Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2017–2018)

FOR BUDSJETTÅRET 2018 — Utgiftskapitler: 1800–1840, 2440 og 2490 Inntektskapitler: 4800–4825, 5440, 5490, 5582, 5680 og 5685

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Regjeringens petroleums- og energipolitikk

Et overordnet mål for regjeringens petroleums- og energipolitikk er å sikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig forvaltning av energiressursene. Politikken må legges opp slik at man innenfor miljømessig forsvarlige rammer, utnytter den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser best mulig.

Regjeringen vektlegger satsing på kunnskap og forskning for å fremskaffe ny viten og utvikling av ny petroleums-, energi- og klimateknologi som bidrar til økt verdiskaping og redusert klimapåvirkning. En forutsetning for å legge til rette for økt sysselsetting, verdiskaping og aktivitet, er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og øke innsatsen på forskning og teknologiutvikling. Ny kunnskap og innovasjon skal sikre og skape nye arbeidsplasser. Norge skal være et foregangsland innen miljøvennlig energibruk og energiproduksjon. Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi.

1.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Den bidrar til å finansiere velferdsstaten, og i 2016 utgjorde petroleumsvirksomheten 12 prosent av all verdiskaping i landet, og stod for 36 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen vil være svært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. Virksomheten sysselsetter et betydelig antall personer, og bidrar dermed til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. I følge Statistisk Sentralbyrås anslag for 2016 var over 180 000 sysselsatte i den norske økonomien direkte eller indirekte knyttet til petroleumsnæringen.

Det overordnede målet er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Det skal legges til rette for kostnadseffektiv leting, utbygging og drift der en ivaretar hensyn til helse, miljø og sikkerhet. Sentralt for å realisere verdipotensialet som ligger i petroleumsressursene på norsk sokkel, er investeringsvillige aktører og et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta. Fortsatt høyt aktivitetsnivå og effektiv utnyttelse av ressursene skal sikres gjennom økt utvinning fra eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn og fortsatt tilgang på attraktivt leteareal.

Investeringene på norsk sokkel ligger historisk sett på et høyt nivå, og vi ser en økning av investeringer sammenlignet med anslag på samme tid i fjor. Lavere leverandørpriser og tilgjengelig kapasitet i leverandørmarkedet gir optimisme, og aktivitetsnivået ligger an til å stige i årene fremover. Investeringsnivået i 2017 er anslått til 125 mrd. kroner.

Boks 1.1 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2018

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 27 700 mrd. kroner til petroleumssektoren, blant annet:

  • 25 000 mill. kroner i investeringer under Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE). De samlede utgiftene under SDØE anslås til 52 800 mill. kroner, mens driftsinntektene anslås til 130 200 mill. kroner. Dette gir en netto kontantstrøm fra SDØE på 77 400 mill. kroner.

  • 1 900 mill. kroner i utbytteaksjer i Statoil ASA som er den delen av utbyttet som blir benyttet til å tegne nye aksjer for staten.

  • 351 mill. kroner i administrasjons tilskudd til Petoro AS som ivaretar SDØE, statens direkte eide andeler i norsk olje- og gassvirksomhet. Petoro skal bidra til å realisere gode og lønnsomme nye feltutbygginger, realisering av tilleggsressurser og tiltak for økt utvinning, og at driften av feltene på norsk sokkel effektiviseres ytterligere for å sikre langsiktig lønnsom drift.

  • 298,4 mill. kroner i driftsbevilgning til Oljedirektoratet. Det er en grunnleggende oppgave for direktoratet å bidra til å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen og skape størst mulig verdier for samfunnet. En sentral oppgave er å rådgi departementet i løpende saker, følge opp leting, utbygging og drift, herunder være en pådriver for realisering av potensialet for økt utvinning på norsk sokkel.

  • 36 mill. kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen på områder som ligger under departementets ansvarsområde, herunder petroleumsressurser og mineraler på havbunnen.

