Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 145 LS (2016–2017)

Endringer i vegtrafikkloven og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 316/2015 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2015/719

Til innholdsfortegnelse

5 Gebyr for overtredelse av dimensjonsbestemmelsene

5.1 Gjeldende rett

I henhold til bruksforskriften § 1-8 bokstav e) er føreren pliktig til å etterkomme pålegg om avlasting eller omlasting, dersom det konstateres for bredt, for langt eller for dårlig sikret gods.

Trafikkontrollinstruksen punkt 8.2.2 presiserer at enhver overskridelse av tillatt bredde eller lengde for kjøretøy ved transport av gods skal innebære skriftlig pålegg om utbedring av forholdet. Instruksen inneholder ulike marginer for når anmeldelse skal skje, jf. punkt 8.2.2 nr. 1), der det står at fører skal anmeldes ved enhver overskridelse av tillatt kjøretøybredde eller ved transport av gods som er over 30 cm mer enn tillatt. For lengdeoverskridelser skal føreren anmeldes om overskridelsen er 2 meter eller mer enn tillatt. Instruksen inneholder i tillegg en rekke andre marginer som skal benyttes for å avklare når forhold skal anmeldes, for eksempel ved overskridelse av tillatt samlet mål for lastbærer i vogntog, kjøring i strid med visse skilt og så videre.

I henhold til bruksforskriften § 5-3 nr. 3 a skal det ved måling av største tillatte dimensjoner måles uten positiv toleranse. Ved kontroll er det imidlertid gitt marginer som kompenserer for unøyaktighet ved målingen. Målemarginene er forankret i trafikkontrollinstruksen, og satt til 10 cm ved lengde-, høyde- og avstand fra første til siste aksel i vogntog, 2 cm ved breddemål og 2 cm ved aksel- og minsteavstand.

Vegtrafikkloven inneholder ikke hjemmel til å sanksjonere mot eier av kjøretøyet eller andre for overtredelser av bestemmelser om tillatte dimensjoner med gebyr. Den generelle straffebestemmelsen i vegtrafikkloven § 31 første ledd første punktum legges til grunn overfor fører.

5.2 Høringsforslaget

I høringsforslaget ble det også i ny § 36 a første ledd foreslått en hjemmel for å ilegge gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner, lik den hjemmel som ble foreslått for å kunne ilegge gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte vekter, jf. kapittel 4. I høringsforslaget ble det vist til at det i dag ikke er hjemmel for å ilegge gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner, og at alternativene for Statens vegvesens kontrollører er å gi skriftlig pålegg om å bringe forholdet i orden (når overtredelsen er liten) eller anmeldelse (når overtredelsen er stor eller om pålegg om omlasting/avlasting ikke følges).

Forslaget ble begrunnet med at også overtredelser av bestemmelser om tillatte dimensjoner burde kunne sanksjoneres administrativt av Statens vegvesen. I høringen ble det vist til Sanksjonsutvalgets utredning NOU 2003: 15 Fra bot til bedring, Et mer nyansert og effektivt sanksjonssystem med mindre bruk av straff og Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 62 L (2015–2016) Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.) for støtte til forslaget. Det ble også vist til at en økonomisk sanksjon, ilagt på stedet, ofte har mer preventiv effekt enn anmeldelse. I høringen ble det også fremhevet at de rettssikkerhetsmessige betenkelighetene med å overføre sanksjonen fra straffe- til forvaltningssporet syntes begrenset, blant annet fordi de aktuelle overtredelsene ville være relativt enkle å bevise og fordi ilagt gebyr kan klages inn for tingretten, jf. § 36 a annet ledd tredje punktum som henviser til § 31 a fjerde ledd. I høringen ble det også vist til at en slik gebyrhjemmel ville bidra til mer effektiv håndheving, herunder mer effektiv disponering av ressurser kontrolletatene imellom. I høringen ble det også vist til endringsdirektivet for støtte til et slikt forslag, jf. ny artikkel 10e som forplikter medlemsstatene til å fastsette sanksjoner som er virkningsfulle, ikke-diskriminerende, avskrekkende og som står i forhold til overtredelsen.

I høringsforslaget ble det også vist til at å kjøre med vogntog som er lengre, bredere eller høyere enn det som er tillatt, kan være trafikkfarlig. Det trafikkfarlige elementet vil imidlertid variere avhengig av overtredelsens størrelse og hva slags veg overtredelsen foregår på, noe som allerede i dag til en viss utstrekning er ivaretatt i trafikkontrollinstruksen. I instruksen fremgår det at terskelen for anmeldelse er lavere ved overtredelser av bestemmelser angitt med trafikkskilt enn ved overtredelser av alminnelige bestemmelser i bruksforskriften eller veglistene. Dette ut fra at når forholdene på det aktuelle stedet er vurdert å kreve skilt med strengere begrensninger på tillatte dimensjoner, vil overtredelse normalt anses som trafikkfarlig slik at en anmeldelse er påkrevet. I høringsforslaget ble det informert om at man ville ta hensyn til behovet for en slik differensiering også i forskriften, inkludert å opprettholde muligheten for straffesanksjonering om overtredelsen må karakteriseres som alvorlig.

