra inngåelse av avtalene med de fire største byområdene.

2.4 En enklere hverdag for folk flest

Fornye, forenkle og forbedre

I årene framover må det norske samfunnet gjennom en betydelig omstilling for å møte utfordringene med fallende oljeinntekter, færre yrkesaktive bak hver pensjonist og behovet for et grønt skifte. Offentlig forvaltning må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Siden den tiltrådte, har regjeringen arbeidet med konkrete tiltak for å øke kvaliteten på styring og ledelse i offentlig sektor, gjøre forvaltningen mer brukerorientert og legge til rette for en mer effektiv bruk av ny teknologi. Sammen med viktige strukturreformer skal dette omstillingsarbeidet gi effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor.

I stortingsperioden 2013–2017 har regjeringens satsingsområde En enklere hverdag for folk flest vært fellesnevner for en rekke tiltak for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. En rekke forenklinger i lover, forskrifter og annet regelverk er gjennomført. En viktig del av forenklingsarbeidet er å fjerne tidstyver og sørge for at forvaltningen bruker et tydelig og forståelig språk. Effektivisering og fornyelse av offentlig sektor stimuleres ved bruk av innovativ metodikk og innovative anskaffelser.

Nedenfor gjøres det rede for noen av departementets konkrete tiltak for å fremme denne utviklingen. I tillegg vil det være satsinger og tiltak på andre departementers områder som er sentrale for dette.

Offentlig forvaltning skal jobbe kontinuerlig med fornying og innovasjon

Arbeidet med å fjerne tidstyver i statlig forvaltning leder over til et arbeid for kontinuerlig fornying og innovasjon i offentlig sektor. Tidstyvprosjektet har gitt ledere og ansatte større legitimitet til å arbeide med forenkling og forbedring, og det har bidratt til økt faglig samarbeid og bedre koordinert arbeid i forvaltningen. Tidstyvprosjektet har skapt et godt grunnlag for fortsatt forbedringsarbeid. I et samfunn i rask endring blir det stadig viktigere at forvaltningen har høy bevissthet om hvordan prosesser og tjenester kan forbedres. Staten og kommunesektoren samarbeider i 2017 om å fjerne tidstyver i kommunesektoren. Resultatene av dette samarbeidet vil vurderes tidlig i 2018.

Designmetodikk er særlig interessant for å utvikle løsninger som er tilpasset brukernes behov. Eksempelvis har Ullevål sykehus ved bruk av tjenestedesign redusert ventetiden for utredning av brystkreft med 90 pst. I design- og tidstyvprosjektet «Hjelp meg, det haster! Veien inn til behandling for alvorlig psykisk syke», satte Oslo Universitetssykehus (OUS) alvorlig psykisk syke i sentrum. Pasienter, pårørende og fastleger kan nå, helt uten ventetid, få snakke med en spesialist når de mistenker alvorlig psykisk sykdom. En felles telefontjeneste, betjent av spesialist, sørger for en vei inn og rask vei til rett behandling. Tidspunkt for konsultasjon gis innen 48 timer og konsultasjon gis innen 14 dager. Dette kan bedre prognosene for alvorlig psykisk syke, og redusere de betydelige samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med slik sykdom. Prosjektet ble støttet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Design og arkitektur Norge (DOGA). Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har i 2016 og 2017 gitt støtte til prosjekter i statlige virksomheter som bruker tjenestedesign som metode til å oppnå mer effektive og brukervennlige tjenester. Ordningen foreslås videreført og styrket i 2018, jf. omtale under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk.

Departementet har lansert et inspirasjonshefte for kommuner og statlige virksomheter om hvordan offentlig sektor kan samarbeide mer med sosiale entreprenører. Erfaring viser at slikt samarbeid øker innovasjonskraften også i det offentlige, og samarbeidet har potensial i seg til å forbedre tjenestene, ikke minst på tvers av sektorene.

Et klart og brukertilpasset språk er en viktig forutsetning for at forvaltningens brukere forstår sine rettigheter og plikter, og for at digitale tjenester blir tatt i bruk. Vegvesenets revisjon av purrebrevet «Har du glemt EU-kontrollen?» førte til 40 pst. færre henvendelser om EU-kontroll. Omskriving av brevet til klart og tydelig språk har dermed spart Vegvesenet for vesentlig tid og penger. Departementet har i årene 2014–2016 via Difi blant annet delt ut 1 mill. kroner i støtte til tekstrevisjon til 19 statlige virksomheter. I tillegg er det gjennomført flere kompetansebyggende tiltak og tiltak knyttet til klart lovspråk. Det er også gitt støtte til klarspråkarbeidet i kommunene i 2015, 2016 og 2017.

Program for bedre styring og ledelse i staten

Regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten ble etablert i 2014. Programmet har iverksatt flere tiltak innenfor fem områder: ledelse, styring, samordning, IKT og beslutningsgrunnlag. Tiltakene skal hver for seg og i sum bidra til bedre resultatorientering og gjennomføringskraft i statsforvaltningen. Hovedmålgruppen for programmet er toppledere i departementene og underliggende statlige virksomheter. Programmet avsluttes i 2017, men flere av tiltakene vil videreføres i 2018 for å få mest mulig effekt av programmet også etter programperioden. Se nærmere omtale under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk.

Bedre bruk av arbeidskraft – ny statlig arbeidsgiverstrategi

Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere slik at staten kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag. En hovedstrategi er å gi virksomhetene økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken. For å oppnå dette har departementet våren 2017 opprettet statens arbeidsgiverråd, med 15 virksomhetsledere som medlemmer. Departementet vil legge til rette for støtte og rådgivning til virksomhetene, særlig knyttet til omstilling. En ny digital, statlig arbeidsgiverportal planlegges etablert i januar 2018.

Ny lov om statens ansatte trådte i kraft 1. juli 2017. Adgangen til midlertidige ansettelser i staten er strammet inn, og loven er forenklet og modernisert. Tilliten til forvaltningen ivaretas blant annet gjennom at rekruttering av statens ansatte skjer etter åpen konkurranse og en etterprøvbar prosess. Den nye loven vil også legge til rette for gode prosesser ved de omstillingene som gjennomføres i forvaltningen.

Tariffoppgjøret 2016 markerte starten på arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten. En betydelig andel av lønnspotten er satt av til lokale forhandlinger, slik at lokale parter har mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. Dette arbeidet ble videreført i 2017. I de to hovedtariffavtalene er det avtalt at arbeidet med å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet i staten skal fortsette.

Departementet har iverksatt flere tiltak for å utvikle godt lederskap i staten, blant annet gjennom lederplakaten, revidert lederlønnssystem og Difis arbeid med gjennomføring og utvikling av kompetansetiltak for ledere og ledergrupper.

«På nett med læring» er en fireårig satsing for å etablere et felles digitalt læringstilbud og stimulere til kunnskapsdeling og gjenbruk i staten. Satsingen omfatter nå mer enn 20 kurs som er tilgjengelig på en felles digital læringsplattform (laeringsplattformen.difi.no/).

Ny fylkesmannsstruktur

I sammenheng med den pågående kommune- og regionreformen har regjeringen også gjennomgått fylkesmannsembetenes struktur. Agder-embetene er slått sammen med virkning fra 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag er vedtatt sammenslått med virkning fra 1. januar 2018. Ytterligere fem sammenslåinger av fylkesmannsembeter ble besluttet våren 2017 med virkning fra 1. januar 2019. Se nærmere omtale under programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene. Det vil etter dette være ti fylkesmannsembeter, og den geografiske inndelingen sammenfaller i stor grad med landets fylkeskommuner. Ny struktur vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester.

Etablering av Fylkesmannens fellesadministrasjon

Regjeringen har besluttet at det etableres en ny enhet, Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), med virkning fra 1. januar 2019. FMFA vil få ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området. Organisasjonen vil ha hovedsete i Arendal, mens storparten av medarbeiderne vil ha kontorplass ved embetene rundt i landet som i dag. Etablering av FMFA innebærer å samle og styrke kompetansemiljøer og tydeliggjøre styringslinjer og ansvar innen det administrative området. Målet er kostnadseffektive administrative tjenester for embetene til riktig kvalitet, økt fokus på fornying og forenkling, og redusert sårbarhet innen det administrative området.

