Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 135 L (2018–2019)

Endringer i aksjelovgivningen mv. (langsiktig eierskap i noterte selskaper mv.)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen ønsker at selskapslovgivningen skal innrettes slik at den innenfor bærekraftige rammer stimulerer til verdiskaping i næringslivet. Regjeringen søker å oppnå en optimal balanse mellom å tillate transaksjoner som er ønsket av næringsaktørene og samtidig ivareta andre interesser.

Nærings- og fiskeridepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i norsk rett for å styrke og oppmuntre til langsiktig aktivt aksjeeierengasjement. Endringene er også foreslått for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen ved å tilpasse reglene til Europaparlamentets og Rådets direktiv (EU) 2017/828 av 17. mai 2017 (endringsdirektivet) om endring av direktiv 2007/36/EF (aksjonærrettighetsdirektivet). Aksjonærrettighetsdirektivet gjelder for selskapstyper som tilsvarer allmennaksjeselskaper med hovedkontor i en EØS-stat, og som enten har aksjer som er tatt opp til handel på regulert marked i, eller som driver virksomhet innenfor EØS, jf. punkt 1 i fortalen til endringsdirektivet.

Endringsdirektivet faller inn under EØS-avtalen artikkel 77, jf. vedlegg XXII om selskapsrett. I tillegg foreslås endringer i aksjeloven og allmennaksjelovens regler om transaksjoner mellom nærstående i § 3-8 og reglene om selskapsfinansiert aksjeerverv i § 8-10.

Det overordnede målet med endringsdirektivet er å øke aksjeeiernes langsiktige engasjement i selskapene. Institusjonelle investorer og kapitalforvaltere er ofte betydningsfulle aksjeeiere i noterte selskaper. Det pekes i direktivets fortale på at finanskrisen viste at mange aksjeeiere hadde støttet ledelsens overdrevne kortsiktige risikotakning. Videre pekes det på at dagens «overvåkning» av noterte selskaper som foretas av institusjonelle investorer og kapitalforvaltere, er inadekvate og overfokusert på kortsiktig gevinst. Det pekes på at slik overdreven kortsiktighet kan gå ut over selskapenes langsiktige resultater og måten selskapene drives på. Departementet mener dette kan redusere den samlede verdiskapingen.

EU vedtok endringsdirektivet den 17. mai 2017. Fristen i EU for å gjennomføre de deler av direktivet som behandles i denne proposisjonen er 10. juni 2019. Endringsdirektivets artikkel 3a, 3b, 3c og 3j vil bli behandlet i en egen proposisjon. Dette gjelder regler om identifikasjon av aksjeeiere, utøvelse av aksjeeierrettigheter, videreformidling av informasjon om aksjeeierrettighetene og rådgivende stedfortredere (såkalte «proxy advisors»). Gjennomføringsfristen for disse bestemmelsene, med unntak av artikkel 3j, er for EU-statene 3. september 2020. Spørsmålet om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen er under behandling.

Endringsforslagene i denne proposisjonen gjelder først og fremst for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, institusjonelle investorer og kapitalforvaltere. Temaene som behandles er aktivt aksjeeierskap, lederlønninger, transaksjoner med nærstående og selskapsfinansierte aksjeerverv. I tillegg til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven, foreslås det endringer i finansforetaksloven, AIF-loven, regnskapsloven, verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven.

Kapittel 2 gir en oppsummering av bakgrunnen for forslagene som fremmes i denne proposisjonen.

I kapittel 3 behandles nye regler for institusjonelle investorer og kapitalforvaltere. Departementet foreslår at institusjonelle investorer og kapitalforvaltere skal utarbeide og offentliggjøre retningslinjer for aktivt aksjeeierskap. Retningslinjene skal beskrive hvordan investorene integrerer aktivt eierskap i sine investeringer. Som et alternativ til retningslinjene kan virksomhetene offentliggjøre en forklaring om hvorfor de ikke har utformet retningslinjer for aktivt aksjeeierskap.

Institusjonelle investorer skal etter forslaget offentliggjøre hvordan hovedelementene i deres investeringsstrategi er i overensstemmelse med profilen og varigheten av foretakets forpliktelser. Investorer som har utkontraktert forvaltning, skal offentliggjøre hovedelementer i avtalen med forvalteren. Kapitalforvaltere skal årlig gi opplysninger om investeringer som er foretatt på vegne av institusjonelle investorer i aksjer som er tatt opp til handel på et regulert marked.

I kapittel 4 foreslås nye regler om lønnspolitikk i noterte allmennaksjeselskaper. Med noterte selskaper siktes det til selskaper med aksjer tatt opp til handel på en regulert markedsplass i eller med virksomhet i EØS, eller tilsvarende marked. Åpenhet om selskapets lederlønnspolitikk er sentralt for å bidra til at aksjeeierne har reell innflytelse over lønnspolitikken i selskapet. Ett av formålene er å gi aksjeeierne anledning til å påvirke rammene for lønn og annen godtgjørelse for å skape en lønnskultur som fremmer selskapets langsiktige interesser. I tråd med endringsdirektivet, foreslår departementet at noterte allmennaksjeselskaper skal utarbeide retningslinjer for selskapets lønnspolitikk, forelegge retningslinjene for generalforsamling til votering, offentliggjøre lønnspolitikken og å utarbeide årlig lønnsrapport.

Departementet foreslår at noterte allmennaksjeselskaper skal utforme mer utførlige retningslinjer enn dagens krav i § 6-16 a. I tillegg foreslår departementet at noterte selskaper skal utforme en rapport om lederlønningene i selskapet. Departementet foreslår å fjerne dagens krav til unoterte allmennaksjeselskaper om å utarbeide lederlønnserklæringer.

