Prop. 102 L (2018–2019)

Endringer i postloven (antall omdelingsdager)

Til innholdsfortegnelse

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske konsekvensene på statsbudsjettet, isolert sett, av å redusere omdelingsfrekvensen fremgår av figur 3.1. En reduksjon av antall omdelingsdager til annenhver dag vil medføre at statens utgifter knyttet til kjøp av ulønnsomme posttjenester kan holdes på om lag samme nivå i 2020 som i 2019. I senere år forventes utgiftene å kunne øke, dersom det ikke gjøres ytterligere tilpasninger i tilbudet.

Når det gjelder eventuelt økte utgifter knyttet til endringer på andre poster, er dette gjennomgått i kapittel 6. I stor grad vil mulige økte utgifter være knyttet til utvidet bruk av ekspressløsninger slik som bedriftspakke ekspress over natt. Samferdselsdepartementet mener at dette ikke vil få et stort omfang, fordi omleggingen bare vil føre til én dag lenger fremsendingstid for halvparten av sendingene. Dette anses å være akseptabelt for det store flertallet av avsendere og mottakere. Økte kostnader for det offentlige som følge av omleggingen, vil kunne dekkes innenfor departementenes gjeldende budsjettrammer.

For forhåndsstemmer er det allerede i dag tilfeller der fremsendingstiden mellom innleveringssted og mottakende valgstyre tilsier bruk av bedriftspakke ekspress over natt for de stemmene som avgis fredag før valgdagen. Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 er det første valget som gjennomføres etter innføringen av én felles brevstrøm. Valgmyndighetene har vurdert at det er behov for å finne en løsning utenom den ordinære poststrømmen for et begrenset antall forhåndsstemmer som sendes de siste to ukedagene før valgdagen. Valgdirektoratet har startet en anskaffelsesprosess med det formål å sikre fremsending av disse forhåndsstemmene.

For innsending av forhåndsstemmer til valgstyrer uten postboksadresse, vil man ved utlevering annenhver dag måtte bruke eksepresstjenester uansett fremsendingstid for å sikre daglig utlevering. Dersom alle valgstyrer i norske kommuner leier en postboks, vil dette begrense ekstrakostnaden til ca. 1 200 kr årlig for hver postboks, til sammen 308 400 kr for de 257 kommunene hvis valgstyrer ikke oppga en postboksadresse ved forrige stortingsvalg. Noen av disse kommunene vil trolig opprette postboksadresser av helt andre årsaker enn kun mottak av forhåndsstemmer.

Tilsvarende ekstrakostnad på ca. 1 200 kr i året vil påløpe for alle som ønsker å disponere en postboks for daglig utlevering av postsendinger.

Posten, Postkom og LO har spilt inn at det er viktig med tilstrekkelig tid til å gjennomføre nødvendige omstillinger. Postkom og LO anfører at omstillingsprosessen vil bli mer krevende enn ved tidligere omstillinger, fordi mellom 1 500 og 2 000 ansatte med høy gjennomsnittsalder mister postbudjobben. Tidligere har en del fått jobb i andre deler av konsernet eller Post i Butikk. Mulighetene for slik omplassering er vesentlig mindre denne gangen.

Til innspillet fra Regelrådet om at utredningen av konsekvenser for næringslivet i distriktene er mangelfull, viser departementet til Copenhagen Economics’ rapport. Av utredningen fremgår at de negative konsekvensene av en omlegging til postomdeling annenhver dag vil være begrenset. Endringen som foreslås berører bare siste distribusjonsledd, altså utlevering til grønne utleveringspostkasser. Det understrekes at endringen som foreslås kun innebærer én dag senere utlevering enn etter dagens ordning, og at dette i tillegg kun gjelder 50 prosent av sendingene; de resterende sendingene vil altså komme fram akkurat som før endringen. Mer strukturert og langsiktig planlegging av postbruken vil sannsynligvis gjøre at en stor andel av de 50 prosent av sendingene som faktisk berøres vil komme frem tidsnok, slik at konsekvensene derfor blir begrensede.