Nytt rammeverk for styring av fylkesmannen

Rammeverket ble innført med virkning fra og med budsjettåret 2016. Tiltaket gir økt oppmerksomhet om mål- og resultatstyring og fører til mindre aktivitetsstyring. Styringssignaler til embetene er fra 2016 samlet i ett tildelingsbrev og én virksomhets- og økonomiinstruks. Nettportalen for styringsdokumenter til Fylkesmannen (styringsportalen.no) er en digital løsning som ble innført fra 2016. Årsrapporten for 2016 var første gang embetene leverte sine rapporter samlet via Styringsportalen.

Styrking av fylkesmannens digitale tjenester

Sommeren 2017 offentliggjorde departementet den nye IKT-strategien for fylkesmennene, hvor formålet er å skape sikrere og mer effektive tjenester for embetene og å øke brukerkompetansen og digitaliseringsnivået. Strategien gjelder for perioden 2017–2022 og identifiserer tidsløp, ansvar og ressursbehov for konkrete aktiviteter. Det legges opp til større grad av felles rutiner og avtaler, likere arbeidsprosesser og forbedret internkontroll i tilknytning til sikkerhet for IKT-tjenestene.

Tettere oppfølging i store statlige byggeprosjekter

Departementet har etablert et nytt system for å styrke kostnadsstyringen i prosjektenes tidligfase. En revidert Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor ble fastsatt ved kongelig resolusjon 13. januar 2017. Etter konseptvalg skal det nå gjennomføres en avklaringsfase, hvor man skal avklare ambisjons- og kostnadsnivå samt øvrige kritiske faktorer og komme fram til et kostnadsestimat, med angitt usikkerhet, som grunnlag for kostnadsstyrt prosjektutvikling. Etter avklaringsfasen er det innført et nytt beslutningspunkt, kalt oppstart forprosjekt (OFP), der det skal tas stilling til om man skal gå videre med prosjektet eller ikke. For prosjekter med antatt investeringskostnad over 750 mill. kroner er det regjeringen som tar stilling til dette. I den påfølgende forprosjektfasen er det krav om å føre endringslogg med kostnadsberegning av vesentlige endringer. Eventuelle senere forslag til større endringer skal legges fram for regjeringen. Prosjekter mellom 300 og 750 mill. kroner forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nye modellen skal gi sterkere kostnadsstyring i forprosjektfasen, samtidig som fagdepartementenes ansvar som oppdragsgivere for prosjektene er tydeliggjort.

Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler

Departementet arbeider med å utvikle en database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler. Formålet er å skaffe til veie en helhetlig oversikt for å sikre mer effektiv arealbruk. Erfaringer fra Storbritannia viser at slike oversikter øker bevisstheten om leieutgifter. Over en femårsperiode ble kostnader til lokaler i Storbritannia redusert med 15 pst., mens arealene ble redusert med om lag 28 pst. Dersom arealet staten leier kan reduseres med én prosent, kan statens utgifter til lokaler årlig reduseres med om lag 175 mill. kroner. Databasen skal etter planen være operativ innen utgangen av 2018.

Bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet

Med utgangspunkt i Strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet 2016–2020 er det utarbeidet forslag til tiltak. Noen av tiltakene kan gjennomføres raskt, mens andre først er aktuelle ved innflytting i et nytt, samlet regjeringskvartal. Regjeringen har også besluttet at alle departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon skal benytte felles IKT-løsning.

Oversikt over styrer, råd og utvalg i staten

Departementet skal lansere en ny database for styrer, råd og utvalg. Denne vil gi en bedre oppdatert oversikt enn tidligere løsning over hvem som sitter i styrer, råd og utvalg og hvilke slike organer som til enhver tid finnes. Den nye løsningen har gode søkefunksjoner og blir en del av regjeringen.no. Dette vil være til nytte både for forvaltningen og for publikum og media.

Etablering av felles innkjøpsavtaler i staten

Felles innkjøpsavtaler for statlige virksomheter skal skape enklere og mer effektive innkjøpsprosesser og forventes å gi vesentlige innsparinger for staten. De første samordnede innkjøpsavtalene er utlyst av Statens innkjøpssenter i Difi i 2017. De første avtalene som inngås, for forbruksmateriell og reisebyråtjenester, viser et betydelig innsparingspotensial. Gjennom den første avtalen om forbruksmateriell er det anslått at staten samlet sett kan spare ca. 20 pst. årlig i rene innkjøpskostnader. Det tilsvarer en besparelse på ca. 88 mill. kroner i året. I tillegg kommer sparte transaksjonskostnader i virksomhetene.

Styrking av grønne anskaffelser i staten

Difi har i 2017 styrket sitt anskaffelsesfaglige miljø for å drive aktiv rådgivning, utarbeide maler mv. for å bidra til at offentlige anskaffelser ivaretar miljøhensyn.

Bedre og mer effektive tjenester i Husbanken

Høsten 2016 satte departementet ut en ekstern utredning av Husbankens organisering, oppgaveløsning og departementets styring av etaten. Utredningen ble offentliggjort 1. juni 2017, og gir et innspill til hvordan Husbanken og departementet kan oppnå mer effektiv ressursbruk og økt måloppnåelse. En evaluering av resultater og effekter av de boligsosiale virkemidlene som Husbanken forvalter er også gjennomført. Regjeringen vil legge til rette for at Husbanken i 2018 kan videreutvikle sin organisering og oppgaveløsning for å sikre høy kvalitet og effektiv ressursbruk på det boligpolitiske området.

Regjeringen vil også legge til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKT-systemene sine i 2018. Arbeidet med e-søknad for grunnlån vil fortsette, og det arbeides med modernisering av Husbankens låneforvaltningssystemer og ekstern tilgang til Husbankens statistikkbank.

Lettere tilgjengelig oversikt over regelverk og veiledere om plan- og bygningslovgivning

Departementet arbeider med å gjøre lover, forskrifter, veiledere og rundskriv som gjelder plan- og bygningslovgivningen i perioden 1965–2017 mer brukervennlig, oversiktlig og lettere tilgjengelig på regjeringen.no, slik at man skal kunne finne og ta i bruk dette materialet samlet fra ett sted.

IKT for produktivitet og bedre tjenester

Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester som er enklere å bruke, og som bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv. I april 2016 la regjeringen fram en melding om IKT-politikken, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Meldingen beskriver hvordan IKT kan benyttes for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor og understøtte økt verdiskaping. Hovedbudskapet er at Norge må utnytte potensialet for effektivisering og bedre tjenester ved digitalisering og bruk av IKT, noe som igjen skal kunne gi produktivitetsgevinster. Som en del av dette omtaler meldingen prinsipper for utvikling av digitale tjenester og tiltak for bedre utnyttelse av ressurser og samarbeid på tvers i forvaltningen. Arbeidet med målsetningen «kun én gang» er et eksempel på et langsiktig mål som vil kreve innsats over lengre tid. Difi har utarbeidet en strategi som skal bidra til å løse de viktigste tverrgående utfordringene i offentlig sektor. Difi skal i løpet av høsten 2017 iverksette arbeidet med å implementere de høyest prioriterte tiltakene.

Det ble bevilget 1,2 mrd. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i 2017. Regjeringen har blant annet startet arbeid med nytt saksbehandlingssystem for Brønnøysundregistrene, og utvikling av IKT-løsning og arbeidsprosesser i NAV for brukerdialog og saksbehandling av søknader om foreldrepenger og engangsstønad. Det er blant annet igangsatt arbeid med IKT-modernisering i Utlendingsdirektoratet (UDI), digitalisering av domstolens tjenester og arbeidsprosesser og utvikling av digital fellestjeneste for byggesøknader. Disse tiltakene vil gi mer brukervennlige tjenester, effektivisere arbeidsprosesser, legge til rette for framtidige digitaliseringsinitiativ og styrke sikkerheten i samfunnet.