I kapittel 5 behandles reglene om transaksjoner med nærstående. Avtaler mellom selskapet og personer med særlig tilknytning til selskapet er særskilt regulert i aksjeloven og allmennaksjeloven §§ 3-8. Bestemmelsene inneholder saksbehandlingsregler og vilkår for gyldighet av slike avtaler, og er i hovedsak likelydende. Etter begge lover er slike avtaler mellom nærstående ikke bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen. Et hovedformål med bestemmelsene er å sikre kontroll med større avtaler mellom selskapet og dets aksjeeiere for å motvirke uthuling av selskapets kapitalgrunnlag til skade for kreditorene eller mindretallsaksjeeierne.

Endringsdirektivet artikkel 9c har regler om godkjenning av vesentlige transaksjoner mellom noterte selskaper og tilknyttede parter. Gjennomføring av artikkel 9c behandles i punkt 5.7.3. Direktivkravene er på enkelte områder mer utførlige enn i allmennaksjeloven § 3-8. Det er også krav i artikkel 9c til at selskapene skal offentliggjøre en melding om slike avtaler. Det finnes ikke bestemmelser om dette i allmennaksjeloven § 3-8. Departementet foreslår at kravene i endringsdirektivet artikkel 9c skal gjelde for noterte allmennaksjeselskaper, og at det tas inn nye bestemmelser i allmennaksjeloven §§ 3-10 til 3-19 som gjennomfører direktivkravene.

For aksjeselskaper og unoterte allmennaksjeselskaper foreslår departementet å beholde § 3-8 i aksjeloven og allmennaksjeloven, men med enkelte endringer. Det foreslås blant annet at nærståendeavtaler skal godkjennes av styret i stedet for generalforsamlingen, enkelte endringer i unntakene, samt å utvide kravene til styrets erklæring om avtalen.

I punkt 5.7.4 foreslår departementet en bestemmelse om såkalt «etterstiftelse» i allmennaksjeloven ny § 2-10 a. Den skal gjelde for alle allmennaksjeselskaper. Formålet er å gjennomføre direktiv 2017/1132 artikkel 52 (tidligere annet selskapsrettsdirektiv artikkel 11) i norsk rett. Bestemmelsen går ut på at visse avtaler om at selskapet skal erverve eiendeler fra en aksjeeier eller stifter i løpet av to år etter at selskapet er registrert i Foretaksregisteret, skal godkjennes av generalforsamlingen. Før generalforsamlingens behandling av avtalen skal det utarbeides en redegjørelse for avtalen etter allmennaksjeloven § 2-6 første og annet ledd, tilsvarende den som skal utarbeides ved tingsinnskudd. Bestemmelsen tar sikte på å hindre omgåelser av de strengere reglene om vurdering og kontroll av eiendeler som skytes inn som aksjekapital, eller overtas på annen måte ved stiftelsen.

Departementet foreslår i punkt 5.7.5 også endringer i reguleringen av rettsvirkninger ved overtredelse av bestemmelsene om transaksjoner med nærstående. Bestemmelsene i § 3-8 i aksjeloven og allmennaksjeloven om at en avtale ikke er bindende for selskapet uten at avtalen godkjennes av generalforsamlingen, vil kunne ha uheldige konsekvenser. Det kan ramme medkontrahenter som har vært i aktsom god tro, og gir selskapet en utilsiktet spekulasjonsadgang og konkursbo en tilfeldig fordel. Departementet foreslår at nåværende bestemmelse om ubetinget ugyldighet erstattes med en regel om at avtalen ikke er bindende for selskapet dersom selskapet kan godtgjøre at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at styret, eventuelt generalforsamlingen, ikke har godkjent avtalen.

I kapittel 6 behandles selskapenes adgang til å yte finansiell bistand ved tredjepersoners erverv av aksjer i selskapet. Finansiell bistand som ytes fra selskapet til tredjepersons erverv av aksjer i selskapet, er regulert i aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10 og forskrift gitt i medhold av aksjeloven § 8-10. Departementet foreslår at reglene om selskapsfinansiert erverv skal være næringsnøytrale. Derfor foreslås opphevet forskriftsbestemmelsene som gir en type eiendomsselskaper unntak fra reglene i aksjeloven. Departementet foreslår å innføre et konsernunntak i aksjeloven. Det stilles krav om at erverver må inngå i konsern eller foretaksgruppe med selskapet, eller at ervervet danner et konsern eller en foretaksgruppe. I tillegg må erverver være hjemmehørende i en EØS-stat. Ved konsernunntak kan selskapet yte finansieringsbistand ut over rammen av den frie egenkapitalen. Bistanden må gis på alminnelige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Med konsernunntak er det ikke behov for adgangen til å treffe enkeltvedtak. Adgangen foreslås derfor opphevet.

Det grunnleggende hensynet bak aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-10 er vern av selskapskapitalen, og dermed ivaretakelse av selskapets, kreditorenes og minoritetsaksjeeiernes interesser. For å sikre at disse interessene beskyttes, foreslår departementet endringer i kravene til styrets redegjørelse. Det foreslås også et nytt krav om at styret skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Videre foreslås det at samtlige habile styremedlemmer må signere redegjørelsen og erklæringen. For aksjeselskaper foreslås at redegjørelsen skal meldes Foretaksregisteret, på samme måte som det som gjelder for allmennaksjeselskaper.

Til toppen
Til dokumentets forside