Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Sverdrup PUD og status norsk sokkel Prop. 114 S (2014-2015)

Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet med status for olje- og gassvirksomheten

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledning og sammendrag

1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

Departementet mottok 13. februar 2015 søknad om godkjennelse av plan for utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet og søknad om tillatelse til tilhørende planer for anlegg og drift, henholdsvis for eksportrørledninger for olje og gass fra feltet samt for kraft fra land-løsningen. Gjennom denne proposisjonen forelegges Stortinget utbyggingen.

Siden midten av 2014 har oljeprisen falt kraftig. En effekt av dette er at oljeselskapene har tatt grep for å styrke sin lønnsomhet, herunder kuttet ned på sine investeringer og sin leteaktivitet, samt iverksatt tiltak for å redusere sine kostnader. Sett i lys av dette, gis det i proposisjonen også en status for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Proposisjonens del 1 inneholder et sammendrag av proposisjonen. Del 2 gir status for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, mens planene for utbygging av Sverdrup-feltet behandles i del 3.

1.2 Status for petroleumsvirksomheten

Petroleumsvirksomheten er en bærebjelke i norsk økonomi og vil fortsette å være det i overskuelig fremtid. Den er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi, og bidrar derigjennom til å finansiere velferdsstaten. Selv små utbyggingsprosjekter på norsk sokkel ville vært svært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. Virksomheten sysselsetter direkte og indirekte rundt 240 000 personer, og bidrar derigjennom til arbeidsplasser og nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling over hele landet. Petroleumsklyngen er Norges største kommersielle kunnskapsbase. Leverandørindustrien og oljeteknologibedriftene er Norges nest største eksportnæring målt i verdi, etter salg av olje og gass. Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For regjeringen vil det være viktig å bidra til at leverandørindustrien får mulighet til vekst og videreutvikling for å sikre sin ledende posisjon i et internasjonalt marked.

Siden årtusenskiftet har norsk sokkel vært gjennom en periode med sterk vekst i aktivitetsnivå og investeringer. Oljemarkedet og oljenæringen er syklisk. Oljeprisen har økt kraftig siden årtusenskiftet, men har falt betydelig siden midten av 2014. Prisfallet, som skyldes både forhold på tilbuds- og etterspørselssiden, har bidratt til utsettelser og kanselleringer av prosjekter, også på norsk sokkel. Til sammen betyr dette at investeringsnivået går betydelig ned fra 2014 til 2015, men vil fortsatt være på et høyt nivå framover historisk sett.

Det er mange store oljefelt med fallende produksjon rundt omkring i verden, noe som gjør at det kreves mye ny produksjonskapasitet bare for å opprettholde dagens oljeproduksjon. I tillegg skal eventuell etterspørselsvekst dekkes. Dette krever hvert år store investeringer. Konvensjonelle oljeressurser som de norske, er konkurransedyktig sammenlignet med andre oljeressurser i verden. De langsiktige globale tilbuds- og etterspørselsforholdene tilsier at oljeprisnivået over tid vil understøtte en lønnsom utvikling av ressursbasen på norsk sokkel.

Gassprisene har ikke falt tilsvarende det oljeprisen har gjort. Den norske gassressursbasen er konkurransedyktig internasjonalt, særlig i det europeiske markedet, noe som tilsier et langsiktig prisnivå på gass som vil understøtte en lønnsom utvikling av norske gassressurser.

Petroleumsnæringen er global. Utviklingen i norsk petroleumssektor kan derfor ikke ses på isolert. De siste årene har næringen vært preget av sterkt økende kostnader. Økende kostnader ved ny produksjon, kombinert med avtagende produksjon fra felt i drift, har ført til press på selskapenes lønnsomhet. Fallet i oljeprisen siden midten av 2014 forsterket utfordringene for selskapene. Responsen i selskapene er blant annet kutt i investeringer og leting, forskyving av aktivitet ut i tid og iverksettelse av kostnadsreduksjonsprogrammer.

Norsk leverandørindustri har vært gjennom en sterk vekstperiode, med økte leveranser både til norsk sokkel og internasjonalt. Samtidig har også norske offshoreverft de siste årene tapt anbudskonkurranser om flere store nybyggskontrakter. Oljeselskapenes kutt i investeringer, både på norsk sokkel og internasjonalt, fører til færre oppdrag og oppgaver å konkurrere om for leverandørindustrien enn tidligere forventet.

Innstramming i aktiviteten på norsk sokkel er en del av en internasjonal trend som krever omstilling i både oljeselskaper og i leverandørindustrien. Mange norskbaserte selskaper har allerede redusert bemanningen. Det må forventes ytterligere kutt. Effektene for ulike deler av leverandørindustrien varierer i styrke og slår inn til ulik tid. Hvor store effektene blir, vil blant annet avhenge av utviklingen i oljeprisen.

