Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 118 L (2018–2019)

Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.m. (ny pensjonsordning)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Arbeids- og sosialdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn.

Pensjonstrygden for sjømenn er en pliktig pensjonsordning for arbeidstakere om bord på norske skip. Ordningen finansieres løpende av arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og ordningen har statlig garanti. Loven ble vedtatt i 1948 og har senere vært endret flere ganger, i første rekke som følge av tilpasninger til endringer i folketrygden.

I denne proposisjonen foreslås omlegging av pensjonstrygden for sjømenn i tråd med prinsippene i pensjonsreformen. Samtidig svarer forslaget på kritikken mot dagens krav til lang fartstid. Forslaget er beregnet til å være kostnadsnøytralt for partene i ordningen samlet sett og ikke innebære økte utgifter for staten. Statsgarantien videreføres.

Forslaget gir sterkere arbeidsinsentiver og legger til rette for bedre mobilitet mellom sjøfartsnæringen og andre næringer. Den nye ordningen gir pensjonsmessig uttelling for alle år arbeidstakeren står i arbeid, også etter første mulige alder for uttak av pensjon. Kravet til opptjeningstid for rett til pensjon reduseres vesentlig, noe som sikrer at en betydelig større andel av ordningens medlemmer får rett til pensjon.

Kapittel 2 redegjør nærmere for bakgrunnen for lovforslaget. Oppnevning av og mandatet til det offentlige, partssammensatte utvalget som utredet ny pensjonsordning (sjømannspensjonsutvalget) beskrives i punkt 2.1. Det redegjøres for høringen av utvalgets forslag i punkt 2.2.

I kapittel 3 beskrives gjeldende pensjonsordning. Punkt 3.1 redegjør for hovedelementene i dagens ordning, mens punkt 3.2 omhandler pensjonstrygdens omfang. Pensjonstrygden er en lovfestet, pliktig pensjonsordning hvor det normalt utbetales pensjoner til sjømenn i alderen 60 til 67 år. Mange sjømenn har krav på pensjon først etter fylte 60 år, da pensjon fra fylte 60 år forutsetter 10 års fartstid etter fylte 40 år. Det er høye krav til fartstid (12,5 år) for rett til pensjon, og betydelige omfordelende elementer. Pensjonen beregnes ut fra fartstid og ut fra stilling som over- eller underordnet. Inntektsnivå har ikke betydning for pensjonens størrelse. I punkt 3.3 gis en historisk oversikt over utviklingen av pensjonstrygden for sjømenn. I punkt 3.4 gjøres det rede for internasjonale forpliktelser av betydning for ordningen, herunder ILO-konvensjon nr. 71. Den innebærer plikt til å opprette eller opprettholde en pensjonsordning for sjømenn, med visse muligheter for å gjøre unntak. Videre vises det til at Norges EØS-medlemskap medfører forpliktelser for pensjonstrygden, blant annet at kravene til tjenestetid for rett til pensjon kan oppfylles gjennom sammenlegging av tid i pensjonstrygden og tid på skip i andre EØS-land. I punkt 3.5 gis en generell omtale av pensjonsreformen, som nødvendiggjorde omlegging av pensjonstrygden for sjømenn, og det gis en kortfattet oversikt over dagens tariffbaserte ordninger for sjømenn som supplerer pensjonstrygden.

I kapittel 4 redegjøres det nærmere for forslaget til ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs. Den nye ordningen er tilpasset pensjonsreformen og basert på alleårsopptjening, med en opptjeningssats i prosent av inntekt opp til et tak. Ordningen er videre basert på nøytrale uttaksregler, slik at årlig pensjon blir høyere jo senere pensjonen tas ut. Det foreslås at pensjonsalderen økes fra 60 til 62 år. Minstekravet til opptjening for rett til pensjon foreslås redusert fra 12,5 til 3 år, slik at langt flere kvalifiserer til pensjon. I tillegg foreslås en minste utbetalingsperiode for pensjon på 7 år, og gjeldende regler for uføres rett til alderspensjon videreføres.

I kapittel 5 beskrives forslag til overgangsordning. Det foreslås at de som ansettes etter at ny ordning har trådt i kraft, og medlemmer som på dette tidspunktet ikke har fylt 50 år, får pensjon etter nye regler. Medlemmer som har opptjente rettigheter etter dagens regler, får rettighetene konvertert til en pensjonsbeholdning ved overgang til ny ordning. Medlemmer som er minst 50 år på ikrafttredelsestidspunktet, følger dagens regelverk fullt ut og får ikke opptjening etter nye regler.

Kapittel 6 omhandler avgifter og finansiering. Dagens utligningsfinansiering med avgift fra arbeidstakere og arbeidsgivere foreslås videreført. Videre foreslås at statsgarantien videreføres. Kostnadene for arbeidsgiverne og arbeidstakerne vil under ett være på om lag samme nivå som i dag.

Kapittel 7 redegjør for de økonomiske, administrative og likestillingsmessige konsekvensene av forslaget. Forslaget til overgangsordning innebærer en relativt lang overgangsperiode, hvor flere regelverk må administreres parallelt. Forslaget til ny ordning vil på sikt medføre forenklinger som kan gi en administrativ innsparing på anslagsvis 1 til 2 årsverk i Pensjonstrygden for sjømenn. Forslaget er kjønnsnøytralt. Det foreslås at loven gis et nytt navn.

Kapittel 8 inneholder spesialmerknadene til lovforslaget.

Lovforslaget er inntatt til slutt i proposisjonen.

Forslaget til ny pensjonsordning er utformet innenfor gjeldende sjømannspensjonslov. Forslaget innebærer at flere kapitler i någjeldende lov opprettholdes helt eller delvis, blant annet kapittel VII om administrative forhold. Forslaget innebærer at ny ordning fases inn over en relativt lang periode, og dagens regler om pensjon vil fortsatt gjelde i mange år. I tråd med dette er kapittel III med reglene om gjeldende pensjonsberegning videreført.

Til toppen
Til dokumentets forside