Kommunesektoren har fått 25 mill. kroner i 2017 til å finansiere kommunale IKT-prosjekter. I 2018 tar departementet sikte på å tildele ytterligere 100 mill. kroner til formålet. Det er en forutsetning for støtten at kommunesektoren bidrar med egne midler.

Det legges til rette for bedre og enklere prosesser for utveksling av eiendomsinformasjon. Elektronisk tinglysing ble innført i 2017, og har ført til mer effektive prosesser for håndtering av dokumenter knyttet til eiendomsoverdragelser og pantsettelser. Dette gir blant annet mindre tidsbruk og porto for brukerne. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er anslått til 1,3 mrd. kroner, mest i privat sektor. Allerede ved innføring ble saksbehandlingstiden i Kartverket redusert fra fire til to dager. På sikt vil det være mulig å redusere bemanningen til tinglysing i Kartverket med 40 årsverk. For å få digital tilgang til alle vesentlige dokumenter har det vært arbeidet med å digitalisere panteboken. Dette gir bedre og mer tilgjengelige eiendomsdata. Se nærmere omtale under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

Forenkling og digitalisering av plan- og byggesaksprosessene skal bidra til økt produktivitet og bedre offentlige tjenester. Det offentlige datagrunnlaget vil bli bedre gjennom videreutvikling av matrikkelen og arbeidet med en nasjonal detaljert høydemodell.

I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

Hvorvidt man lykkes med digitalisering i offentlig sektor må måles i hvilke effekter digitaliseringstiltak gir. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige digitaliseringsprosjekter og understøtte realiseringen av de forventede gevinstene av prosjektene. Digitaliseringsrådet og medfinansieringsordningen er eksempler på slike tiltak. Digitaliseringsrådet har ved utgangen av august 2017 behandlet 24 prosjekter.

I 2017 er 14 prosjekter igangsatt med midler fra medfinansieringsordningen. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. Prosjektet plan- og geodata for selvbetjeningsløsninger i regi av Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for e-helses prosjekt digital innbyggertjenester – hjemmebaserte tjenester er eksempler på prosjekter som har fått støtte gjennom medfinansieringsordningen i 2017. Disse skal bidra til framtidige gevinster gjennom effektivisering av arbeidsprosesser og bedre brukertjenester. Gevinstene gjelder primært kommunene.

Overgangen fra papirbasert til digital post til innbyggere og næringsliv er et tverrgående tiltak som vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader. I 2017 ble det vedtatt en samlet budsjettreduksjon på 196,3 mill. kroner på grunn av overgangen til digital post. For å realisere en større del av gevinstene som følger av overgangen til digital post, foreslår regjeringen en ytterligere samlet reduksjon på 49,8 mill. kroner i 2018. Dette gir rom for andre, prioriterte satsinger.

Kompetanse er helt sentralt for å lykkes i å utnytte mulighetene ved digitalisering på lang sikt, også i næringslivet. Alle skal ha mulighet til å delta i det digitale samfunnet. Derfor etablerte regjeringen i 2015 et program for økt deltakelse og kompetanse – Digidel 2017. Programmet var et samarbeid mellom det offentlige, IKT-næringen og frivillige organisasjoner, og utviklet opplæringsmoduler i digitale verktøy. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS har blitt enige om jobbe for å videreføre et veiledningstilbud i kommunene. Målet er at det skal være tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle kommuner. Det vises her også til tiltak på Kunnskapsdepartementets område, og opptrapping av 500 nye studieplasser i IKT og fortsatt satsing på koding i skolen. Økt satsning på muliggjørende teknologier, herunder IKT, i oppfølgingen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning er også viktig forutsetning for digitalisering.

588 mill. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2018

Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IKT- og digitaliseringstiltak. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes.

Tabell 2.1 gir en oversikt over nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2018. Inkludert nye digitaliseringsprosjekter som vil få finansiering gjennom medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter i 2018, vil regjeringens budsjettforslag innebære om lag 588 mill. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2018.

Tabell 2.1 Nye IKT- og digitaliseringstiltak i statsbudsjettet for 2018

Departement

Kort omtale av tiltaket

Forslag

(mill. kroner)

FD

Modernisering av forsvarets informasjonsinfrastruktur

82,0

FD

Teknologisk modernisering av E-tjenesten

41,1

FIN

Utvikling av ny digitalisert skattemelding

120,0

HOD

Utvikling av kommunalt pasient- og brukerregister

15,0

KD

Opptrapping av 500 nye studieplasser i IKT

29,0

KMD

Etablering av felles integrasjonspunkt for sikker utveksling av brev og dokumenter mellom offentlige etater

7,2

KMD

Modernisering av IKT-systemer og digitalisering av tjenester i Husbanken

10,0

KMD

Heldigitalisering av anskaffelsesprosesser i offentlig sektor

13,0

KMD

Medfinansieringsordning for lønnsomme digitaliseringsprosjekter

120,9

KUD

Tiltak for å sikre digitalt arkivmateriale for ettertiden mv.

15,0

NFD

Etablering av ny tjenesteplattform i Altinn

55,0

SD

Tilskudd til alternative fiberkabler til utlandet

40,0

SD

Tilskudd til alternativt kjernenett

40,0

Sum

588,2

Regjeringen foreslår 120 mill. kroner til utvikling av ny digitalisert skattemelding. Næringsdrivende møter i dag om lag 50 ulike skjemaer ved rapportering av grunnlag for skatt på formue og inntekt. Disse skjemaene vil med ny digitalisert skattemelding erstattes av en løsning som ligger tett opp til næringslivets egne regnskapssystemer. Dette vil redusere rapporteringsbyrden for næringslivet og gi betydelige innsparinger i privat sektor. Rapportering vil også bli enklere for vanlige lønnstakere og pensjonister og dermed gi gevinster for hele samfunnet.

Regjeringen foreslår 13 mill. kroner til digitalisering av offentlige anskaffelser. Tiltaket vil bidra til å effektivisere og forbedre offentlige anskaffelser gjennom å etablere «Program for digitale anskaffelser». Tiltaket vil gi store gevinster for næringslivet i form av mindre dokumenthåndtering og økt gjenbruk. Tiltaket er estimert å gi gevinster på 3,6 mrd. kroner i løpet av programperioden.

Regjeringen foreslår 55 mill. kroner til utvikling av ny tjenesteplattform i Altinn. Plattformen vil gi mer forutsigbarhet for offentlige etater som bruker Altinn, mer brukerorientering og økt fleksibilitet til å tilpasse Altinn til brukernes behov.

Regjeringen foreslår at bevilgningene til Arkivverket økes med 15 mill. kroner. Av økningen skal 10 mill. kroner benyttes til å gjennomføre tiltak for å sikre avlevering til depot av digitalt skapt arkiv fra offentlige virksomheter. 5 mill. kroner skal benyttes til samarbeid med Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana om langtidslagring og digitalisering av papirarkiv.

Regjeringen foreslår 7,2 mill. kroner til etablering av felles integrasjonspunkt for sikker utveksling av brev og dokumenter mellom offentlige etater.

I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Dette gjelder blant annet store prosjekter som NAV IKT-modernisering og utvikling av nytt registersystem for Brønnøysundregistrene. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner.

Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker

Departementet vil videreføre arbeidet med å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere. Med et mer oversiktlig og forutsigbart regelverk, og med klarere og mindre strenge krav, legger departementet også til rette for økt produktivitet i næringen. Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Målet for samarbeidet er å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling.

Etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt endringer i plan- og bygningsloven både i 2014, 2015 og 2017. Blant annet er femårsfristen for bygging etter detaljregulering opphevet og det er innført nye, veiledende saksbehandlingsfrister for innsigelsessaker. Flere viktige effektiviserings- og forenklingstiltak, som i hovedsak omhandler lovens plandel, ble iverksatt 1. juli 2017. Kommunen har fått hjemmel til å stoppe private planinitiativ allerede i oppstartfasen av planarbeidet. Oppstartfasen er blitt mer formalisert for å gi økt forutsigbarhet. Det skal nå føres en mer forpliktende dialog i oppstartmøtet og alle viktige avklaringspunkter skal framgå av referatet. Eventuelle uenighetspunkter mellom forslagsstiller og kommunen kan forslagsstiller kreve at blir forelagt kommunestyret til vurdering. Kommunen kan dermed ta en mer aktiv koordinerende rolle tidlig i planprosessen, blant annet for å avklare motstridende interesser. Planprosessen blir mer strukturert, og partene blir enige om målet tidligere og hvordan man kommer dit. Lovendringene medfører også at flere planendringer kan gjennomføres uten at det er nødvendig med full planbehandling. Reglene for oppheving av reguleringsplaner er også forenklet. Det er tillatt med tidsbegrenset bruksendring av bygg. Reglene for konsekvensutredninger er endret. Det er innført lovpålagt krav om regionalt planforum, og satt krav til enklere og bedre tilgang til opplysninger om infrastruktur i grunnen. Fristen for å behandle søknad om rammetillatelse og søknad om endring av byggetillatelse er klargjort. Samlet sett blir planprosessen mer effektiv og smidigere. Reglene blir enklere, næringen sparer tid på byggesøknader og kommunene kan prioritere ressursene sine annerledes.

Regjeringens arbeid med planprosessene har ført til at terskelen for innsigelser er hevet og antall planer møtt med innsigelser har gått ned. Det tas nå større hensyn til lokaldemokratiet. Regjeringen vil høsten 2017 vurdere videre oppfølging av forsøket hvor fylkesmannen i tolv fylker er gitt myndighet til å samordne og avskjære statlige innsigelser til kommunale planer. Regjeringen har også bedt fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter om å gi innspill om viktige nasjonale interesser tidlig i planprosessene og legge økt vekt på kommunens vurderinger. Dette skal bidra til å sikre raskere prosesser og redusere konflikter.

Regjeringen vil bruke statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter.

Regjeringen har gjennomført flere forenklinger for å gjøre det enklere og raskere å bygge. I 2015 gjorde regjeringen unntak fra søknadsplikt og gebyrer for mindre garasjer, uthus o.l. og innførte nye tidsfrister for saksbehandling i kommunene. I 2015 lempet også regjeringen på tilgjengelighetskravene i byggteknisk forskrift for halvparten av leilighetene med ett eller to rom inntil 50 kvadratmeter. Samme år ble kravene til løfteinnretninger forenklet, og er nå jevnstilt med EU-krav. I 2016 ble energikravene revidert, og de nye kravene gir blant annet økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming. Det er også økt fritak fra energikrav for små boliger og fritidsboliger. Overgangsordningen utløp 1. januar 2017.

1. juli 2017 innførte regjeringen en ny og forenklet byggteknisk forskrift (TEK17). Med TEK17 har regjeringen bidratt til å redusere byggekostnadene, uten at dette går på bekostning av viktige kvaliteter og sikkerhet. Forenklingene innebærer at byggekostnadene kan reduseres med 100 000 kroner per bolig.

Sentral godkjenning av byggeforetak er endret for å styrke dette som virkemiddel for kvalitet i byggetiltak. Endringene trådte i kraft 1. juli 2017. I byggesaksforskriften er det gjort forenklinger i saksbehandlingsreglene der bygg er skadet etter brann, naturskade, ulykke etc.

Samtidig med forenklingene i regelverket, arbeides det med å utvikle gode digitale løsninger for de involverte parter i alle faser av arealplanleggingen, byggesaksprosessen og forvaltningen av byggverket. Arbeidet med å gjøre planlegging enklere og mer effektiv gjennom utnyttelse av IKT-verktøy vil bli videreført i 2018, blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingen. Regjeringen foreslår at arbeidet med å gi hele landet en nasjonal detaljert høydemodell videreføres med en bevilgning på 36 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, og en samlet årlig statlig innsats på om lag 60 mill. kroner. Prosjektet forlenges fram til 2021 og inkluderer bidrag fra flere departementer.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal gjennom oppfølging av ByggNett-strategien være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester i plan- og byggesaker. I 2017 har prosjektet eByggeSak resultert i at tre store IT-leverandører på markedet tilbyr nye digitale støtteverktøy for kommunenes byggesaksbehandling. I 2017 startet DiBK arbeidet med utviklingen av Fellestjenester BYGG på Altinn-plattformen. Fellestjenester BYGG skal sikre enhetlig innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader, automatisk regelsjekk i byggesaker, og at informasjon i bygningsinformasjonsmodeller (BIM) hentes automatisk ut og gjenbrukes i søknadene. DiBK skal videreføre arbeidet med å implementere ByggNett i 2018, gjennom gradvis å utvide funksjonalitet i Fellestjenester BYGG, stimulere flere kommuner til å ta i bruk eByggeSak samt følge opp IT-leverandørene i utviklingen av gode digitale søknadsløsninger for byggesøknader.

Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Samordning og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Det er nødvendig for å nå regjeringens klimamål, og for å sikre at store investeringer i transport sikres samfunnsmessig avkastning gjennom helhetlige og forpliktende løsninger for arealplanlegging og boligutvikling. Det vises til omtalen av arbeidet med byutviklingsavtaler og byvekstavtaler i pkt. 2.3.

Regjeringen vil framover vurdere blant annet følgende tiltak:

  • Utrede forenklinger og effektivisering av planlegging som gjelder fortetting og transformasjon i byområder. Reglene legger i dag opp til tidkrevende og kostbare prosesser, ikke minst når det gjelder eiendomsdannelse og kostnadsdeling.

  • Gi oppdatert veiledning om hvordan kommunene kan ta i bruk virkemidlene i loven, slik at effektiviserings- og forenklingstiltak vil få virkning for eksisterende boliger i landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder.

  • Styrke samordningen mellom plan- og bygningsloven og tilgrensende sektorlovverk.

  • Vurdere forenklinger når det gjelder planprogram, for eksempel om det kan innføres enklere varianter av planprogram ved delrevisjoner.

Departementet har satt i gang et arbeid med å revidere plan- og bygningslovens kapittel 31 om krav til eksisterende bygg. Målet er et enklere og tydeligere regelverk. Dette kan bidra til mer likebehandling, bedre og mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, og at det blir rimeligere og mer forutsigbart å endre bygget sitt. I tillegg kan det bli flere boliger og bygg der kvaliteter som brannsikkerhet, inneklima, energieffektivitet og tilgjengelighet blir bedre ivaretatt enn i dag.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 varslet regjeringen at den vil opprette et Seriøsitetsregister. Etter planen skal registeret være i drift fra 1. januar 2018, og administreres av Direktoratet for byggkvalitet. Registeret skal være en måte for foretak å dokumentere at de er seriøse og driver lovlig. Dette vil gi forbrukerne bedre mulighet for å velge seriøse leverandører.

2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Egnede boliger for alle

Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø.

Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014–2020) er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kriminalomsorgsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå. Direktoratene lager hvert år en felles tiltaksplan. I 2016 ferdigstilte direktoratene prosjektet Bedre styringsinformasjon. Prosjektet har ført til at det blir enklere å måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. 1. november 2016 lanserte direktoratene Veiviser Bolig for velferd (veiviseren.no), det største tiltaket i strategien. Veiviseren samler alt fagstoff om boligsosialt arbeid på ett sted og blir løpende oppdatert. I 2016 gjennomførte By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) den sjette nasjonale kartleggingen av bostedsløse. Siden forrige kartlegging i 2012 er antallet bostedsløse redusert med over en tredjedel, til 3 909 personer. Endringen har vært særlig stor blant barn som er bostedsløse sammen med sine foreldre, en nedgang på 65 pst.

Regjeringen vil sørge for en god og fleksibel bostøtte. Ordningen er styrket ved at boutgiftstaket er hevet slik at flere, og særlig barnefamilier, kan få økt støtte. Fra 1. januar 2017 teller ikke lenger barns inntekt med i beregningen av husstandens bostøtte. Ordningen er utvidet, slik at flere beboere i bokollektiv kan motta bostøtte. Systemet for prisjustering er i 2017 lagt om for å sikre at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år. Samtidig legger Husbanken inntektsdata for den enkelte måneden til grunn for beregningen av bostøtte, istedenfor likningsinntekten for et tidligere år. Dette gir en mer fleksibel bostøtte og reduserer feilutbetalinger. Regjeringen vil sørge for at bostøtten opprettholdes som et viktig virkemiddel for å sikre vanskeligstilte en egnet bolig. Regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonen for uførereformen i bostøtten også i 2018.