Et stort lyspunkt på norsk sokkel er utbyggingen av Sverdrup-feltet. Denne utbyggingen kommer som bestilt for å opprettholde utbyggingsaktiviteten de nærmeste årene, samt sikre oljeproduksjon og verdiskaping også etter 2020. For mange i leverandørindustrien hadde fremtidsutsiktene vært vesentlig mer negative uten dette gigantprosjektet. Samtidig vil det uansett være mye arbeid som skal gjøres på alle våre produserende felt, og de nye utbyggingene som settes i produksjon skal også driftes.

Aktørene på sokkelen og i den tilhørende landbaserte industrien har opplevd svingninger tidligere og gjerne kommet styrket ut av disse. Det er det all grunn til å tro at dette vil skje også denne gangen. Det er derfor viktig at næringsaktørene tar ansvar for at den kapasitet og kunnskap som er avgjørende for å dekke de langsiktige behov til petroleumsvirksomheten på norsk sokkel ikke forvitrer som følge av dagens situasjon.

Å holde kostnadene under kontroll med effektiv og smart drift, er avgjørende for at verdiskapingen skal bli størst mulig. Historien har vist at det er krevende for næringen å holde effektiviteten oppe og kostnadene under kontroll i perioder med økende oljepris. Så også de siste årene. Det koster vesentlig mer å bygge ut et gitt felt i dag enn i år 2000. Dette tilsier at potensialet for kostnadsreduksjoner og effektivisering er stort. Næringen har hovedansvaret i dette arbeidet. Unødvendig byråkrati må bort, og unødvendig dokumentasjonskrav må fjernes. Større grad av standardisering og forenkling må til.

Departementet er opptatt av at næringen lykkes med sine bestrebelser på dette viktig området, og støtter fullt opp under dette arbeidet. Myndighetene skal også bidra i dette arbeidet. Olje- og energidepartementet har blant annet satt i gang et arbeid med andre berørte departementer slik at beslutninger myndighetene tar overfor næringen blir bedre og at kost-nytte blir nøyere vurdert før beslutninger fattes.

Samtidig er det viktig at kostnadskutt ikke betyr at lønnsomme investeringer og tiltak i tilknytning til felt, funn og leteområder på norsk sokkel, blir skrinlagt av de involverte rettighetshaverne. Dette gjelder ikke minst ressurser som er avhengig av å produseres innenfor et bestemt tidsrom for å være lønnsomme, eksempelvis på grunn av den økonomiske levetid for eksisterende infrastruktur. Slike tidskritiske ressurser fordrer en særskilt oppfølging. Oljeselskapene har en forpliktelse til å utnytte det fulle ressurspotensialet i de tillatelser de er rettighetshavere.

For å opprettholde et stabilt og høyt aktivitetsnivå og derigjennom skape store verdier for fellesskapet, trenger vi en bred agenda. Ressursbasen gir oss rike muligheter. En forutsetning for å skape størst mulig verdier fra petroleumsressursene er at rammeverket gjør at oljeselskapene, som driver den daglige leting, utbygging og drift, har egeninteresse av å fatte de beslutningene som maksimerer verdiskapingen fra norsk sokkel. En hovedoppgave for departementet er å sørge for at rammeverket virker på denne måten. Et slikt effektivt rammeverk skal også være robust mot perioder både med høye og lave oljepriser. Regjeringens tilnærming til situasjonen er derfor å videreføre hovedlinjene i petroleumspolitikken, med stor oppmerksomhet på å:

  1. legge til rette for at potensialet i eksisterende felt og infrastruktur utnyttes

  2. legge til rette for at alle lønnsomme funn bygges ut

  3. legge til rette for at det regelmessig gjøres nye store funn, og at påvisningen av nye ressurser fortsetter i modne områder

  4. støtte opp under næringens arbeid med omstilling, kostnadskontroll og ta i bruk nye, mer effektive tekniske og kommersielle løsninger

Dette må skje samtidig som hensyn til helse, miljø og sikkerhet ivaretas på en best mulig måte. Sektoren skal fortsatt stå overfor en virkemiddelbruk som gir næringen en sterk egeninteresse av å redusere sine utslipp av CO2, og som har gitt gode resultater i form av lavere klimagassutslipp.

Ved å lykkes innen disse områdene vil vi opprettholde høy verdskaping og aktivitet i tiår framover. Det betyr langsiktige og stabile leveranser av norsk olje og gass til verden, og langsiktige markedsmuligheter for norske leverandører. Det vil gi viktige bidrag til finansieringen av velferdssamfunnet.