1.2 Energi og vannressurser

Politikken på energi- og vannressursområdet skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, bidra til en helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

Regjeringen har i Meld. St. 25 (2015–2016) om energipolitikken mot 2030 (energimeldingen) trukket opp retningen for en helhetlig energipolitikk der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng. Energimeldingen gir en bred gjennomgang av utviklingstrekk, status og perspektiver for den innenlandske energiforsyningen i Norge.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Det store innslaget av fornybar energi gir lave utslipp av klimagasser fra energisektoren, og utgangspunktet vårt er derfor annerledes enn i land hvor det arbeides for å erstatte kull- og kjernekraft med fornybar energi.

Samfunnets krav til forsyningssikkerheten er økende. Regjeringen vil sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i årene framover og ta markedsløsninger i bruk for å bringe frem mer av fleksibiliteten i energisystemet. Det er viktig å legge til rette for et sterkt overføringsnett for strøm. Forbindelsene til de europeiske energimarkedene er i ferd med å bli styrket.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. Innsatsen for å utvikle og ta i bruk nye teknologier for fornybar energi skal fortsette, men den store regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt. I tråd med energimeldingen vil regjeringen ikke innføre nye mål under elsertifikatsystemet etter at fristen for det eksisterende systemet løper ut i 2021.

Regjeringen vil gjøre konsesjonsbehandlingen mer effektiv. Det skal legges til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft og en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Regjeringen vil at konsesjonspolitikken for ny vannkraft etter 2020 i større grad skal vektlegge evnen til å produsere når behovet er størst. Arbeidet med en nasjonal ramme for vindkraft skal bidra til at de beste vindkraftlokalitetene blir valgt og dempe konflikter.

Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Regjeringen ønsker å dreie oppmerksomheten fra støtte til kjente produksjonsteknologier, over mot innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger.

Enova er et sentralt virkemiddel i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Enovas overordnede mål er reduserte klimagassutslipp, styrket forsyningssikkerhet for energi og teknologiutvikling som på lengre sikt også bidrar til reduserte klimagassutslipp.

Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Det er viktig at folk flest opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader. Norges vassdrags- og energidirektorat skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2018 (Del III, kap. 16) fram en strategi for utvikling av flytende vindkraft i tråd med Stortingets anmodningsvedtak.

Boks 1.2 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2018

Det foreslås bevilgninger på til sammen om lag 3 600 mill. kroner til energi- og vannressurssektoren, blant annet:

  • 2 670 mill. kroner i overføring til Klima- og energifondet og Enovas virksomhet.

  • 572 mill. kroner i driftsbevilgning til Norges vassdrags- og energidirektorat, som skal bidra til helhetlig og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, fremme en sikker kraftforsyning og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko.

  • 254 mill. kroner til tiltak for forebygging av flom- og skredskader.

  • 55 mill. kroner til en uavhengig reguleringsmyndighet for energi. Reguleringsmyndigheten skal føre tilsyn og kontroll med ulike sider av nettselskapenes virksomhet. Videre skal reguleringsmyndigheten forhåndsregulere forhold om tilgang og tilknytning til nettet, herunder nettselskapenes tariffer og inntekter.

1.3 Forskning og næringsutvikling

Forskning og næringsutvikling er viktig for langsiktig verdiskaping og for effektiv og miljøvennlig ressursforvaltning i energi- og petroleumssektoren. Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig industriell virksomhet som bygger på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet og at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og er internasjonalt konkurransedyktig.

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene. Forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsvirksomheten skal bidra til sikker, kostnadseffektiv og bærekraftig utnyttelse av energi- og petroleumsressursene.

Når det gjelder petroleumsvirksomheten, skal satsingen bidra til å ivareta samfunnets og næringens behov for langsiktig kompetanseutvikling og fremme verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøene. Det skal utvikles ny teknologi og kunnskap som skal gjøre det mulig å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten.