Vista Analyse AS har evaluert resultater og effekter av de boligsosiale virkemidlene under departementets ansvarsområde. I evalueringen er det lagt vekt på å dokumentere effekter for sluttbruker. Vista konkluderer med at sammensetningen av virkemiddelpakken på et overordnet nivå er god. Samtidig har de flere anbefalinger om endringer i virkemidlene. Departementet vurderer nå anbefalingene i evalueringen.

Etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger har vært høy de siste årene. Departementet vurderer hvordan tilskuddet mer effektivt kan bidra til egnede utleieboliger til vanskeligstilte. Dette innebærer tiltak som gir mer målrettet og effektiv tildeling av tilskudd, forhindrer lekkasjer i ordningen, samt bedre statistikk. Departementet har sendt forslag til ny forskrift på høring.

Områderettet innsats

Staten bidrar til områdesatsing i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Satsingene har ulik innretning, men skal bidra til forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst. Flere beboere i disse områdene skal bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid og aktiv deltakelse i lokalsamfunn og storsamfunn. Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å styrke innsatsen for 2018 med om lag 10 mill. kroner, til en samlet innsats på om lag 52 mill. kroner. Totalt for departementene foreslås det om lag 170 mill. kroner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger i 2018.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2017 innledet dialog med Oslo kommune om å fornye og forlenge en satsing i Oslo Sør. Satsingen skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil sammen med Oslo kommune utvikle og konkretisere tiltak i satsingen. Forebyggende arbeid, tidlig innsats i barnehage, skole og arbeid er trukket fram som viktige tema. Et sterkere samarbeid med sosiale entreprenører i området kan også bidra til å løse konkrete utfordringer.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samarbeid med relevante departementer utrede hvordan staten best mulig kan legge til rette for effektiv innsats i byområder med særlig store utfordringer. Det skal også utredes hvordan departementene kan samarbeide med og spre erfaringene til flere byer. Det vises til omtale under kategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata.

3 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

3.1 Kommunesektorens inntekter i 2017

I Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 anslått til 2,3 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter var på samme tidspunkt anslått til -1,5 mrd. kroner. Den relativt beskjedne inntektsutviklingen som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett må ses i lys av at kommunesektoren fikk betydelige ekstra skatteinntekter i 2016 av engangskarakter.

Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter ble i Revidert nasjonalbudsjett 2017 nedjustert med 0,85 mrd. kroner. Vel 160 mill. kroner av nedjusteringen skyldtes endringer i skatteopplegget og ble kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Den øvrige nedjusteringen skyldtes lavere anslag for lønnsveksten i 2017. Av samme grunn ble den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommunal deflator) nedjustert fra 2,5 til 2,3 pst. Isolert sett bidro dette til en besparelse for kommunesektoren på om lag 0,9 mrd. kroner.

Ny informasjon om skatteinngangen i 2017 tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2017 blir 4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2017. Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2016, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Den samlede pris- og kostnadsveksten anslås til 2,3 pst., den samme som i Revidert nasjonalbudsjett 2017.

Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 anslås nå til 6,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. Veksten er vesentlig sterkere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017.

3.2 Kommunesektorens inntekter i 2018

En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2018 legger til rette for at kommunesektoren kan tilby flere og bedre tjenester.

I kommuneproposisjonen for 2018 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,3 og 5,3 mrd. kroner i 2018. Det ble varslet at mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner av inntektsveksten ville være frie inntekter.

Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,9 pst. Videre legger regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,0 pst.

Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,6 pst. fra 2017 til 2018.

Inntektsveksten i 2018 er regnet fra inntektsnivået i 2017 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2017. Det innebærer at oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2017 med 4 mrd. kroner ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2018.

Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med knapt 3,6 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene.

Veksten i frie inntekter i 2018 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2018 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som viste merutgifter for kommunesektoren i 2018 på 2,7 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,2 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Hele økningen kan tilskrives kommunene. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenestene.

I kommuneproposisjonen for 2018 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 350 mill. kroner i 2018, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren.

Regjeringens budsjettopplegg for 2018 gir kommunesektoren handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren som følge av den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer regjeringens budsjettopplegg i alt 0,8 mrd. kroner til satsinger finansert innenfor veksten i frie inntekter og økt handlingsrom på 0,4 mrd. kroner til ytterligere styrking av tjenestene.

Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutviklingen og pensjonskostnader er trukket fra. Figuren viser at det i årene 2014–2018 er en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom og i midler til satsingsområder finansiert innenfor veksten i frie inntekter, sammenliknet med årene 2011–2013.

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader

Figur 3.1 Vekst i frie inntekter ut over beregnede demografi- og pensjonskostnader

Kilde: Prop. 1 S for respektive år. Anslag for pensjonskostnader for 2011 og 2012 er gitt av TBU i novemberrapporten 2010 og 2011. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett foregående år.

Selv om kommunene får økt handlingsrom, er det fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. Analyser fra Senter for økonomisk forskning av data fra 2015 anslår et samlet potensial for effektivisering innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg på 12 pst., under forutsetning av at alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner. En bedre organisering av tjenestene kan dermed frigjøre betydelige midler til bedre tjenester.

Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten, jf. tabell 3.1. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene.

Tabell 3.1 Økning i kommunesektorens handlingsrom i 2018 med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst.

Mrd. kroner

Vekst i frie inntekter

3,8

- merkostnader til demografi

-2,2

- merkostnader til pensjon

-0,4

- satsinger innenfor veksten i frie inntekter

-0,8

Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav

0,4

+ effektiviseringskrav

1,2

Økt handlingsrom med effektiviseringskrav

1,6

Nærmere om realveksten i samlede inntekter

I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på 4,6 mrd. kroner dekomponert.

Tabell 3.2 Realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018

Mrd. kroner

Frie inntekter

3,8

Frie inntekter knyttet til endringer i oppgaver1

-0,3

Øremerkede tilskudd

0,5

Gebyrinntekter

0,6

Realvekst samlede inntekter

4,6

1 Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i veksten i frie inntekter siden midlene er knyttet til endringer i pålagte oppgaver. Midlene medregnes i veksten i de samlede inntektene.

Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Reduksjonen i 2018 på om lag 0,3 mrd. kroner er i hovedsak knyttet til økt maksimal foreldrebetaling i barnehagene.

Øremerkede tilskudd øker netto med 0,5 mrd. kroner. Blant annet øker tilskudd til ressurskrevende tjenester reelt med vel 0,2 mrd. kroner, investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser øker med vel 0,5 mrd. kroner og tilskudd innen samferdsel (blant annet til kollektivtransport) øker netto med vel 0,2 mrd. kroner. Reduksjon i distrikts- og regionalpolitisk begrunnede tilskudd trekker ned veksten i øremerkede tilskudd.

Nærmere om realveksten i frie inntekter

Tabell 3.3 viser at den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens frie inntekter var henholdsvis 1,8 pst. i perioden 2005–2013 og 1,9 pst. i perioden 2013–2017. Målt per innbygger var den gjennomsnittlige årlige realveksten 0,6 pst. i perioden 2005–2013 og 0,9 pst. i perioden 2013–2017. I tallene for perioden 2013–2017 er det tatt hensyn til at skatteanslaget for inneværende år er oppjustert med 4 mrd. kroner, jf. avsnitt 3.1. Tallene er foreløpige, siden endelige skattetall for 2017 ikke er kjent.

Tabell 3.3 Gjennomsnittlig årlig oppgavekorrigert realvekst i kommunesektorens frie inntekter. Prosent.

2005–2013

2013–2017

Gjennomsnittlig årlig vekst

1,8

1,9

Gjennomsnittlig årlig vekst per innbygger

0,6

0,9

Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2018 på knapt 3,8 mrd. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2017 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2017. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2017 med 4 mrd. kroner i denne proposisjonen er dermed ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2018 regnes fra anslått inntektsnivå i 2017 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene i 2017 medregnes, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2018 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes.