Å få det maksimale potensialet ut av de 81 feltene som er i produksjon på norsk sokkel er avgjørende for verdiskaping og aktivitet på kort og mellomlang sikt. Dette gjør den daglige driften av eksisterende felt viktig. Det samme gjelder nye prosjekter for økt utvinning fra feltene – både store og små. Mange av tiltakene er tidskritiske. Det er avgjørende å få til gode løsninger tidsnok for slike ressurser.

Det er 91 funn på norsk sokkel som det pågår arbeid med hos rettighetshaverne med sikte på utbygging. Av disse funnene er noen snart modnet fram til investeringsbeslutning, andre er i en tidlig planleggingsfase, atter andre trenger ytterligere kartlegging. Selv om de fleste funnene er små og vil være naturlig å knytte opp til eksisterende infrastruktur, ligger det et stort potensial i disse. En del av funnene venter på ledig infrastruktur, noen må få ned kostnadene, andre må finne samarbeidsløsninger med andre småfunn og atter andre må påvise tilleggsressurser. Å få til utbygging av disse enkeltfunnene er et arbeid vi sammen må prioritere høyere framover. Det er viktig at utviklingen av disse funnene ikke blir stanset fordi de ikke når opp i konkurransen med enda større muligheter i andre felt og funn i selskapenes globale portefølje av forretningsmuligheter. Det mangfoldet av oljeselskap som er bygd opp over de siste 15 år gjør at næringen i dag er bedre stilt til å utnytte disse mulighetene enn tidligere. Et mangfold som nå også viser seg i utbygging og drift, i tillegg til i letefasen.

I tillegg til mange småfunn har vi det store Castberg-funnet i Barentshavet. Utbyggingen av dette blir en viktig milepæl for petroleumsaktiviteten i Nord-Norge og Barentshavet som petroleumsprovins.

Verdiskapingen i virksomheten er helt avhengig av at det gjøres nye funn. Regjeringen vil holde et forutsigbart og høyt tempo når det gjelder å tildele nye områder for petroleumsaktivitet, både i nummererte konsesjonsrunder og i tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO).

Å gjøre store, nye funn regelmessig vil være avgjørende for nivået på produksjon og verdiskaping fra 2025 og fremover. 23. konsesjonsrunde, som for første gang siden 1994 inneholder helt nye leteområder på norsk sokkel, er særlig spennende i så måte. Tildeling i runden vil skje i første halvår 2016. Med de tidsbegrensningene som regjeringen legger på leteboring i oljeførende lag for nye utvinningstillatelser i Barentshavet i 23. konsesjonsrunde, ivaretas miljøverdiene ved iskanten. I tillegg viser nyere havisdata at iskanten, slik den er definert i forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten, går nord for Barentshavet sør. Dette innebærer at det ikke vil drives petroleumsvirksomhet ved iskanten i denne stortingsperioden.

Samtidig er det viktig at næringen også fremover lykkes med å påvise nye ressurser i de mest utviklede petroleumsområdene våre. Nordsjøen vil i lang tid forbli motoren i norsk petroleumsvirksomhet. Gjennom TFO-rundene og leterefusjonsordningen, samt politikken om at verdiene skal tilfalle feltene og ikke infrastrukturen, legger rammeverket godt til rette for å lykkes med dette arbeidet. Tildelinger under årets runde (TFO 2015) vil skje i første kvartal 2016.

1.3 Norges største industriprosjekt – utbygging og drift av Johan Sverdrup-feltet

Johan Sverdrup-feltet er det største oljefeltet som er funnet på norsk sokkel på tiår. Feltet er så stort at det er nødvendig å bygge det ut i flere trinn. Første byggetrinn som selskapene nå har levert inn utbyggingsplan for, vil være første skritt i oppstartsfasen for feltet. Når oppstartsfasen er gjennomført og produksjonen er på platå, vil feltet alene stå for anslagsvis en fjerdedel av norsk oljeproduksjon.

Sverdrup-feltets første byggetrinn omfatter plan for utbygging og drift av feltet, planer for anlegg og drift av eksportrørledninger for olje og gass, samt plan for anlegg og drift av kraft fra land. Det er operatøren Statoil, på vegne av rettighetshaverne Statoil Petroleum AS, Lundin Norway AS, Petoro AS, Det norske oljeselskap ASA og Maersk Oil Norway AS, som har levert inn utbyggingsplanene. I proposisjonen beskrives også fremtidige byggetrinn for feltet, samt oppfølgingen av Innst 237 S (2013-2014).

Olje- og energidepartementet skal fordele forekomsten. Frem til departementets beslutning foreligger, skal følgende eierfordeling gjelde for feltet: Statoil (40,0267 pst.), Lundin (22,1200 pst.), Petoro (17,8400 pst.), Det norske oljeselskap (11,8933 pst.) og Maersk (8,1200 pst.).