Regjeringens satsing på energiforskning skal bidra til å utnytte norske energiressurser effektivt og utvikle nødvendig kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling. Det skal utvikles teknologi, løsninger og kunnskap for å sikre mer effektiv og miljøvennlig energiproduksjon, energioverføring og energibruk, økt energitilgang basert på miljøvennlig energi, og bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv. Forskningsinnsatsen skal også gi økt kunnskap som grunnlag for politikkutforming og god forvaltning av energi- og petroleumsressursene.

Regjeringens støtte for å fremme norske næringsinteresser internasjonalt skal bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting innenfor petroleums- og energivirksomheten. Stiftelsen Norwegian Energy Partners er et av de viktigste virkemidlene for internasjonalisering av norske energirelaterte virksomheter og tilrettelegger for målrettet internasjonal forretningsutvikling.

En samlet innsats på forskning, teknologi- og kompetanseutvikling samt tilrettelegging for økt internasjonalisering og næringsutvikling er avgjørende for å styrke og videreutvikle konkurransekraften til petroleums- og energinæringene. Den er et viktig ledd i blant annet regjeringens strategi for økt eksport og internasjonalisering.

Boks 1.3 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2018

Det foreslås bevilgninger på til sammen 807 mill. kroner til forskning og næringsutvikling (eksklusiv CO2-håndtering), blant annet:

  • 450 mill. kroner til energiforskning gjennom Norges forskningsråd.

  • 312 mill. kroner til petroleumsforskning gjennom Norges forskningsråd.

  • 34 mill. kroner i tilskudd til Norwegian Energy Partners.

1.4 CO2-håndtering

Det overordnede målet for regjeringens CO2-håndteringspolitikk er å bidra til at CO2-håndtering blir et kostnadseffektivt tiltak i arbeidet mot globale klimaendringer. Arbeid med CO2-håndtering skal bidra til å utvikle og demonstrere kostnadseffektiv teknologi for fangst og lagring av CO2 med et spredningspotensial. For at målet for arbeidet med CO2-håndtering skal nås, er det nødvendig med teknologiutvikling og kostnadsreduksjoner, blant annet gjennom bygging av fullskala demonstrasjonsanlegg.

Regjeringen presenterte sin strategi for arbeidet med CO2-håndtering i Prop. 1 S (2014–2015) for Olje- og energidepartementet. Tiltakene i strategien omfatter forskning, utvikling og demonstrasjon og arbeidet med å realisere fullskala prosjekt med spredningspotensial. Fullskala demonstrasjonsanlegg omfatter fangst, transport, lagring eller alternativ bruk av CO2. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO2-håndtering.

Fullskala CO2-håndtering i Norge er utredet og fulgt opp gjennom flere studier, blant annet idéstudien fra 2015 og mulighetsstudiene som ble lagt frem i 2016. Basert på resultatene fra mulighetsstudien ble planleggingsarbeidet besluttet videreført, jf. Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2016–2017). Gassnova har tildelt kontrakter for konseptstudier med opsjon på forprosjektering for CO2-fangst og -lagring. Tre industriaktører; Norcem, Yara og Klemetsrudanlegget leverer sine konseptstudier høsten 2017. Gassco har tildelt kontrakter for konseptstudier av skipstransport av CO2 til Larvik Shipping og Brevik Engineering. Disse studiene vil også være ferdigstilt høsten 2017. Statoil er tildelt kontrakt for konseptstudier av CO2-lager. Konseptvalg for lagerdelen av prosjektet er planlagt sommeren 2018.

Konseptstudiene vil blant annet gi oppdaterte kostnadsestimater for fangst og transport av CO2, bedre forståelse av risikoen i de ulike prosjektene og dermed også et overordnet bilde av statens kostnader og risiko. Samtidig jobber selskapene, Gassnova og Olje- og energidepartementet med å utrede nyttesiden av prosjektet. Prosjektets hovedformål er å bidra til læring og kostnadsreduksjoner for etterfølgende CO2-håndteringsprosjekter. Det vil dermed komme ny informasjon om både kostnader og nytte ved et fullskala CO2-håndteringsprosjekt i Norge i konseptstudiene. Regjeringen ønsker å legge fram denne informasjonen for Stortinget før det fattes beslutning om en eventuell videreføring av fullskalaprosjektet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget med et helhetlig fremlegg om arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge etter at resultatene fra konseptstudiene på fangst er gjennomgått, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. Regjeringen vil her gi en vurdering av industriaktørenes bidrag og insentiver til kostnadsreduksjoner, statens samlede kostnader og risiko samt potensialet for kostnadsreduksjoner og teknologispredning til prosjekter internasjonalt.