Tabell 3.4 viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2017 og 2018 i løpende priser. Inntektsnivået i 2017 er anslag på regnskap i denne proposisjonen. Det innebærer at oppjusteringen av skatteanslaget for 2017 på 4 mrd. kroner er medregnet. Videre er inntektsnivået for 2017 korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansieringen av kommunesektorens oppgaver. Hensikten med å korrigere for oppgaveendringer mv. er å gjøre inntektsnivået i 2017 sammenliknbart med inntektsnivået i 2018. Det er redegjort nærmere for korreksjonene i programkategori 13.70 Rammeoverføringer til kommunesektoren mv., tabell 6.20.

Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 bygger blant annet på 1,1 pst. sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3 pst. lønnsvekst fra 2017 til 2018.

I Kommuneproposisjonen 2018 ble det varslet at den kommunale skattøren skal fastsettes ut fra en målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av sektorens samlede inntekter. Forslaget til kommunale og fylkeskommunale skattører for 2018 er fremmet i Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Det foreslås at den kommunale skattøren for 2018 holdes uendret på 11,80 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 2,65 pst. i 2018.

Rammetilskuddet for 2018 er bevilgningsforslaget på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.

Tabell 3.4 Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter

Mill. kroner. Nominelle priser1

Kommunene2

Fylkeskommunene2

Kommunesektoren i alt

20173

2018

Pst. endr.

20173

2018

Pst. endr.

20173

2018

Pst. endr.

Skatter i alt

168 001

172 133

2,5

32 400

33 200

2,5

200 401

205 333

2,5

Herav skatt på inntekt og formue

154 740

158 500

2,4

32 400

33 200

2,5

187 140

191 700

2,4

Rammetilskudd4

127 161

130 801

2,9

33 151

33 604

1,4

160 312

164 405

2,6

Sum frie inntekter

295 162

302 934

2,6

65 551

66 804

1,9

360 713

369 738

2,5

1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2018 (deflator) er anslått til 2,6 pst.

2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel.

3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 6.20 under programkategori 13.70.

4 Omfatter ikke kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Boks 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2018

Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 511 mrd. kroner i 2018. Tabell 3.5 viser sammensetningen av inntektene i 2018 og nominell endring fra 2017.

Tabell 3.5 Kommunesektorens inntekter i 2018

Mrd. kroner

Andel av samlede inntekter (pst.)

Endring fra 20171 (pst.)

Frie inntekter

369,7

72,3

2,5

Skatteinntekter

205,3

40,1

2,6

Rammetilskudd

164,4

32,1

2,6

Øremerkede tilskudd2

29,6

5,8

4,4

Gebyrer

69,8

13,6

3,5

Merverdiavgiftskompensasjon

23,7

4,6

4,2

Andre inntekter

18,7

3,7

2,6

Totalt

511,5

100,0

2,7

1 Nominell endring. Beregningsgrunnlaget er anslag på regnskap for 2017 korrigert for oppgaveendringer.

2 Ekskl. tilskudd til kommunenes arbeid med flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere.

Kommunesektorens skatteinntekter og rammetilskudd er sektorens frie inntekter. De frie inntektene utgjør vel 72 pst. av samlede inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og forskrifter og gir kommunesektoren rom for lokal tilpasning av virksomheten.

Skatteinntekter er kommunesektorens andel av skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, samt eiendomsskatt i de kommuner som har innført det. Størrelsen på skatteinntektene avhenger blant annet av utviklingen i skattegrunnlagene og av de kommunale og fylkeskommunale skattørene. Rammetilskudd bevilges på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett under kap. 571 og kap. 572.

Øremerkede tilskudd skal benyttes i tråd med formålet som er angitt for bevilgningen. Andelen øremerkede tilskudd utgjør knapt 6 pst. av de samlede inntektene.

Gebyrinntekter er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen, eksempelvis tekniske tjenester, helse- og omsorgstjenester og barnehager, og utgjør 13,6 pst. av de samlede inntektene. Merverdiavgiftskompensasjon er refusjon til kommunesektoren for anskaffelser som er merverdiavgiftspliktige og utgjør 4,6 pst. av de samlede inntektene.

3.3 Aktuelle saker med betydning for kommunesektoren

Nedenfor presenteres et utvalg aktuelle saker med betydning for kommunesektoren på ulike departementers budsjetter.

Innlemming av boligsosiale tilskudd i rammetilskuddet til kommunene

Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring ble en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd igangsatt i statsbudsjettet for 2017. Innlemmingen av tilskuddene øker det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid.

I statsbudsjettet for 2017 ble 10 mill. kroner fra det boligsosiale tilskuddet på kap. 621, post 63 på Arbeids- og sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet. Det foreslås at 28,5 mill. kroner innlemmes i 2018. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2019 ettersom igangsatte forsøk/igangsatt arbeid i kommunene avsluttes. Etter 2019 vil det bli videreført midler på posten for å bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Fra det boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett ble det innlemmet 5,7 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017. Det foreslås å innlemme 15,5 mill. kroner i 2018. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2019 etter hvert som gitte tilsagn løper ut. Den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, videreføres i en ny ordning. Se nærmere omtale under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg.

Tilskudd til frivilligsentraler

De øremerkede midlene til frivilligsentraler ble overført fra Kulturdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene i 2017. Midlene er gitt en særskilt fordeling i en overgangsperiode på fire år. Rapportering fra kommunene viser at det er etablert 18 nye frivilligsentraler i 17 kommuner i 2017. Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i 2018, inkludert 6,6 mill. kroner til kommuner med nyetablerte frivilligsentraler. Den kommunevise fordelingen av midlene går fram av tabell C-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018) (Grønt hefte). Se også nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kulturdepartementet.

Opptrappingsplanen for rusfeltet

Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på rusfeltet. Hovedfokus er på kommunesektoren. Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i planperioden 2016–2020. Det er i 2016 og 2017 bevilget til sammen 986,8 mill. kroner knyttet til oppfølging av planen. For 2018 er 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har i perioden 2014–2017 blitt styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilsagnsrammen de siste fire årene har ligget høyt med henholdsvis 2 500 plasser per år i perioden 2014–2016 og 3 100 plasser i 2017. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Stortinget har derfor vedtatt å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser fra og med 2021 til kun å omfatte plasser som gir netto tilvekst. Det er vedtatt en overgangsordning for perioden 2017–2020. I denne perioden kan deler av tilskuddet også benyttes til å fornye eksisterende bygningsmasse gjennom utskifting eller renovering. Bevilgningsforslaget for 2018 på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett (kap. 761, post 63) innebærer en tilsagnsramme på om lag 3 050 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 1 800 heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8:53 S (2014–2015), jf. Innst. 221 S (2014–2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddsordningen (kap. 761, post 62) til dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det foreslås å legge til rette for 350 nye plasser i 2018. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Grunn-, videre- og etterutdanning i omsorgstjenestene

Regjeringen vil styrke grunn-, videre- og etterutdanningen av ansatte i omsorgstjenestene. Det foreslås å øke den delen av bevilgningen på kap. 761, post 21 og post 68 som går til dette formålet med 25 mill. kroner til totalt 350 mill. kroner i 2018. Med dette vil regjeringen ha økt bevilgningen med om lag 185 mill. kroner i perioden 2014–2018. Økt kompetanse er viktig for å utvikle god praksis og sikre trygge og gode tjenester tilpasset den enkeltes behov. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Tidlig innsats i barnehage og skole

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i barnehagen og i skolen for å fange opp utfordringer tidlig og følge dem opp raskt. Det foreslås at 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnes med en økt satsing på tidlig innsats i 2018. 100 mill. kroner foreslås fordelt etter delkostnadsnøkkelen for barnehage, mens delkostnadsnøkkelen for grunnskole legges til grunn for fordelingen av de resterende 100 mill. kronene.

For å legge til rette for at alle barn kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole, har regjeringen sendt på høring et forslag om å lovfeste en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om denne overgangen. Kommunesektoren kompenseres for lovendringen gjennom en økning i rammetilskuddet på 20 mill. kroner i 2018.

