2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Utvalgets mandat

12. oktober 2018 satte regjeringen ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå saker med drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner. Utvalget ledes av professor Ragnhild Helene Hennum og er satt sammen av personer med en faglig bakgrunn som gir bred erfaring med saker som omhandler vold i nære relasjoner og partnerdrap, og med erfaring fra de offentlige tjenestene som gruppen skal foreslå forbedringer for. Utvalget har også kompetanse på systemforståelse og samhandling mellom tjenester.

Departementet ønsker å gjengi utvalgets mandat som beskriver bakgrunnen for utvalget og loven:

Bakgrunn

Regjeringen fremla høsten 2016 Prop. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Opptrappingsplanen har som mål å redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Planen har hovedfokus på vold og overgrep mot barn og unge, og innsatsen er rettet mot forebygging, samarbeid og samordning, kompetanse og kunnskap, individuelt tilpasset hjelpe- og behandlingstilbud og rettssikkerhet i volds- og overgrepssaker.

I opptrappingsplanen framgår det at regjeringen vil «nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker». Stortingets anmodningsvedtak nr. 625, 25. april 2017, har tilsvarende ordlyd: «Stortinget ber regjeringen nedsette en gruppe/kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av partnerdrapssaker». Hensikten er å avdekke eventuell svikt og utfordringer i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av sakene i forkant av drapene, og identifisere tiltak som kan bidra til at partnerdrap kan forebygges og forhindres. Dersom systemet svikter, er det viktig å forstå hvorfor, og at det skisseres løsninger til hvordan partnerdrap kan forebygges og forhindres i framtida.

Utvalgets oppgaver

Gjennomgang av enkeltsaker

Utvalget skal gjennomgå saker med drap der gjerningspersonen er daværende eller tidligere partner.

Hensikten er å avdekke om, i hvilken grad og eventuelt på hvilken måte det har forekommet svikt i det offentlige tjenesteapparats håndtering i forkant av disse sakene. Utvalget skal gi anbefalinger som kan bidra til at fremtidige tilfeller forebygges og forhindres.

Mulige eksempler på systemsvikt kan være manglende eller mangelfull samhandling eller kommunikasjon mellom tjenester, mangelfullt regelverk, svak forståelse av eksisterende regelverk, manglende kunnskap, organisasjonskultur, at essensielle tjenester eller samordningsmekanismer er fraværende, eller andre forhold. Utvalget skal blant annet se på hvordan svikt kan oppstå i og mellom ulike etater, sektorer og nivåer.

Det tas sikte på å fremme et lovforslag for å gi tilstrekkelig tilgang til taushetsbelagte opplysninger til utvalget og utvalgets sekretariat. I forbindelse med lovforslaget vil det bli foretatt en nærmere avgrensning av hvilke saker utvalget skal kunne vurdere, hvilke taushetsbelagte opplysninger som skal kunne innhentes fra hvilke tjenester/etater, og hvordan taushetsbelagt informasjon skal behandles.

Gjennomgang av kunnskapsgrunnlag

I tillegg til å vurdere saker og i den forbindelse saksdokumenter fra relevante tjenester, skal utvalget benytte seg av andre kilder til kunnskap, for eksempel:

• Relevant forskning i Norge og internasjonalt

• Arbeider fra beslektede utvalg og ekspertgrupper

• Informasjon om relevante tjenester i Norge og andre land

I tillegg til skriftlige kilder, kan utvalget innhente informasjon gjennom intervjuer.

Utvalget kan bestille delutredninger fra forskningsmiljøer eller andre fagmiljøer.

Rettslig ansvar

Det inngår ikke i utvalgets arbeid å ta stilling til straffeansvar eller annet rettslig ansvar i forbindelse med hendelsene.

I situasjoner hvor ansvarsforholdet til enkeltpersoner blir direkte eller indirekte berørt, skal utvalgets gjennomgang være i samsvar med de regler og prinsipper som er lagt til grunn i Justis- og beredskapsdepartementets rundskriv G-48/75 Regler for granskingskommisjoner.

Økonomiske og administrative konsekvenser

De økonomiske og administrative konsekvensene av foreslåtte tiltak skal – så langt det er hensiktsmessig og innenfor tidsfristen for utvalgets arbeid – utredes i samsvar med reglene i utredningsinstruksen.

Tidsavgrensning og rapport

Utvalget skal levere en NOU innen utgangen av september 2019, med åpning for forlengelse til mars 2020.

Rapporten vil oppsummere funn og erfaringer fra sakene utvalget har gransket samt øvrig kunnskapsgrunnlag, og skal inneholde anbefalinger om hvordan tjenesteapparatets håndtering kan forbedres og eventuelle øvrige relevante tiltak, samt skissere behov for eventuelle lovendringer.

Utvalget kan også rapportere viktige funn underveis i sitt arbeid, dersom det er hensiktsmessig.

2.2 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslag til lov som gir utvalg tilgang til opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt på høring 18. mars 2019 med frist 8. april 2019. Den forkortede høringsfristen ble satt av hensyn til fremdriften i det allerede nedsatte utvalgets arbeid. Loven er nødvendig for å gi utvalget tilgang til opplysninger det vil trenge for å utføre sitt arbeid i henhold til mandatet. Det er også lagt vekt på at flere av bestemmelsene som foreslås i loven oppheves når utvalget har levert sin utredning.

Flere av høringsinstansene er kritiske til at høringsfristen var kort. Legeforeningen peker i tillegg på at «dette ikke gir høringsorganene et forsvarlig grunnlag for å avgi en kvalitetssikret høringsuttalelse». Legeforeningen ber primært om at saken sendes på ny høring og at utredningsinstruksens minimumsfrist på seks uker overholdes.

Departementet presiserer at det er viktig med brede og gode høringsprosesser, og at den klare hovedregel er at fristen settes til 3 måneder. Departementet har likevel vurdert det slik at en kortere høringsfrist er nødvendig, fordi utvalget allerede er nedsatt og er avhengig av loven for å kunne gjennomgå enkeltsaker slik mandatet foreskriver.

Forslaget ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Kulturdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Olje- og energidepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Sametinget

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Helsedirektoratet

• Kriminalomsorgsdirektoratet

• Politidirektoratet

• Utdanningsdirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Domstoladministrasjonen

• KRIPOS

• Personvernnemnda

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Riksrevisjonen

• Sivilombudsmannen

• Statsadvokatembetene

• Høyesterett

• Agder lagmannsrett

• Borgarting lagmannsrett

• Eidsivating lagmannsrett

• Frostating lagmannsrett

• Gulating lagmannsrett

• Hålogaland lagmannsrett

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

• Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• NOVA/OsloMet

• Landets regionale helseforetak

• Landets regionale komitéer for medisinsk forskningsetikk

• Landets regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål

• Landets regionale kompetansesentre for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

• Landets regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

• Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Finnmark

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Hordaland

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Trøndelag

• Fylkesmannen i Oppland

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

• Fylkesmannen i Telemark

• Fylkesmannen i Troms

• Fylkesmannen i Vestfold

• Fylkesmannen i Østfold

• Kommunene

• Kommunenes Sentralforbund (KS)

• Barneombudet

• Datatilsynet

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Dommerforening

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

• Norsk senter for menneskerettigheter

• Politiets fellesforbund

• Sekretariatet for konfliktrådene

• Statens helsetilsyn

• Alternativ til vold (ATV)

• FMSO

• Juridisk rådgivning for kvinner

• Krisesentersekretariatet

• Landsforeningen for voldsofre

• MiRA-senteret

• Reform

• Redd Barna

• Røde Kors

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

• Tryggere