Teknologisenteret på Mongstad er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO2-fangst og bidrar til internasjonal spredning av disse erfaringene, slik at kostnader og risiko for fullskala CO2-fangst kan reduseres. Hovedmålet med teknologisenteret er å bidra til teknologiutvikling for økt utbredelse av CO2-fangst globalt. Staten, Statoil, Shell og Total har videreført driften ved Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM), i første omgang i tre nye år etter at gjeldende avtale utløp i august 2017, jf. Prop. 129 S (2016–2017).

Regjeringen vil satse videre på forskning og utvikling av CO2-håndteringsteknologier. I strategien inngår en fortsatt satsing på CLIMIT, forskningssentre for miljøvennlig energi og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO2 fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

Boks 1.4 Prioriteringer i budsjettforslaget for 2018

Det foreslås bevilgninger på til sammen 509 mill. kroner til arbeidet med CO2-håndtering, blant annet:

  • 195 mill. kroner til videre drift ved Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad (TCM). Bevilgningen skal dekke statens andel av driftsutgiftene ved anlegget.

  • 182,5 mill. kroner til CLIMIT. Programmet gir støtte til forskning og demonstrasjon av teknologier for CO2-håndtering.

  • 107 mill. kroner i administrasjonstilskudd til Gassnova SF som ivaretar statens interesser knyttet til CO2-håndtering, herunder ivaretakelse av statens eierandel i Teknologisenter for CO2-fangst på Mongstad.

  • 20 mill. kroner til planlegging av fullskala CO2-håndtering i Norge.

1.5 Miljø- og klimahensyn i petroleums- og energipolitikken

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og bidrar til en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn innen 2050. I juni 2017 vedtok Stortinget en lov om klimamål (klimaloven), som lovfester målet om lavutslippssamfunnet i 2050. Formålet med å lovfeste målet er å legge til rette for en langsiktig omstilling i klimavennlig retning i Norge. Ifølge loven skal målet være å redusere klimagassutslippene med 80–95 prosent i 2050 sammenliknet med utslippene i 1990. Som en liten, åpen økonomi er Norge imidlertid avhengig av at verden rundt oss beveger seg i samme retning slik at vår evne til full og effektiv bruk av arbeidskraft og andre ressurser opprettholdes og vi når våre klima- og miljøpolitiske mål.

Norge har ambisiøse klimamål som er forankret gjennom Klimaforliket (Innst. 390 S (2011–2012) til Meld. St. 21 (2011–2012)) og i stortingsmelding om ny utslippsforpliktelse for 2030 (Innst. 211 S (2014–2015) til Meld. St. 13 (2014–2015)) og samtykke til ratifikasjonen av Parisavtalen (Innst. 407 S (2015–2016) til Prop. 115 S (2015–2016)) og i lov om klimamål (klimaloven) som Stortinget vedtok i juni 2017.

Regjeringen har pekt ut fem satsingsområder for å kutte utslipp: Transport, styrking av Norges rolle som leverandør av fornybar energi, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, et grønt skifte i skipsfarten samt CO2-håndtering. Her vet vi at vi må ta store kutt. Målet er også å legge grunnlaget for ny næringsutvikling og fremtidsrettet næringsliv. Olje- og energidepartementet har virkemidler innenfor alle disse områdene.

Norge er en energinasjon. Vi er blant verdens største eksportører av olje og gass. Vi har store vannkraftressurser. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. I samsvar med de overordnede prinsippene for klimapolitikken, er petroleumssektoren omfattet av sterke økonomiske virkemidler, herunder CO2-avgift og EUs klimakvotesystem (EU-ETS). Kombinasjonen av både CO2-avgift og klimakvoter betyr at petroleumssektoren står overfor en høy pris på utslipp som gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine CO2-utslipp.

Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå klima- og miljømålene. Ny teknologi og nye løsninger medvirker også til å gjøre petroleumsvirksomheten stadig mer miljøvennlig. Satsing på forskning og teknologiutvikling er sentralt for at Norge skal ha en effektiv og miljøvennlig forvaltning av energi- og petroleumsressursene. Parisavtalen og dens beslutninger markerer et vendepunkt for internasjonalt samarbeid på klimaområdet. Verden beveger seg i en retning der lavutslippsløsninger vil spille en viktigere rolle. Norge arbeider for ren produksjon og bruk av energi.

2 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

Administrasjon

1800

Olje- og energidepartementet

230 994

267 979

258 289

-3,6

Sum kategori 18.00 230 994 267 979 258 289 -3,6

Petroleum

1810

Oljedirektoratet

463 624

457 663

451 400

-1,4

1811

Statoil ASA

5 024 647

6 407 000

1 900 000

-70,3

1815

Petoro AS

354 256

351 285

381 200

8,5

2440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

27 815 084

25 500 000

25 000 000

-2,0

Sum kategori 18.10 33 657 611 32 715 948 27 732 600 -15,2

Energi og vannressurser

1820

Norges vassdrags- og energidirektorat

1 011 277

1 089 621

974 600

-10,6

1825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

15 813 690

2 611 000

2 670 000

2,3

2490

NVE Anlegg

1 904

-13 000

-100,0

Sum kategori 18.20 16 826 871 3 687 621 3 644 600 -1,2

Forskning og næringsutvikling

1830

Forskning og næringsutvikling

993 669

959 154

807 000

-15,9

Sum kategori 18.30 993 669 959 154 807 000 -15,9

CO2-håndtering

1840

CO2-håndtering

2 040 887

1 287 520

509 000

-60,5

Sum kategori 18.40

2 040 887

1 287 520

509 000

-60,5

Sum utgifter

53 750 032

38 918 222

32 951 489

-15,3

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2016

Saldert budsjett 2017

Forslag 2018

Pst. endr. 17/18

Administrasjon

4800

Olje- og energidepartementet

43 159

2 088

2 153

3,1

Sum kategori 18.00 43 159 2 088 2 153 3,1

Petroleum

4810

Oljedirektoratet

164 902

161 202

142 700

-11,5

4811

Statoil ASA

5 024 647

6 407 000

1 900 000

-70,3

5440

Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten

94 270 393

95 500 000

102 400 000

7,2

5685

Aksjer i Statoil ASA

10 717 498

9 068 000

14 544 000

60,4

Sum kategori 18.10 110 177 440 111 136 202 118 986 700 7,1

Energi og vannressurser

4820

Norges vassdrags- og energidirektorat

227 266

181 519

182 500

0,5

4825

Energiomlegging, energi- og klimateknologi

1 636 490

1 861 000

67 750 000

3 540,5

5490

NVE Anlegg

628

200

200

0,0

5582

Sektoravgifter under Olje- og energidepartementet

154 110

786 300

834 700

6,2

5680

Statnett SF

357 000

366 000

336 000

-8,2

Sum kategori 18.20

2 375 494 3 195 019 69 103 400 2 062,8

CO2-håndtering

4840

CO2-håndtering

1 131 805

334 000

-100,0

Sum kategori 18.40

1 131 805

334 000

-100,0

Sum inntekter

113 727 898

114 667 309

188 092 253

64,0

2.1 Reform for mindre byråkrati og mer effektivisering

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen settes til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet som for Olje- og energidepartementet utgjør om lag 18 mill. kroner i statsbudsjettet for 2018 og berører alle drifts- og administrasjonsbevilgningene under Olje- og energidepartementet.