I høringsforslaget ble det også vist til at vegtrafikkloven § 36 a første ledd ikke inneholder krav til skyld hos overtreder, men kun et krav om at overtredelsen må være «vesentlig». Det ble fremhevet at et slikt vesentlighetskrav ville avhjelpe fraværet av et krav til skyld som betingelse for overtredelse. Det ble også vist til at gebyrhjemmelen ville bli lagt til grunn for kjøretøy med tillatt totalvekt over 3.500 kg, jf. overlastforskriften § 1 første ledd der det fremgår at den gjelder for kjøretøy med tillatt totalvekt over 3.500 kg. Det vil si kjøretøy som normalt brukes i næringsvirksomhet. Vegdirektoratet mente også dette ville avhjelpe fraværet av et skyldkrav.

I høringsforslaget ble det også foreslått gebyr for medvirkning, at § 36 a annet og tredje ledd også skulle gjelde for overtredelse av tillatte dimensjoner og at departementet skulle ha forskriftskompetanse for å gi de nærmere bestemmelsene om ileggelse av gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner.

5.3 Høringsinstansenes merknader

Politidirektoratet v/Oslo politidistrikt er eneste høringsinstans som hadde særskilte merknader til dette forslaget. De støtter forslaget, men peker på at slike gebyr bør differensieres etter alvorlighetsgrad.

Oslo politidistrikt mener også at overtredelser, som har ført til uhell eller ulykker, bør sanksjoneres med straff.

Oslo politidistrikt er også usikre på om gebyr er korrekt sanksjon når dimensjonsoverskridelsene har betydning for møtende trafikk. Dette fordi slike overskridelser er spesielt trafikkfarlige og eller kan ha alvorlige konsekvenser.

Oslo politidistrikt viser til at Vegdirektoratet mener at kjøring i strid med skilt 312, 314, og 316 bør kunne sanksjoneres med gebyr, men viser til at skiltede begrensninger er gitt fordi det anses som spesielt trafikkfarlig å kjøre der med større dimensjoner. De forventer, om Vegdirektoratet får medhold i sitt syn, at gebyrnivået blir satt likt som bøtenivået for overtredelse av skilt i 3-serien (skiltforskriften). Det vil si 5350 kroner.

Oslo politidistrikt støtter også forslaget om at gebyr for overtredelse av dimensjoner kun bør gjelde for kjøretøy over 3.500 kg, jf. tilsvarende presisering i overlastforskriften § 1 første ledd.

Oslo politidistrikt minner også om at politiet ikke har tilgang til Statens vegvesens registrerings- og kontrollsystem VaDIS, og at gebyret derfor bør inntas i den ordinære gebyrblanketten GP 4029.

5.4 Departementets vurderinger

Departementet konstaterer at ingen høringsinstanser er negative til forslaget om å innføre gebyr også for overtredelse av bestemmelsene om tillatte dimensjoner og at Politidirektoratet v/Oslo politidistrikt støtter forslaget. Departementet mener kommentarene om differensiering, terskel for straff og gebyrnivå er være viktige innspill i forskriftsarbeidet.

I tråd med vurderingene og departementets forslag i kapittel 4, foreslår departementet at eier av kjøretøy, transportør eller avsender som vesentlig overtrer eller medvirker til å vesentlig overtre bestemmelser om tillatte dimensjoner, kan ilegges gebyr.

Departementet viser for øvrig til kapittel 4, der det også foreslås å opprettholde dagens bestemmelse i § 36 a tredje ledd om at eier av trekkvognen, nå «eier av motorvognen som trekker tilhengeren», skal være solidarisk ansvarlig for gebyret, selv om denne ikke er eier av tilhengeren. Departementet har heller ikke for overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner funnet grunn til å la gebyransvaret i tredje ledd omfatte «transportør» og «avsender». Det innebærer at det også her foreslås et solidaransvar mellom den som blir ilagt gebyr for overtredelse av bestemmelser om tillatte dimensjoner på tilhengeren etter § 36 a første ledd og eieren av motorvognen som trekker tilhengeren, selv om denne ikke eier tilhengeren.

Til toppen
Til dokumentets forside