Videre foreslår regjeringen å innføre en tilskuddsordning som har til hensikt å støtte kommuner som har mange minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage. Tilskuddet skal gå til ulike typer informasjons- og rekrutteringsarbeid, slik at barnehagedeltakelsen blant barn med minoritetsspråklig bakgrunn øker. Det foreslås bevilget 20 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 231, post 66) til formålet i 2018. Se Prop. 1 S (2017–2018) fra Kunnskapsdepartementet for en nærmere omtale av regjeringens satsing på tidlig innsats.

Tilskudd til fagskoleutdanning

I dag bevilges det midler til fagskoleutdanning på budsjettene til Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regjeringen foreslår å samle finansieringen av fagskolene i én felles tilskuddsordning på Kunnskapsdepartementets budsjett fra 2018 (kap. 240, post 60). Fylkeskommunene vil være tilskuddsmottakere og ansvarlig for videre forvaltning av midlene. Det følger av dette at finansieringen av fagskolene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett trekkes ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene og overføres til Kunnskapsdepartementets budsjett. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdepartementet.

Barnevern

200 mill. kroner av forslaget til vekst i frie inntekter til kommunene begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Dette vil være med på å ruste kommunene for et større ansvar på barnevernsområdet i forbindelse med barnevernreformen. Samtidig underbygger det regjeringens prioriterte satsinger innenfor arbeid med psykisk helse, rus og opptrappingsplanen mot vold og overgrep, og det åpner også for at kommunene kan prioritere ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2018. Midlene fordeles etter samlet kostnadsnøkkel.

Kommunene skal forberedes på økt ansvar gjennom en langsiktig kompetansestrategi der bedre videreutdanning er et av satsingsområdene. Tilskudd til barnevernsfaglige videreutdanninger på kap. 854, post 62 økes fra 6,2 mill. kroner til 19,7 mill. kroner i 2018. Tilskuddet skal dekke deler av kommunenes kostnader når ansatte deltar i videreutdanning. I tillegg settes det av 9,5 mill. kroner til tjeneste- og tiltaksutvikling i kommunale barnevernstjenester på kap. 854, post 61. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) for Barne- og likestillingsdepartementet.

Kommunale vigsler

I Prop. 91 L (2016–2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport ble det foreslått å overføre myndighet til å foreta vigsel fra domstolene til kommunene. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i juni 2017. Overføringen av oppgaven fra domstolene til kommunene vil skje fra 1. januar 2018. Som følge av dette foreslås det å overføre 3 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (kap. 410, post 01) til rammetilskuddet til kommunene. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017–2018) fra Barne- og likestillingsdepartementet.

Båt og ferje

I forslaget til statsbudsjett for 2018 gis 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene. Dette skal bidra til å sikre en god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten, og for å legge til rette for investeringer i miljøvennlig teknologi. Fordelingen vises særskilt i tabell C-fk i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017–2018) (Grønt hefte). Det tas sikte på at midlene videreføres også i 2019 og deretter vurderes nærmere i forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet for fylkeskommunene.

4 Anmodningsvedtak

Under relevante programområder i proposisjonens del II er følgende anmodningsvedtak omtalt:

Tabell 4.1 Oversikt over anmodningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2016–2017

76

Tilskudd til tilpasning og heis

199

2016–2017

108 nr. 42

Budsjetteringsmodell for Sametinget

151

2016–2017

700

Stryke listekandidater

169

2016–2017

705

Hyblifisering

199

2016–2017

706

Korttidsutleie av boligseksjoner

200

2016–2017

707

Ervervsbegrensning i boligsameier

200

2016–2017

709

Byvekstavtaler

227

2016–2017

710

«New Urban Agenda«

227

2016–2017

716

Ladepunkt i borettslag og sameier

200

2016–2017

717

Ladeklare bygg

200

2016–2017

721

Felles informasjonsforvaltning

107

2016–2017

845

Sørsamisk språk

151

2016–2017

870

Nye ferjesamband

169

2016–2017

872

Midlertidige ansettelser i staten

54

2016–2017

1004

Samarbeid mellom staten og private aktører

108

2016–2017

1103

Differensiert arbeidsgiveravgift

128

2016–2017

1108

Overføring av eiendom

84

2016–2017

1111

Oslo sør-midlene

227

2015–2016

590

Registrering av økonomiske interesser for departementsråder

54

2015–2016

642

Fjernvarmeanlegg i nye bygninger

201

2015–2016

644

Energiforsyning i store bygg

201

2015–2016

646

Fravikelse av plan- og bygningsloven og grannelova ved nasjonal flyktningkrise

201

2015–2016

821

Ekspertutvalg for nye oppgaver til regionene

170

2015–2016

822

Administrasjon av fylkesvegnettet

170

2015–2016

823

Nytt regionalt folkevalgt nivås rolle i integreringsarbeidet

171

2015–2016

861

Valgloven

171

5 Oversikt over budsjettforslaget

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på de ulike budsjettkapitlene

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

Det kongelige hus

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

204 135

237 991

347 971

46,2

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

28 094

9 543

9 763

2,3

Sum kategori 00.10

232 229

247 534

357 734

44,5

Sum programområde 00

232 229

247 534

357 734

44,5

Administrasjon og fellestjenester mv.