Videre understreker departementet at hovedpoststrømmen fra og til terminaler og faste ekspedisjonssteder (postkontor og Post i Butikk) ikke berøres av endringen. Dette innebærer at departementets forslag om at leveringspliktig tilbyder skal ha tilbud om postboks ved alle faste ekspedisjonssteder, vil sikre at fremsendingstiden vil være nøyaktig den samme som i dag dersom bedrifter eller andre leverer inn sendinger til terminal eller faste ekspedisjonssteder og mottaker også har postboks ved Post i Butikk. Det finnes ca. 1 400 faste ekspedisjonssteder og alle kommuner skal ha minst ett. Disse to forholdene – både den begrensede endringen i fremsendingstid i siste distribusjonsledd og muligheten til samme fremsendingstid som i dag via hovedpoststrømmen – gjør at departementet mener at de negative konsekvensene vil være begrensede og konsekvensene for de aller fleste bedrifter små.

Til slutt understrekes at omleggingen til én brevstrøm fra 2018 gjør at bedrifter som har behov for fremsending over natt allerede i dag må benytte ekspressendinger fra leveringspliktig tilbyder eller andre tilbydere. Både Posten, PostNord, JetPack, m.fl. tilbyr levering samme dag eller over natt. I de tilfeller der svært rask eller presis fremsending er nødvendig kan slike tilbud benyttes.

7.1 Kompenserende tiltak

Når det gjelder avisbransjen viser departementet til at avisbransjens egne avisbudnett omdeler om lag 85 prosent av aviseksemplarene. Utlevering til faste ekspedisjonssteder vil skje som tidligere, og lokalt og regionalt innleverte aviser vil derfor skje daglig til abonnenter med postboks. Det må også understrekes at avisene som i dag sendes med leveringspliktig tilbyder for omdeling til postkasser også kan sendes slik i fremtiden, om enn med noe senere fremsendingstid.

Selv om tallene for digitale abonnement øker og tallene for papir synker, ser imidlertid departementet at avisbransjen fremdeles i stor grad er avhengig av annonse- og abonnementsinntekter fra papiravisen. Derfor vil Samferdselsdepartementet kjøpe ytterligere to omdelingsdager, i tillegg til lørdag, for avisdistribusjon i områder uten avisbudnett med en varighet på tre år fra loven trer i kraft. Tiltaket vil ha en årlig kostnad på anslagsvis 170 mill. kr for to dager. Staten vil da kjøpe avisomdeling tirsdag, torsdag og lørdag i disse områdene for til sammen om lag 255 mill. kr.

Forslaget om statlig kjøp av distribusjon innebærer at deler av den funksjonen Posten i dag har som avisdistributør fortsatt vil bli ivaretatt i en overgangsperiode. Regjeringen tar også sikte på å øke mediestøtten med 10 mill. kr i en overgangsperiode for å lette omstillingen og bidra til digitalisering. En økning vil gå inn i ordningen med innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier. Forutsetningen er at overgangsperioden skal gi bransjen tid og ressurser til å kunne etablere en distribusjonsløsning uavhengig av Posten, og tid til å kunne flytte abonnenter og annonsører over på digitale plattformer, altså skape bærekraftige digitale forretningsmodeller. Det legges til grunn at digitaliseringen av avisbransjen vil fortsette, noe som også vil bidra til å redusere bransjens avhengighet av Postens tjenester.

På sikt vil det trolig bli nødvendig å redusere antall omdelingsdager ytterligere. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med dette.

7.2 Miljøeffekter av forslaget

Når det gjelder effekten på miljøet av en omlegging til omdeling annenhver dag i hele landet, vil dette gi opp mot en halvering av total kjøreavstand for Postens bud og medføre ca. 20 mill. km mindre kjøring i året. Posten har over flere år hatt en aktiv strategi for overgang til bruk av elektriske kjøretøy og disponerer i dag mer enn 1 000 el-mopeder og el-biler som benyttes til postdistribusjon, primært i sentrale områder hvor avstandene i budrutene gjør det mulig å benytte elektriske kjøretøy. Resultatet av kjøretøystrategien samt avviklingen av lørdagsomdeling i 2016, er at det allerede er tatt ut store effekter i form av reduserte klimagassutslipp fra postomdelingen, fra om lag 20 000 tonn CO2 i 2013 til 12 600 tonn estimert for 2017. Overgangen til 2,5 omdelingsdager anslås å redusere de årlige utslippene med ytterligere 5 000 tonn CO2. For omdelingen betyr det en reduksjon i utslipp på ca. 40 prosent sammenlignet med 2017. Tiltaket vil således isolert sett medføre redusert belastning på miljøet. Størrelsen på reduksjonen vil imidlertid bli lavere på grunn av avbøtende tiltak som innføres.