Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 32 L (2018–2019)

Endringer i plan- og bygningsloven m.m. (håndtering av overvann i arealplanleggingen mv.)

Til innholdsfortegnelse

5 Merknader til endringsforslagene

5.1 Endringer i plan- og bygningsloven

Til § 1-8 femte ledd

Bestemmelsen utvides slik at det ved vurderingen av tiltaksgrensene mot vassdrag også skal tas hensyn til «vassdragets kapasitet». Bestemmelsen er primært rettet mot tiltak som kan øke vannstanden ved en gitt vannføring, eller som kan påvirke strømningsmønsteret slik at fare knyttet til erosjon øker. Relevante eksempler er lukking eller annen innsnevring av elveløpet gjennom bygging over eller på sidene, inkludert utfyllinger. I prinsippet omfatter forbudshjemmelen også tiltak som øker vassdragets kapasitet. Det vil også være aktuelt å forby tiltak som øker avrenningen til vassdraget. Som tidligere er det snakk om en grense på inntil 100 meter. Langs mange vassdrag, spesielt små bekker, vil et smalere belte være tilstrekkelig. Bredden må dermed vurderes konkret ut fra vassdragets karakter, interesser som skal ivaretas, og hvilke forhold som forbys. Noen steder kan flomfare innebære behov for restriksjoner på bygging ut over 100-meters beltet. Dette ivaretas i så fall av andre regler, eksempelvis av § 11-8 om hensynssoner.

Til § 3-1 første ledd bokstav g

Endringen av lovens ordlyd er pedagogisk begrunnet. Reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til forventede klimaendringer er et relevant hensyn etter gjeldende rett, men gjennom endringen av plan- og bygningsloven § 3-1 første ledd bokstav g fremheves dette i lovteksten.

Til § 3-1 første ledd ny bokstav i

Det foreslås et helt nytt punkt om helhetlig forvaltning av vannets kretsløp. Punktet presiserer at planlegging skal ta hensyn til planers innvirkning på vannbalanse og andre vannrelaterte miljøforhold. Helhetlig forvaltning vil kunne omfatte bruk av vann som ressurs for byutvikling, rekreasjon, helsefremmende tiltak og andre økosystemtjenester, samt ha som formål og naturlig konsekvens at skadepotensialet ved nedbør reduseres. Bestemmelsen må ses i sammenheng med det nye underformålet «Overvannstiltak, infiltrasjon/fordrøyning/avledning» til plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 3 i kart- og planforskriften vedlegg I bokstav A. Det er viktig at planlegging også omfatter nødvendig infrastruktur, slik som ledninger for vann og avløp, systemer for håndtering av overvann og andre elementer som skal ivaretas på planleggingsstadiet.

Til § 11-9 nr. 3 første punktum

Tillegget i plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3 første punktum har sammenheng med øvrige endringer som er foreslått for å fremheve en helhetlig forvaltning av vann som sentral oppgave i planleggingen. Bestemmelsen vil etter endringen kunne dekke både mengde, hastighet og kvalitet på avrenning. Dette kan skje gjennom bestemmelser med tak for tilførsel av overvann til ledningsnettet, om at nye tette flater kompenseres gjennom fordrøyningstiltak, eller at det skal velges permeable dekker i visse områder.

5.2 Endringer i matrikkellova

Til §§ 5 a andre ledd, 7 fjerde ledd, 11 første ledd, 22 femte ledd, 24 første og fjerde ledd, 26 andre ledd, 30 første ledd bokstav b og sjette ledd, 41 første ledd og 51 første ledd

Endringene gjelder konsekvent bruk av de offisielle kortformene «eierseksjonsloven», «kommuneloven», «panteloven», «personopplysningsloven», «personvernforordningen», «plan- og bygningsloven», «tinglysingsloven» og «delingsloven». Endringen i § 5 a andre ledd vil bli satt i kraft etter endringen i lov 22. juni 2018 nr. 83. Endringen i § 26 andre ledd vil bli satt i kraft etter endringen i lov 20. april 2018 nr. 12.

Til § 10 første ledd

Rett henvisning til bestemmelsene om kommunens vedtak om seksjonering er § 13 i lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner (eierseksjonsloven). Endringen retter i tillegg de offisielle kortformene for «plan- og bygningsloven» og «eierseksjonsloven».

Til § 22 tredje ledd tredje punktum

Endringene gjelder retting av en skrivefeil for ordet «utan».

Til § 22 sjette ledd

Endringen gjelder bruk av offisiell kortform for «sikkerhetsloven». Henvisningen til sikkerhetsloven gjelder uendret når ny lov om nasjonal sikkerhet avløser tidligere lov om forebyggende sikkerhetstjeneste.

Til § 26 sjette ledd

Bestemmelsen står i gjeldende matrikkellov som femte ledd, men blir med lov 20. april 2018 nr. 12 flyttet til sjette ledd. Ordlyden i lov 20. april 2018 nr. 12 er imidlertid ikke tilpasset endringer i bestemmelsen innført med lov 15. juni 2018 nr. 38 om behandling av personopplysninger. Endringen her retter dette. Dette vil bli gjort ved at endringen her vil bli satt i kraft etter endringen i lov 20. april 2018 nr. 12 § 26 settes i kraft. I tillegg rettes den offisiell kortformen for «personvernforordningen».

Til § 38 andre ledd

Etter lov 20. april 2018 nr. 12 om endringer i matrikkellova og plan- og bygningsloven skal den som utfører oppmålingsforretninger for kommunen være autorisert, dvs. inneha landmålerbrev. En landmåler som ikke lengre tilfredsstiller kravene til å ha landmålerbrev, skal gi melding om dette til autorisasjonsmyndigheten, dvs. den som tildeler landmålerbrev. Endringen vil bli satt i kraft etter at endringen i lov 20. april 2018 nr. 12 er satt i kraft.

Til § 46 første ledd bokstav d

Endringene retter bokmålsformen «med videre» til nynorskformen «med meir». Endringen vil bli satt i kraft etter at endringen i lov 20. april 2018 nr. 12 er satt i kraft.

5.3 Endringer i vass- og avløpsanleggslova

Til § 1 nytt andre ledd

Med overvannsanlegg menes anlegg for oppsamling, transport og eventuelt håndtering av overvann, jf. forurensningsloven § 21. Overvannsanlegg omfatter i mange tilfeller anlegg i dagen, der det ikke er ønskelig med kommunalt eierskap, men offentlig styring og kontroll gjennom plan- og bygningsloven. Tilgang til rent og nok drikkevann er nødvendig for en tilfredsstillende levestandard, og for å unngå hygieniske ulemper. Transport og håndtering av sanitært og industrielt avløpsvann er viktig for å unngå forurensning og hygieniske problemer. Både drikkevann og hygienisk avløp er samfunnskritiske funksjoner som tilsier at anleggene må være i kommunalt eie. Overvannsanlegg bidrar til infiltrasjon, utjevning og transport av overvann. Hensynet til sikker forsyning, forurensning og hygieniske ulemper vil ikke være relevant i alle situasjoner, og behovet for kommunalt eierskap gjør seg derfor ikke gjeldende i samme grad for overvannsanlegg. Endringen presiserer at lovens bestemmelser om eierskap til vann- og avløpsanlegg ikke gjelder for overvannsanlegg.

Til toppen
Til dokumentets forside