Prop. 181 S (2020–2021)

Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 2021/523 om opprettelse av programmet InvestEU (2021–2027)

Til innholdsfortegnelse

2 Generelt om InvestEU

Siden 2010 har EU lansert en rekke strategier og programmer for å utvikle det indre markedet og for å stimulere til bærekraftig og inkluderende vekst. InvestEU er et nytt program som samler og videreutvikler finansieringsvirkemidler som lån, garantier og egenkapitalinvesteringer knyttet til disse strategiene. Dette er virkemidler som tidligere har vært organisert innenfor de enkelte rammeprogrammene og strategiene. Samlingen under InvestEU skal utnytte og styrke synergier mellom strategiene gjennom å stimulere til investeringer og tilgang på finansiering. EU gir en garanti for investeringene gjennom programmet på 26,2 mrd. euro. Programmet skal utløse offentlige og private investeringer for over 372 mrd. euro. Det er en sterk vektlegging av at programmet skal bidra til omstilling til bærekraftig, klimavennlig og inkluderende verdiskaping.

EU har i dag flere låne-, garanti- og egenkapitalvirkemidler under blant andre Horisont 2020, COSME og EFSI som forvaltes av Den europeiske Investeringsbanken (EIB) eller datterselskapet Det europeiske investeringsfondet (EIF). Norge har hatt tilgang til flere av disse virkemidlene gjennom deltakelsen i Horisont 2020. Eksempler på resultater av norsk deltakelse er ordninger hvor EIB garanterer for lån gjennom norske banker til små og mellomstore bedrifter (SMB) som ikke kan stille nødvendig sikkerhet, opprettelsen av venturefond og såkornfond i Norge og direkte lån til norske bedrifter. Norsk næringsliv har også nytt godt av at Norge har vært inkludert i nedslagsfeltet for ulike europeiske investeringsfond og andre finansieringsaktører med midler fra EU.

EU har hatt en sterk satsing på finansielle virkemidler. Virkemidlene er prioritert i Horisont 2020, og i 2016 lanserte Europakommisjonen en ytterligere styrking av slike virkemidler gjennom den såkalte investeringsplanen for Europa og opprettelsen av EFSI. InvestEU viderefører og videreutvikler denne innsatsen. Målene gjenspeiler at programmet skal bidra til og styrke innsatsen innenfor mange områder i EU, som det grønne skiftet, helse, utvikling av distrikter, inkluderende økonomisk utvikling og digitalisering. Det ligger som en premiss for programmet at innsatsen skal rettes mot områder hvor markedet selv ikke bidrar med tilstrekkelig finansiering for å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, og det er lagt stor vekt på å utløse privat kapital i tråd med dette. InvestEU er delt inn i komponentene InvestEU-fondet, InvestEU-rådgivningsplattformen og InvestEU-portalen. Selve virkemidlene vil ligge under InvestEU-fondet, og det er også denne komponenten tredjeland som Norge kan delta i. De to andre komponentene skal støtte gjennomføringen i EU-stater med henholdsvis rådgivning om finansielle virkemidler og oversikter over tildelinger fra programmet.

De 26,2 mrd. euro som er satt av i garanti fra EU til InvestEU-fondet, blir allokert etter fire politikkvinduer a) Bærekraftig infrastruktur (38 pst.), b) Forskning, innovasjon og digitalisering (25 pst.), c) SMB (26 pst.) og d) Sosiale investeringer og humankapital (11 pst.). Europakommisjonen har fullmakt til å avvike fra denne fordelingen med inntil 15 pst uten å konsultere Europaparlamentet. De konkrete virkemidlene under InvestEU-fondet (omtales som finansielle produkter i forordningen) kan adressere mål under flere av vinduene, og det er egne regler for å allokere kostnadene mellom vinduene. Under vinduene er det ulike virkemidler. Ett virkemiddel kan hente finansiering fra flere vinduer. I forordningen er det lagt opp til at Norge skal velge hvilke virkemidler vi skal knytte oss til. Kostnadene knyttet til deltakelse i de ulike virkemidlene ventes avklart nærmere i løpet av andre kvartal 2022. Midlene Norge bidrar med i finansieringen vil komme i tillegg til garantien fra EU.

Vinduet for bærekraftig infrastruktur finansierer virkemidler for utvikling av transportsektoren, fornybar energi, miljøvennlige bygg og utvikling av energisystemet i EU. Digital infrastruktur er også en del av programmet. Virkemidlene under vinduet vil rette seg mot oppskalering og industriell produksjon av mer moden teknologi enn eksempelvis vinduet for forskning, innovasjon og digitalisering. Vinduet vil også rette seg mot større og mer kapitalkrevende prosjekter enn vinduet for SMB. Det legges også vekt på å styrke tilgangen på miljøvennlige råmaterialer, sirkulær økonomi, bærekraftig reiseliv og turisme.

Vinduet for forskning, innovasjon og digitalisering viderefører sammen med SMB-vinduet mange av investeringsvirkemidlene fra Horisont 2020, og EUs satsing på å bedre tilgangen på risikokapital i senere år. Vinduene representerer en utvikling av denne politikken, og en ytterligere vektlegging av bærekraft og tilknytning til EUs grønne giv. Vinduet vil rette seg mot kommersialisering av prosjekter med høyt forskningsinnhold, og er det vinduet som er tettest knyttet til Horisont Europa og virkemidler Norge tidligere har vært medlem i i Horisont 2020.

Vinduet for SMB finansierer virkemidler rettet mot å bedre tilgangen på kapital for små og mellomstore bedrifter (SMB). I forordningen pekes det særlig på innovative SMB og virksomheter i kulturelle og kreative næringer. Vinduet kan også finansiere virksomheter som er noe større enn SMB.

Vinduet for sosiale investeringer og ferdigheter, retter seg mot å bedre finansieringen av sosiale virksomheter og å bedre forholdene for læring og utdanning i unionen, herunder å bedre forholdene for studenter og integrering av sårbare grupper i samfunnet.

InvestEU skal bidra til strategiske satsinger i EU og å finansiere prosjekter knyttet til IPCEI-er, som er partnerskap mellom land og hvor reglene for statsstøtte gir rom for særskilte tiltak. Norge er så langt med i en IPCEI for hydrogen.

Virkemidlene under InvestEU-fondet vil bli forvaltet av ulike finansieringsinstitusjoner, såkalte gjennomførende partnere. Den mest framtredende gjennomførende partneren er Den europeiske investeringsbanken (EIB), som også har en overordnet rolle overfor andre gjennomførende partnere. Datterselskapet til EIB, Det europeiske investeringsfondet (EIF), vil gjennomføre en stor del av egenkapitalvirkemidlene i tråd med at det allerede i dag er den desidert største investoren i europeiske venturefond, og er tiltenkt en sentral rolle i å utvikle det europeiske markedet for tidligfase- og vekstkapital videre. Foruten direkte engasjement fra EIB og EIF er det aktuelt at virkemidler gjennomføres gjennom Den nordiske investeringsbanken. I Norge har Innovasjon Norge tidligere hatt en slik rolle i å gjennomføre virkemidler fra EIB i Norge, og det er i senere år åpnet for at Investinor kan ha en tilsvarende rolle for virkemidler fra EIF.