2.2 Overgang til digital post til innbyggere og næringsliv

Alle statlige virksomheter skal ta i bruk digital post til innbyggere. Dette gjelder utsending av post til innbyggere som har valgt digital postkasse og som ikke har reservert seg. Altinn skal benyttes for digital post fra forvaltningen til næringsdrivende. Overgangen fra papirbasert post til digital post vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader. For Olje- og energidepartementet innebærer dette at til sammen 0,3 mill. kroner er trukket ut fra driftsbevilgningene til Olje- og energidepartementet, Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat i 2018.

2.3 Etablering av sivil klareringsmyndighet

Regjeringen foreslår at den nye sivile klareringsmyndigheten i Moss skal finansieres gjennom et rammenedtrekk fra berørte departementer. For Olje- og energidepartementet innebærer dette at til sammen 0,6 mill. kroner er trukket ut fra driftsbevilgningene til Olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat i 2018.

3 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Stikkordet «kan overføres» benyttes fordi utbetaling på en inngått avtale eller tilsagn om tilskudd i 2018 helt eller delvis kan foretas i 2019 eller senere budsjettår for å sikre at alle vilkår i avtalen eller tilsagnet er oppfylt før utbetaling finner sted.

Når det gjelder kap. 1820, post 22, post 60 og post 72 kan bruk av stikkordet i tillegg begrunnes ut fra at bevilgningen gjelder bygg, anlegg og materiell.

Under Olje- og energidepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2017

Forslag 2018

1800

21

Spesielle driftsutgifter

23 541

27 000

1800

50

Overføring til andre forvaltningsorganer

500

1800

72

Tilskudd til olje- og energiformål

642

5 000

1810

21

Spesielle driftsutgifter

15 495

36 000

1810

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

117 000

1815

73

Statlig deltakelse i petroleumsvirksomhet på islandsk kontinentalsokkel

28 700

1820

21

Spesielle driftsutgifter

1 898

30 500

1820

22

Flom- og skredforebygging

72 302

212 000

1820

23

Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

7 362

87 000

1820

60

Tilskudd til flom- og skredforebygging

32 468

20 000

1820

72

Tilskudd til flom- og skredforebygging

399

5 000

1820

74

Tilskudd til museums- og kulturminnetiltak

6 600

1840

21

Spesielle driftsutgifter

10 809

4 500

1840

70

Administrasjon, Gassnova SF

600

107 000

1840

72

Fullskala CO2-håndtering

20 000

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Tabell 4.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak

Stikkord

Omtalt side

2014–2015

455

Virkemidler for å fase ut fossil olje i fjernvarme

51

2015–2016

50

Strategi for utvikling av flytende havvind

51

2015–2016

56

Enova – teknologi for utslippsreduksjoner innen skipsfart

51

2015–2016

82

Enova – offentlig tilgjengelig ladeinfrastruktur elbiler

52

2015–2016

83

Enova – støtteordning for hydrogenfyllestasjoner

52

2015–2016

685

Fullskala CO2-håndtering

94

2015–2016

686

Enova – økt bruk av hydrogen som reduksjonsmiddel

52

2015–2016

687

Enova – økt bruk av trekull i ferrolegeringsindustrien

52

2015–2016

869

Enova – støtteordning for flytende havvind/ havbasert fornybar teknologi

52

2015–2016

870

Mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg

53

2015–2016

872

Enova- etablering av hydrogenstasjoner

53

2015–2016

877

Enova biogass i transportsektoren

53

2015–2016

883

Enova – lavutslippsteknologi i industrien

54

2015–2016

884

Lavutslippsteknologi for olje- og gassektoren

80

2015–2016

885

EUs energiunion – regelverksutvikling

54

2016–2017

23

Ekstraordinære inntekter fra utenlandsforbindelser

54

2016–2017

108, punkt 10

Strategi for utvikling av flytende vindmøller

54

2016–2017

108, punkt 20

Enova – støtte til landstrøm

54

2016–2017

108, punkt 24

Fullskala CO2-håndtering

94

2016–2017

714

Mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg

55

2016–2017

953

Industristrategi for hydrogen

81

Til toppen
Til dokumentets forside