Feltet har fått navnet Johan Sverdrup. Johan Sverdrup var en norsk jurist, redaktør, politiker, stortingsrepresentant og statsminister. Han blir ofte referert til som den norske parlamentarismens far.

Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøyden i den midtre delen av Nordsjøen, om lag 155 km fra Karmøy. Forekomsten ble påvist i 2010. Havdypet er 110-120 meter. Utvinnbare reserver i første byggetrinn er anslått til 296 mill. Sm3 oljeekvivalenter (o.e.). Dette tilsvarer om lag 1,86 mrd. fat o.e. Om lag 95 pst. av dette er olje, 3 pst. er tørrgass og 2 pst. NGL.

Det første byggetrinnet omfatter et feltsenter bestående av fire broforbundne plattformer og tre havbunnsrammer. Oljen fra feltet skal transporteres gjennom en ny rørledning til Mongstad-terminalen, hvor det også skal gjøres modifikasjoner. Gassen fra feltet skal transporteres gjennom en ny rørledning via Statpipe rikgassrørledning og til Kårstø. Sverdrup-feltets kraftbehov vil bli dekket av kraft fra land fra produksjonsstart. Kraften hentes fra sentralnettet med tilkobling på Kårstø. Produksjonsstart er planlagt i desember 2019, og forventet produksjonsperiode er 50 år.

Totale investeringer for utbyggingens første byggetrinn er av operatøren anslått til 117 mrd. 2015-kroner. De forventede årlige driftskostnadene vil i gjennomsnitt være om lag 3,4 mrd. 2015-kroner. Operatørens økonomiske analyser viser at utbyggingens første byggetrinn har en forventet nåverdi før skatt på om lag 270 mrd. 2015-kroner. Utbyggingen er lønnsom ved oljepriser på over 32 US dollar per fat o.e.

Operatøren planlegger å legge driftsorganisasjonen til Stavanger, hovedforsyningsbasen til Dusavika utenfor Stavanger, og helikoptertransporten fra Stavanger lufthavn Sola.

Det er gjennomført konsekvensutredninger for hele utbyggingen, inkludert for rørledninger og for kraft fra land-løsningen. Konsekvensutredningene har ikke avdekket forhold som tilsier at prosjektet ikke bør gjennomføres eller at det bør gjennomføres avbøtende tiltak utover de som ligger til grunn for utbyggingsplanene. Olje- og energidepartementet anser utredningsplikten for Sverdrup-feltet som oppfylt.

I tillegg til inntekter til staten gjennom skatter, avgifter og SDØE-ordningen, vil utbyggings- og driftsfasen gi betydelige sysselsettingseffekter regionalt og nasjonalt. Ifølge arbeider gjort i forbindelse med konsekvensutredningen er utbyggingsfasen for prosjektets første byggetrinn ventet å generere om lag 51 000 årsverk i norske bedrifter, fordelt over årene 2014-2026. For driftsfasen i første byggetrinn er det ventet at prosjektet vil generere om lag 2 700 årsverk i norske bedrifter årlig. Disse årsverkene vil komme direkte i form av offshore- og driftsbemanning og bestillinger til leverandører, indirekte i form av leveranser fra underleverandører, og i form av konsumeffekter videre i kjeden.

På grunn av størrelsen på Sverdrup-funnet må feltet bygges ut i flere byggetrinn. Oppstartsfasen, der produksjonen fra feltet bygges opp til full kapasitet, vil derfor omfatte flere byggetrinn. Selskapene har en sterk økonomisk egeninteresse i å gjennomføre byggetrinnene i oppstartsfasen av Sverdrup-feltet så raskt som mulig. Konseptvalg for andre byggetrinn er forventet i 4. kvartal 2015. Investeringsbeslutning og innlevering av plan for utbygging og drift er ventet i 2017. Planlagt produksjonsstart er i 2022. Rettighetshaverne vurderer flere konsepter for den videre utvikling av feltet. For andre byggetrinn vil det bli levert en selvstendig plan for utbygging og drift.

Basert på operatørens planer og vurderinger gjort av sikkerhetsmyndighetene, Oljedirektoratet og Gassco fremstår utbyggingen av Sverdrup-feltet som et samfunnsøkonomisk lønnsomt og meget robust prosjekt, som tilfredsstiller kravene til god ressursforvaltning og kan gjennomføres samtidig som hensyn til ytre miljø og fiskeriinteresser ivaretas. Departementet mener derfor at utbyggingsplanene knyttet til første byggetrinn av Sverdrup-feltet kan godkjennes med de vilkår som fremgår av denne proposisjonen. Vilkårene er blant annet knyttet til Sverdrup-feltets bidrag for å etablere en områdeløsning for kraft fra land, samt for å legge til rette for god ressursforvaltning.

Til toppen
Til dokumentets forside