Prop. 202 S (2020–2021)

Endringer i statsbudsjettet 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet for å dekke økte kostnader til koronasertifikat, under Justis- og beredskapsdepartementet om endringer i karantenehotellordningen, under Nærings- og fiskeridepartementet for å dekke kompensasjonsordning for utgifter til innreisekarantene ved bruk av utenlandsk arbeidskraft

Til innholdsfortegnelse

4 Forslag om tillegg i postomtale

4.1 Justis- og beredskapsdepartementet – endringer i karantenehotellordningen

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 60 Refusjoner til kommunene

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 43 S (2020–2021) – Endringar i statsbudsjettet 2020 under Justis- og beredskapsdepartementet ble det opprettet ny post 60 for refusjoner til kommunene på kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for å dekke kommunenes utgifter til ordningen med karantenehotell. Bevilgningen til tiltaket ble også økt med 460 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 79 S (2020–2021), jf. Innst. 233 S (2020–2021), og i regjeringens forslag til tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett Prop. 195 S (2020–2021) hvor det er foreslått at bevilgningen økes med 1 153,4 mill. kroner.

De fleste oppgavene knyttet til karantenehotellordningen er lagt til kommunene. Kommunene får dekket sine utgifter til karantenehotellordningen av staten gjennom en refusjonsordning hos Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etter nærmere bestemmelser fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Hvilke kommuner som har karantenehotell, er avklart gjennom avtaler med de aktuelle kommunene og statsforvalterne.

Karantenehotellordningen fungerer i det vesentlige godt og som tilsiktet, men DSB rapporterer om at byrden er skjevt fordelt mellom statsforvalterne og kommunene, og at ordningen er svært belastende for noen kommuner. Det er kommunene rundt de store grenseovergangene som tar imot brorparten av de innreisende, og det er derfor store forskjeller i trykket på de ulike karantenehotellene. For å avlaste kommunene i deres oppdragsløsning, kan det bli aktuelt at DSB etablerer enkelte kapasiteter på nasjonalt nivå. Dette er blant annet sentral støtte til administrasjon av karantenehotell og enkelte avlastningshotell ved de største grensepasseringsstedene. Det kan også bli aktuelt å gi enkelte statsforvaltere utvidede oppgaver knyttet til karantenehotellordningen, der statsforvalternes utgifter også refunderes på posten etter nærmere bestemmelser fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet.

Regjeringen foreslår at DSBs direkteutgifter til understøttelse av kommunene ved en eventuell etablering av enkelte nasjonale kapasiteter og statsforvalternes utgifter ved eventuell utvidelse av sine oppgaver knyttet til karantenehotellordningen kan dekkes over bevilgningen på posten. Dersom det viser seg hensiktsmessig å etablere en dispensasjonsordning, som gjør at innreisende kan søke om unntak fra karantenehotell og få en beslutning om dette i forkant av reisen, legges det til grunn at bevilgningen på posten også kan nyttes til å dekke kostnader forbundet ved en slik ordning uavhengig av hvilket organ som behandler slike saker.

På bakgrunn av forslaget om at statsforvalterne skal kunne be om refusjon for utvidede oppgaver knyttet til karantenehotellordningen foreslår regjeringen at navnet på posten endres til Refusjoner til kommunene og statsforvalterne mv., jf. forslag til romertallsvedtak.