500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

529 045

583 544

578 773

-0,8

502

Lønnsoppgjøret i staten – tariffavtalte avsetninger

192 196

198 500

185 400

-6,6

510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

866 175

881 621

827 642

-6,1

520

Tilskudd til de politiske partier

429 943

440 602

-100,0

Sum kategori 13.00

2 017 359

2 104 267

1 591 815

-24,4

Fylkesmannsembetene

525

Fylkesmannsembetene

1 745 759

1 998 771

2 004 747

0,3

Sum kategori 13.25

1 745 759

1 998 771

2 004 747

0,3

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

530

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

1 803 246

2 644 337

2 280 098

-13,8

531

Eiendommer til kongelige formål

52 576

58 276

79 323

36,1

532

Utvikling av Fornebuområdet

12 417

10 298

6 097

-40,8

533

Eiendommer utenfor husleieordningen

62 384

46 764

47 240

1,0

534

Erstatningslokaler for departementene

470 965

2445

Statsbygg

3 137 656

3 300 374

3 944 560

19,5

Sum kategori 13.30

5 539 244

6 060 049

6 357 318

4,9

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

540

Direktoratet for forvaltning og IKT

409 178

514 342

597 459

16,2

541

IKT-politikk

17 208

13 445

13 571

0,9

542

Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

43 254

37 044

40 569

9,5

Sum kategori 13.40

469 640

564 831

651 599

15,4

Personvern

545

Datatilsynet

46 349

50 639

54 543

7,7

546

Personvernnemnda

1 503

1 914

1 927

0,7

Sum kategori 13.45

47 852

52 553

56 470

7,5

Distrikts- og regionalpolitikk

550

Omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distriktene

1 032 500

776 103

-24,8

551

Regional utvikling og nyskaping

1 402 295

50 000

-100,0

552

Nasjonalt samarbeid for regional utvikling

500 895

553

Omstillingsdyktige regioner

610 000

585 144

-4,1

554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

28 019

27 649

27 782

0,5

Sum kategori 13.50

1 931 209

1 720 149

1 389 029

-19,2

Samiske formål

560

Sametinget

286 224

307 037

316 721

3,2

561

Tilskudd til samiske formål

14 276

14 033

12 188

-13,1

562

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

5 849

563

Internasjonalt reindriftssenter

10 408

8 530

8 925

4,6

Sum kategori 13.60

316 757

329 600

337 834

2,5

Nasjonale minoriteter

567

Nasjonale minoriteter

25 573

43 868

40 716

-7,2

Sum kategori 13.67

25 573

43 868

40 716

-7,2

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

571

Rammetilskudd til kommuner

123 983 722

127 131 086

130 822 652

2,9

572

Rammetilskudd til fylkeskommuner

32 783 374

33 461 733

33 604 068

0,4

573

Kommunereform

120 000

1 298 325

57 764

-95,6

575

Ressurskrevende tjenester

8 643 849

9 190 000

9 655 582

5,1

576

Vedlikehold og rehabilitering

400 000

650 000

-100,0

577

Tilskudd til de politiske partier

450 131

578

Valgdirektoratet

49 512

110 742

55 908

-49,5

579

Valgutgifter

9 298

11 174

11 264

0,8

Sum kategori 13.70

165 989 755

171 853 060

174 657 369

1,6

Bolig, bomiljø og bygg

580

Bostøtte

3 037 199

2 875 300

2 877 155

0,1

581

Bolig- og bomiljøtiltak

1 629 715

1 491 029

1 383 017

-7,2

585

Husleietvistutvalget

26 457

28 345

28 774

1,5

587

Direktoratet for byggkvalitet

149 636

151 093

157 125

4,0

2412

Husbanken

15 086 642

16 598 194

15 452 056

-6,9

Sum kategori 13.80

19 929 649

21 143 961

19 898 127

-5,9

Planlegging, byutvikling og geodata

590

Planlegging og byutvikling

107 309

78 854

71 776

-9,0

595

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

878 187

1 207 568

1 187 859

-1,6

2465

Statens kartverk

33 418

Sum kategori 13.90

1 018 914

1 286 422

1 259 635

-2,1

Sum programområde 13

199 031 711

207 157 531

208 244 659

0,5

Sum utgifter

199 263 940

207 405 065

208 602 393

0,6

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

Administrasjon og fellestjenester mv.

3500

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

60

3510

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon

178 234

144 150

146 075

1,3

Sum kategori 13.00

178 294

144 150

146 075

1,3

Fylkesmannsembetene

3525

Fylkesmannsembetene

187 530

160 702

164 215

2,2

Sum kategori 13.25

187 530

160 702

164 215

2,2

Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning

3531

Eiendommer til kongelige formål

40

-100,0

3533

Eiendommer utenfor husleieordningen

4 396

3 121

3 189

2,2

5445

Statsbygg

1 185 900

1 029 976

1 129 976

9,7

5446

Salg av eiendom, Fornebu

200

200

0,0

Sum kategori 13.30

1 190 296

1 033 337

1 133 365

9,7

Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

3540

Direktoratet for forvaltning og IKT

27 696

42 282

66 185

56,5

Sum kategori 13.40

27 696

42 282

66 185

56,5

Personvern

3545

Datatilsynet

2 627

Sum kategori 13.45

2 627

Distrikts- og regionalpolitikk

3554

Kompetansesenter for distriktsutvikling

380

Sum kategori 13.50

380

Samiske formål

3562

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

2 285

3563

Internasjonalt reindriftssenter

4 441

2 958

2 923

-1,2

Sum kategori 13.60

6 726

2 958

2 923

-1,2

Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.

5616

Kommunalbanken AS

417 000

390 000

443 000

13,6

Sum kategori 13.70

417 000

390 000

443 000

13,6

Bolig, bomiljø og bygg

3585

Husleietvistutvalget

1 346

1 035

1 111

7,3

3587

Direktoratet for byggkvalitet

47 036

44 696

50 176

12,3

5312

Husbanken

12 618 274

11 359 138

11 703 246

3,0

5615

Husbanken

3 070 960

3 013 000

2 900 000

-3,8

Sum kategori 13.80

15 737 616

14 417 869

14 654 533

1,6

Planlegging, byutvikling og geodata

3595

Statens kartverk, arbeid med tinglysing og nasjonal geografisk infrastruktur

437 768

829 783

810 716

-2,3

5465

Statens kartverk

140

Sum kategori 13.90

437 908

829 783

810 716

-2,3

Sum programområde 13

18 186 073

17 021 081

17 421 012

2,3

Sum inntekter

18 186 073

17 021 081

17 421 012

2,3

5.2 Utgifter og inntekter fordelt på postgrupper

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01-29

Driftsutgifter

5 147 936

5 683 976

5 455 254

-4,0

30-49

Nybygg, anlegg m.v.

5 585 129

6 350 588

6 848 715

7,8

50-59

Overføringer til andre statsregnskap

575 517

619 666

731 060

18,0

60-69

Overføringer til kommunesektoren

167 359 979

173 018 411

175 118 983

1,2

70-89

Andre overføringer

5 925 014

5 573 424

5 418 381

-2,8

90-99

Utlån, avdrag m.v.

14 670 365

16 159 000

15 030 000

-7,0

Sum under departementet

199 263 940

207 405 065

208 602 393

0,6

Inntekter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

01-29

Salg av varer og tjenester

1 007 711

1 321 805

1 357 736

2,7

30-49

Inntekter i samband med nybygg, anlegg m.v.

1 186 040

1 030 176

1 130 176

9,7

50-89

Skatter, avgifter og andre overføringer

3 487 960

3 403 100

3 343 100

-1,8

90-99

Tilbakebetalinger, avdrag mv.

12 504 362

11 266 000

11 590 000

2,9

Sum under departementet

18 186 073

17 021 081

17 421 012

2,3

5.3 Overførbare bevilgninger

Under Kommunal- og moderniseringsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2017

Forslag 2018

500

21

Spesielle driftsutgifter

18 004

88 715

500

25

Forprosjekt nytt regjeringskvartal

4 000

502

21

Spesielle driftsutgifter

999

502

70

Tilskudd til kompetanseutvikling mv.

20 066

525

21

Spesielle driftsutgifter

19 933

164 215

532

21

Spesielle driftsutgifter

16

97

540

21

Spesielle driftsutgifter

14 443

37 107

540

23

Utvikling, forvaltning og drift av Difis nasjonale felleskomponenter

20 937

104 538

540

25

Medfinansieringsordning for lønnsomme IKT-prosjekter

2 199

113 487

541

22

Samordning av IKT-politikken

3 340

7 172

542

70

Tilskudd til internasjonale program

34 800

550

66

Forenkling av utmarksforvaltning – forsøksordning

63 500

550

73

Merkur-programmet

38 307

553

76

Utviklingsprogram for byregioner og internasjonalt samarbeid

30 000

563

21

Spesielle driftsutgifter

1 277

2 658

567

25

Tiltak for romanifolket/taterne

1 000

567

60

Tiltak for rom

1 260

2 437

567

74

Kultur- og ressurssenter for norske rom

1 667

10 300

567

75

Midlertidig tilskuddsordning for romanifolket/taterne

4 419

571

21

Spesielle driftsutgifter

15 170

21 227

581

76

Tilskudd til utleieboliger

144 535

843 738

581

77

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet

12 946

11 000

581

78

Tilskudd til boligsosiale tiltak

57

34 149

581

79

Tilskudd til heis og tilstandsvurdering

131 300

15 000

590

61

Byutviklings- og byvekstavtaler

2 843

20 123

590

65

Områdesatsing i byer

41

30 150

590

72

Tilskudd til bolig-, by- og områdeutvikling

42 115

15 926

590

81

Lokal kompetanse innen plan, kart og geodata

141

4 725

595

21

Spesielle driftsutgifter

140

277 828

2412

01

Lønn og godtgjørelser

254 506

2412

01

Varer og tjenester

17 436

91 066

2412

21

Spesielle driftsutgifter

541

11 285

5.4 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform

Regjeringen vil bygge sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Som i næringslivet er det også i offentlig forvaltning et potensial for å bli mer effektiv. Regjeringen har derfor innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. For Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer dette at til sammen 31,1 mill. kroner er trukket ut av rammene i 2018.

5.5 Overgang til digital post til innbyggere og næringsliv

Overgangen fra papirbasert til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader. I 2017 ble det vedtatt en budsjettreduksjonen på 196,3 mill. kroner i forbindelse med overgangen til digital post. For å realisere en større del av gevinstene som følge av overgangen til digital post, foreslår regjeringen en ytterligere samlet reduksjon på 49,8 mill. kroner i 2018.

For Kommunal- og moderniseringsdepartementet innebærer dette at til sammen ytterligere 8,6 mill. kroner er trukket ut av rammen i 2018 som følge av overgangen til digital post. Fordelingen på den enkelte virksomhet framgår under den aktuelle budsjettpost.

Til toppen
Til dokumentets forside